VS: Interpellasjonen vedr. Fleinvær

Behandling i Kommunestyret - 12.12.2024:

Ordførerens svar:

Ja, hva får man egentlig igjen for å bo på Fleinvær?

Jeg har vanskelig for å tro at de som bor på Fleinvær, eller måtte vurdere å flytte til Fleinvær, gjør dette for å komme spesielt nært kommunale tjenester. Det er noen overordnede forhold som gjør det vanskelig, eller rett ut sagt umulig, å levere alle kommunale tjenester der folk velger å bosette seg. Dette vil jeg komme tilbake til etter hvert.

Jeg kan, litt overordnet oppsummert, ikke fortelle at Gildeskål kommune kommer til å bli veldig mye mer synlig der ute for beboerne på Fleinvær.

Jeg tror Fleinværs kvaliteter som bosted ligger på andre områder enn tilgangen til kommunale tjenester. Det må være det å få bo fritt og landlig utenfor allfarvei i et helt unikt samfunn med naturen tett innpå seg og hvor alle kjenner alle, og alle er viktige for

hverandre. Har man et selvstendig arbeide som kan utføres nær sagt hvor som helst har

man også muligheter til å livnære seg der. Jeg tror dette er mer avgjørende for de som velger å bosette seg her ute, enn nærheten til kommunale tjenester.

Så til interpellasjonens hovedspørsmål.

1. Står de midlene som brukes i snitt pr person på fastboende i Fleinvær i samsvar med hva som brukes i snitt pr person i resten av kommunen hva kommunale tjenester angår?

Midler som benyttes til kommunale tjenester som er felles for alle innbyggerne i hele kommunen kan ikke fordeles på de innbyggerne som bor på det stedet hvor tjenesten ligger eller leveres. Skulle vi i så fall si at kostnadene med f.eks. legekontoret skulle deles på de som bor på Inndyr bare fordi det er en sentralisert tjeneste hvor alle kommunens innbyggere får, eller kan få, sine tjenester fra ett sted? Dette vil gi noen regnestykker som ikke gir spesielt mye mening og slik er det da heller ikke det tenkes i forhold til leveranse av tjenester til befolkningen.

Det er med andre ord ikke bare tjenester som måtte ytes på Fleinvær som kan komme Fleinværs innbyggere til gode. Men det innrømmes gjerne at flere av de kommunale tjenestene er mye vanskeligere tilgjengelig for innbyggerne på Fleinvær enn de er for andre innbyggere i kommunen som bor på fastlandet eller på steder med bedre kommunikasjoner med kommunesenteret. Tjenester som må leveres på stedet, f.eks. oppmålingstjenester,

leveres selvsagt også på Fleinvær. Basseng, bibliotek, idrettshall og IRIS miljøtorg er

eksempler på tjenester som er for alle, men de må oppsøkes der de ligger, oftest for slike fellestjenester på kommunesenteret Inndyr.

Likevel forstår jeg spørsmålet fra Fleinvær og innrømmer at kommunen i svært liten grad er til stede på Fleinvær med direkte tjenesteleveranser.

2. Hva sier kommuneloven om hva skatteinntekt skal dekke av hva slags offentlige tjenester, og mener ordføreren at innbyggerne på Fleinvær får dette?

Kommuneloven, men aller helst mange andre lover, forskrifter og retningslinjer, sier noe om hvilke tjenester det offentlige, dvs. kommunen, fylket eller staten, skal yte til sine innbyggere. Men ingen, eller i beste fall kun noen få lover, forskrifter eller retningslinjer sier noe om hvordan f.eks. en kommune skal organisere sine tjenester og hvor desentralisert tjenesteytingen skal være. Her er det lokalt selvstyre som bestemmer organiseringen innenfor kommunen.

Dessverre, eller heldigvis, er også kommunene nødt til å forholde seg til den faktoren som settes størst begrensninger for hvordan kommunestyret velger å organisere sine tjenester og det er økonomi. Summen av inntektene kommunen har fra rammetilskudd fra staten, skatteinntekter, brukerbetalinger og andre kilder blir slik som den blir og så må kommunen sørge for at vi ikke bruker mer på vår tjenesteyting enn det vi får inn, i alle fall ikke på lang sikt. Derfor blir ulike tjenestene levert på langt færre steder enn der det faktisk bor mennesker, slik også i Gildeskål.

Men også andre faktorer påvirker sterkt hvor desentralisert kommunale tjenester kan ytes og den viktigste her er kanskje tilgangen på arbeidskraft. Denne faktoren er også forventet å bli stadig mer styrende for hvordan vi kan organisere tjenester framover, og hvor vi faktisk kan desentralisere tjenester rundt om i kommunen.

Helt konkret i interpellasjonen er følgende tjenester nevnt;

Vei; kommunen har bevilget penger til opp-grusing av veiene der ute og broene mellom holmene Sørvær og Langholmen med belysning er også kommunalt finansiert og vedlikeholdt.

Vann; her har det tradisjonelt vært slik at innbyggerne de fleste stedene i kommunen, også langt større steder enn Fleinvær, har hatt egne private løsninger for vann og det vil være vanskelig og dyrt å etablere kommunal vannforsyning ut dit. Tidligere ble det levert vann til skolen som også andre kunne få fra ved behov, men den gamle skolebygningen er ikke lengre i kommunalt eie.

Renovasjon; her skal jeg si meg enig i at jeg ikke synes det som leveres er bra nok og derfor så har vi fra Gildeskål, og andre kommuner i Salten med bebodde små øysamfunn, presset på for å få en bedre løsning. Jeg vet ikke hva løsningen vil bli for Fleinvær, men dette vil forhåpentligvis bli løst nå som det pågår et arbeide for å organisere fritidsrenovasjon også i Salten. Men her er organiseringen slik at beslutningene tas i et interkommunalt selskap der eierkommunene i Salten stemmer for sin andel av selskapet.

Beredskap; inngår som alle andre steder i vårt planverk, men Fleinvær ligger nå der det ligger, lite tilgjengelig fra fastlandet når været er dårlig. Fleinvær har på samme måte som de andre bygdene også fått utplassert en satellittelefon for beredskapsbruk. Alle beredskapsplaner kommunen har er generelle og ikke stedsspesifikke.

Skole/barnehage og andre helsevelferdstilbud; slike tjenester er det vanskelig og dyrt å få til å levere i et øysamfunn med 9 fastboende og utilfredsstillende kommunikasjonsløsninger. Hvis, eller når, det oppstår behov for slike tjenester til Fleinværs innbyggere vil disse i stor grad måtte leveres til innbyggerne på andre steder i kommunen. Altså de kan ikke enkelt ytes ute på Fleinvær.

Andre offentlige tjenester:

Kommunen har de siste årene jobbet for utbedring av mobilløsning for Fleinvær som forventes å være oppe å gå i løpet av 2025.

Når det gjelder kollektivtilbud jobber vi også for et best mulig tilbud fra fylket.

3. Har det noen gang fra ordfører og kommunen sin side vært gjort en kartlegging av behovet for kommunale tjenester til innbyggerne på Fleinvær, og i så fall ble det fremlagt et forslag til løsning av det man fant av behov?

Jeg har ikke i min tid i kommunen hørt om, eller klart å finne fram til, at det noen gang har vært gjort en spesifikk kartlegging av behovet for kommunale tjenester for Fleinværs fastboende innbyggere. Eller for den del for noen andre spesifikke bygder i kommunen.

Kommunedirektøren og hans ansatte planlegger kommunale tjenester og legger fram for politikken saker hvor vi tar de prinsipielle avgjørelsene om kommunal tjenesteyting og så organiserer administrasjonen tjenestene slik de ser det hensiktsmessig for å dekke samtlige innbyggeres behov i kommunen. Kommunestyret vedtak:

Det ble ikke fattet vedtak i denne sak.