Skriftlig spørsmål fra Knut Bjarne Derås (SP) om gjeldende praksis ved tildeling av omsorgsboliger i Rana

I forbindelse med saken om manglende omsetning av omsorgsboliger og arvinger i økonomisk krise har det kommet mange spørsmål både på mail, sms, i samtaler og tlf om gjeldende praksis ved tildeling av boliger. Dette er spørsmål de pårørende ønsker svar på her og nå.

I den forbindelse ønsker jeg å stille administrasjonen følgende skriftlige spørsmål for å få klarhet i gjeldende praksis:

1. Hvilke boliger tilbys først?

Når Tildelingskontoret godkjenner en søker for omsorgsbolig, hvilke enheter prioriteres for tildeling først? Er det leiligheter som kommunen selv eier fullt ut, eller prioriteres private/innskuddsbaserte omsorgsboliger der eldre eller deres arvinger økonomisk belastes for at boligen står tom i påvente av godkjent søker?

Svar fra kommunaldirektør for helse og mestring Sissel Karin Andersen:

Kommunen eier boenhetene i våre bosentre: Utskarpen bosenter (10 enheter), Talvikparken bosenter (20 enheter) og Ytteren bosenter (20 enheter), til sammen 50 boenheter.

De øvrige omsorgsboligene er organisert i Eldres borettslag, i tillegg til Sentrumsgården som er en privateid omsorgsbolig. I Eldres borettslag er det 184 leiligheter og i Sentrumsgården er det 34 leiligheter.

I bosentrene er det små enheter, nærmest som hybler eller små rom med sengealkover. Beboerne der er derfor tettere på hverandre og tettere på personell som yter tjenester til beboerne. De har også i større grad felles måltider. Det betyr at beboerne i bosenter ofte har et lavere funksjonsnivå enn beboere i andre omsorgsboliger. Bosenter regnes som høyere i omsorgstrappa enn andre omsorgsboliger. I framtiden vil nok mange som i dag bor på sykehjem, få plass i bosenter. Det er søkeren (brukeren/pasienten) sitt behov som er avgjørende når tildelingskontoret tildeler omsorgsboliger, ikke eierforholdet. Tildelingskontoret har aldri en tanke om at man først skal fylle opp enhetene som kommunen eier. Dette er ikke en aktuell problemstilling. Man er opptatte av, og lovforpliktet til, å ivareta innbyggerens helsefaglige behov når man vurderer løsning.

Når det skal tildeles ledige omsorgsboliger i Eldres borettslag og Sentrumsgården, så vil det i tillegg til behov, tas hensyn kandidatenes ønsker. Det kan for eksempel være geografisk beliggenhet, etasje, utforming på leilighet osv. Leilighetene har ulik pris, så økonomi spiller også en viktig rolle. Her kan brukeren ha ulike ønsker og behov.

2. Kriterier for tildeling kontra formidling:

Hvordan balanserer Rana kommune ansvaret mellom å fylle opp egne kommunale boenheter og å formidle godkjente søkere til de private/innskuddsbaserte omsorgsboligene der kommunen har lagt beslag på tildelingsretten?

Svar:

Først; kommunen legger ikke «beslag på tildelingsretten». Tildelingsretten følger av vedtektene i Eldres borettslag som informert om tidligere i dag.:

Sitat:

§ 8. Utpekingsrett til ny andelseier.

Rana kommune ved omsorgskontoret har rett til å peke ut hvem som skal bli ny andelseier når andel skifter eier.

Denne retten må gjøres gjeldende innen 20 dager etter at omsorgskontoret ble kjent med at andelen skulle skifte eier. Skjer ikke det, kan andelseier overdra andelen til den han / hun vil - forutsett at den nye andelseier fyller vilkårene for å være andelseier etter vedtektenes § 6 1.ledd. Fristen på 20 dager etter 2.ledd forlenges med inntil nye 20 dager, i det tilfellet at saken blir forsinket på grunn av at den som har fått tilbud om leilighet, trekker seg. Kommunen v/ omsorgskontoret kan da tilby andre leiligheten, om nødvendig i løpet av den forlengede frist.

Det er ikke en aktuell problemstilling for tildelingskontoret å tenke på å først fylle opp egne kommunale boenheter kontra å formidle godkjente søkere til de private/innskuddsbaserte omsorgsboligene. Det er søkeren (brukeren/pasienten) sitt behov som er avgjørende når tildelingskontoret tildeler omsorgsboliger, ikke eierforholdet. Det er normalt dialog både om behov og hva som er beste løsning og omsorgsnivå som feks tilbud hjemme-hjemme, tilbud i omsorgsbolig eller tilbud i bosenter.

Se for øvrig svar på spørsmål 1.

3. Beboere i omsorgsbolig som havner på sykehjem?

Når beboere havner på sykehjem med små muligheter for å komme tilbake til sin bolig. Burde ikke tildelingskontoret da i større grad prioritert å formidle disse leilighetene til godkjente søkere fremfor sine egne?

Svar: Dette er ikke en aktuell problemstilling. Det er søkeren (brukeren/pasienten) sitt behov som er avgjørende når tildelingskontoret tildeler omsorgsboliger, ikke eierforholdet. Se for øvrig svar på spørsmål 1 og 2.

4. Forskjellen på leie kontra eie?

Hvilke kriterier legges til grunn når noen får tilbud om å leie mens andre kun får tilbud om å eie? Svar: De kommunalt eide bosenterplassene er utleieboliger. Boligene i Eldres borettslag er andelsleiligheter som man må kjøpe. Som nevnt i spørsmål 1, er tilbudet i bosenter høyere i omsorgstrappa enn omsorgsboliger. Det følger av vedtektene i Eldres borettslag hvem som kan være andelseiere:

§ 6. Andelseiere.

Bare enkeltpersoner som er alderspensjonister eller uførepensjonister, og som oppebærer trygd etter folketrygdloven, kan være andelseiere i borettslaget. I tillegg kan Rana kommune være andelseier.

Ingen enkeltperson kan eie mer enn en andel. Rana kommune kan eie opp til 30 % av andelene. Kommunen forutsettes å framleie sine andelsleiligheter til de som fyller vilkårene for å være andelseiere etter vedtektenes § 6 1.ledd.

Det har hendt at kommunen har kjøpt andeler i Eldres borettslag. Dette har vært gjort i tilfeller hvor man har vurdert at det ikke har vært mulig å ivareta behovet for nødvendige helse og omsorgstjenester i personens hjem, og vedkommende selv ikke har hatt mulighet for å bli andelseier. Da har kommunen kjøpt en andel for framleie. Dette for å sikre forsvarlig helsehjelp til en konkret innbygger i Rana, og for å unngå «unødvendig» bruk av en sykehjemsplass. Å kjøpe en leilighet uten at det foreligger et kvalifisert helsebehov, vil ikke falle inn under disse kriteriene.

5. Det må tas raske avgjørelser?

Man får høre fra pårørende at de som får tilbud om omsorgsbolig må ta en rask avgjørelse for det står flere og venter på bolig. Dette er med å skape et inntrykk av at det er stor etterspørsel etter boliger?

Hva er grunnen til at man presser søkere til å bestemme seg raskt når man i virkeligheten kan velge og vrake i boliger?

Svar: Omsorgsboligene er en viktig del av tjenestekjeden i helse og mestring. Dersom en kandidat opptar en plass i en korttidsavdeling, så vil det alltid være behov for en rask avgjørelse slik at vi får plassen tilgjengelig til neste bruker. Dersom man bor hjemme og kan fortsette med det, så er det ikke like nødvendig med en rask avgjørelse.

Etterspørselen etter omsorgsboliger har endret seg de siste årene, og årsakene til dette er nok sammensatte. Det stemmer at det tidligere var rift om omsorgsboliger, og at aktuelle kandidater derfor måtte bestemme seg relativt raskt.

I dag er det ulik etterspørsel etter omsorgsboliger. Noen omsorgsboliger er mer populære enn andre. Dersom man får tilbud om en leilighet hvor det er flere aktuelle kandidater, så kan man bli bedt om å bestemme seg raskt. Dersom det er snakk om en omsorgsbolig i et kompleks hvor det er flere ledige leiligheter, så vil det ikke være behov for en rask avgjørelse.

6. Praksis i våre nabokommuner?

Hvilken praksis har de i Hemnes, Vefsn og Alstadhaug ovenfor pårørende som blir sittende med omsorgsboliger de ikke får solgt?

Svar:

Vi har sjekket de nevnte kommunenes praksis og har fått disse svarene:

• I Hemnes kommune er omsorgsboligene kun utleieboliger, uten innskudd og depositum.

• Vefsn har kommunale omsorgsboliger til leie og tre komplekser med omsorgsboliger som er organisert i borettslag. De har ikke et stort problem med ledige andeler. I det nyeste omsorgsboligkomplekset er det 5-6 leiligheter som enda ikke er solgt. Ledige andeler lyses ut på kommunens hjemmesider og i avisen. Etter utlysning og visning, kan aktuelle kandidater søke. Søknadene behandles av helseforvaltningen (tildelingskontoret).

• De fleste omsorgsboligene i Alstadhaug er utleieboliger, men de har 24 borettslagsleiligheter som ble oppført for ca. 2 år siden. Der er det per tiden 4 ledige leiligheter som enda ikke er solgt. Når andelsleilighetene blir ledige, så er det opp til andelseier å selge de videre. For å få kjøpe må man ha et vedtak fra tildelingskontoret om kjøpsrett for omsorgsbolig. Kommunen har ingen planer om å kjøpe ledige andeler.

Vi har ikke gått inn i vedtekter og øvrige bestemmelser eller sakskompleks i disse kommunene.