Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Einvik (FRP) til sluttbehandling Kommuneplan 2027-2040, samfunnsdel med arealstrategier.

FrP: Rana kommune har ambisjoner om å snu befolkningsnedgangen og styrke attraktiviteten og bolysten. Samtidig vet vi at barnefamilier vurderer mer enn arbeidsplasser når de velger hvor de vil bo. Tilgang til gode barnehager og skoler, trygge nærmiljøer, fritidstilbud, møteplasser og forutsigbare tjenester er også avgjørende.

1. Hvordan vil kommunedirektøren sikre at hensynet til barnefamilier blir en reell del av kommunens arbeid med attraktivitet og bolyst, og ikke bare et hensyn som omtales under oppvekstsektoren?

Kommunedirektørens svar: Kommunedirektøren deler vurderingen av at mange barnefamilier vil velge bosted ut fra en helhet. Kommunen kan imidlertid ikke skape bolyst for barnefamilier alene, men har et særlig ansvar for å skape de strukturelle og fysiske rammene som gjør det attraktivt å bo og etablere seg i kommunen;

• attraktive og trygge bomiljøer

• planlegge for varierte boligtyper som møter ulike familiers behov

• sørge for gode barnehage-, skoletilbud

• legge til rette for kultur, idrett, fritidstilbud og møteplasser

• sikre trafikksikre nærmiljø og muligheter for aktiv transport

• legge til rette for lokalsamfunn der barn, unge og familier opplever tilhørighet. Tilhørighet skapes også gjennom trygge familier og gode nabofellesskap. Samtidig spiller frivilligheten en avgjørende rolle for fellesskap, aktivitet og tilhørighet.

Hensynet til barnefamilier er ikke bare et hensyn som er omtalt under oppvekstsektoren. Hensynet til barn og familier er gjennomgående hensyn i planen. Under gis det eksempler knyttet til de syv hovedmålene, og til arealstrategier:

• Grønn utvikling: handler om å redusere utslipp og forvalte natur og samfunn på en slik måte at barn og unge skal få like gode livsmuligheter som oss når de vokser opp og eventuelt etablerer familie.

• Livskvalitet og mestring: For barnefamilier er strategier knyttet til gode oppvekstvilkår og at «Alle barn skal sikres en best mulig start på livet» viktig. Det handler om god kvalitet i barnehage og skole, samtidig som det jobbes systematisk med tidlig innsats på tvers av helse- og oppveksttjenester for å forebygge utenforskap, psykisk uhelse, mobbing og rus. Tiltak mot økt fattigdom og boligsosiale utfordringer er viktig for å fremme gode oppvekstvilkår i befolkningen. Barnefamilier er en viktig målgruppe her. Det står også i planen at «Bostedsutvikling med nærhet til tjenester, møteplasser, butikker og kollektivtransport gir synergier, smartere velferdstjenester og mer bærekraftig bruk av kommunens ressurser og arealer». Dette er viktige hensyn med tanke på barnefamilier. Samtidig må som regel ulike hensyn avveies i saker som gjelder bostedsutvikling.

• Attraktivitet og bolyst: For barnefamilier vil attraktive kulturtilbud og møteplasser, fleksible utdanningstilbud og økt mobilitet og kollektivtilbud være viktige hensyn.

• Næringsvennlig kommune: det å legge til rette for bredde i næringslivet er viktig hensyn for barnefamilier, at det gode muligheter for begge foreldrene å delta i arbeidslivet.

• Bærekraftig tjenesteutvikling: handler om å levere tjenester som møter innbyggernes behov i dag, samtidig som kommunen tar ansvar for framtidige generasjoner. Dette er et viktig hensyn, også for barnefamilier.

• Samfunnssikkerhet og beredskap: hensynet til barnefamilier veier tungt i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, fordi barn representerer neste generasjon, og er samtidig blant de mest sårbare ved kriser og uønskede hendelser. Når kommunen planlegger for beredskap, handler det ikke bare om å beskytte infrastruktur og samfunnsfunksjoner, men også om å sikre trygghet, omsorg og kontinuitet i hverdagen for barn og familier.

• Framtidsretta infrastruktur: både infrastruktur, beredskap, drikkevann og sykehus er viktig for barnefamilier.

• Arealstrategiene: trygge gang- og sykkelforbindelser til viktige mål for barn og unge, nærturområder, god bokvalitet, og at nye boliger etableres i utbygde områder med nærhet til skoler og busstopp er viktige hensyn.

FrP: Kommuneplanen bygger på forventninger om færre barn og unge og større press på kommunens tjenester. Samtidig understreker saksgrunnlaget at befolkningsframskrivinger er anslag, ikke sikre framtidsbeskrivelser, og at framtidige strukturvedtak ikke skal bygge på prognoser alene.

2. Hvordan vil kommunedirektøren sikre at framtidige beslutninger om eksempelvis skole- og barnehagestruktur bygger på oppdaterte lokale tall, boligbygging, bosettingsmønster, reiseavstander, kvalitet og konsekvensene for barna – og ikke bare på en samlet prognose for Rana kommune?

Kommunedirektørens svar: Befolkningsframskrivinger er viktig grunnlag for planlegging og utvikling av tjenester, men vil ikke alene danne grunnlag for strukturvedtak i oppvekstsektoren. Samfunnsdelen fatter ingen slike vedtak. Strategien «utvikle tjenester i tråd med befolkningsutvikling og behov» er en retning, ikke en beslutning om struktur.

Eventuelle endringer i skole- eller barnehagestruktur vil bli lagt fram som egne saker for kommunestyret med grundige utredninger. Kommunedirektøren vil legge til grunn at slike saker blant annet belyser:

• oppdaterte barne- og elevtall på kretsnivå

• planlagt boligbygging, og bosettingsmønster

• reiseavstander, skoleskyss

• kapasitet og tilstand på bygg, og faglig og pedagogisk kvalitet

• konsekvenser for barna, herunder hensynet til barnets beste

• økonomiske konsekvenser og alternative løsninger

Slike saker skal også sendes på høring, og berørte parter skal ha mulighet til å uttale seg før vedtak.

FrP: Kommuneplanen har som ambisjon å påvirke befolkningsutviklingen, ikke bare tilpasse seg den. Skal vi lykkes med dette, må Rana være attraktiv både for arbeidstakeren som vurderer en ny jobb, og for familien som skal etablere seg her.

3. Hvilke konkrete strategier vil kommunedirektøren prioritere for at flere unge voksne og barnefamilier skal flytte til Rana, bli boende og oppleve at det er mulig å bygge en framtid her? Hvordan skal effekten av disse strategiene måles?

Kommunedirektørens svar: Kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategier legger opp til at kommunen både skal snu negativ befolkningsutvikling, og samtidig tilpasse seg befolkningsutviklingen. Det vurderes som helt nødvendig utfra kunnskap om forventet befolkningsutvikling, ikke bare i Rana, men i de fleste kommuner i Norge. Trender som sentralisering påvirker også flyttemønster. Flere mål og strategier er rettet inn mot ambisjonen om å påvirke forventet befolkningsutvikling i positiv retning. Her vises det også til kommunedirektørens svar på spørsmål 1.

Relevante strategier for at flere unge voksne og barnefamilier skal flytte til Rana og bli boende er:

• Legge til rette for bredde i næringsliv og industri, og for landbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

• Bredt samarbeid om rekruttering, og samarbeid om fleksible utdanningstilbud tilpasset framtidig behov.

• Ny flyplass

• Gode oppvekstvillkår og god kvalitet i kommunens tjenester

• Samarbeid om attraktive kulturtilbud og møteplasser, samskaping med frivillighet og næringsliv, og bedre mobilitet og kollektivtilbud.

• Tidlig innsats og forebygging, for å forebygge utenforskap, fattigdom og boligsosiale utfordringer.

• Arealstrategier som legger til rette for boliger med god bokvalitet, nær skole og kollektivtransport. Når det gjelder hvordan effekten av slike strategier skal måles, så setter ikke samfunnsdelen tallfestede mål. Det er også vanskelig å måle effekten av strategier der det er mange forhold som påvirker, jfr. svar på spørsmål 1. I årsberetningen har kommunen i mange år fulgt med på indikatorer knyttet til samfunn og befolkning. I tillegg gir årlige folkehelseprofiler, oppvekstprofiler, kostratall og kommunebarometer nyttig informasjon om kommunens situasjon og utfordringer.

FrP: Kommunens eget kunnskapsgrunnlag peker på utfordringer knyttet til psykisk helse, utenforskap og frafall, samtidig som tidlig innsats og forebygging trekkes fram som viktige virkemidler.

4. Hvordan vil kommunedirektøren sikre at framtidige økonomiske prioriteringer vurderer de samlede konsekvensene for kommunen over tid, slik at kortsiktige innsparinger i én sektor ikke fører til større utgifter eller dårligere levekår i en annen? Vil slike konsekvenser bli synliggjort i relevante beslutningsgrunnlag? Kommunedirektørens svar: Kommunedirektøren er enig i at prioriteringer i én sektor kan medføre konsekvenser for en annen, og tilstreber at saker med tiltak som kan medføre vesentlige konsekvenser for levekår og folkehelse belyses i relevante beslutningsgrunnlag.

En viktig funksjon til kommuneplanens samfunnsdel er å ta stilling til langsiktige utfordringer. Derfor er gode oppvekstvilkår, gode tjenester, og tidlig innsats og forebygging prioritert som strategier for å forebygge og møte utfordringer knyttet til psykisk helse, utenforskap og frafall

– også med formål om at helse- og omsorgssektoren ikke får større belastning enn nødvendig.

Videregående opplæring er en viktig nøkkel til god helse og livskvalitet i voksenlivet. Få arbeidsgivere etterspør arbeidskraft med opplæring kun fra grunnskolen, og elever som ikke fullfører videregående opplæring risikerer langvarig utenforskap og på befolkningsnivå dårligere helse. Først og fremst vil god kvalitet i barnehage og skole påvirke gjennomføring i videregående skole, fordi det er klar sammenheng mellom elevenes grunnskolepoeng og gjennomføring. I tillegg til god kvalitet på oppveksttjenester, er forebygging og tidlig innsats på tvers av tjenester viktig for å forebygge utenforskap. Dårlig kvalitet i oppveksttjenestene kan med andre ord medføre og økte helse- og sosialutgifter i andre enden.

Samtidig kan det være utfordrende å redegjøre for konsekvenser av nedtrekk i oppvekstsektoren, fordi det er mange faktorer – både på individ, tjeneste- og samfunnsnivå - som påvirker både gjennomføring, utenforskap og folkehelse. Et eksempel er gjennomføring i videregående skole, der kommunen har fulgt med på utviklingen over tid. I 2016 viste folkehelseprofilen at Rana hadde 35 % frafall i videregående skole, mens Nordland hadde 28 % og landet 24 %. I 2026 har Rana og Nordland 23 % frafall, mens landet har 18 %. Selv om Rana kommune har jobbet systematisk på flere plan over tid med å øke/forbedre kvalitet i barnehage og i skolen, og samtidig etablert et bredt arbeid med forebygging og tidlig innsats på tvers av sektorer, så er det vanskelig å peke på helt klare sammenhenger. Frafall i videregående skole påvirkes av mange faktorer, som for eksempel kvalitet på undervisningen i videregående, karriereveiledning, lærlingeplasser, nasjonale tiltak for å styrke gjennomføring i videregående skole etc. Det er gjort mange tiltak på tvers av samfunnssektorer og forvaltningsnivå for å redusere frafall.

FrP: Kommuneplanen skal legge retningen for utviklingen av Rana fram mot 2040. Kommunen har et særskilt ansvar for å legge til rette for aktiv medvirkning fra barn og unge, og i saksgrunnlaget framgår det at det planlagte møtet med ungdomsrådet i 2026 ikke ble gjennomført.

5. Hvilke konkrete tiltak for aktiv medvirkning fra barn og unge ble gjennomført under revisjonen i 2026, hvilke synspunkter kom fram, og hvordan ble de vurdert i arbeidet med det endelige planforslaget?

Kommunedirektørens svar: Det har nå vært gjennomført en begrenset revisjon av en forholdsvis ny plan, der medvirkning har vært rettet inn mot de områdene som er løftet inn i planen; næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap, og tjenesteutvikling. Disse områdene er løftet inn slik at kommuneplanens samfunnsdel blir mer helhetlig og overbyggende for eksisterende utviklingsområder, og for at det skal bli bedre sammenheng mellom samfunnsdelen og handlingsdelen (økonomiplan og virksomhetsplaner).

I 2024, når det ble gjennomført en fullstendig revisjon av Kommuneplan 2017-2027, samfunnsdel med arealstrategier, medvirket ungdomsrådet og to klasser på videregående skole i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. I tillegg bidro Ungdomsrådet i arbeidet med planutkastet. Ungdomsrådet ble utfordret på å komme med innspill til viktige bærekraftsmål og satsingsområder, før det ble utarbeidet forslag til ny kommuneplan.

Ungdomsrådet understreket viktigheten av attraktive kulturtilbud og møteplasser for alle, god kommunikasjon med ungdommen gjennom ungdomsrådet, elevråd mv., flere sykkelveier og utbedring av sykkelveier, flere offentlige søppelbøtter, bedre bussruter i ytre strøk, og nattbusser. I tillegg foreslo Ungdomsrådet en postkasse som settes der ungdom samles, og der barn og unge kan komme forslag til forbedring til politikerne.

Både dialogmøter og innspill fra de to klassene og fra Ungdomsrådet har vært nyttige og konstruktive. Ungdomsrådet ivaretar rollen sin på en god måte, og oppleves som en ivaretakende stemme for alle barn og unge. Både møteplasser, kulturtilbud og kollektivtransport fikk plass i samfunnsdelen.

FrP: Plan- og bygningsloven § 3-3 pålegger kommunestyret å sørge for en særskilt ordning som ivaretar barn og unges interesser i planleggingen. I det foreliggende saksgrunnlaget er det opplyst at kommunestyret ikke formelt har utpekt en talsperson for barn.

6. Kan kommunedirektøren redegjøre for hvilken særskilt ordning Rana kommune har etablert, hvordan den fungerer i praksis, og hvordan kommunen sikrer at barn og unges interesser blir ivaretatt på tvers av sektorer og i kommunens planprosesser? Kommunedirektørens svar: Nesten all planlegging vil direkte eller indirekte berøre barn og unges interesser. Jamfør svar på spørsmål 1. Kommunestyret skal etter plan- og bygningsloven § 3-3 sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Hvilken ordning kommunen skal ha er i første rekke kommunestyrets ansvar. Loven stiller ikke krav om at det utpekes en talsperson, og ordningen kan utformes på ulike måter.

Plan- og bygningsloven § 3-3 innebærer heller ikke at én bestemt talsperson nødvendigvis må involveres aktivt i alle planprosesser. Det viktige er at barn og unges interesser skal kunne ivaretas når disse interessene berøres, og at det legges til rette for særskilte medvirkningstiltak for å få fram viktige interesser.

Rana kommune bruker KF delegering, en digital løsning som viser delegert administrativ og politisk myndighet. Oversikten viser over 2000 lovparagrafer som styrer kommunens virksomhet. Plan- og bygningsloven § 3-3 er delegert fra kommunestyret, via kommunedirektør, til kommunaldirektør tekniske tjenester https://delegering.kf.no/delegering/publikum/1833

Generelt ivaretas barn og unges interesser av planleggere, med faglig bredde til å ivareta mange ulike hensyn og interesser i planlegging etter plan- og bygningsloven. I tillegg har oppvekstsektoren bred kompetanse knyttet til barn og unges interesser. Ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen ivaretas av oppvekstsektoren, i planer/saker som direkte/spesielt påvirker barn og unges interesser, for eksempel i saken om oppvekststruktur. Hvordan det det legges til rette for særskilte medvirkningstiltak, dersom det vurderes som formålstjenlig, vil variere fra plan til plan. Funksjonen har tidligere blitt ivaretatt av barnehageavdelingen og/eller familieavdelingen. Nå ivaretas funksjonen gjennom SLT-koordinator.

Den begrensede revisjonen av kommuneplanens samfunnsdel i 2026 berører ikke barn og unges interesser direkte. Revisjonens formål har vært å løfte opp eksisterende målområder (næringsutvikling, tjenesteutvikling og samfunnssikkerhet og beredskap) for å sikre bedre sammenheng mellom plannivåene i kommunen (jfr. kommunestyresak 59/2025). Det ble ikke vurdert som formålstjenlig å legges til rette for særskilte medvirkningstiltak for noen grupper. Etter forholdsmessige faglige vurderinger ble det lagt opp til at medvirkning skulle tilpasses formål og rammer, og hensynet til en tjenlig og effektiv planprosess. Medvirkning ble avgrenset til områdene som ble løftet inn i planen. Dette er i samsvar med planprogram vedtatt av formannskapet, og plan- og bygningsloven § 3-1, som legger opp til at planleggingen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig. FrP: Samfunnsdelen skal følges opp gjennom økonomiplan, budsjett, sektorplaner og konkrete vedtak. Det er derfor viktig at de overordnede ambisjonene også får betydning når kommunen skal prioritere knappe ressurser.

7. Hvordan vil kommunedirektøren sikre at vesentlige konsekvenser for barn og unge blir vurdert når framtidige økonomiske prioriteringer, arealvalg og endringer i tjenestetilbudet behandles, og at det framgår hvordan disse konsekvensene er veid mot andre hensyn?

Kommunedirektørens svar: Det er ikke et generelt lovkrav om at kommunedirektøren i alle saker om økonomiske prioriteringer, arealvalg og tjenesteutvikling skal foreta og dokumentere avveiinger av vesentlige konsekvenser for barn og unge mot andre hensyn. Også her er forholdsmessighetsvurderinger viktige. Hvilke vurderinger som kreves, avhenger av sakstype og relevant lovverk.

I plansaker følger det av plan- og bygningsloven at konsekvenser for barn og unge skal vurderes når planen kan få betydning for denne gruppen. I andre politiske saker følger krav til utredning og vurdering opp mot regelverket som gjelder for den aktuelle saken. Kommunedirektøren legger til grunn at saker som fremmes til politisk beslutning er forsvarlig utredet, og at hensynet til barn og unge vurderes og synliggjøres når sakens karakter tilsier det.

FrP: Kommuneplanen skal være kommunens øverste styringsdokument fram mot 2040. Den skal ikke bare beskrive hvilke utfordringer Rana står overfor, men også bidra til at kommunen faktisk utvikler seg i ønsket retning.

8. Hvilke målbare indikatorer vil kommunedirektøren anbefale at kommunen følger for å vurdere utviklingen i oppvekstvilkår, bolyst og tilflytting blant barnefamilier, og hvordan vil resultatene bli rapportert til de folkevalgte slik at vi kan se om politikken gir ønsket effekt?

Kommunedirektørens svar: Det er helt rett at kommuneplanens samfunnsdel, i tillegg til å møte langsiktige utfordringer, skal bidra til at kommunen utvikler seg i ønsket retning. Derfor er iverksetting gjennom kobling til økonomiplanen avgjørende. I tillegg er det viktig å følge med på utviklingen. Over år har årsberetningen for Rana kommune gitt en helhetlig og indikatorbasert informasjon og vurdering av hvordan det går med samfunn og befolkning (Samfunn- og befolkningsutvikling). Denne rapporteringen er delt inn i ulike utviklingsområder.

Det finnes ingen standardiserte måter å måle samfunnsutvikling eller bærekraft på i kommunene. Kommunedirektøren har valgt å bruke fargekode grønn, gul eller rød på relevante tilgjengelige indikatorer, i tillegg til skjønnsmessige vurderinger innenfor relevante utviklingsområder. Viktige indikatorer knyttet spesifikt til oppvekstvilkår, bolyst og tilflytting blant barnefamilier på dette nivået vil være befolkningstall, sysselsetting, lavinntekt og inntektsulikhet, gjennomføring i videregående opplæring, utenforskap unge, treffsteder for unge, trygghet i nærmiljø, ensomhet og psykiske plager blant unge, trangboddhet. I tillegg viser årlig oppvekst- og folkehelseprofil, og kommunens oversiktsdokument flere relevante indikatorer.