Skriftlig spørsmål fra Karl Hans Rønning (SP) om dypvannskaia

Spørsmål som er stilt Etableringen av dypvannskai i Rana er en av de mest kapitalkrevende enkeltinvesteringene kommunen har gjort, og innebærer betydelig risiko for kommunen. Prosjektet ble besluttet på bakgrunn av forutsetninger om framtidig godsgrunnlag og industriell etterspørsel, som i ettertid er blitt alvorlig svekket. De største industrieierne informerte kommunestyret om dette før beslutningen ble tatt. Mo Industripark har i to brev til Rana kommune (det siste datert 5. mars 2026) gjort det eksplisitt klart at det ikke kan forventes tonnasje fra næringslivet eller industrien i de nærmeste år. Dette vil føre til at driften av kaia er høyst usikker. I tillegg framstår beslutningsgrunnlaget for kaia uklart, både når det gjelder gjennomførte godsanalyser, risikovurderinger og samfunnsøkonomiske beregninger. Manglende åpenhet rundt sentrale avtaler – herunder avtalen med Rana industriterminal – bidrar til usikkerhet og begrenser oss som folkevalgte til å utøve kontroll og tilsynsansvar. I denne situasjonen er det avgjørende å få klare svar på hvordan kommunedirektøren nå vurderer prosjektets økonomiske bærekraft og kommunens risikovurdering. Videre bør det også foreligge en vurdering av hvorvidt kravet til forsvarlig økonomiforvaltning og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag er oppfylt i henhold til kommuneloven. Spørsmål til ordfører Med utgangspunkt i dette stiller jeg følgende spørsmål:

1. Forsvarlig beslutningsgrunnlag (kommuneloven § 25-1)

a) Hvordan vurderer ordføreren at kravet til forsvarlig utredning og beslutningsgrunnlag etter kommunelovens paragraf 25-1 er oppfylt, når sentrale forutsetninger om godsmengder eksplisitt er avvist av Mo Industripark i to skriftlige brev, og når disse opplysningene svekker bærebjelken i prosjektets inntjenings grunnlag?

b) Mo industripark har i to forannevnte brev bekreftet at de ikke kunne engasjere seg eiermessig i selskapet Mo i Rana dypvannskai A/S ? Hvordan blir denne informasjon vurdert nå og ble dette hensyntatt da prosjektet ble satt i gang?

Svar fra ordfører Geir Waage:

Kommuneloven § 25-1 gjelder kommunens internkontroll og lyder:

«Kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren i kommunen og fylkeskommunen er ansvarlig for internkontrollen.

Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold (…)

Kommuneloven derimot § 13-1 har en regel om at saker «som legges frem for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet».

Kommunestyret besluttet den 28.03.2023 i sak 30/2023 samarbeidsavtalen med Kystverket og prosjektkostnadene på inntil 476 millioner kroner.

Formannskapet vedtok i sak 28/2023 den 02.05.2023 med protokolltilførsel om lovlighetskontroll:

« 1.Formannskapet vedtar utkast til samarbeidsavtale for prosjektet «Innseiling Mo i Rana» mellom Rana kommune og Kystverket mottatt 25.04.2024 ..(feil dato i protokoll/skal være 25.04.2023 – er uten betydning for beslutning)…, og gir rådmannen fullmakt til å signere avtalen. Rådmannen får fullmakt til å velge ut kommunens representanter som skal sitte i Styringsgruppen.

2.Formannskapet ber rådmannen om å fortsette dialogen med MIP om stiftelse av et felles selskap som skal inngå samarbeidsavtale med Kystverket, samt eiendomsforholdene for dypvannskaien.

a.Rana kommune må sikre seg nødvendig adgang til eiendom for bygging av dypvannskai, samt nødvendig bakareal gjennom avtale eller om nødvendig fremme sak om ekspropriasjon.

b.Det er gitt midlertidig dispensasjon fra rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for området 2170 til 01.01.2025. Rådmannen vil vurdere å fremme egen sak om en eventuell forlengelse av dispensasjonen etter søknad fra MIP.

3.Prosjektkostnadene på inntil 476 mill. kr finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Utbetaling forventes å skje trinnvis i 2024, 2025 og 2026. Økonomiske konsekvenser og endringer i det økonomiske opplegget, vurderes ved rullering av budsjett og økonomiplanen. 4.Finansiering av kostnader til erverv av fast eiendom til dypvannskaia, vurderes ved rullering av budsjett og økonomiplanen.

Protokolltilførsel fra R, SP og INP:

Siden saken ikke utsettes, eller avvises, vil partiene R, SP og INP fremme en lovlighetskontroll etter kommunelovens §27.1. Med bakgrunn i det framlagte saksdokumentet er svært mye uklart. Sentrale brukere ønsker ikke kaia og er bekymret for økte kostnader. MIP finansierer ikke kaia – en forutsetning i de opprinnelige planene. Rana kommune binder opp store deler av investeringsmidlene sine og blir stående alene som finansaktør for dypvannskaia. I vedtaket i 2014 i strategisk næringsplan skulle Rana kommune legge til rette for næringsvirksomhet, ikke finansiere den alene. Partiene mener at kommunen ikke har lov til å gi Kystverket økonomiske garantier for å kunne igangsette prosjekt dypvannskai, jfr. Kommunelovens § 14-9

Partiene krever lovlighetskontroll av vedtaket ut fra § 27.2 a i kommuneloven og krever også at et eventuelt vedtak om fullmakt om forhandling ikke kan iverksettes før lovlighetskontrollen er gjennomført, jfr §27-3 siste ledd

Dersom ikke kommunestyret selv vedtar å stanse vedtaket før lovlighetskontrollen er gjennomført, ber vi om at statsforvalteren stopper saken inntil lovlighetskontrollen er gjennomført, jfr. § 27-3

Partiene mener at kommunen ikke har lov til å gi Kystverket økonomiske garantier for å kunne igangsette prosjekt dypvannskai. Dersom kommunen omgår denne forutsetningen gjennom å stifte et AS som får i oppgave å stille garantien, mener partiene kommunelovens 14-9 fremdeles må anvendes. Dette begrunnes i at selskapet ikke er innstiftet når vedtaket skjer.

Fra kommunedirektørens saksfremlegg kan det inntas:

MIP har nå gjort det klart at de ikke har mulighet til å forplikte seg økonomisk til prosjektet på nåværende tidspunkt. MIP har gjort til kjenne at de har intensjoner om å opprettholde planen om eierskap til en del av dypvannskaien, men har ikke anledning til å forplikte seg på dette tidspunktet. Dette ble meddelt til kommunen i møte den 13.04.2023, og e-post 14.04.2023 vedlagt.

(…)

Etter utkastet til samarbeidsavtalen er hver deltager ansvarlig for gjennomføring og finansiering av prosjektet så lenge mottatt tilbud på hovedentreprisen etter anbudskonkurransen ikke overstiger den estimerte andel på hver deltager:

Hver deltaker er ansvarlig for gjennomføring og finansiering av prosjektet, forutsatt at estimert prosjektkostnad etter mottatt tilbud i hovedentreprisen ikke overstiger Deltakernes andel på hhv. 476 mill. kr for Rana kommune og 216 mill. kr for Kystverket, slik det fremgår av Fordelingsmatrisene i pkt. 4. Dersom estimert prosjektkostnad ved kontrahering av hovedentreprisen overstiger deltakernes andeler ovenfor, er

Deltakerne forpliktet til lojalt å søke nødvendig merfinansiering, jf. målsettingen i pkt. 1.

Kommunedirektøren viste til følgende under vurdering:

Risiko ved å avvente

Rådmannens vurdering er at formannskapet i realiteten har to muligheter. Det ene er å utsette inngåelse av samarbeidsavtale med Kystverket, det andre er å inngå samarbeidsavtalen med Kystverket.

Den største risiko ved å inngå samarbeidsavtalen med Kystverket på nåværende tidspunkt er at kommunen ikke kan vite at MIP vil delta på prosjektet. Dette innebærer at hele kostnaden som er tiltenkt lokale parter etter samarbeidsavtalen bæres av kommunen.

Det innebærer en betydelig forpliktelse for kommunen og kommunen binder opp en vesentlig sum i dypvannskaiprosjektet.

Risikoen ved å ikke inngå avtalen er at dypvannskaiprosjektet ikke blir klart til å inngå i revidert nasjonalbudsjett. Og på s. 9-10

En forpliktelse på 450 mill. kr til Avinor skal utbetales i 2023. En utbetaling av

maksimalt 476 mill. kr til Kystverket vil bli gjort over tre år, forutsatt at

kostnadene når yttergrensen i prosjektet. Dette medfører at totalt 926 mill. kr av disposisjonsfondet er bundet opp, og krever tilførsel av midler for å dekke forpliktelsene. Kommunes likviditet svekkes og medfører at kommunen har en lavere økonomisk buffer mot uforutsette hendelser og underskudd i drifta. Det blir dermed enda viktigere å ha god kontroll på drifta fremover, samtidig som det kan bli aktuelt å omprioritere tiltak, både på drift og investeringer.

Isolert sett utgjør en utbetaling av 474,6 mill. kr en årlig reduksjon i

renteinntekter med rundt 19 mill. kr med dagens rentenivå og betingelser på kommunens konsernkonto.

En investering som skissert vil påføre kommunen en betydelig økonomisk belastning og risiko og medføre at reetablering av økonomisk bærekraftig kommuneøkonomi vil ta lengre tid. Samtlige indikatorer i handlingsreglene for økonomisk bærekraft («KØB»), vil bli lavere enn vedtatte måltall.

Dette krever i første omgang at disposisjonsfondet må tilføres midler for å dekke utbetalingene, samt bygges opp til et bærekraftig nivå, noe som vil medføre endringer i det økonomiske opplegget fremover.

Rana kommune har flere muligheter for å styrke likviditeten, samt avsette ytterligere midler til disposisjonsfondet enn hva som ligger i vedtatt budsjett og

økonomiplan. Kommunen har 329 mill. kr i premiefondsmidler hos

pensjonsleverandøren, som kan benyttes som delinnbetaling av årlige

pensjonskostnader. I vedtatt budsjett og økonomiplan er det lagt opp til økt egenfinansiering av investeringer, som egenkapital fra drift og økte avdrag ut over minsteavdrag i økonomiplan.

For å bygge opp disposisjonsfondet, kan overføringer fra drift til investeringer reduseres, avdrag reduseres og det kan vurderes økt bruk av investeringsfond som egenfinansiering av investeringer. Dette medfører reduserte renteinntekter eller økt låneopptak, økt gjeldsgrad og økte kapitalkostnader. Endringer i det økonomiske opplegget fremover, skissering av alternativer,

konsekvenser og inndekning av reduserte inntekter, vil omhandles i

tertialrapport for 2023 og i budsjett og økonomiplan 2024-2027.

Statsstøtteregelverket setter krav til kommersielle vilkår for etablering og drift av

selskapet. Det nye selskapet vil derfor få et avkastningskrav basert på

markedsmessige vilkår i form av årlig utbytte til eier Rana kommune, som skal

stå i forhold til innskutt egenkapital. MIP har samtidig intensjoner om å

opprettholde plan for eierskap i dypvannskai. Dersom MIP på en senere tidspunkt sier seg villig til å delta i dypvannskaiprosjektet, må innskutt kapital fra MIP medføre at innskutt kapital fra Rana kommune tilbakeføres til kommunen.

Statsforvalteren behandlet lovlighetskontrollen og konstaterte blant annet at

utredningsplikten var overhold i saken etter kommuneloven § 13-1 (3).

Kommunestyret behandlet i flere omganger saken, og statsforvalteren konstaterte i

lovlighetskontrollen at kravet til forsvarlig utredning og beslutningsgrunnlag var

overholdt.

Beslutningsgrunnlaget for prosjektet bygger på et omfattende utredningsarbeid som strekker seg over mer enn ti år slik det fremgår av saksfremleggene og vedleggene til sakene som er behandlet av kommunestyret tidligere.

• Strategisk næringsplan vedtatt 10.12.2013, der dypvannskai og integrasjon av havnevirksomhet er forankret som mål.

• Mulighetsstudie i samarbeid med MIP og Kystverket fra 2015, og hovedrapport med beslutningsunderlag i 2017.

• Reguleringsplan vedtatt i 2018 (kst. 09/2018) og prosjektet prioritert i Nasjonal transportplan 2022–2033.

• Samfunnsøkonomisk analyse fra Menon Economics (2020) som konkluderte med en netto nytte på +186 mill. kroner over 75 år, med en tilleggseffekt for integrasjon av driftsselskapene på +57 mill. kroner.

• Eksterne juridiske vurderinger fra advokatfirmaet Kluge knyttet til driftsmodell, organisering, mva. og kommunelovens § 14-19 (notater datert 21.04.2022, 15.06.2022, 03.02.2023 og 20.02.2023).

• Oppdatert kostnadsoverslag fra Kystverket (rapport 25.01.2023) med både styringsramme (P50) og kostnadsramme (P85).

Saken ble behandlet både i formannskapet og i kommunestyret, og Statsforvalteren konkluderte i lovlighetskontrollen at utredningsplikten etter kommuneloven § 13-1 tredje ledd «fremstår som overholdt». Det er ingen tvil om at beslutningsgrunnlaget formelt sett oppfylte kravet til forsvarlig utredning. Når det gjelder forutsetningene om godsmengder og industriell etterspørsel, er det riktig at situasjonen i markedet har endret seg etter at vedtaket ble fattet. Forutsetningene som lå til grunn i 2023 inkluderte blant annet etablering av batterifabrikk, der det i første byggetrinn var forventet et containervolum på 25 000 TEU per år. Disse forutsetningene var dokumentert i sakene som ble lagt fram for kommunestyret. Endringer i etableringer som lå til grunn for prognosene, herunder utviklingen for i ettertid, er forhold som har inntruffet etter beslutningstidspunktet og kan ikke isolert sett brukes som målestokk for forsvarligheten av selve utredningen.

Det kan bemerkes at det etter nevnte beslutninger er fattet beslutning om

gjennomføring av pilotprosjekt mot fullskala fabrikk for nullutslippskalk av SMA Mineral. En fullskala fabrikk innebærer en investering på opp mot 13 milliarder kr. og vil være avhengig av ny dypvannskai (> 300 000 tonn kalk/dolomitt årlig).

2.Økonomisk risiko og tapsansvar

Hvilke konkrete risikoanalyser (sensitivitetsanalyser, worst-case-scenarier og stresstester) er gjort for å belyse kommunens økonomiske utfordringer ved lav trafikk på dypvannskaia?

Svar:

Kommunens økonomiske risiko og belastningen for det økonomiske opplegget er gitt i tidligere behandlede kommunestyre- og formannskapsaker som nevnt over. Herunder investeringen som er gjort.

Kommunestyret har også behandlet eierskapsstrategi for selskapet med vedtak

92/2024 den 04.11.2024. Fra saksfremlegget innsettes:

Selskapet og Kystverket inngikk deretter entrepriseavtalen med utbygger og forestår utbyggingen av dypvannskaien sammen med Kystverket.

Under byggingen av dypvannskaien er det fortsatt et spørsmål om andre aktører, som Mo Industripark AS, vil tre inn på eiersiden. Industriparken har så

langt signalisert at man ikke på nåværende tidspunkt vil investere i

dypvannskaien.

Ved en mulig inntreden av andre aktører eller ved selskapets overgang til en driftsfase vil det være behov for en større prosess med gjennomgang av selskapets vedtekter og strategi for kommunens eierskap.

Samt i den vedtatt eierskapsstrategien pkt. 6.1:

Selskapet skal gjennom å etterleve samarbeidsavtalen og gjennom deltagelse i styringsgruppen med Kystverket gjennomføre byggingen av dypvannskaien på mest mulig effektiv måte.

Selskapet skal forholde seg til lovverk, inngåtte avtaler, herunder

samarbeidsavtalen og tilleggsavtalen til denne av 08.04.2024.

Mot slutten av utbyggingsperioden skal selskapet delta i arbeidet med å rigge selskapet for driftsfasen, herunder bistå i å utarbeide ny eierskapsstrategi.

Arbeidet for selskapet med å rigge selskapet for driftsfasen må igangsettes.

Kommunestyret har vedtatt at formålet med selskapet over tid skal gi en avkastning på 4,5%.

Om det er mulig på sikt for selskapet å oppnå en slik avkastning vil være avhengig av verdenssituasjon, handelssituasjon, hvilken prosjekter som etablerer seg i Rana kommune i fremtiden.

For kommunen avgrenser den økonomiske risikoen seg til at avkastningen blir lavere og dette behandles som en del av budsjettopplegget til kommunedirektøren over år. For alle selskap kommunen eier, herunder Helgeland Kraft er kommunen prisgitt slike utenforliggende faktorer. 3.Avkastningskrav og kapitalkostnad

a) Dypvannskaia A/S hadde et avkastningskrav på 4,5 % på investeringen som var 476 millioner. Dette utgjør årlig 21,4 millioner. Ut fra meldinger om sviktende tonnasje over kaia, vil det da være mulig å dekke kapitalkostnadene og anleggsbidragene for infrastruktur i henhold til avkastningskravet?

Svar:

Avkastningskravet på 4,5 % er begrunnet i statsstøtteregelverket og kravet om markedsmessige vilkår, slik det ble omtalt i saksframlegget i 2023.

Hvorvidt selskapet i en innledende fase vil kunne ha et slikt overskudd etter omrigging til drift avhenger av faktiske godsvolum, leieinntekter og driftskostnader. Med signaler om svakere tonnasje på kort sikt enn det som lå til grunn for samfunnsøkonomisk analyse, vil dette kunne ha konsekvenser for avkastningen fra selskapet for kommunen som eier.

b) Hvor stor godsmengder/tonnasje må årlig gå over kaia for å tilfredsstille avkastningskravet.

Svar:

Kommunen skal som det fremgår av vedtatt eierskapsstrategi gjennom en prosess med å rigge selskapet for driftsfasen. Det er offentlig kjent at selskapet skal avslutte byggeprosessen i løpet av høsten 2026. I forbindelse med overgang til drift må kommunen som eier foreta struktureringer, endelig pris på kaia blir da fastsatt med oversikt over prosjektkostnader etc. Deretter vil en rekke faktorer påvirke hvilket utbytte selskapets styre vil kunne anbefale over tid.

Hvilken avkastning kommunen på sin side vil klare å oppnå avhenger av en rekke

faktorer som vil måtte belyses i saken som skal tilbake til kommunestyret.

Driftskostnader, leiekostnader, inntekter fra utleie av kaia, og ikke isolert tonnasje over kaien.

Innsyn i avtalene Mo i Rana Dypvannskai og RIT er tidligere vurdert av kommunestyret, det er bedt om lovlighetskontroll av dette og kommunestyret behandlet dette i sak 5/2025 den 28.01.2025. Her fremgår det av saksunderlaget kommunedirektørens vurdering i notat av 10.12.2024:

På generelt grunnlag har Rana kommune har etter det opplyste fått foretatt en analyse forut for investeringsbeslutningen i Mo i Rana Dypvannskai AS. Dette var et øyeblikksbilde basert på kommunens informasjon på det tidspunktet som skulle sikre at kommunen oppførte seg som en markedsaktør etter EØS-reglene om offentlig støtte. I dette dokumentet vil det etter det opplyste fremgå enkelte

opplysninger om estimater og enhetspriser som er vurdert som en

forretningshemmelighet for MIP/RIT, jf. forvaltningsloven § 13 (1) bokstav b).

Deretter er det opplyst at Rana kommune har en kopi av driftsavtalen mellom Mo i Rana Dypvannskai AS og Rana Industriterminal AS. I denne er det vurdert

at enhetspris er vurdert som en forretningshemmelighet for Rana

Industriterminal AS, jf. forvaltningsloven § 13 (1) bokstav b).

4.Risikooverføring – hvem bærer eventuelt tap?

Konkret beskrivelse: Hvem bærer det økonomiske risikoen dersom prosjektet ikke blir lønnsomt?

Svar:

Det er besvart i tidligere saksfremlegg i saken.

Det er eier som bærer den økonomiske risiko for utviklingen i et selskap. Risikoen er lik innskutt kapital. Risikoen for den økonomiske utviklingen i verden eller i kommunen som påvirker selskapet er også eiers risiko.

5.Budsjettmessige konsekvenser over tid

Hvordan vil vedvarende underskudd i Dypvannskaia A/S påvirke kommunens driftsbudsjett og gjeldsgrad ?

Svar:

Tidligere besvart i kommunedirektørens saksfremlegg i sak 28/2023 den 02.05.2023:

En forpliktelse på 450 mill. kr til Avinor skal utbetales i 2023. En utbetaling av

maksimalt 476 mill. kr til Kystverket vil bli gjort over tre år, forutsatt at

kostnadene når yttergrensen i prosjektet. Dette medfører at totalt 926 mill. kr av disposisjonsfondet er bundet opp, og krever tilførsel av midler for å dekke forpliktelsene. Kommunes likviditet svekkes og medfører at kommunen har en lavere økonomisk buffer mot uforutsette hendelser og underskudd i drifta. Det blir dermed enda viktigere å ha god kontroll på drifta fremover, samtidig som det kan bli aktuelt å omprioritere tiltak, både på drift og investeringer.

Isolert sett utgjør en utbetaling av 474,6 mill. kr en årlig reduksjon i

renteinntekter med rundt 19 mill. kr med dagens rentenivå og betingelser på kommunens konsernkonto.

En investering som skissert vil påføre kommunen en betydelig økonomisk belastning og risiko og medføre at reetablering av økonomisk bærekraftig kommuneøkonomi vil ta lengre tid. Samtlige indikatorer i handlingsreglene for økonomisk bærekraft («KØB»), vil bli lavere enn vedtatte måltall.

Dette krever i første omgang at disposisjonsfondet må tilføres midler for å dekke utbetalingene, samt bygges opp til et bærekraftig nivå, noe som vil medføre endringer i det økonomiske opplegget fremover.

Rana kommune har flere muligheter for å styrke likviditeten, samt avsette ytterligere midler til disposisjonsfondet enn hva som ligger i vedtatt budsjett og

økonomiplan. Kommunen har 329 mill. kr i premiefondsmidler hos

pensjonsleverandøren, som kan benyttes som delinnbetaling av årlige

pensjonskostnader. I vedtatt budsjett og økonomiplan er det lagt opp til økt egenfinansiering av investeringer, som egenkapital fra drift og økte avdrag ut over minsteavdrag i økonomiplan.

Fremover for kommunen avgrenser den økonomiske risikoen seg når det gjelder gjeldsgrad til det som nevnt over. For driftsopplegget til kommunen er risikoen at avkastningen blir lavere enn det som er målsetningen fra kommunestyret gjennom eierstrategien. Dette må håndteres som en del av budsjettopplegget over år.

For kommunen som eier avgrenses risikoen seg til den innskutte kapital i selskapet slik som i alle andre aksjeselskap.

6. I Rana Blad den 27.april 2026 ble det informert om at Mo Industripark AS har signert avtale med Mo i Rana Dypvannskai AS om framføring av vann og fiber til dypvannskaia. Hvor store er kostnadene med dette og hvem er ansvarlig for å dekke disse kostnadene ?

Svar:

Som i alle andre avtaler om kjøp/salg av tjenester eller anlegg er det parten som inngår avtalen og skal kjøpe en tjeneste som er ansvarlig for å dekke kostnader ved denne tjenesten. Dette er Mo i Rana Dypvannskai AS.

Mo i Rana Dypvannskai AS er aksjeselskap med styre, og generalforsamling.

Som aksjonær i selskapet kan kommunestyret instruere sin representant på generalforsamlingen til å få svar på spørsmål i generalforsamlingen fra styret og få innsyn i dokumenter på den måten som det anses formålstjenlig.

Kommunestyret må altså benytte de formelle verktøy som eier, vedtak fra kommunestyret, eierstrategi for å få det innsyn som kommunestyret som organ mener er nødvendig. Dette er tidligere grundig gjennomgått i saken om innsyn og lovlighetskontroll sak 5/2025 den 28.01.2025, som også senere ble behandlet av Statsforvalteren.

7.

I eierskapsmeldingen for selskapet Mo i Rana Dypvannskai A/S pkt. 6 er følgende beskrevet : Mot slutten av utbyggingsperioden skal selskapet delta i arbeidet med å rigge selskapet for driftsfasen, herunder bistå i å utarbeide ny eierskapsstrategi.

Er dette arbeidet i gang og når vil kommunestyret bli informert om dette ?

Svar:

Kommunedirektøren har satt i gang arbeidet og fremdrift er avhengig av administrativ kapasitet. Kommunedirektøren vil fremlegge en sak til kommunestyret når denne er klar, jf. kommuneloven § 13-1. 8.Ved flere anledninger har det både fra ordfører og varaordfører blitt hevdet at forsvaret er en mulig kunde på Dypvannskaia. Er det kommet fram noen konkrete tall på tonnasje, og er det noen tanker om når dette kan skje?

Svar:

Alle relevante deler av forsvaret har fått presentasjon av mulighetene som dypvannskaia vil gi. Ulike deler av forsvaret har også vært på befaring.

Det foregår kontakt mellom ulike aktører i Rana og forsvaret. Jeg kan ikke gå i detaljer om dette fordi det av åpenbare grunner ikke prosesser som foregår i offentlighet.

Jeg vil ellers legge til at det er betydelig interesse for dypvannskaia i Umeå i Sverige og Vasa i Finland. For Västerbotten i Sverige og Østerbotten i Finland er korteste veg til Atlanterhavshavn E12 hit til Mo i Rana.

Det vil i forbindelse med åpningen av dypvannskaia i November blir arrangert et seminar hvor vi vil invitere representanter fra Sverige og Finland til å delta.

Stadig flere kommuner og regioner i Norge, Sverige og Finland har signert Posisjonsdokumentet som kommunestyret vedtok i desember 2025.

Nordland Fylkeskommune signerte posisjonsdokumentet i mai i år.