Interpellasjon fra Gerd Leonora Forseng (R) om ressursfordelingsmodellen i Rana-skolen

Jeg viser til den nye ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Rana kommune, som er innført administrativt og lagt til grunn for budsjettfordelingen til skolene fra 2026.

Modellen har fått betydelige konsekvenser for flere skoler, blant annet i form av redusert bemanning, bortfall av støttefunksjoner og endret organisering av undervisningen. Dette gjelder blant annet sammenslåing av elevgrupper og større elevgrupper.

Samtidig er det opplyst at modellen ikke er behandlet som egen politisk sak, men er innført av kommunedirektøren innenfor delegert myndighet.

Dette reiser flere spørsmål av prinsipiell karakter knyttet til beslutningsgrunnlag, delegering og politisk kontroll.

På denne bakgrunn ønsker jeg svar på følgende:

1. Vurdering av sakens prinsipielle karakter

Hvordan er det vurdert at ressursfordelingsmodellen ikke er en sak av prinsipiell betydning, jf. kommunens delegeringsreglement?

Kommunestyret vedtar årlig budsjett og økonomiplan. Kommunestyret har vedtatt kommunens økonomireglement sist i møte 17.12.2024. Her fremgår det i pkt. 2.3:

Driftsbudsjett fremlegges og vedtas på sektornivå. Investeringsbudsjettet fremlegges og vedtas per prosjekt på bruttonivå, og finansiering skal komme frem av vedtaket. Når kommunestyrets budsjettvedtak foreligger, fordeler rådmannen budsjettene på detaljert nivå på de enkelte enheter i henhold til KOSTRA, intern kontoplan og kommunens avdelingsstruktur der slik fordeling ikke følger direkte av vedtaket. Dermed er det slik på alle områder at kommunestyret fremlegger et forslag til budsjett på sektornivå og så fordeler kommunedirektøren ressursene innenfor de enkelte tjenesteområder og ned på de enkelte avdelinger og enheter.

Dette er i kjernen av det som er kommunestyrets delegering til kommunedirektøren jf. Delegeringsreglementet pkt. 4.1 som er vedtatt av kommunestyret der drift og utvikling av kommuneorganisasjonen er ett av hovedområdene for delegeringen, samt at kommunedirektøren er den øverste leder innenfor den samlede kommunale administrasjon innenfor de rammene som kommunestyret fastsetter, og har fastsatt gjennom delegeringsreglement, økonomireglement og årlige budsjettvedtak.

Dermed er det slik at kommunedirektøren har beregninger og modeller for fordeling av økonomiske ressurser for hver enkelt avdeling i de tre sektorområdene. Dette er i kjerneområdet for den daglige driften av kommuneorganisasjonen og dermed vurdert som en driftssak. Slik som det også har vært praktisert i Rana kommune over år.

Kommunedirektøren redegjør ikke for den nærmere fordelingen for noen av disse enhetene, herunder de enkelte skolene.

I dette tilfellet er også spørsmålet ytterligere avklart ettersom kommunedirektøren som svar på spørsmål om temaet fikk kommunaldirektør for oppvekst og kultur til å gi en redegjørelse for resurssfordelingen i kommunestyret 03.02.26.

2. Bruk av delegert myndighet

Hvilken konkret vurdering er gjort av at innføringen av en ny ressursfordelingsmodell for grunnskolen ligger innenfor det som kan avgjøres administrativt, og ikke krever politisk behandling?

Viser til svar på spørsmål 1. Det følger av hvordan allokering av resurser foregår i Rana kommune på de fire tjenesteområdene og følger av de årlige budsjettvedtak, økonomireglementet og delegeringsreglementet vedtatt av kommunestyret.

Ressursfordeling på enhetsnivå er delegert til kommunedirektør, hvilket betyr at den enkelte underenhet, herunder skoles ressursfordeling ikke vedtas politisk. Dette er i tråd med Rana kommunes delegeringer, herunder delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret, som kan finnes her:

delegeringsreglement-2024.pdf

Kommunedirektøren har fullmakt til å iverksette operative modeller for fordeling av tildelte midler innenfor de vedtatte rammene, som igjen er delegert administrativt videre.

Fordelingen skal besørge at kommunens enkelte enheter, seksjoner og skoler kan oppnå de krav som følger av lov, vedtak og forskrift, herunder opplæringsloven og kvalitetskrav.

Ressursfordelingsmodellen i Rana kommune er ikke vedtatt som en isolert enkeltsak, men er en del av denne fordelingen innenfor rammene av kommunestyrets vedtatte budsjett, som behandles og vedtas årlig av kommunestyret.

https://pub.framsikt.net/2026/rana/bm-2026-bp26rana#/

Rana kommune er rammestyrt, og det er opp til den enkelte leder å fordele ressursene til beste for tjenesten innenfor lover, forskrifter, vedtak og innenfor de delegeringer som er satt.

3. Faglige vurderinger og dokumentasjon

Hvilke faglige vurderinger ligger til grunn for modellen, særlig når det gjelder konsekvenser for:

• kvalitet i opplæringen

• gruppestørrelser og organisering

• bemanning og støttefunksjoner

Hvor er disse vurderingene dokumentert, og hvordan er de gjort tilgjengelige?

Opplæringsloven setter klare føringer for bemanning og angir i tillegg rettighetene til elever med særlige behov. En av de viktigste grunnene for innføring av ny fordeling var nettopp å imøtekomme nyere krav om lærernorm som regulerer gruppestørrelser og organisering. Lovkravene som gjelder for gruppestørrelser tar ikke utgangspunkt i klasser, noe den gamle ressursfordelingen i stor grad gjort.

Kvalitet i opplæringen består av mange elementer, men noe av de viktigste er lærerens relasjon til elevene og elevenes relasjoner seg imellom. Ny fordeling bidrar til en mer likeverdig fordeling av ressursene.

4. Vurdering av barnets beste

Er det gjennomført en samlet vurdering av barnets beste i forbindelse med innføringen av modellen?

Dersom ja, hvor er denne vurderingen dokumentert, og hvordan er den vektlagt i beslutningsgrunnlaget? Først vil jeg si at vi alltid gjør vurderinger av hva som er til barnets beste i vårt arbeid, enten det gjelder i enkeltsaker eller i større systemsaker. Det er en grunnleggende holdning.

Utgangspunktet for ny ressursfordelingen var at dagens fordeling bidro til en skjevdeling som gjorde at enkelte skoler fikk betydelige utfordringer med å nå lærernorm og legge til rette for elever med særlige behov.

Hvorfor vi endrer modellen:

• Mer lik fordeling per elev og med det et mer likeverdig tilbud til alle elever uavhengig av hvilken skole de går på.

• Det er store variasjoner i elevgrunnlaget i skolene i dag, med et økt antall elever med særlige behov og minoritetsspråklig elever.

• Tilpasse reduserte ressurser i tråd med endringene i demografien.

Konsekvenser:

• Noen skoler får mer enn tidligere, andre skoler får mindre.

• Skoler med høyere antall elever med behov for tilrettelegging får bedre tilpassede rammer. Dette er en fordeling som sikrer de som trenger mer ressurser for å få en god skolegang.

• De minste skolene må i større grad drive etter fådelt–prinsippet (trinn som går sammen).

• Redusert elevtall betyr også reduksjon i administrasjonsressurser.

Barnets beste handler i denne situasjonen ikke bare om enkeltbarn, men om barna i Rana kommune som en gruppe. Saksunderlaget og vurderinger handler nettopp om å gjøre avveininger mellom hva som er det beste for flest og hvordan det skal gjøres et best mulig kompromiss for å gi en likere fordeling av midler pr. elev i Rana, samt gi et godt tilbud til de elevene som trenger mer tilrettelagt opplæring en andre. Disse vurderingene er innbakt i saksunderlaget, men det er ikke skilt ut i en egen rapport. Det er heller ikke et krav.

5. Politisk styring og kontroll

Hvordan sikrer kommunestyret reell demokratisk kontroll med en modell som ikke er lagt frem som egen sak med et samlet beslutningsgrunnlag?

Flertallet i kommunestyret har slik som det fremgår i pkt. 2 vedtatt budsjettene, samt økonomireglement og delegeringsreglement. Administrasjonens myndighet er dermed delegert og avledet av kommunestyret.

Kommunedirektøren har gitt orientering og svart på spørsmål i kommunestyret på anmodning fra kommunestyrerepresentanter.

Årlig legges det frem en kvalitetsrapport fra grunnskolen i Rana, videre gir både Kommunebarometeret og KOSTRA-analysen viktig informasjon om driften sette opp mot andre kommuner.

Vedlagt finner dere svar på spørsmål fra representantene Hilde Lillerødvann, Sp og Kent Inge Ingebrigtsen, Sp, stilt i kommunestyret den 16.12.25.

Vedlagt ligger også presentasjon knyttet til samme tema gitt kommunestyret etter spørsmål fra representanten Karl Hans Rønning til kommunestyret 03.02.26.

Svar på spørsmål KST 16.12.25 - Hilde Lillerødvann og Kent Inge Ingebrigtsen - KST 16.12.25.pdf

Presentasjon til KST 03.02.26 - ressurser - omstilling og fordeling.pdf

Avslutning

Interpellasjonen stilles for å få klarhet i grunnlaget for beslutningene som er tatt, og for å sikre åpenhet og etterprøvbarhet i en sak som har store konsekvenser for elever, ansatte og skoler i hele kommunen Gerd Leonora Forseng (Rødt) fremmet følgende forslag:

Fellesforslag Rødt,Frp,Inp og SP

Kommunestyret ber kommunedirektøren legge ressursfordelingsmodellen for grunnskolen fram som egen politisk sak.

Saken skal redegjøre for hjemmelsgrunnlaget i delegeringsreglementet, tidslinje og beslutningsnivå for innføringen av modellen, hvordan det ble vurdert at saken ikke var prinsipiell, samt hvilke konsekvenser modellen har for de enkelte skolene, elevenes lovpålagte rettigheter, skolemiljø, støttefunksjoner og barnets beste.

Inntil slik politisk behandling foreligger, ber kommunestyret om at modellen ikke legges til grunn for videre varige strukturelle endringer i grunnskolen.