Høringsinnspill til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor - Kommunekommisjonens første delutredning

Rana kommunes høringssvar til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor - Kommunekommisjonens første delutredning

1 Innledning

Rana kommune deler kommisjonens beskrivelse av utfordringsbildet knyttet til demografi og arbeidskraft i kommunesektoren. Rana kommune kan likevel ikke stille seg bak en løsning der staten svarer på knapphet ved å senke nasjonale krav til kvalitet i skole og helse. Kommisjonens forslag i kapittel 7 inneholder flere tiltak som kan redusere administrasjon og detaljstyring. Men Rana kommune mener at forslag som fjerner minstekrav til bemanning og kompetanse flytter risiko fra systemnivå til den enkelte elev og bruker – og vil øke forskjellene, fremfor å sikre likeverdige tjenester. På denne bakgrunnen mener Rana kommune at tiltak for økt lokalt handlingsrom må utformes slik at de ikke svekker kvalitet og likeverdighet.

2 Merknader til kommisjonens tiltak i kapittel 7

2.1 Lærernormen (kapittel 7.2) Rana kommune støtter ikke kommisjonens flertallsforslag om å avvikle lærernormen (kapittel 7.2). Rana kommune kan heller ikke støtte å flytte normen til kommunenivå. Å gjøre lærertetthet til et krav som kan «oppfylles i snitt» er en uthuling i praksis: Det åpner for at enkelte skoler kan få varig lavere lærertetthet over tid, uten at kommunen formelt bryter kravet. Lærernormen bør videreføres som en etterprøvbar nasjonal ramme, og eventuelle endringer bør i så fall handle mer om mer treffsikker innretning – ikke avvikling.

2.2 Kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven (kapittel 7.3) Rana kommune støtter ikke kommisjonens flertallsforslag om å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven §3-2 andre ledd (kapittel 7.3). Kommisjonens begrunnelse er at loven blir mer «profesjonsnøytral», at lokalt handlingsrom styrkes, og at kommunene uansett må levere forsvarlige tjenester. Rana kommune mener dette resonnementet er risikofylt, fordi: Forsvarlighet blir ofte vurdert i etterkant – gjennom avvik, tilsyn og hendelser. Minstekrav er en mekanisme som skal redusere risiko før svikt skjer. Dersom staten vil styrke fleksibilitet, må det skje gjennom forpliktende rekrutterings- og kompetansevirkemidler – ikke ved å gjøre kompetanse mindre forpliktende i lov. Rana kommune ber om at kompetansekravene videreføres.

2.3 Øremerkede tilskudd (kapittel 7.6) Rana kommune støtter målet om å redusere unødvendig byråkrati, og er positiv til opprydding i tilskuddsordninger. Rana kommune kan ikke støtte en generell innlemming eller avvikling uten:

· Tydelig konsekvensutredning for fordeling/likeverdighet.

· Overgangsordninger og forutsigbarhet for kommunene.

· Klar plan for hvordan statlige mål skal følges opp dersom øremerking fjernes.

2.4 Grunnskoletilskuddet (kapittel 7.7) Rana kommune kan ikke støtte å avvikle grunnskoletilskuddet uten at staten først dokumenterer og etablerer en erstatning som ivaretar kommuner med store geografiske avstander. Å fjerne tilskuddet uten en erstatning vil være et økonomisk pressmiddel som kan drive frem sentralisering av skole – uavhengig av faglige og lokale hensyn.

2.5 Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem (kapittel 7.8) Eventuelle endringer må ha klare overgangsordninger og forutsigbarhet for prosjekter under planlegging eller gjennomføring.

3 Avslutning

Kommisjonen (NOU 2026:1, s. 14) sier det rett ut: «At det politiske systemet ofte har løsningen klar på forhånd, slik at hensikten med en utredning i praksis blir å begrunne et valg som allerede er truffet…» og «Effekten av tiltak evalueres også i for liten grad. Når det skjer, gjøres det ofte ut fra en snever målforståelse innenfor det enkelte tjenesteområdet, og uten å se på hva et tiltak fortrenger av annen aktivitet». Det er nettopp derfor vi må være varsomme med å fjerne nasjonale krav til lærertetthet og helsefaglig kompetanse: Når risikoen flyttes fra systemnivå til individnivå, blir «effektivisering» fort et ord for at barn, brukere og ansatte tar støyten.

1) Innstilling:

Formannskapet 24.02.2026

Kommunestyret har følgende innspill til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor – Kommunekommisjonens første delutredning:

1.Rana kommune mener kommunekommisjonen har gjort et grundig og godt arbeid, og er enig i kommisjonens forståelse og beskrivelse av utfordringsbildet for kommunesektoren. 2.Rana kommune slutter seg til flertallet i kommunekommisjonen sine forslag i kapittel 7 i NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor; a.Lærernormen bør beholdes, men endres slik at den gjelder på kommunenivå istedenfor hver enkelt skole b.Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten c.Innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd d.Avvikle grunnskoletilskuddet i inntektssystemet e.Forenkle investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem 3.Rana kommune mener kommisjonen har nevnt mange viktige områder som må vurderes i andre delutredning, og er enig i at oppmerksomheten må være rettet mot tiltak som sikrer effektiv bruk av økonomi og arbeidskraft. 4.Rana kommune har følgende innspill til andre delutredning; a.Rana kommune vil understreke viktigheten av at statlig tilsyn- og kontrollvirksomhet gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og mener kommunekommisjonen må se nærmere på dette i den andre delutredningen. Behovet for kontrollvirksomhet er legitim, men Rana kommune mener likevel at statlig kontroll- og tilsynsvirksomheten binder unødvendig mye ressurser og tid. Statlig kontroll- og tilsynsvirksomhet er for rigid, detaljert og omfattende, og svekker handlingsrom, helhetlig styring og endringstakt i kommunesektoren. Det samme gjelder kommunens egen kontroll- og revisjonsvirksomhet. Rana kommune håper at kommunekommisjonen vil komme med anbefalinger og tiltak som bidrar til en mer hensiktsmessig og formålstjenlig kontrollvirksomhet i kommunesektoren. Dette ble satt opp mot:

2) Lene Madsen Stien (Uavhengig) fremmet følgende alternative forslag:

Nytt forslag til høringssvar av Lene Madsen Stien (uavhengig representant), R, SP, INP og FrP:

Rana kommunes høringssvar til NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor - Kommunekommisjonens første delutredning

1 Innledning

Rana kommune deler kommisjonens beskrivelse av utfordringsbildet knyttet til demografi og arbeidskraft i kommunesektoren. Rana kommune kan likevel ikke stille seg bak en løsning der staten svarer på knapphet ved å senke nasjonale krav til kvalitet i skole og helse. Kommisjonens forslag i kapittel 7 inneholder flere tiltak som kan redusere administrasjon og detaljstyring. Men Rana kommune mener at forslag som fjerner minstekrav til bemanning og kompetanse flytter risiko fra systemnivå til den enkelte elev og bruker – og vil øke forskjellene, fremfor å sikre likeverdige tjenester. På denne bakgrunnen mener Rana kommune at tiltak for økt lokalt handlingsrom må utformes slik at de ikke svekker kvalitet og likeverdighet.

2 Merknader til kommisjonens tiltak i kapittel 7

2.1 Lærernormen (kapittel 7.2) Rana kommune støtter ikke kommisjonens flertallsforslag om å avvikle lærernormen (kapittel 7.2). Rana kommune kan heller ikke støtte å flytte normen til kommunenivå. Å gjøre lærertetthet til et krav som kan «oppfylles i snitt» er en uthuling i praksis: Det åpner for at enkelte skoler kan få varig lavere lærertetthet over tid, uten at kommunen formelt bryter kravet. Lærernormen bør videreføres som en etterprøvbar nasjonal ramme, og eventuelle endringer bør i så fall handle mer om mer treffsikker innretning – ikke avvikling.

2.2 Kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven (kapittel 7.3) Rana kommune støtter ikke kommisjonens flertallsforslag om å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven §3-2 andre ledd (kapittel 7.3). Kommisjonens begrunnelse er at loven blir mer «profesjonsnøytral», at lokalt handlingsrom styrkes, og at kommunene uansett må levere forsvarlige tjenester. Rana kommune mener dette resonnementet er risikofylt, fordi: Forsvarlighet blir ofte vurdert i etterkant – gjennom avvik, tilsyn og hendelser. Minstekrav er en mekanisme som skal redusere risiko før svikt skjer. Dersom staten vil styrke fleksibilitet, må det skje gjennom forpliktende rekrutterings- og kompetansevirkemidler – ikke ved å gjøre kompetanse mindre forpliktende i lov. Rana kommune ber om at kompetansekravene videreføres.

2.3 Øremerkede tilskudd (kapittel 7.6) Rana kommune støtter målet om å redusere unødvendig byråkrati, og er positiv til opprydding i tilskuddsordninger. Rana kommune kan ikke støtte en generell innlemming eller avvikling uten:

· Tydelig konsekvensutredning for fordeling/likeverdighet.

· Overgangsordninger og forutsigbarhet for kommunene.

· Klar plan for hvordan statlige mål skal følges opp dersom øremerking fjernes.

2.4 Grunnskoletilskuddet (kapittel 7.7) Rana kommune kan ikke støtte å avvikle grunnskoletilskuddet uten at staten først dokumenterer og etablerer en erstatning som ivaretar kommuner med store geografiske avstander. Å fjerne tilskuddet uten en erstatning vil være et økonomisk pressmiddel som kan drive frem sentralisering av skole – uavhengig av faglige og lokale hensyn.

2.5 Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem (kapittel 7.8) Eventuelle endringer må ha klare overgangsordninger og forutsigbarhet for prosjekter under planlegging eller gjennomføring.

3 Avslutning

Kommisjonen (NOU 2026:1, s. 14) sier det rett ut: «At det politiske systemet ofte har løsningen klar på forhånd, slik at hensikten med en utredning i praksis blir å begrunne et valg som allerede er truffet…» og «Effekten av tiltak evalueres også i for liten grad. Når det skjer, gjøres det ofte ut fra en snever målforståelse innenfor det enkelte tjenesteområdet, og uten å se på hva et tiltak fortrenger av annen aktivitet». Det er nettopp derfor vi må være varsomme med å fjerne nasjonale krav til lærertetthet og helsefaglig kompetanse: Når risikoen flyttes fra systemnivå til individnivå, blir «effektivisering» fort et ord for at barn, brukere og ansatte tar støyten.