Svar på KS Debatthefte 2026 - Tid for taktskifte
Vedtak
Rana kommune har følgende innspill til KS Debatthefte 2026:
Spørsmål 1 – hvordan øke endringstakten i egen kommune? Rana kommune har god endringstakt. Vår demografiutvikling har tvunget frem omstilling- og strukturgrep tidligere enn i sammenlignbare kommuner. For å øke endringstakten i egen kommune de neste to årene må vi:
• Prioritere kommunens kjernetjenester.
• Utvikle attraktiv arbeidskultur som også sikrer høy endringstakt.
• Øke fart på digitalisering, og ta i bruk ny teknologi.
• Trygge egne politikere med gode beslutningsgrunnlag, basert på oppdatert kunnskap.
• Sikre tydelig, ærlig og gjentakende informasjon om kommunens situasjon, forventet utvikling, nødvendige grep og konsekvenser av endringer.
• Fremme samarbeid med andre kommuner og eksterne aktører, og åpne opp for kjøp av tjenester - for å endre/levere tjenestene raskt nok
• Øke sambruk av lokaler/ bygg.
• Utvikle HR-planer som understøtter omstilling og innovasjon
• Forenkle systemer, rutiner, og rapporterings- og dokumentasjonskrav.
• Bidra til å dempe barrierer styrt utenfra (høyt statlig styringstrykk kombinert med manglende samordning mellom ulike departement)
• Kommunekommisjonen har konkludert med at det statlige styringstrykket er for omfattende og detaljert (herunder tilsynsvirksomhet), og at dette svekker handlingsrom, helhetlig styring og endringstakt i kommunesektoren. Det samme gjelder kommunens egen kontroll- og revisjonsvirksomhet. Den er for rigid, detaljert og for omfattende. Vi må sikre at kommunens egen kontroll- og tilsynsvirksomhet ikke svekker handlingsrom og endringstakt i kommunen.
• Tillitsvalgte må informeres og involveres på tidligst mulig tidspunkt i omstillingsprosesser Spørsmål 2 - hvordan kan vi i vår kommune de neste to årene bruke og mobilisere de arbeidskraftressursene vi har best mulig for å løse samfunnsoppdraget vårt? Rana kommune mener først og fremst at det sentrale trepartssamarbeidet og Kunnskapsdepartementet i større grad må styre unge inn mot de yrkene det er mest behov i fremtiden – gjennom virkemidler som lønn og arbeidsvilkår. For å møte økende mangel på arbeidskraft jobbes det bredt i egen kommune med å redusere etterspørsel av arbeidskraft, og etterspørsel av helse/omsorgstjenester. Digitalisere, prioritere og samle kjernetjenester, forebygge sosiale utfordringer og sykdom i befolkningen, sørge for at innbyggere kan bo lenger hjemme, og målretta samarbeid med frivilligheten er viktige strategier i Rana kommune. For å bruke og mobilisere arbeidskraftressursene best mulig må vi i større grad;
• Redusere utenforskap •
o oPrioritere strategier/tiltak i grunnskole som bidrar til økt gjennomføring i
videregående opplæring.
o Utnytte handlingsrommet i gjeldende lovverk når det gjelder inkludering og
integrering i arbeidslivet.
o Forenkle systemet rundt arbeidsutprøving og trekk i ytelser.
• Utnytte arbeidskraften bedre •
o Sikre attraktiv og god arbeidskultur (systematisk leder- og
organisasjonsutvikling).
o Intensivere arbeidet med å redusere sykefravær.
o Utnytte handlingsrommet i gjeldende lovverk for å utvikle mer fleksible
arbeidstidsordninger.
o Bruke fagkompetanse på mer fleksible måter, på tvers av tjenester og der det
er behov
o Motivere ansatte til å stå lenger i arbeid.
o Jobbe videre med heltidskultur.
o Forenkle systemer/rutiner og redusere planer, rapportering og
dokumentasjonsmengde.
o Avklare/redusere forventningsgapet.
• Rett person på rett plass - oppgaveglidning
• Inkludering og rekruttering gjennom lærlingeplasser – samarbeid med nav knyttet til utenforskap
Spørsmål 3 - hva må vi prioritere i vår kommune for å styrke beredskapsevnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet? Rana kommune jobber systematisk, helhetlig og proaktivt med sikkerhet- og beredskapsarbeid på alle nivå i kommunen, basert på oppdaterte ROS-analyser. Samtidig ser vi at kommunen har forbedringspotensial når det gjelder egenberedskap i ulike beredskaps situasjoner med ekstremvær. For å styrke beredskapsevnen i egen organisasjon og i lokalsamfunnet vurderer vi at kommunen må:
• Styrke egenberedskap i egne tjenester, næringsliv, borettslag og i befolkning – gjennom veiledning, samarbeid og kartlegging av rolle og ledige ressurser dersom det oppstår krise.
• Forberede lokalsamfunnet ved å øve jevnlig på scenario knyttet til egenberedskap i kriser og krig – øvelser sammen med egne tjenester, beredskapsaktører, næringsliv, innbyggere og nabokommuner.
• Oppdatere beredskapsplaner på overordna og på tjenestenivå – med fokus på egenberedskap.
• Bedre informasjon om oppholdsrom/lokaler, hvor det etableres informasjonsposter, og hva innbyggere kan gjøre dersom det nett/mobilnett blir borte.
• Fortsette å styrke samarbeidet med eksterne beredskapsaktører.
• Totalberedskap må inn som en del av opplæringsløpet
• Tilflutksrom- kapasitet
• Samarbeid med frivillig sektor
• Planlegge og øve i samarbeid med forsvaret og sivilforsvaret
• Arbeide aktivt med utvikling av landbruket og andre primærnæringer i kommunen for å sikre god matberedskap
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Formannskapet 27.01.2026 Rana kommune har følgende innspill til KS Debatthefte 2026:
Spørsmål 1 – hvordan øke endringstakten i egen kommune? Rana kommune har god endringstakt. Vår demografiutvikling har tvunget frem omstilling- og strukturgrep tidligere enn i sammenlignbare kommuner. For å øke endringstakten i egen kommune de neste to årene må vi:
• Prioritere kommunens kjernetjenester.
• Utvikle attraktiv arbeidskultur som også sikrer høy endringstakt.
• Øke fart på digitalisering, og ta i bruk ny teknologi.
• Trygge egne politikere med gode beslutningsgrunnlag, basert på oppdatert kunnskap.
• Sikre tydelig, ærlig og gjentakende informasjon om kommunens situasjon, forventet utvikling, nødvendige grep og konsekvenser av endringer.
• Fremme samarbeid med andre kommuner og eksterne aktører, og åpne opp for kjøp av tjenester - for å endre/levere tjenestene raskt nok
• Øke sambruk av lokaler/ bygg.
• Utvikle HR-planer som understøtter omstilling og innovasjon
• Forenkle systemer, rutiner, og rapporterings- og dokumentasjonskrav.
• Bidra til å dempe barrierer styrt utenfra (høyt statlig styringstrykk kombinert med manglende samordning mellom ulike departement)
• Kommunekommisjonen har konkludert med at det statlige styringstrykket er for omfattende og detaljert (herunder tilsynsvirksomhet), og at dette svekker handlingsrom, helhetlig styring og endringstakt i kommunesektoren. Det samme gjelder kommunens egen kontroll- og revisjonsvirksomhet. Den er for rigid, detaljert og for omfattende. Vi må sikre at kommunens egen kontroll- og tilsynsvirksomhet ikke svekker handlingsrom og endringstakt i kommunen.
• Tillitsvalgte må informeres og involveres på tidligst mulig tidspunkt i omstillingsprosesser Spørsmål 2 - hvordan kan vi i vår kommune de neste to årene bruke og mobilisere de arbeidskraftressursene vi har best mulig for å løse samfunnsoppdraget vårt? Rana kommune mener først og fremst at det sentrale trepartssamarbeidet og Kunnskapsdepartementet i større grad må styre unge inn mot de yrkene det er mest behov i fremtiden – gjennom virkemidler som lønn og arbeidsvilkår. For å møte økende mangel på arbeidskraft jobbes det bredt i egen kommune med å redusere etterspørsel av arbeidskraft, og etterspørsel av helse/omsorgstjenester. Digitalisere, prioritere og samle kjernetjenester, forebygge sosiale utfordringer og sykdom i befolkningen, sørge for at innbyggere kan bo lenger hjemme, og målretta samarbeid med frivilligheten er viktige strategier i Rana kommune. For å bruke og mobilisere arbeidskraftressursene best mulig må vi i større grad;
• Redusere utenforskap •
o oPrioritere strategier/tiltak i grunnskole som bidrar til økt gjennomføring i
videregående opplæring.
o Utnytte handlingsrommet i gjeldende lovverk når det gjelder inkludering og
integrering i arbeidslivet.
o Forenkle systemet rundt arbeidsutprøving og trekk i ytelser.
• Utnytte arbeidskraften bedre •
o Sikre attraktiv og god arbeidskultur (systematisk leder- og
organisasjonsutvikling).
o Intensivere arbeidet med å redusere sykefravær.
o Utnytte handlingsrommet i gjeldende lovverk for å utvikle mer fleksible
arbeidstidsordninger.
o Bruke fagkompetanse på mer fleksible måter, på tvers av tjenester og der det
er behov
o Motivere ansatte til å stå lenger i arbeid.
o Jobbe videre med heltidskultur.
o Forenkle systemer/rutiner og redusere planer, rapportering og
dokumentasjonsmengde.
o Avklare/redusere forventningsgapet.
• Rett person på rett plass - oppgaveglidning
• Inkludering og rekruttering gjennom lærlingeplasser – samarbeid med nav knyttet til utenforskap
Spørsmål 3 - hva må vi prioritere i vår kommune for å styrke beredskapsevnen – både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet? Rana kommune jobber systematisk, helhetlig og proaktivt med sikkerhet- og beredskapsarbeid på alle nivå i kommunen, basert på oppdaterte ROS-analyser. Samtidig ser vi at kommunen har forbedringspotensial når det gjelder egenberedskap i ulike beredskaps situasjoner med ekstremvær. For å styrke beredskapsevnen i egen organisasjon og i lokalsamfunnet vurderer vi at kommunen må:
• Styrke egenberedskap i egne tjenester, næringsliv, borettslag og i befolkning – gjennom veiledning, samarbeid og kartlegging av rolle og ledige ressurser dersom det oppstår krise.
• Forberede lokalsamfunnet ved å øve jevnlig på scenario knyttet til egenberedskap i kriser og krig – øvelser sammen med egne tjenester, beredskapsaktører, næringsliv, innbyggere og nabokommuner.
• Oppdatere beredskapsplaner på overordna og på tjenestenivå – med fokus på egenberedskap.
• Bedre informasjon om oppholdsrom/lokaler, hvor det etableres informasjonsposter, og hva innbyggere kan gjøre dersom det nett/mobilnett blir borte.
• Fortsette å styrke samarbeidet med eksterne beredskapsaktører.
• Totalberedskap må inn som en del av opplæringsløpet
• Tilflutksrom- kapasitet
• Samarbeid med frivillig sektor
• Planlegge og øve i samarbeid med forsvaret og sivilforsvaret
• Arbeide aktivt med utvikling av landbruket og andre primærnæringer i kommunen for å sikre god matberedskap
Voteringer
- • Arbeide aktivt med utvikling av landbruket og andre primærnæringer i kommunen for å sikre god matberedskapVedtatt
37 for · 0 mot · enstemmig
- A 12 for
- H 7 for
- Sp 5 for
- FrP 4 for
- INP 3 for
- R 3 for
- SV 2 for
- V 1 for
Hvem stemte hva
For (37)
- Carina Hoff-JohansenA
- Fransisca Kappfjell HerbstA
- Geir WaageA
- Gerd Helene JakobsenA
- Lars Egil SætermoA
- Lars Yngve FrøysaA
- Lene Madsen StienA
- Nils NotlerA
- Peter Eide WalsethA
- Sissel Hanne Ånonli HoldahlA
- Tommy Rannov NystadA
- Tor Arne StrømA
- Allan Andreas JohansenFrP
- Eve A. RødfjellFrP
- Kristoffer EinvikFrP
- Sissner Ove OlsenFrP
- Anita SollieH
- Christine Schybaj AntonsenH
- Gaute Ove LarsenH
- Hans Eivind MyrnesH
- Joachim HjartøyH
- Mari PræstengH
- Thomas Johan BohlinH
- Arnt Tony RasmussenINP
- Johnny RonesenINP
- Line Merethe LundINP
- Alf Helge StraumforsR
- Gerd Leonora ForsengR
- Ingrid JohannessenR
- Anne Kari Leiråmo SnefjellåSp
- Hilde LillerødvannSp
- Karl Hans RønningSp
- Kent Inge IngebrigtsenSp
- Knut Bjarne DeråsSp
- Anita Munch KulsetSV
- Ingrid Lorentzen KildalSV
- Mats HansenV
Dokumenter
Kilde: kommunens møteportal (Sikri Elements), saken hos kommunen ↗, hentet 30. oktober 2026. Navn med lenke har profil her.