Skriftlig spørsmål fra Johnny Ronesen (INP) om kapasitetsberegninger i ny oppvekststruktur

Spørsmål fra Johnny Ronesen, INP – KST 16.12.25

Angående ny oppvekststruktur har stor uutnyttet kapasitet i skolene vært et hyppig brukt argument for nedleggelser og det vises til tall vi ikke helt forstår. For eksempel vises det til kapasitet på 420 elever på Båsmo barneskole som ble bygd for maks 350 elever. Det vises også til en kapasitet på 250 elever på Selfors mens Aspland Viak i januar i år gjorde en beregning på at man har et kvadratmeterunderskudd på 500 kvm dersom man skal ha 250 elever der.

Hvilken modell har kommunaldirektøren brukt for å komme frem til disse tallene?

Dersom det tas utgangspunkt i 30 elever per klasse uavhengig av faktisk areal og utforming på klasserom, grupperom og garderober må dette belyses siden det gir et helt feil premiss. Er det gjort befaring på skolene og undersøkt hvordan arbeidsmiljøet blir dersom man presser inn 30 elever per klasse på alle skolene i Rana?

Svar:

Utgangspunktet for våre beregninger er Helsedirektoratet og andre kilder som legger til grunn et minimum på 2,5 m² per elev, dersom klassen ikke har tilgang til grupperom, og 2 m² per elev hvis det er tilleggsarealer i nærheten. I henhold til disse kravene har Selfors en kapasitet på 250 elever.

Det er i tillegg gjort vurderinger knyttet til de enkelte byggs beskaffenhet, areal og organisering av undervisningen, f.eks. om det jobbes med trinnorganisering slik man gjør på Båsmo.

Vedrørende kapasitet ved Båsmo barneskole er det beskrevet i faktaarket som fulgte høringsnotatet som ble lagt frem for politisk behandling i formannskapet 25.11.25:

Selfors barneskole er en 1,5-parellell skole. Skal det være 250 elever på en skole som kun har 10 klasserom, mangler det 4 klasserom for å få en fullverdig 2-parallell.

Dersom andre elever skal flyttes til Selfors vil kapasiteten bli utfordret på antall klasserom, da det ikke vil være en jevn fordeling av antall elever, men ulik størrelse på klassene.

Dersom en skal gjøre en større oppgradering av skolen eller bygge nytt skolebygg, vil nye krav kunne utløses. Her er skolen tenkt brukt som den er eller med tilbygg.

Det skal i utgangspunktet ikke være 30 elever i noen klasser, men på grunn av at større skoler får mindre overføringer per elev, har dette noen ganger, med tidligere ressursfordelingsmodell, vært vurdert som hensiktsmessig ut fra prioritering av ressursbruken.

Tidligere anbefalinger i opplæringsloven sa at det ikke bør være mer enn 28 elever i hver klasse i barneskolen eller 30 elever i hver klasse i ungdomskolen, mens man i dag har større frihet til å organisere grupper i skolen, med utgangspunkt i lærernorm og areal.

Trinnorganisering kan ha større grupper. Dette innebærer at lærene på et trinn samarbeider om undervisning, planlegging og oppfølging av alle elevene på trinnet, ikke bare sin egen klasse. Elevene kan deles inn i ulike grupper på tvers av klasser for fag, nivå, prosjekter eller spesielle aktiviteter og arealene benyttes fleksibelt. Uansett organisering ligger lærenormen til grunn.