Skriftlig spørsmål fra Gaute Ove Larsen (H) om forskrift om adgang til jakt etter hjortevilt og mål for hjorteviltforvaltning 2023 - 2026

Skriftlig spørsmål fra Gaute Ove Larsen (H) om forskrift om adgang til jakt etter hjortevilt og mål for hjortevilt forvaltning 2023 – 2026

I kommunestyremøte 28.03.2023 var det endelig behandling av PS 19/23, forskrift om adgang til jakt etter hjortevilt og mål for hjortevilt forvaltning 2023-2026.

Flere jaktlagledere har gjort meg bekjent i en forandring i hvilke dyr jaktlagene skal ta ut i elgjakta.

Nå står det kalv det vil si årskalv, som ennå dies av kua. Før høsten 2023 kunne jaktlagene velge mellom årskalv eller ungdyr. Dette er dårlig dyrevelferd. Mange jegere kvier seg i å skyte årskalven, da de vet at kua ofte vil lete og kalle etter kalven i området i dages vis.

Frustrasjonen for kua er sterkt og blir i psykisk ubalanse.

Dette forstyrrer ofte dyrets brunsttid, i noen tilfeller skjer ikke ny bedekning dyret blir det som kalles gjeldku, eller bedekning så seint at kalvingen skjer så seint at kalven blir for liten for å overleve vinteren eller overleve med unødvendige store utfordringer.

En årskalv har slaktevekt på 40-50 kg og kjøtt av ikke så god kvalitet. Et ungdyr, det vil si 1,5 års kalv har slaktevekt 140-150 kg. Dyret har blitt avvist av kua på våren. Er et selvstendig dyr og har ernært seg på grønt og gir kjøtt av beste kvalitet.

Er det mulig å forandre pålegget som kommunen gir elgjegerne og gi dem tilbake valgmuligheten i å heller ta ut ungdyr i stedet for årskalver?

Dette for å sikre den beste dyrevelferd, jegerens bedre samvittighet og helst gjøre det før jakta 2025?

Svar fra kommunaldirektør for tekniske tjenester Stig Frammarsvik på spørsmål om kommunal føring for økt andel kalveskyting i elgjakta:

Spørsmålet som er reist om endringer i elgforvaltningen i kommunen tar opp et viktig tema innen moderne hjorteviltforvaltning. Det handler om dyrevelferd, jegeretikk, kjøttkvalitet og ikke minst hvordan vi best kan forvalte elgstammen på en bærekraftig måte.

Vedtatte målsetninger for hjorteviltforvaltningen i Rana sier at det må felles minimum 35% kalv og uttaket av kalv og ungdyr må være minimum 60%. Dette betyr at det fortsatt kan felles en stor andel ungdyr.

Er det god forvaltning å prioritere årskalv i elgjakta?

Ja – ut fra et bestandsbiologisk, økologisk og langsiktig dyrevelferdsmessig perspektiv, er det ofte fornuftig å prioritere uttak av årskalver.

1. Kalveskyting gir god bestandskontroll

Å skyte kalver er et effektivt tiltak for å regulere bestandens størrelse uten å redusere den fremtidige produksjonsevnen.

• Kalveskyting gir mindre påvirkning på kjønnsbalansen og rekrutteringsgrunnlaget enn skyting av ungdyr eller voksne kyr. Problemet med å fokusere på å felle ungdyr fremfor kalv, er at hanndyr da ofte vil være overrepresentert i uttaket noe som fører til en skjev kjønnsbalanse i bestanden som igjen kan føre til lite kalver, sen kalving, ikke robust genetisk sett.

• Ved å skyte kalv kan kua komme raskere i brunst, noe som vil være positivt for bestanden

• Det gir flere eldre dyr i bestand – som igjen gir en sterkere bestand med tanke på overlevelse gjennom vinteren.

• Sikrer kua sin overlevelse ved at hun slipper å dra med seg kalven(e) –statistikken viser at ku og kalv er overrepresentert når det gjelder påkjørsler både på vei og jernbane! Kua går der det er lettest for kalven å gå.

• Ku med kalv er også overrepresentert av elgen som trekker til boligfelt. Her er det lett for kalven og bevege seg og ofte god tilgang på mat. Ved å skyte kalv kan vi redusere dette problemet.

• Ungdyr (1,5 år) er neste generasjons reproduserende dyr – når man skyter disse, reduseres produksjonspotensialet.

• Ved harde vintre og lite vinterfôr, er det kalvene som lider mest. Vi må tenke på dyrevelferd. Her er det lite rovdyr, og det er stort sett vi som regulerer bestanden gjennom jakt – da må vi også tenke som rovdyr – ta ut de små og svake individene.

2. Dyrevelferd og naturlig atferd

Det er riktig at kua kan lete etter kalven etter avskyting. Dette er normal atferd, men det er ikke dokumentert at dette fører til varige psykiske forstyrrelser, hormonproblemer eller at kua blir «psykisk ubalansert». Fra naturens side er det «normalt» at hodyr kan miste avkommet sitt, – de vil heller sikre sin overlevelse fremfor kalven sin.

• Forskning og erfaring tilsier at kua kan gå raskere tilbake i brunst, og at hun kan bli bedekket samme høst.

• Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at dette gir vesentlig økning i forekomst av gjeldkyr (kyr som ikke får kalv) eller sen kalving.

• Rovdyr tar naturlig ut kalver i naturen. Når rovdyrtrykket er lavt, må jakt ta denne rollen.

• Gjennom å skyte kalven fra kua kan kua utvikle frykt mot rovdyr (inkludert mennesker). Dette kan være viktig for å få elgen til ikke å oppholde seg i bebyggelse og nært veg/jernbane

4. Kalvekjøtt og kjøttverdi

Selv om kalver gir mindre slaktevekt (40–70 kg), er kjøttet ofte mørt, magert og ettertraktet, særlig i lokalmarkedet. Hva med ungdyr? Ungdyr gir mer kjøtt, og mange jegere opplever det som et etisk bedre valg fordi dyret er selvstendig og ikke bundet til kua. Ungdyr er gjerne lettere å felle med god samvittighet – men:

• Ungdyr er reproduserende individer, og felling av disse kan føre til redusert produksjon og genetisk kvalitet i bestanden.

• Uttak av ungdyr bidrar ofte til skjev kjønnsbalanse i bestanden (flere hanndyr enn hunndyr felles), noe som igjen kan føre til sein kalving og færre kalver.

Konklusjon:

Det er forståelig at enkelte jegere kvier seg for å skyte kalv, særlig når de ser kua lete etter avkommet. Dette er en menneskelig og empatisk reaksjon, men det må veies opp mot:

• Bestandsbiologi

• Langsiktig dyrevelferd for hele bestanden

Kalveskyting er i tråd med moderne viltforvaltning og gir større fleksibilitet i å sikre en sunn bestand med god reproduksjon og riktig kjønnsbalanse.

Kan kommunen endre gjeldende bestemmelser før jakta 2025?

Det er ikke mulig å endre praksisen for jakta 2025. Kommunens frist for tildeling av dyr for 2025 og godkjenning av nye bestandsplaner er 15.juni 2025. En endring i målsetningene må utredes og behandles i viltutvalget, MPR og kommunestyret. For å endre forskrift om avskytningsmodeller og jaktpålegg må:

1. Kommunen få en formell henvendelse, helst støttet av flere jaktfelt eller vald.

2. Saken behandles i viltnemnda og MPR og sendes på høring.

3. Saken må vedtas av kommunestyret, med forankring i nasjonale mål om bærekraftig forvaltning, dyrevelferd og naturmangfold