Skriftlig spørsmål fra Gerd Leonora Forseng (R) om eldre og brannvern

Spørsmål som er stilt:

Personer over 70 år er overrepresentert i dødsfall på grunn av brann.

De har 4-5 ganger høyere risiko for å omkomme i brann.Det er et ønskelig at de eldre skal bo hjemme så lenge som mulig Det er krav om røykvarslere i alle hjem.

Men det er ingen utenom beboerne som har ansvar for å følge opp bytting av batteri

i røykvarslerene.

Mange beboere har ingen mulighet til å ta på seg oppgaven med bytting av batteri eller tilsyn ang .brannvern generelt.

Noen har god oppfølging av pårørende – andre ikke.

Hjemmetjenesten har ikke ansvar for oppfølging og kontroll av brannvernutstyr, som røykvarslere eller sørge for installering av komfyrvakt. Det har heller ikke brannvesenet.

Jeg har kontaktet begge instansene, og fått til svar at det er ikke en tjeneste de er pålagt.

Brannvesenet i rana har tidligere tatt dette opp med helse og mestring. Men det har ikke skjedd videre utvikling i saken.

Nå tar vi dette opp, vi mener det er en viktig sak og ønsker klarlegging av oppgaver og utarbeidelse av rutiner for dette

Svar:

Jeg er noe undrende til denne saken. Etter min og kommunaldirektør teknisk’s mening, så har vi et godt og systematisk samarbeid mellom de to sektorene knyttet til brannforebygging. Det kan selvsagt være enkeltansatte som snakker med enkeltansatte og utfra dette har tanker om ansvar, oppgavefordeling og samhandling mm. Disse oppfordrer jeg i så fall til å ta kontakt med sin leder, så vi får avklart eventuelle misforståelser.

For øvrig er det ikke helt klart for meg hva som er spørsmålet i henvendelsen, men velger å forklare litt overordnet om hvordan vi jobber med dette området.

Generelt gjelder prinsippet om at vi som innbyggere har ansvar for eget liv. Selvredning og eget ansvar for brannforebygging er hovedprinsippet i Norge. Kommunens ansvar for området, reguleres direkte og indirekte av flere forskjellige regelverk:

• Brann- og eksplosjonsvernloven

• Forskrift om brannforebygging

• Helse- og omsorgstjenesteloven

• Helsepersonelloven

• Folkehelseloven

• Forskrift om habilitering og rehabilitering

• Pasient- og brukerrettighetsloven

• Lov om psykisk helsevern

• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

• Internkontrollforskriften

Rana kommune har ulike innbyggere, med ulikt funksjonsnivå, ulike boformer og ulike evner/muligheter til å ta vare på seg selv.

Kommunen har en rekke rutiner for å ivareta kommunens plikter knyttet til dette. Som et eksempel har kommunen etter forskrift om brannforebygging «et konkret ansvar for å kartlegge utsatte grupper som har særlig risiko for å omkomme eller bli skadet i brann og å planlegge samarbeid». Etter helse- og omsorgstjeneste loven har kommunen et ansvar for å sikre «at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helsetjenester». Dette kan også gjelde skadeforebygging. Og for kommunale bygg har vi ansvar for brannforebyggende tiltak etter internkontrollforskriften. For bygg som andre eier, vil disse ha internkontrollansvaret. Når kommunen kommer i kontakt med innbyggere som har særskilte behov knyttet til brannsikring, så kan det skje gjennom branntilsyn, feiing, besøk fra hjemmetjenesten eller et besøk hos legen. Ulike situasjoner vil ha ulike tiltak og ulike løsninger.

Kommunen har ikke et opplegg for bytting av batterier i brannvarsler for innbyggere over en viss alder, og skal heller ikke ha det. Det er likevel slik at helse- og mestring gjør funksjonsvurdering for mange innbyggere hvert eneste år. Da inngår også vurdering av deres mulighet til å ivareta seg selv ved en evt. brann og vurdering av tiltak i den forbindelse. Tiltakene kan håndteres av innbyggeren selv, pårørende eller man kjøper tjenesten. Noen tiltak gjennomføres av kommunen. Eksempelvis hender det at kommunen sørger for at det installeres komfyrvakt hos innbyggere. Det hender også at kommunen besørger trygghetsalarm som er knyttet til brannvarsler eller andre digitale tilsyn og hjelpemidler. I tilfeller hvor kommunen har installert hjelpemidlene, har kommunen også ansvar for at disse virker. Men normalt - har innbyggerne i Rana ansvar for egne installasjoner i egne hjem.

Til slutt vil jeg si at vi har mye samarbeid mellom sektorene når det gjelder brannforebygging og brannvern. Helse og mestring og Brann og redning, har for eksempel jevnlige møter om disse tingene – og vi samarbeider om tiltak, kompetanseutvikling, informasjon og rutiner. Det er også møtepunkter mellom helsesektoren og byggdrift om brannøvelser og tekniske installasjoner. Nå i seneste tid har vi sammen gått gjennom ROS-analyser knyttet til omorganiseringen av hjemmetjenestene, og diskutert hvordan vi kan ta læring fra dette arbeidet videre til andre områder og i andre bygg nå framover.

Fordi kommunen nå gjør store endringer i tjenestene med bakgrunn i demografi- og bemanningsutfordringer, så har Helse- og mestring og Teknisk sektor denne våren satt i gang et arbeid med å gå over alle rutiner og samarbeidsformer for å sikre at disse er tilpasset nye arbeidsformer og organisering - og ikke minst, at alle parter er oppdaterte på rutiner og ansvar. Arbeidet pågår, og er ikke avsluttet enda. I dette arbeidet er veilederen «samarbeid om risikoutsatte grupper» fra DSB til god hjelp. Med løpende endring av rutiner og arbeidsmetoder, er løpende justering av samhandlingen nødvendig. Så dette er et arbeid som aldri avsluttes, men pågår løpende. Sissel Karin Andersen, 17.6.25