KS debatthefte 2025 - forventningsgapet

Folkevalgte

1. Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen?

Folkevalgte må sikres felles forståelse av ressurs-, kompetanse-og kapasitetsutfordringene kommunen og administrasjonen står i, og årsakene til dette.

Kommunen står ikke bare overfor mer komplekse og akutte utfordringer som skal løses med strammere kommuneøkonomi og færre ressurser. Vi overstrømmes av informasjon, stortingsmeldinger, lovkrav og bemanningsnormer, nasjonale forventninger og satsinger, forventning om deltakelse i nettverk og konferanser, nasjonale spørreundersøkelser, krav til rapportering, statlige tilsyn etc. Dette stjeler unødvendig tid og ressurser i kommunene.

Samtidig har folkevalgte lokalt forventninger og krav til leveranse fra administrasjonen. Utredninger, høringer, planverk, kontrollaktiviteter, prosessgjennomføring, utvikling av ikke-lovpålagte tilbud til befolkningen etc.

Demografiendringene er en av de største utfordringene kommunene står overfor. Vi snakker mye om eldrebølgen, og færre unge, men mindre om effekten av dette som er færre innbyggere i yrkesaktiv alder i alle kommunene i Norge. Når det foreslås nye tiltak, nye tjenester eller bedre kvalitet, må folkevalgte være oppmerksomme på at det ikke bare er midler, kompetanse og vilje som skal til. Evnen til å bemanne nye tjenester er kraftig svekket og nye tiltak som skal bemannes vil gå på bekostning av bemanning andre steder i kommunen.

Utredningsbestillinger og tiltak som kommunen ikke har ressurser til å iverksette bidrar til å øke forventningsgapet og presset på folkevalgte og administrasjon. Realistiske ambisjoner, prioritering og tydelig kommunikasjon kan bidra til å dempe forventningsgapet.

Kommunene må forholde seg til over 1600 lover/forskrifter hver dag. Detaljstyring fra storting, regjering og direktorater bidrar til at forventningsgapet øker. Det er ikke samsvar mellom krav og oppgaver kommunene blir pålagt og det kommunen finansieres for.

2. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune? KS kan bistå med bevisstgjøring, ved å sette fokus på forventningsgapet og årsakene –både nasjonalt, regionalt og lokalt. Samtidig må KS ta et større ansvar for å kommunisere tydelig rundt utfordringene som lokale folkevalgte møter gjennom folkevalgtopplæringen.

Innbyggere

3. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger? Folkevalgte / kommunen må involvere innbyggerne gjennom folkemøter og digitale plattformer for å synliggjøre de utfordringer kommunene har knyttet til demografi og endringer i tjenesteproduksjonen.

Nasjonale myndigheter

4. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende.

Det viktigste budskapet må være nødvendigheten av å forenkle og redusere mengden av forventninger, krav, systemer, lovverk, rapportering og informasjon – slik at kommunene kan bruke ressursene sine på en mer bærekraftig og fornuftig måte.

KS må være tydelig på hvilke utfordringer kommunesektoren har i årene fremover:

• Demografi – endring av tjenesteproduksjon

• Arbeidskraft – pensjonsalder, arbeidsinnvandring, kvalifikasjonskrav og utenforskap

• Klimaendringer – sårbarhet for infrastruktur, økt vedlikehold og utbedring

• Arealkonflikter – arealnøytralitet (bruk vs. krav om vern)

Summen av statlige krav og forventinger er ikke mulig å gjennomføre slik kommunene er finansiert i dag.

Kommuneøkonomien er under sterkt press, men mer penger løser ikke alt fremover. Oppgavene må også løses på nye måter, og kommunene må få større handlingsrom til å organisere og produsere tjenestene slik de ønsker. En start vil være å fjerne enkelte bemanningsnormer og statlige retningslinjer, redusere på lov- og forskriftskrav, avgrense statlige tilsyn, samt redusere krav til dokumentasjon og rapportering. Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Skal kommunene løse samfunnsoppdraget de er tildelt, må Regjeringen og Stortinget omgående styrke det lokale handlingsrommet. Alternativt må rikspolitikerne ærlig formidle til innbyggerne hva som er konsekvensene av en underfinansiert kommunesektor. Nå oppstår det et stadig større gap mellom det som forventes av kommunene og det som er mulig å levere. Dette forventningsgapet vil over tid utfordre tilliten til demokratiet, både lokalt og nasjonalt. Rana kommune mener derfor at det bør etableres et overordnet nasjonalt prosjekt for å øke det kommunale handlingsrommet, samt forenkle og avbyråkratisere offentlig sektor. Prosjektet må være tverrdepartementalt og systematisk gå gjennom relevante lover, forskrifter og statlige retningslinjer med mål om å øke det kommunale handlingsrommet, myndiggjøre kommunene og redusere innblanding fra den sektoriserte staten.

Formannskapets innstilling første del ble enstemmig vedtatt (37-0). Tilleggsforslaget fra formannskapet innstilling ble vedtatt med 27 stemmer for (AP, H, SV, V, FRP, 2 INP), 10 stemmer mot (SP, R, Johnny Ronesen og Allan Johansen (INP)).