Skriftlig spørsmål fra Christine Schybaj Antonsen (H) om SFO tilbudet i kommunen

Marit Wisthus (AP) ble innvilget permisjon kl. 14:00 og forlot møtet under behandlingen av saken.

I UNICEF sin rapport havner Rana på 316 plass, der det måles bla brutto driftsutgifter som brukes på barn og unge mellom 0 og 20 år. Der står det at Rana har null kroner i investeringsutgifter for denne gruppa. Så vidt jeg har skjønt er rapporten basert på kommunens egne tall meldt inn til SSB. Mitt spørsmål er da om milliard investeringene vi har gjort i skole ikke regnes med?

Ved skolestart i høst ble det innført gratis SFO tom 3.trinn 12 timer i uka. Dette har ført til stor økning i antall barn, uten at alle lokaliteter, bla kjøkken/serveringsfasiliteter på skolene er tilpasset det store barnetallet, og det er ei bemanningsutfordring som i barnehagene. Er tilbudet i SFO i Rana nå av en slik art at man har mulighet å oppfylle vedtatt kvalitetsplan? Er det gratise SFO tilbudet fullfinansiert av staten? Eventuelt ikke, hvor mye koster SFO tilbudet kommunen med den nye ordningen?

Svar fra kommunaldirektør for oppvekst og kultur Lillian Nærem:

Svar del 1:

Rana kommune har brutto investeringsutgifter for denne gruppa på 28 258,- kr., noe som er 13 % over landsgjennomsnittet. Som kjent har vi de senere årene investert 1,4 mrd. kr. i nye skoler. UNICEF-rapporten har begrenset verdi slik vi ser det for måling av hvordan Rana kommune prioriterer barn og unge. Årsaken til det er at den i hovedsak knytter måling av prioritering til hvor mye penger som brukes per barn. Tallene som UNICEF bruker er imidlertid et utdrag av de samme tallene som vi finner i KOSTRA-analysen og i Kommunebarometeret til KS. Forskjellen er at der finner vi en rekke andre indikatorer spesielt når det gjelder kvalitet på tjenestene. For Rana kommune er det derfor mer hensiktsmessig å forholde seg til KOSTRA og Kommunebarometeret ettersom de gir et mer presist bilde av utvikling over tid spesielt knyttet til kvalitet på tjenester sett opp mot ressursbruk. UNICEF-rapporten sier altså for lite om den totale ressursbruken og ikke minst hvilken kvalitet som leveres i de ulike tjenestene rettet mot barn og unge.

Videre er det viktig for Rana kommune å bli sammenlignet med sammenlignbare kommuner av samme størrelse, det vil si de kommuner som er i samme KOSTRA-gruppe som oss. Det gir et mer korrekt bilde av hvordan situasjonen er. Å sammenligne ressursbruken knyttet til pengebruk isolert i en stor kommune med en liten kommune og for den del landsgjennomsnitt gir dessverre ikke et presist og godt nok bilde.

Vi er opptatt av hva vi faktisk leverer av tjenester og kvaliteten på disse mer enn hvor mye penger som brukes. Når det er sagt, så erkjenner vi at Rana kommune nok er i ferd med å nærme seg en nedre grense for ressursbruken til barn og unge hvis vi skal unngå fall i kvalitet på det vi leverer. Det er en utfordring fordi jeg som kommunedirektør har ansvar for å levere et budsjett i balanse der helheten må ivaretas, og deretter sørge for at driften av kommunen er i henhold til budsjett. Kommuner som ikke klarer denne øvelsen over tid havner fort på ROBEK-lista til staten, der handlingsrommet for drift og investeringer blir satt under administrasjon av statsforvalteren. Det er ikke et sted Rana kommune ønsker å være. Da mister vi mye av det handlingsrommet vi har i dag til blant annet å satse på helse og eldreomsorg der behovene er sterkt økende på grunn av den demografiske utviklingen i kommunen der antall eldre har en eksplosiv vekst i årene som kommer.

Totalt Innbyggere Kommunebarometeret Plass Unicef

K-5522 Salangen 2 069 179 1

K-4619 Eidfjord 968 230 2

K-5046 Høylandet 1 222 216 3

K-4224 Åseral 923 206 4

K-3338 Nore og Uvdal 2 486 250 5

K-5636 Unjárga - Nesseby 859 352 6

K-1812 Sømna 1 976 173 7

K-5536 Lyngen 2 743 133 8

K-3449 Sør-Aurdal 2 836 111 9

K-4034 Tokke 2 212 243 10

18 294

Sektor Plass Unicef

Barnevern Kåfjord 1 974 322 1

Lyngen 2 743 133 2

Loppa 864 335 3

Hasvik 979 341 4

Dyrøy 1 073 339 5

Kultur Nesna 1 808 300 1

Åfjord 4 339 306 2

Kvinnherad 13 089 96 3

Lavangen 986 267 4

Helse Rennebu 2 484 208 1

Solund 750 348 2

Steigen 2 672 317 3

Porsanger 3 889 199 4

Vinje 3 851 211 5

Svar del 2:

Den nye moderasjonsordningen med gratis 12-timers SFO ble gjort gjeldene fra høsten 2022, og tilpasning og rekruttering av bemanningen startet våren 2022. En krevende budsjett- og ressurssituasjon for grunnskolefeltet har medført at skolene har et etterslep på å oppbemanning av SFO, etter at ordningen nå omfatter 3. trinn fra høsten 2024. Skolen får en samlet ressurstildeling der den enkelte skole budsjetterer med bemanning i skole og SFO. Skoleavdelingen, som er rammefinansiert, har i noen grad prioritert å ivareta forskriftsfesta rettigheter og nasjonale bemanningskrav i grunnskolen, fremfor lokale vedtekter om bemanning i SFO. Konsekvenser av skolenes tiltak for å holde seg innenfor de økonomiske budsjettrammene har i vår medført avviksmeldinger på forskriftsmessige bemanningskrav i grunnskolen. Bemanningsbehovet i SFO økes også som en følge av at flere familier som barn med særlig omfattende hjelpebehov, også velger å bruke SFO, noe som er i tråd med mål i kvalitetsplanen for SFO 2021-2024. Økning i antall barn i SFO har økt fra 33 % (354 barn i SFO i 2022) til 58 % (636 barn i 2024) en økning på 282 barn. Dette gjelder både hel plass og deltidsplasser.

Gjeldende kvalitetsplan ble vedtatt i 2021 med de budsjetter og omstillingskrav som lå til grunn for økonomiplanperioden. Takket være økt fokus på kvalitet og kompetanse, samt nye moderasjonsordninger har man lyktes med planens hovedmål om å øke deltakelsen i SFO.