Skriftlig spørsmål fra Ingrid Lorentzen Kildal (SV) om CRPD

I 2006 vedtok FNs Hovedforsamling CRPD (konvensjon for rettigheter til personer med funksjonsnedsettelser). Norge sluttet seg til konvensjonen og ratifiserte den i 2013. Regjeringen har besluttet at konvensjonen skal inn i norsk lovgivning i løpet av inneværende år, og har nedsatt en gruppe av jurister for å se på hvordan konvensjonen kunne implementeres på en hensiktsmessig måte i norsk lov. Flertallet i denne gruppen gikk inn for at konvensjonen skulle inn i menneskerettighetsloven på lik linje som barne- og kvinnekonvensjonen. Flere kommuner er kommet godt i gang med å innlemme konvensjonen inn i både kommunale planer og utredninger. Bodø kommune har f.eks. vedtatt en handlingsplan som beskriver hvordan rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser skal ivaretas. Statsforvalteren i Nordland har i høst avholdt en konferanse der kommunale råd og etatsledere var invitert for å heve kompetansen på dette området.

Spørsmål.

Har Rana kommune gjort noen forberedelser for å sikre at CRPD innlemmes i alle relevante virkeområder?

Hvordan planlegger Rana kommune å sikre at CRPD blir implementert og ivaretatt i den daglige driften?

Svar fra kommunaldirektør for helse og mestring Sissel Karin Andersen:

Formålet til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er å sikre personer med funksjonsnedsettelse like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, og motvirke diskriminering. Personer med funksjonsnedsettelse utsettes oftere enn andre for brudd på menneskerettighetene, og måten kommunene planlegger, tilrettelegger og tilbyr sine tjenester, har betydning for mulighet til å delta på lik linje med andre. Norske kommuner er forpliktet til å følge menneskerettighetskonvensjonene som Norge har sluttet seg til. Statsforvalteren og kommunene skal jobbe aktivt for å fremme likestilling for personer med funksjonsnedsettelse, og i 2023 startet et prosjekt som skal hjelpe kommunene til å innarbeide CRPD i sine oppgaver. Statsforvalteren skal bistå kommunene gjennom kompetansehevende tiltak og veiledning når det gjelder bruken av CRPD. Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å organisere arbeidet i forbindelse med den nasjonale utrullingen av CRPD-prosjektet.

Rana har foreløpig ikke gjort særskilte forberedelser for implementering av CRPD. Dersom kommunen skal kartlegge og implementere bedre oppfølging av CRPD i daglig drift, kan Bodø sitt arbeid med handlingsplanen være en inspirasjon. Bodø har først kartlagt situasjonen for CRPD, og vist hva som er utfordringer og mulige tiltak. Handlingsplanen tar utgangspunkt i kartleggingen, berører 8 temaområder, og har målsetting om bedre oppfyllelse av CRPD i Bodø kommune.

Selv om kommunen ikke har en egen handlingsplan, så følger det av ratifiseringen at kommunen skal sikre gode tjenester til alle sine innbyggere. Personer med funksjonsnedsettelse har samme rettighetene som alle andre. I kultur- og likestillingsdepartementets rapport om inkorporeringen av konvensjonen, framkommer det at «Kommunene har et hovedansvar for å gi gode tjenester til innbyggerne sine, og de har en sentral rolle som utøver av nasjonal og lokal politikk. Kommunenes arbeid og virksomhet står sentralt i gjennomføringen av Norges samlede forpliktelser etter konvensjonen om funksjonshemmedesrettigheter. Hvordan kommunene planlegger, tilrettelegger og tilbyr tjenestene sine, avgjør om funksjonshemmede har mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Det er i den enkelte kommune innbyggerne får rettigheter i praksis. Kommunene er tillagt ansvar og oppgaver innenfor helse og omsorg, sosiale tjenester, opplæring og plan og bygg, jf. blant annet helse- og omsorgs loven, barnehageloven, opplæringsloven og plan-og bygningsloven. Disse lovene gir ofte kommunene et handlingsrom for hvordan reglene skal utøves i praksis.»

Rapporten påpeker at dette i praksis betyr at kommunene, så vidt det er mulig, må sørge for at lovene tolkes og anvendes i tråd med konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter.

Som et eksempel kan det vises til måten vi tolker dette på, når det gjelder psykisk helse:

Psykisk helsetjeneste forholder seg til de antidiskrimineringslovene vi allerede har i dag. Vi gir helsetjenester til alle mennesker uavhengig av kjønn, etnisitet og funksjon. Vi har mulighet til ambulerende virksomhet, som vi i stor grad benytter til mennesker som ikke kan komme seg til oss. Vi bruker også tolketjenester ved behov for dette, f.eks tegnspråktolk. Når dette er sagt er det viktig å erkjenne at mennesker med funksjonsnedsettelser er underrepresentert i psykisk helse, sannsynligvis ikke bare fordi de har en bedre psykisk helse enn resten av befolkningen, men kanskje også fordi tjenestene oppleves som vanskelig tilgjengelige. Dette er viktig å jobbe med i fortsettelsen, og å kartlegge behovene til en gruppe som er svært sammensatt.

Ifølge helselovgivningene (både spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven) har mennesker med lett psykisk utviklingshemming og høytfungerende autisme rett til samme behandling i psykisk helsetjeneste som nevrotypiske. Det vil si at en samtidig høytfungerende autisme og angstlidelse skal behandles på samme linje som andre med angstlidelser