Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Einvik (FrP) om brukerstyrt personlig assistent

Rana FrP har fått en henvendelse fra en ung innbygger som har vært i kontakt med kommunen over lengre tid, og ved flere anledninger i forhold til å få tildelt BPA (brukerstyrt personlig assistent) og ekstra timer ved behov, dette for å delta i samfunnet.

I første omgang fikk denne unge innbyggeren beskjed om at hen fikk BPA, men da måtte hen selv være arbeidsleder for denne ressursen. Hen fikk tildelt timer i et tidsrom hvor hen i utgangspunktet oppholdte seg i sin bemannede bolig. Dette mener Rana FrP er en merkelig måte å bruke BPA på, da det etter vårt syn i større grad bør benyttes som et likestillingsverktøy, og ikke som en erstatning for nødvendige helsetjenester.

Til tross for funksjonsvariasjonen er den unge innbyggeren både yrkesaktiv og innehar flere tillitsverv. For å kunne delta i møteaktiviteter har kommunen foreslått at vedkommende enten må spare opp BPA-timer eller søke om bistand fra kommunen hen besøker. Rana FrP ser på dette som en klar ansvarsfraskrivelse og stiller spørsmål ved om dette er forsvarlig behandling av en skattebetalende innbygger.

Videre har innbyggeren rapportert om kompliserte brev fra kommunen, i strid med vedtaket om bruk av klarspråk. Det hevdes også at flere avslag på ekstra timer er begrunnet med en forskrift basert på en lov som opphørte i 2011. Da dette ble påpekt, opprettholdt kommunen likevel avslaget. Saken er nå hos statsforvalteren, men saksbehandlingstiden er lang.

Rana FrP opplever at behandlingen denne innbyggeren har vært utsatt for, minner om et kommunalt "fengsel", der BPA-tildelinger har vært så strengt regulert at det har nektet vedkommende å leve et fullverdig sosialt liv. Vi mener dette grenser til diskriminering og bryter med prinsippet om universell utforming.

Vi ønsker å stille følgende spørsmål til kommunaldirektøren:

Svar fra kommunaldirektør for helse og mestring Sissel Karin Andersen:

Det gjøres oppmerksom på at vi ikke kan behandle enkeltsaker i kommunestyret, det er derfor svart på generelt grunnlag her.

1. Mener kommunaldirektøren at det er riktig å benytte forskrifter som er knyttet til en lov som har vært opphevet siden 2011 i saksbehandlingen?

Svar: Vi kjenner oss ikke igjen i at vi i vår saksbehandling har benyttet forskrifter som er knyttet til en lov som har vært opphevet siden 2011. I malen for vedtak om BPA henvises det til følgende under overskriften Aktuelt regelverk:

Vi antar at spørsmålet kommer fordi det av og til vises til rundskriv I-20/2000 i vedtakstekst. Dette rundskrivet kom i 2000. Da hadde vi Lov om Sosiale tjenester, som ble erstattet med Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i juni-2011.

Helsedirektoratet ga følgende svar når FFO stilte spørsmål om bruk av eldre rundskriv, etter at Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester trådte i kraft: «Når det gjelder spørsmål og «gyldigheten» av tidligere rundskriv, dvs. om den lovforståelsen som følge av eldre rundskriv fortsatt kan legges til grunn når det har kommet ny lov på området, vil dette som regel avhenge av og det med den nye loven er tenkt å foreta en endring av rettstilstanden. I den utstrekning tidligere rettstilstand er ment å videreføre, vil uttalelsen i tidligere rundskriv som hovedregel kunne benyttes som veiledning også i praktiseringen av de nye reglene.»

Veileder for saksbehandling, IS-2442, ble oppdatert i juli-2017. I denne veilederen vises det bl.a. til Rundskriv I-20/2000 Brukerstyrt personlig assistanse.

2. Gjør administrasjonen nok for å følge opp vedtaket om bruk av klarspråk i kommunikasjonen med innbyggerne?

Svar: Rana kommune arbeider med klart språk i henhold til vedtaket som ligger til grunn for satsingen. Det betyr at det kontinuerlig i tjenestene arbeides med å forbedre innhold i tekster til klart språk uavhengig av om det er nett-tekster, brev eller andre tekster. Klart språk er tema på samlinger flere ganger årlig der tekstene til kommunen arbeides med for forbedring. Så langt i 2024 er det gjennomført to større workshops over en dag med kun arbeid med klart språk i kommunale tekster. Dette er et kontinuerlig forbedringsarbeid.

3. Mener kommunaldirektøren at denne innbyggeren er blitt møtt på en verdig måte?

Svar: Vi tilstreber å møte alle innbyggere på en verdig måte. Kommunen forholder seg til gjeldende lover og forskrifter når det gjelder saksbehandlingen.

Det er ikke alltid samsvar mellom brukers ønsker og forventninger og kommunens vurderinger og det som tildeles. Det betyr ikke at den enkelte ikke blir møtt på en verdig måte.

Dersom man er uenig i vedtakene som fattes, så har man anledning til å klage. Kommunen forholder seg til gjeldende regelverk for klagebehandling og det er Statsforvalteren som er endelig klageinstans.

4. Vil administrasjonen, dersom det stemmer at en foreldet forskrift er benyttet, vurdere det gitte avslaget på nytt?

Det er ikke benyttet en foreldet forskrift i saksbehandlingen.

Slik vi vurderer det, har det ingen praktisk betydning for tildelingen eller utmålingen at det i vedtaksteksten er vist til rundskriv I-20/2000 Brukerstyrt personlig assistanse i stedet for I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller I-15/2005 Brukerstyrt personlig assistanse – utvidelse av målgruppen. I tildelingen og utmålingen er det tatt høyde for det som står i rundskrivene I-9/2015 og I-15/2005.

Statsforvalteren er klageinstans og vil i sin behandling av klagen vurdere om kommunen har gjort feil i sin saksbehandling eller utmåling.

5. Er det administrasjonens synspunkt at det er beklagelig at denne innbyggeren har opplevd en slik behandling?

Svar: Det er selvfølgelig beklagelig dersom innbyggere har en negativ opplevelse av sitt møte med kommunen.