Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Einvik (FRP) om sykepleierstudenter i kommunal helsetjeneste

Det har kommet til min oppmerksomhet, gjennom samtaler med både ferske sykepleiere og sykepleierstudenter, at det foregår en utbredt praksis i vår kommunehelsetjeneste hvor sykepleierstudenter blir utnyttet som arbeidskraft under sine praksisperioder. Dette skjer selv om de ikke får betalt for praksisen, og til tross for at universitetene har gjort det klart for studentene at de skal være et tillegg til, og ikke en del av, grunnbemanningen. Denne utnyttelsen er uakseptabel og står i sterk kontrast til hva studentene er informert om på forhånd.

Mine spørsmål er derfor:

1. Er administrasjonen klar over denne utnyttelsen av sykepleierstudenter i våre kommunale helsetjenester?

Svar fra kommunaldirektør for helse og mestring Sissel Karin Andersen

Svar: Nei, vi har ingen indikasjoner på at kommunens helsetjenester utnytter sykepleierstudenter, tvert imot.

Vi som jobber i tjenesten, er godt kjent med at både ledere og ansatte kan ha ulike oppfatninger og opplevelser av situasjoner og saker. Uten å spekulere for mye, så tenker jeg at i møtet mellom mennesker hender det at det oppstår «sannheter» som ikke lar seg dokumentere, og som vi ikke finner igjen verken i undersøkelser, samtaler eller avvikssystemet. Som regel lar det seg løse ved god kommunikasjon og avklaringer.

Vi har også vært i kontakt med Nord Universitet for å høre om de kjenner til dette. De har gitt følgende skriftlig tilbakemelding:

«Vi kjenner oss ikke igjen i denne påstanden om at våre studenter blir utnyttet i praksis. Studentene skal som kjent ha progresjon i praksis, noe som gjør at de får ansvar for oppgaver etter hvert som de kjenner seg trygg på oppgaven de blir satt på. Dette er ikke utnyttelse, men en del av læringsmetoden i praksis. Det har oppstått en sjelden gang situasjoner som gjør at en student stiller spørsmål om utnyttelse til lærer, men da blir det tak i på avdelingsnivå og ordnet opp i der og da hvor det hører hjemme. Ofte viser det seg at det er kommunikasjon som er årsaken til at det oppstår slike situasjoner. Vi har alltid hatt et godt samarbeid med praksis i kommunen der vi har god dialog med hverandre som fokus. Dette for at studentene skal bli godt ivaretatt når de er i praksis.” Anne-Lise Grønningsæter Loftfjell

Studieleder/universitetslektor FSH/Fakultet for sykepleie og helsevitenskap

2. Hva gjør administrasjonen for å forhindre at sykepleierstudenter blir brukt som gratis arbeidskraft og en del av grunnbemanningen, i strid med det som er avtalen mellom studentene og utdanningsinstitusjonene?

Svar: Både Nord Universitet og Rana kommune mener at dette ikke er en praksis.

Dette har vært tema tidligere, men ligger noe tilbake i tid. Vi har, sammen med utdanningsmiljøene, en rekke tiltak for å unngå slike hendelser:

• Tema tas opp med avdelingsledere før hver praksisperiode.

• Tema tas opp som fast punkt i alle startsamtaler med student. Startsamtale er med veileder på praksisplass, student og representant fra NORD universitet.

• Student blir bedt om å ta kontakt med lærer om de opplever uregelmessigheter i praksisperioden.

• Flere studenter i samme avdeling, for fellesskap og støtte.

• Enheter som opplever ustabilitet (f.eks. bytte av leder/ høyt sykefravær eller arbeidsmiljøutfordringer) skal ikke ha studenter før avdelingen er mer stabil.

• I ett års tid hadde vi en prosjektstilling som praksiskoordinator, hvor målet var oppfølging av studenter i praksis og jobbe for gode praksisrutiner og samarbeidsformer mellom kommune og lærested. Dialog og oppfølging av studentene var en av hovedoppgavene.

• I perioder hvor dette blusser opp som et tema, blir det tatt opp med avdelingene og med studentene – blant annet for å avklare hva som forventes av dem når de er i praksis. Det er viktig lærdom å arbeide selvstendig, samt å få økt ansvar etter hvert som kunnskapsnivået øker. Konklusjonen er oftest at mye handler om kommunikasjon.

Så er det viktig å si at studentene ofte også jobber i tjenesten under sine studier. De opplever derfor av og til at de gjør en del oppgaver i praksis som de også gjør i sin stilling som ansatt. Det er helt naturlig at det vil være sånn, og kan være vanskelig å forstå og skille mellom.

Vi hadde i den siste praksisperioden ett eneste tilfelle hvor en student tidlig tok opp denne problemstillingen. Saken ble diskutert mellom lærer og praksisplass, og tiltak ble iverksatt. Allerede på midtevaluering (etter 4 uker) var problemet løst opp, og studenten var fornøyd resten av sin praksis.

3. Hvordan rettferdiggjør administrasjonen denne praksisen, og hva tror man konsekvensene vil være for rekrutteringen av fremtidige sykepleiere til kommunehelsetjenesten?

Svar: Dette er ikke en praksis. Til sist vil jeg avvise at Rana kommune driver «grov utnyttelse» av våre praksisstudenter. Tvert imot, jobber vi mye for å ivareta dem på veien til å bli gode arbeidstakere hos oss og i andre kommuner.

Jeg er dypt bekymret for at denne urettferdige behandlingen av sykepleierstudenter ikke bare er en grov utnyttelse av deres innsats, men også en skremmende faktor som kan avskrekke potensielle nye sykepleiere fra å velge kommunehelsetjenesten som arbeidsplass. Vi står overfor en alvorlig mangel på arbeidskraft, og vi kan rett og slett ikke tillate at slike praksiser undergraver våre rekrutteringsmuligheter. Det er på høy tid at vi viser respekt og verdsetter disse studentene ved å sikre at deres praksisopplevelse er læringsfokusert og ikke bare en måte å dekke over mangler i bemanningen.