Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Einvik (FRP) om husstandene som ble uten eget hjem etter flommen Sally i 2020

Etter flommen Sally i 2020 har flere husstander stått uten hjem, og Fremskrittspartiet har flere ganger stilt spørsmål rundt situasjonen, det har nå snart gått 4 år og det eneste som har hendt er at husene har blitt revet. Vi har tidligere prøvd å få politisk behandlet hvorvidt man skal nedsette ett bygge og dele forbud for disse husstandene, dette har ikke skjedd. Heller ikke vårt ønske om å relokalisere husstandene har blitt hørt.

Nå er det lagt inn byggesøknader fra husstandene, og Rana kommune har som kjent tidligere svart søkere at dersom oppbygging er søknadspliktig har disse husstandene krav på relokalisering.

Hele prosessen har vært svært belastende for husstandene dette gjelder, de berørte føler ikke at Rana kommune har stilt opp for sine innbyggere.

Spørsmålene mine blir derfor:

1. Flommen hadde en ekstrem høyde, neste flom vet vi blir høyere. (Jamført NVEs utregninger), mener administrasjonen det er trygt å la barnefamilier bo i dette området?

Svar fra kommunaldirektør for tekniske tjenester Stig Frammarsvik.

Svar:

Administrasjonen forholder seg til at det må forventes endrede sannsynligheter for flom i fremtiden, for eksempel at vannstanden for 200-års-intervallet økes i forhold til tidligere modeller. Se også svar på spørsmål 6.

2. Når husstandene ringte til kommunen for å be om akutt hjelp mens flommen pågikk, fikk de beskjed om at kommunen satt i beredskapsmøte og ikke hadde tilgjengelige ressurser for å bistå husstandene. Hvordan kan administrasjonen forsvare dette?

Svar:

Kriseledelsen i Rana kommune måtte håndtere mange samtidige hendelser. Kommunen hadde kontakt med mange ulike aktører og ga fortløpende informasjon i alle våre informasjonskanaler. Rana kommune sørget også for å ivareta evakuerte og etablerte transportordninger. Med begrensede ressurser kan ikke alle oppgaver utføres umiddelbart, det er nødvendig med prioritering.

3. Det tok kommunen omtrent tre måneder å sende ut forespørsel til de rammede husstandene om hvordan de var rammet av denne naturkatastrofen, hvorfor tok det tre måneder å kontakte husstandene?

Svar:

Det tok ikke tre måneder før husstandene ble kontaktet. Rana Kommune har hatt løpende kontakt med innbyggerne i det berørte området. I tillegg har kommunen søkt NVE om midler til relokalisering og etter avslag påklagd dette. Det vises for øvrig til svar på spørsmål 9.

4. Hvordan kan kommunen fraskrive seg ansvar og trekke tilbake tidligere varsel om bygge og dele forbud i området? Svar:

Som nevnt i tidligere svar til beboere rammet av flom, advokater og aviser, ville et bygge- og deleforbud kun medført at det ikke er tillatt å gjennomføre nye, søknadspliktige byggetiltak i området. Et bygge- og deleforbud medfører ikke at man ikke har lov til å bo i området. Det medfører heller ikke at man automatisk har krav på relokalisering. Dette er det de enkeltes forsikringsselskaper som til syvende og sist bestemmer.

Per i dag vurderer vi at det ikke er behov for å nedlegge et bygge- og deleforbud på Nevermoen og Nevernes. Dette skyldes at kommunen, som et alternativ til bygge- og deleforbud, har lagt flomsonekartet inn som en hensynssone i plankartet og strammet inn kravene til gjennomføring av nye byggetiltak i kommuneplanens bestemmelser. De nye bestemmelsene i kommuneplanen ivaretar de samme hensynene som et bygge- og deleforbud ville gjort – altså at det er svært begrensede muligheter til å foreta nye byggetiltak i området.

5. Hvorfor har ikke denne saken vært løftet til politisk behandling?

Svar:

Utvalg for miljø-, plan og ressurs, formannskap og kommunestyre har vært holdt løpende orientert om flere problemstillinger knyttet til situasjonen.

6. Hvilke løsninger kan husstandene forvente at kommunen kommer frem til at vil være mulig for de rammede?

Svar:

Rana Kommune må behandle sakene hver for seg som enkeltsaker. For de boligene som nå er revet, vil saksgangen være at det må søkes om byggetillatelse for å gjenoppbygge huset. Dersom søker kan dokumentere at det ikke foreligger fare for naturskade, kan kommunen gi byggetillatelse. For eksempel kan dette gjøres ved å heve grunnen huset står på til over flomnivå eller gjennomføre andre sikringstiltak. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og ut fra de stedlige forholdene på den enkelte tomten.

Dersom det ikke vil være mulig å sikre boligene mot ny flom, vil de få avslag på byggesøknaden sin. Da vil det være opp til de enkeltes forsikringsselskap om de har krav på relokalisering eller annet type forsikringsoppgjør.

7. Er ikke kommunen ikke ansvarlig for at innbyggernes sikkerhet for liv og helse ivaretas.

Svar:

I en krisesituasjon har kommunen en rekkefølge på våre prioriteringer hvor liv og helse kommer først og hvor materielle verdier, miljø og økonomi følger. Det er grunneier som er ansvarlig for å sikre egen eiendom mot naturfare. Dette er grundig redegjort for i Stortingsmelding St. 15 (2011-2012) s. 48-49:

«Det grunnleggende ansvaret for å beskytte egen eiendom ligger på den enkelte. Det finnes likevel ingen lovfestet plikt til sikring mot naturskade for eiere av fast eiendom. De har heller ikke rettskrav på bistand til sikring fra det offentlige. […] det er neppe grunnlag for å slutte at kommunen skal ha en juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak for egen regning i alle tilfeller der flom- eller skredfare blir avdekket. Det ville innebære en urimelig stor økonomisk byrde for mange kommuner.»

Dette standpunktet har også blitt fastslått i rettspraksis (Eidsiva lagmannsrettsdom av 23.3.2012).

8. Hvis kommunen er ansvarlig (viser til spørsmål 7), mener administrasjonen at Rana kommune har gjort nok for å ivareta dette ansvaret?

Svar:

Rana kommune har fra situasjonen oppsto jobbet for å hjelpe flomofrene. Blant annet søkte kommunen om midler til relokalisering fra NVE. Når vi fikk avslag på denne søknaden, har vi fulgt opp dette så langt det er mulig.

9. Er det gjort en grundig gjennomgang av naturkatastrofen i 2020 og har kommunen utarbeidet en beredskapsplan for neste flom?

Svar:

Det ble i perioden november 2020 – januar 2021 gjennomført en undersøkelse blant befolkningen i Rana. Det ble deretter utarbeidet en evalueringsrapport, 31.01.2021. Det ble også gjennomført et folkemøte 25.02.2021. Oppsummert var konklusjonene fra disse stort sett de samme: etablering av helhetlig befolkningsvarslingssystem, revidere planverk, gjennomføre en ny helhetlig ROS, etablere kontaktpersoner i dalstrøkene, ny hjemmeside med beredskap sentralt plassert og informasjonstelefon.

Rana kommune har i ettertid anskaffet et digitalt befolkningsvarslingssystem, planverk er revidert og er stadig under ny revisjon. Det er gjennomført ny revisjon av helhetlig ROS og det er skaffet oversikt over kontaktpersoner i dalstrøk som ligger i overordnet kommunikasjonsplanverk. Det er laget egen side på kommunens hjemmeside om samfunnssikkerhet og beredskap- Når det gjelder infotelefon er det kommunens overordnede beredskapsplanverk som gjelder, hvor kommunens serviceavdeling blir gjort om til informasjonskontor for kriseledelsen ved større hendelser.

Det kan derfor konkluderes med at alle tiltak er gjennomført.

10. Kan eventuelle fremtidige flomrammede forvente samme prosess?

Svar:

I en krisesituasjon har kommunen en rekkefølge på våre prioriteringer hvor liv og helse kommer først og hvor materielle verdier, miljø og økonomi følger. Ved større hendelser som flom og uvær er Rana kommune opptatt av å gjøre det vi kan for å begrense skadeomfang så godt det lar seg gjøre. Det gjør vi i tett samarbeid med andre aktører. Men vi er opptatt av at det må være et tydelig skille mellom hva som er et kommunalt ansvar og hva som er ansvaret til andre myndigheter, forsikringsselskap og eiere av eiendommer. Vi bistår der vi kan og der det er naturlig at vi bistår.