Skriftlig spørsmål fra Kent Inge Ingebrigtsen (SP) om spesialundervisning i skolen

Det kuttes i skolesektoren, og dette rammer først og fremst de elevene som trenger det mest, og det synes kamuflert at kuttene er der grunnet enkeltvedtak.

I fks for skoleåret 22/23 fikk et barn, 4 timer særskilt norskundervisning i uka.

For skoleåret 23/24 er det gjort vedtak på at samme barnet skal få kun 2-3 timer fordi det kuttes i skolesektoren. Men det kommer ikke frem noe sted hvor mye barnet har behov for, eller at det rett og slett har behov for mer enn i vedtaket.

Hvordan skal foreldre kunne klage på dette når det ikke kommer frem hva barnet virkelig trenger?

I ny opplæringslov om spesialundervisning som trer i kraft 01.08.2024 kommer det frem at spesialundervisningen skal deles inn i 3 rettigheter.

• Individuelt tilrettelagt opplæring (Erstattes av spesped og skal gis av spesialpedagog/fagkyndig)

• Personlig assistanse (assistent)

• Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler.

I dag er det krav om en sakkyndig vurdering som sier noe om nødvendigheten av disse hjelpetiltakene. I kommende opplæringslov er det kun tilrettelagt opplæring som det behøves sakkyndig vurdering for å fatte enkeltvedtak.

De to andre rettighetene, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging kan kommunen gjøre direkte enkeltvedtak på.

Hvordan sikrer man at barna får det de behøver om dette ikke er synliggjort i ei sakkyndig vurdering, og hvordan sikre at skolene får det de behøver av midler for å legge til rette for det de trenger?

Dette virker noe diffust og tenker at det kan bli som med særskilt norsk at når kommunen kutter så synes det ikke i tallene, annet enn at skolene lykkes i mindre grad og hvordan måler man dette? Fra PPT har det blitt hentydet at det kun er individuell tilrettelagt undervisning som vil gi økonomisk støtte til skolene. Hvis dette stemmer, hvordan vil man da klare å forsvare å ha assistenter på skolene?

Svar fra kommunaldirektør for oppvekst og kultur Lillian Nærem:

Rana kommune er opptatt av riktig saksbehandling, samt gode og helhetlige vurderinger når skolene fatter vedtak om spesial undervisning. I tråd med vår håndbok for tilpasset opplæring og spesialundervisning fatter skolene vedtak om spesialundervisning som baserer seg på sakkyndig vurderinger fra PPT. Etter at en elev har fått vedtak om et gitt antall timer spesialundervisning pr. uke Vil skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven. Når skoleåret er over, utarbeider skolen en årsrapport som evaluerer elevens utvikling og læringsutbytte. Her vurderes det også om eleven fortsatt har behov for spesialundervisning eller om behovet har endret seg. Inkludering er et viktig prinsipp i skolen, og vi ønsker derfor gjennomføre så mye som mulig av spesialundervisningen innenfor rammen av felleskapet eleven tilhører. I tilfeller hvor tilrettelegging i klassen ikke er beste løsning for elven organiseres spesialundervisningen oftest/som regel i mindre grupper. Dersom skolen avviker i betydelig grad fra den sakkyndige vurderingen når det fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, stilles det særlige krav til begrunnelsen. Dette skal tas opp med foreldrene i forhåndsvarsel om vedtak, slik at eleven/foreldrene får mulighet til å uttale seg før vedtak fattes. Vedtaket om spesialundervisning er et enkeltvedtak hvor det også er en beskrivelse av tilbudet som eleven skal ha. Vedtaket opplyser også om klageretten. I ny opplæringslov skal skolen følge med på om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. PPT skal fortsatt ta stilling til om eleven trenger individuell tilrettelagt opplæring (tidl. spesialundervisning). Dersom eleven trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging skal den sakkyndige vurderingen gi en helhetlig vurdering av hva eleven trenger. PPT skal også samarbeide og veilede skolene slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og tilrettelagt som mulig. Minoritetsspråklige elever (flyktninger og tilflyttere) er en uensartet elevgruppe med svært ulike behov og læreforutsetninger som krever at vi jevnlig og ofte gjør tilpasninger og dimensjonering av tilbudet om særskilt norskopplæring. Målet er at eleven så raskt som mulig skal kunne få et tilfredsstillende læringsutbytte av undervisningen i klasserommet sammen med sine medelever. Ny opplæringslov krever at individuelt tilrettelagt opplæring skal gis av personell som oppfyller kompetansekravene for å bli tilsatt i lærerstilling. Dette vil bety økte kostander for skolesektoren. (jf. kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Rana 2023 s. 26). Det vil likevel fortsatt være behov for dyktige fagarbeidere og assistenter i skolen. Den enkelte skole må organisere opplæringstilbudet til elevene innenfor de de økonomiske rammer som vedtas i årlig budsjettbehandling. Dette gjelder både for individuell tilrettelagt opplæring og et tilpasset opplæringstilbud som skal sikre alle elever et tilfredsstillende læringsutbytte og et godt læringsmiljø.