Skriftlig spørsmål fra Mats Hansen (V)

Skriftlig spørsmål fra Mats Hansen (V) med svar fra kommunaldirektør for oppvekst og kultur Lillian Nærem:

Spørsmål 1:

Hvorfor er det forutsatt at ved nedleggelse av Ytteren BHG flyttes barna til kommunale barnehager på Båsmoen og Langneset, mens ved nedleggelse av Mjølan BHG flyttes alle til private?

Svar:

Hadde en valgt å flytte barna til kommunale barnehager, ville bildet blitt mer likt det som ligger i alternativ 1 og som ligger til grunn for kommunedirektørens innstilling.

Vi har imidlertid lagt til grunn følgende i saken, se kulepunkt 2.

Dette er gjort i henhold til Kommunestyrets behandling av sak 74/2021 Barnehagetilbudet i Rana kommune – status og muligheter, i møte den 07.09.2021: Vedtak

• Kommunestyret tar saken til etterretning.

• Kommunestyret ber rådmann legge til grunn en strategi ved opptak av barn i barnehagene som sikrer en videre fordeling mellom kommunale og private som er på dagens nivå.

• Kommunestyret ber om at det i forbindelse med budsjettarbeidet legges frem et konkret forslag til finansiering av løpende opptak fra og med 2022.

Spørsmål 2:

Hvis alt. 1 vedtas og Ytteren BHG legges ned, er det ikke rimelig å anta at foreldre bosatt på Ytteren vil velge den private barnehagen på Ytteren, eller barnehager på Båsmoen som er nærmere enn Langneset? Hvordan er dette vurdert feks etter noen år når barna som ble flyttet er ferdige i barnehagen og foreldre bosatt på Ytteren skal søke om barnehageplass for første gang? Er det riktig å anta at foreldre søker seg til barnehager der de bor og at Langneset dermed vil ha flere ledige plasser etter hvert?

Svar:

Hvilke vurderinger foreldre vil gjøre er vanskelig å forutse, men det er klart at hvor foreldre og foresatte bor, kombinert med hvor de jobber påvirker deres valg.

Spørsmål 3:

Hvorfor er posten Innsparing 201 førskole negativ for alternativ 2 der forutsetningen er alle overføres til private barnehager, når kostnaden for barn i private barnehager i Rana er lavere enn i de kommunale? Svar:

Enhetskostnader per barn i kommunale barnehager økte med 8% fra 2019 til 2023. I denne perioden har antall plasser har gått ned fra 1709 til 1602 på 5 år. Totalt 107 plasser eller 6,3%. Antall plasser i private er stabilt, mens kommunale er gått ned med 103 plasser. Jo færre barn i kommunale barnehager, jo høyere enhetskostnader per barn og jo dyrere vil driften i kommunale barnehager bli, dersom strukturen er den samme. Fortsetter vi å ta ned kommunale plasser vil denne tendensen forsterke seg.

Spørsmål 4:

Slik jeg leser rapporten fra Agenda Kaupang baserer beregningene seg på antall plasser i barnehagene ut fra godkjent lekeareal. Rapporten tar ikke høyde for faktisk antall barn i de ulike barnehagene. Hvilken betydning får det for beregningene hvis man legger faktisk antall barn i de ulike barnehagene pr 31.12.2023?

Tabellen under har tatt utgangspunkt i at det er 1/3 små barn og 2/3 store barn. I dag er fordelingen 40 % små barn og 60 % store barn. Dette er snitt-tall som legges til grunn i våre beregninger.

Når andelen små barn går opp, vil fordelingen mellom plasser og barn endres. I Rana kommune har antallet små barn endret seg lite fra 2019 og 2023, mens antall store barn har gått ned betydelig.

Tabellen under viser at antallet plasser har gått ned med 107 og antall barn har gått ned med 104, noe som viser at utviklingen mellom antall plasser og antall barn i stor grad følger hverandre.

Det betyr at dette ikke har noen betydning for beregningene av kapasitet. Ved kapasitetsberegninger er det plasser som legges til grunn, ikke antall barn.