Interpellasjon fra Rana SP, Rana INP, og Rana Rødt om dypvannskaia

Forslaget fra Rana SP, Rana INP og Rana Rødt falt.

Kent Inge Ingebrigtsen har fått innvilget permisjon fra 17:35 og forlater møtet under behandlingen av denne saken. Det er ikke innkalt vara. Det er 33 stemmeberettigede tilstede.

Den 18. og 19. desember 2023 var kommunestyret samlet i årets siste kommunestyremøte. I etterkant av kommunestyremøtet fikk Rana Senterparti informasjon om at alle anbudene som var kommet inn på Dyvannskai-prosjektet var forkastet. Vi kunne også se at nytt anbud var lagt ut på Doffin 20. desember 2023, altså dagen etter kommunestyremøtet. Kravene i anbudsutlysningen 20. desember var også justert i anbudsutlysningen, jamført med første utlysningsrunde. Dette vil si at administrasjonen i Rana Kommune allerede den 18. og 19. desember visste om at anbudene var forkastet, uten at kommunestyret ble informert om dette. Vi synes det er svært merkverdig og sterkt beklagelig at kommunestyret ikke ble orientert om dette i desembermøtet i 2023, da det er viktig med full åpenhet i en slik sak der kommunen foretar en betydelig investering i et prosjekt med høy risiko. I samme kommunestyremøte ble kommunestyret invitert til å gi rådmannen fullmakt til å følge opp alle kommunens forpliktelser og rettigheter etter samarbeidsavtalen mellom Kystverket og Rana kommune, inkludert å etablere aksjeselskap, oppkapitalisere dette med prosjektkostnadene som følger av sak 28/2023 prosjektkostnadene med inntil 476 mill. kr i 2023 eller 2024, og utøve eierrettighetene for kommunen i selskapet. Vi ble også invitert til å gi rådmannen fullmakt til å overføre samarbeidsavtalen med Kystverket til selskapet. Vi fikk beskjed under behandlingen av saken om at det hastet å gi rådmannen disse fullmaktene siden tildeling av anbud var nært forestående. Hadde vi som kommunestyrerepresentanter visst at anbudene var forkastet allerede i forkant av kommunestyremøtet i desember, hadde vi også vært klar over at vedtaket om fullmakt til rådmannen ikke hastet. Endringen i styresammensetningen i Mo Industripark AS nå i januar 2024, gjør også at det er behov for en avklaring i forhold til hvordan MIP stiller seg til eventuelle fremtidige investeringer i dypvannskaia, et eventuelt eierskap i driftsselskapet, avklaringer ifht. arealene i bak-kant av dypvannskaia, samt prosjektet med ny avkjøring fra E6 til dypvannskai-området. Vi viser til vedtak 28/23 gjort i Formannskapet 02.05.2023 «Samarbeidsavtale med Kystverket». Forutsetningene som lå til grunn da vedtaket ble gjort, er i stor grad endret. I tillegg ser vi at de totale kostnadene ved prosjektet, samt budsjett for driftsselskapet, fremdeles ikke er presentert, til tross for at det er over 7 mnd. siden vedtaket ble gjort. Vedtaket vil også belaste kommunens økonomi i altfor stor grad ifht. de lovpålagte oppgavene kommunen har mht. drift og investering.

Rana Senterparti, INP og Rødt fremmer derfor følgende forslag:

Kommunestyret ber rådmann og ordfører gå i dialog med Kystverket for å få startet farleds-prosjektet, samtidig som man utsetter fullførelsen av selve dypvannskaia frem til MIP og andre brukere av kaia ser behovet for fullførelse. For å redusere kommunens økonomiske risiko samtidig som prosjektet utløser statlige økonomiske midler, gjennomføres prosjektet som følgende:

1.Gjennomføre mudring av forurensede sedimenter foran Toraneskaia og området der dypvannskaia planlegges etablert i Langneset. (Kystverket 100%) 2.Etablere deponi for lagring av de forurensede sedimentene og ferdigstillelse av bakområdet til dypvannskaia. (Kystverket 50% og Rana Kommune 50%) 3.Utdyping (rene sedimenter) til prosjektert dybde ved Toraneskaia og fremtidig dypvannskai. (Kystverket 100%) En gjennomføring slik skissert overfor vil medføre at man:

·Etablerer landarealer og klargjør området for senere bygging av dypvannskai i Langneset. Kommunens andel av denne posten er beregnet til 82 mill. kr. I tillegg kommer byggherrekostnader, LPS (lønn-prisstigning) og reserve på 40 mill. kr. (anslått til ca. halv-parten av de opprinnelige kostnadene på 82 mill. kr.). Totalt beløp som Rana kommune forplikter seg til i avtale med Kystverket utgjør 122 mill. kr. ·Utsetter investeringen av 312 mill. kr. til dypvannskai inntil MIP har mulighet til å forplikte seg økonomisk. I tillegg kommer resterende 42 mill. kr. for byggherrekostnader, LPS (lønn-prisstigning) og reserve. Totalt 354 mill. kr.

Forslaget fra Rana SP, Rana INP og Rana Rødt falt med 11 stemmer for (4 SP, 3 INP, 1 R, 3 FRP), 22 stemmer (12 AP, 7 H, 2 SV, 1 V) mot.

Svar fra kommunedirektøren på spørsmål til interpellasjonen og skriftlig spørsmål i sak 16/24:

Svar: Interpellasjon ang Dypvannskai – kommunestyremøte 6. februar 2024 Innledningsvis vil jeg si at Rana kommunes engasjement i dypvannskai, samarbeidsavtale med Kystverket og MIP ikke er sak til behandling i dag. Sakene som omhandler dette er behandlet og vedtatt av formannskap og kommunestyret etter grundig saksbehandling fra administrasjonen, og lovlighetskontrolert av statsforvalter. Dette gjelder for eksempel sak 28/23, samarbeidsavtale med kystverket som det vises til i interpellasjonen.

Forslag til vedtak i interpellasjonen er ikke utredet, og kan ikke forstås på annen måte enn at dette er en omkamp om bygging av dypvannskai. Begrunnelsen for å fremme interpellasjonen er at forutsetningene som lå til grunn for vedtak i sak 28/23 i stor grad er endret. Jeg kan forsikre kommunestyret om at forutsetningene som lå til grunn for vedtak i sak 28/23 i stor grad er uendret fra de politiske vedtakene ble fattet, og at saken er fulgt opp av administrasjonen i tråd med de politiske vedtak.

Jeg har registrert flere spørsmål i sakens anledning. Noen av spørsmålene er behandlet i sakene som har vært til politisk behandling. I tillegg til denne muntlige orienteringen vil jeg derfor vise til tidligere saksfremlegg og behandling I politiske organ for ytterligere informasjon i saken anledning.

Til de konkrete spørsmålene fra representantene Kulset og Rønning:

I Norge er det slik at fiskerihavner er statens sitt ansvar, som innebærer at staten gjennom Kystverket planlegger, bygger og finansierer kaier til dette formålet. Øvrige kaier må enten private eller kommunene ta ansvar for. Noen av Norges kaier er derfor private, noen er eid av kommuner, mens andre er eid av private og kommune i felleskap. I Narvik mener jeg det er LKAB som eier utskipningsanlegget for malm, men Narvik Havn KF eier øvrig kaianlegg.

Ang. informasjon om ny anbudsrunde

Tilbudsfrist for tidligere konkurranse for hovedentreprisen var 27. november og det ble levert inn 8 tilbud.

Ved evaluering av tilbudene så fremstod det som uklart om tilbyderne var kvalifisert med hensyn til de krav som var stilt på leverandørenes Tekniske og faglige kvalifikasjoner. Det var særlig krav knyttet opp mot erfaring av massestabilisering av forurensede sedimenter. For å nærmere utrede hvorvidt tilbyderne var kvalifisert eller ikke ble det gjennomført en avklaring ovenfor tilbyder og oppgitte underleverandører og/eller referanseprosjekter. Denne prosess pågikk frem til styringsgruppemøte 15. desember der styringsgruppen, etter prosjektets anbefaling besluttet å avvise ikke-kvalifiserte tilbydere. Dette omfattende alle tilbyderne hvilket gav saklig grunn til å avlyse konkurransen. Styringsgruppen bad derfor prosjektet om å utarbeide avvisningsbrev til tilbydere, tekst for avlysning av konkurransen samt ta frem justerte kvalifikasjonskrav for en ny konkurranse.

Prosjektet utarbeidede endelige og individuelle avvisningsbrev til tilbyderne og en generell avlysningstekst som etter godkjenning fra styringsgruppen ble sendt til tilbyderne og publisert i Mercell 18. desember, kl 17.40. Konkurransen ble også avlyst samme dag kl 17.50. Ny konkurranse med justerte kvalifikasjonskrav ble etter godkjenning fra styringsgruppen sendt til publisering 20. desember, men etter Kystverkets forståelse ikke offentlig tilgjengelig før 21. desember, kl 10.18. Mye informasjon vedrørende konkurransen er med hjemmel i offentleglova § 13, § 14 og § 23 unntatt offentlighet. Dette særlig med hensyn til at konkurransen er lyst ut på nytt og det er av stor vekt å beskytte det offentliges (les Rana kommune og Kystverket) forhandlingsposisjon frem til en beslutning om tildeling er offentliggjort. Det var også av stor vekt at ikke noen av leverandørene ble gitt fordeler, gjennom forhåndsinformasjon om avvisning, avlysning eller utlysning av ny konkurranse.

Oppsummert så var det derfor begrenset med informasjon som kunne offentliggjøres frem til at ny konkurranse ble offentliggjort den 21. desember samt at det fortsatt er informasjon som er unntatt offentlighet frem til endelig beslutning om tildeling/avlysning i konkurransen er offentliggjort.

I interpellasjonen blir ikke kostnaden med å avlyse pågående konkurransen berørt. Uten at det er utredet i denne saken, er det viktig å merke seg at å avlyse konkurranse uten saklig grunn kan medføre betydelige kostnader som kompensasjon til aktørene som har deltatt i konkurransen. I en situasjon der det innrømmes positiv kontraktsinteresse er det ikke uvanlig med kompensjon i størrelsesorden 15 prosent av kontraktsbeløpet.

Ang. møte Mo Industripark

Rana Kommune gjennomførte møte med den nye styrelederen og administrerende direktør i Mo Industripark AS (MIP) 26. januar. Kommunedirektør opplevde dette som et konstruktivt og positivt møte. Tilbakemeldingen i form av en oppsummering av deres syn på møtet, sendt til Rana Kommune i brevs form, bekrefter inntrykket. MIP ønsker tett dialog med kommunen, og uttrykker klart at de akter i bidra videre for å sikre et godt videre samarbeid der også dypvannskaiprosjektet inngår. I etterkant av møtet ble det signert leiekontrakt for dypvannskai og det arbeides nå tett med adm. i MIP for å legge siste hånd på verket ift. rammebetingelser for utbyggingsselskapet.

Ang. alternativ utførelse av pågående samarbeidsprosjekt Kystverket viser her til samarbeidsavtalen mellom Rana kommune og Kystverket signert 7. juli 2023. Avtalens formål er å regulere samarbeidet om tiltak i farleden til Mo i Rana, samt i og ved Rana havn. Den overordnede målsettingen er å gjennomføre disse tiltakene samlet i et felles prosjekt for å oppnå samfunnsøkonomiske synergier. Sentralt for samarbeidet er aspektet med felles deponi og gjenbruk av overskuddsmasser, men felles planlegging, prosjektering, anskaffelser og gjennomføring er også viktig for å redusere kostnader for tiltakene. Samlet sett ventes samarbeidsprosjektet å gi store økonomiske og miljømessige besparelser.

Kystverkets (Statens) andel og bidrag inn i prosjektet forutsetter at prosjektet utføres i sin helhet. Kystverket har i sin prioritering og vurdering av prosjektet hele tiden lagt til grunn nytteeffektene som forutsetter at hele prosjektet, inklusive ny dypvannskai, realiseres. Dette ble muntlig presentert av Kystverkets prosjektleder Martin Fransson ved Rana kommunes formannskapsmøte 6. juni 2023, i forkant av signering av samarbeidsavtalen. Kystverket ønsker også å vise til at regjeringen besluttet oppstart av prosjektet ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023. Det er nytteeffektene for det samlede prosjektet som er lagt til grunn for denne beslutningen.

Vi viser til den samfunnsøkonomiske analysen (SØA) fra 2020, med oppdatert tallgrunnlag i 2023. Nedenfor vises utdrag fra sammendraget på side 4 fra SØA 2020 (Kystverkets uthevning):

«Tiltakspakken «Innseiling Mo i Rana» omfatter utbedringer av innseilingen til og fra terminalene i Mo i Rana, bygging av ny dypvannskai og mudring ved Toranesterminalen. Formålet med tiltakspakken er å redusere risikoen for skipsulykker, øke kapasiteten i havneinfrastrukturen og bedre fremkommeligheten for skipstrafikk som anløper terminalene i Mo i Rana. Etablering av ny dypvannskai i tilknytning til Rana industriterminal vil løse dagens kapasitetsutfordringer og føre til redusert ventetid.» Kystverkets opprinnelige prosjekt omfattet utdyping foran Toraneskaia og ny sjømerking i farleden. Uten en ny dypvannskai forventes store deler av nytteeffektene falle bort og det blir usikkert hvordan Kystverket skulle prioritere sine gjenstående tiltak i Rana kommune. Kystverket kan ikke i sine samfunnsøkonomiske analyser tilgodegjøre seg nytteeffekter for andre aktørers eventuelle fremtidige eller planlagte tiltak.