Spørsmål fra Ingrid Lorentzen Kildal (SV) om Volvat og FLO

Spørsmål som er stilt:

Vi er via media blitt orientert om at Rana kommune er i ferd med å inngå avtale med et kommersielt selskap (Volvat) om drift av fastlegekontor. Dette er en måte å organisere virksomhet på som – basert på erfaringer fra andre sektorer som tannlegebransjen og apotekvirksomhet – kan være starten på utvikling av større og helkommersiell kjededrift innenfor fastlegeordningen.

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven, fastlegeforskriften, rammeavtalen, samt de individuelle fastlegeavtalene, at det er kommunene og fastlegene som sammen har ansvar for tjenestetilbudet i fastlegeordningen, herunder at tjenesten utvikles slik at det dekker pasientenes behov. Et helkommersielt driftsselskap, eiet av andre enn de som jobber på legekontoret, må imidlertid forventes å ha som overordnet mål å få størst mulig profitt. Dette kan skape målkonflikter, for eksempel hvis fastlegene mener det er behov for å investere i nytt utstyr for å gi kvalitativt bedre tjenester, mens driftsselskapet ikke ønsker å prioritere dette. En slik organisering kan føre til svekket offentlig kontroll med utviklingen av fastlegetjenesten, samt et fokus på økonomi og overskudd i virksomheten på bekostning av utvikling av tjenestetilbudet til det beste for pasientene.

Vi vil spørre ordføreren hvordan avtalen med Volvat er tenkt gjennomført, og hvordan man vil sikre at Volvat driver fastlegekontoret i tråd med regelverket og forutsetningene i fastlegeordningen, herunder refusjonsregelverket og ikke minst funksjons- og kvalitetskrav.

Svar fra administrasjonen:

Siden fastlegeordningen ble innført i 2001, har fastleger i næringsdrift vært hovedmodellen.

I dag er fastlegene i Rana kommune organiserte enten som faste ansatte i kommunen (ansatt f.eks. i LSM) eller som private næringsdrivende. Legen har dermed sin inntjening enten gjennom fast kommunal lønn eller næringsdrift.

I Rana kommune er næringsdrift det mest vanlige (22 av 29 hjemler). Det er altså da leger som driver sin egen private virksomhet. De har sin inntjening gjennom basistilskudd, egenandeler og refusjoner. De har utgifter blant annet til drift av kontor, lønn og sosiale utgifter til ansatte og husleie. De er gjennom fastlegeordningens lovverk forpliktet til å overholde både de nevnte lover i spørsmålsstillingen og en rekke andre lover og forskrifter. Fastlegen utfører oppdrag på vegne av kommunen gjennom en inngått individuell fastlegeavtale. Næringsdrivende fastleger og deres ansatte er ikke ansatte i kommunen. Kommunen har ingen styrings- eller instruksjonsmyndighet så lenge legen følger forskrift, lover og utfører oppdraget ihht. den inngåtte fastlegeavtalen med kommunen.

Kommunen har ansvaret for fastlegelisten ved manglende fastlege, og setter da gjerne inn vikar ved fravær.

For næringsdrivende leger i Rana vil typisk en organisering før og etter ny ordning være:

I dag eier mange fastleger selv sitt «ANS legekontordrift», enten alene eller de er flere leger som eier dette i fellesskap. De næringsdrivende fastlegene som velger å inngå en avtale med Fastlege AS, leier seg da inn i et kontorfellesskap driftet av noen andre. De trenger da ikke ha ansvaret for selve driften av kontoret, men har ellers akkurat det samme ansvaret som før. Dersom de ikke får de tjenester fra Fastleger AS, som de trenger for å drifte forsvarlig så vil de kunne si opp avtalen. Avtalene er ikke ferdige enda, og dermed ikke signerte, men det legges til grunn at det er alminnelig avtalerett og - praksis som gjelder.

Kommunens ansvar i dette er den individuelle fastlegeavtalen med fastlegen. I tillegg vil kommunen leie kontorfellesskap dersom hjemler som er plassert i fastleger AS står ledige. Dette slik at vikar kan utføre sitt arbeide overfor pasientene.