Grunngitte spørsmål til ordfører

Nesna FrP ber om svar på følgende spørsmål i forbindelse med denne saken:

«NAV Økt bosetting fører til behov for flere ansatte, spesielt knyttet til enslige mindreårige» Har kommunen nok ansatte uten at dette går ut over andre helsetilbud i kommunen? Og nok ansatte med rett kompetanse?

«Økte kostnader til introstønad og sosialhjelp/etablering» Hva får kommunen fra Staten, og hva må kommunen bekoste selv?

«Økte kostnader til tolketjenester» Har kommunen tolker selv, eller blir dette en stor utgiftspost for innleide tjenester?

«Økte kostnader til innkjøp av inventar/utstyr» Hvor mye vil dette koste?

«Økt behov for lærer- og assistentressurser både i grunnskolen og i voksenopplæringen grunnet flere elever» Har kommunen nok lærere uten at dette går ut over undervisninga til barn og unge på grunnskolen? Når skal undervisninga skje?

«Behov for innkjøp av pulter og utstyr for å imøtekomme økt elevtall» Hvor skal undervisningen foregå? Har vi nok lokaler/klasserom? Vi har per i dag ikke klasserom til de som allerede har kommet, kommunen må leie på Nord Universitet. Hvor store merkostnader får kommunen med dette?

«Det vil og kunne komme flere behov knyttet til bolig» Hvor har kommunen tenkt å bosette flyktningene? ALLE kostnader i denne forbindelse må regnes med. Deriblant kommunale avgifter, renter, tap av eiendomsskatt, vedlikehodskostnader m.m. Hvor mye vil dette koste? Det er få boliger på markedet her på Nesna. Skal flyktninger prioriteres fremfor tilflytting av arbeidskraft for bedrifter?

Det er også mulighet for at flere av de som kommer trenger hjelp mentalt. Har Nesna kommune kompetanse til dette? Uten at det går ut over tilbudet til fastboende? Er det staten eller kommunen som må dekke kostnader som for eksempel tannlege og lege? Og har de ledig kapasitet? Hva vil dette i koste?

Nesna FrP ber om at Nesna kommune legger frem et detaljert, langsiktig regnskap/budsjett. Dette skal inneholde alt av direkte og indirekte kostnader, samt faktiske inntekter/tilskudd. Først når dette er på plass kan vi se om det er lønnsomt for kommunen å bosette 85 flyktninger. Alle faktaopplysninger og tall må komme frem.

«For å lykkes med bosetting av vedtatt antall flyktninger kreves det en stor innsats fra flere virksomheter, både kommunale og frivillige organisasjoner, også utover det som er tatt med i denne budsjettreguleringen.» Frivillige på Nesna gjør en fantastisk innsats for lokalsamfunnet. Mange av disse stiller opp fordi «de er nødt til det», fordi de har barn som er med på aktiviteter. Kommunen kan ikke basere seg på at frivillige skal stille opp gratis, dette må i så fall avklares på forhånd med de aktuelle gruppene. Hvordan har kommunen tenkt å løse dette?

På vegne av Nesna FrP:

Heidi Hvidsten, lokallagsleder

___________________________________

Ordførers svar på følgende spørsmål fra Heidi Hvidsten på vegne av Nesna FrP:

«NAV Økt bosetting fører til behov for flere ansatte, spesielt knyttet til enslige mindreårige» Har kommunen nok ansatte uten at dette går ut over andre helsetilbud i kommunen? Og nok ansatte med rett kompetanse?

Svar:

Det er i budsjettreguleringen lagt inn økte lønnsmidler til NAV for at de skal kunne ivareta økt antall bosatte flyktninger. Det vil være behov for å ansette flere til å jobbe med bosatte flyktninger, spesielt rettet mot enslige mindreårige, derav økte lønnsmidler. Dette vil ikke ha innvirkning på øvrige virksomheter i kommunen.

«Økte kostnader til introstønad og sosialhjelp/etablering» Hva får kommunen fra Staten, og hva må kommunen bekoste selv?

Svar:

Kommunens inntekter ved bosetting av flyktninger kommer av integreringstilskudd. Kommunen får integreringstilskudd pr bosatt flyktning i inntil 5 år så lenge personen ikke flytter ut av kommunen. Det er i tillegg et særskilt tilskudd for enslig mindreårige flyktninger. Utover dette får kommunen tilskudd pr elev i grunnskole og i voksenopplæring. Mer om integreringstilskudd kan leses på IMDi sine hjemmesider: https://www.imdi.no/tilskudd/. Utover dette får kommunen innbyggertilskudd og skatteinntekter fra bosatte flyktninger på linje med andre innbyggere.

I budsjettreguleringen er det lagt inn at kommunen får 7 millioner kr i integreringstilskudd for 2024, utover det som er lagt inn i budsjett og økonomiplan.

Tilskuddet kommunen får skal dekke bosettings-/etableringskostnader, kvalifisering (introduksjonsordningen) og oppfølging av de bosatte flyktningene.

«Økte kostnader til tolketjenester» Har kommunen tolker selv, eller blir dette en stor utgiftspost for innleide tjenester?

Svar:

Kommunen har ikke ansatt egne tolker. Det er strenge krav til tolkning i offentlig sektor og kommunen må ha tolker for flere ulike språk. Det er derfor ikke hensiktsmessig å ansette disse selv, men mer formålstjenlig å kjøpe disse tjenestene. Mer om tolk og krav til tolk kan leses her:

https://www.imdi.no/tolk/

Kommunen kjøpte tolketjenester for 995 tusen kr i 2023. Dette inkluderer asylmottak, bosetting, helsetjenester og andre virksomheter i kommunen.

I skolen og barnehagen er det ansatt flerspråklige assistenter.

«Økte kostnader til innkjøp av inventar/utstyr» Hvor mye vil dette koste?

Svar:

Det er i budsjettreguleringen lagt inn kr 100 tusen for å dekke økte kostnader i NAV til tolk og inventar/utstyr til boliger.

«Økt behov for lærer- og assistentressurser både i grunnskolen og i voksenopplæringen grunnet flere elever» Har kommunen nok lærere uten at dette går ut over undervisninga til barn og unge på grunnskolen? Når skal undervisninga skje?

Svar:

For at økt elevtall ikke skal gå utover undervisningen til andre er det i budsjettreguleringen lagt inn kr 750 tusen i økte lønnsmidler til grunnskolen. I tillegg er det lagt inn kr 250 tusen til innkjøp av pulter og utstyr i grunnskolen. Undervisning i grunnskolen skjer i ordinær skoletid.

«Behov for innkjøp av pulter og utstyr for å imøtekomme økt elevtall» Hvor skal undervisningen foregå? Har vi nok lokaler/klasserom? Vi har per i dag ikke klasserom til de som allerede har kommet, kommunen må leie på Nord Universitet. Hvor store merkostnader får kommunen med dette?

Svar:

Kommunen har ikke egne lokaler tilpasset voksenopplæringen. Derfor leier kommunen undervisningslokaler av Nord universitet og voksenopplæring foregår i disse lokalene. Kommunen har betalt Nord universitet kr 381 tusen i leie siden høsten 2022.

«Det vil og kunne komme flere behov knyttet til bolig» Hvor har kommunen tenkt å bosette flyktningene? ALLE kostnader i denne forbindelse må regnes med. Deriblant kommunale avgifter, renter, tap av eiendomsskatt, vedlikehodskostnader m.m. Hvor mye vil dette koste? Det er få boliger på markedet her på Nesna. Skal flyktninger prioriteres fremfor tilflytting av arbeidskraft for bedrifter?

Det er også mulighet for at flere av de som kommer trenger hjelp mentalt. Har Nesna kommune kompetanse til dette? Uten at det går ut over tilbudet til fastboende? Er det staten eller kommunen som må dekke kostnader som for eksempel tannlege og lege? Og har de ledig kapasitet? Hva vil dette i koste?

Nesna FrP ber om at Nesna kommune legger frem et detaljert, langsiktig regnskap/budsjett. Dette skal inneholde alt av direkte og indirekte kostnader, samt faktiske inntekter/tilskudd. Først når dette er på plass kan vi se om det er lønnsomt for kommunen å bosette 85 flyktninger. Alle faktaopplysninger og tall må komme frem.

Svar:

Kommunen har et gitt antall kommunale boenheter, hvor det aller meste allerede er utleid, dette gjelder også på det private utleiemarkedet. Derfor er det igangsatt flere boligprosjekter initiert av Nesna kommune hvor private utbyggere skal bygge ulike boenheter. Av disse har kommunen kjøpt enkelte enheter og har inngått avtale om tilvising med andre. Kommunen har og økt opptak av lånemidler fra husbanken for å kunne hjelpe flere inn i boligmarkedet og dermed frigjøre leieboliger. Dette vil komme både bosatte flyktninger, arbeidsinnvandrere og andre til gode.

Bosatte flyktninger er å regne som ordinære innbyggere i kommunen. De betaler husleie, skatt og egenandel til lege og tannlege på linje med andre innbyggere, og har da også krav på helsehjelp på linje med andre. Stat og kommune bidrar her slik som for alle innbyggere med behov. Det er akkurat samme ordning med egenandel og frikort for helsehjelp og spesialisthelsetjeneste. Nesna kommune er heldige med å ha stabil og god legedekning lokalt i kommunen over tid og fylkestannlegen har tannlegekontor på stedet. «For å lykkes med bosetting av vedtatt antall flyktninger kreves det en stor innsats fra flere virksomheter, både kommunale og frivillige organisasjoner, også utover det som er tatt med i denne budsjettreguleringen.» Frivillige på Nesna gjør en fantastisk innsats for lokalsamfunnet. Mange av disse stiller opp fordi «de er nødt til det», fordi de har barn som er med på aktiviteter. Kommunen kan ikke basere seg på at frivillige skal stille opp gratis, dette må i såfall avklares på forhånd med de aktuelle gruppene. Hvordan har kommunen tenkt å løse dette?

Svar:

Nesna kommune er heldige som har innbyggere som er flinke og villige til å få ting til å skje i kommunen ved å involvere seg i frivillig virksomhet. Det er en fin og god egenskap og tradisjon i kommunen for å ta imot nye innbyggere på en god måte og inkludere dem i samfunnet enten det er studenter, flyktninger eller andre tilflyttere.

Kommunen baserer seg ikke på at frivillige lag og foreninger skal gjøre gratis arbeid for kommunen. Kommunen vil være en god samarbeidspartner for alle frivillige organisasjoner og støtte dem i sitt arbeid for å skape bolyst og trivsel. Økt tilflytting gir muligheter for lag og foreninger til økte aktiviteter og økt medlemsmasse. Spesielt barn og unge deltar i idrettslag og annet og dette gjør det mulig opprettholde eller øke aktiviteten uten å måtte slå sammen aldersgrupper og lignende.

Det er flere tilskuddsordninger som frivillige lag og foreninger kan søke om dersom de har prosjekter de ønsker å gjennomføre og kommunen vil være en en samarbeidspartner for alle frivillige i kommunen.

Til slutt:

I budsjettreguleringen er det ikke tatt høyde for flere enn 4 enslig mindreårige flyktninger. Dersom IMDi oppfyller kommunestyrets ønske om å bosette flere vil det medfølge mere inntekter som igjen skal brukes til økt aktivitet i kommunen.