Økonomiplan 2026-2029 Årsbudsjett 2026

1. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2026.

2. Eiendomsskatten vedtas slik: Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven §§ 2 og 3.3.2 Eiendomsskattesatsen for boliger/fritid settes til 1,65 ‰, samme nivå som 2025.

1. Eiendomsskattesatsen for næring settes til 4,15 ‰, økning på 1 ‰ fra 2025.

2. Unntak fra eiendomsskatt:

Iht. eiendomsskatteloven § 7, og vedtak i kommunestyresak 57/10, skal følgende bygg fritas for eiendomsskatt:

a. Alle kommunale, fylkes og statlige bygg, anlegg og tomter som brukes til allmennyttige formål og ikke i ervervsmessig virksomhet.

b. Bygg, anlegg og tomter eiet av idrettslag, lag og foreninger, organisasjoner herunder religiøse, når disse ikke brukes eller leies ut til ervervsmessig virksomhet.

c. Bygg av historisk verdi som tilfredsstiller kravene iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b)

Eiendommer og formål som ikke er opplistet ovenfor skal behandles av kommunestyret etter søknad.

3. Den årlige eiendomsskatten skal betales i fire terminer med forfall sammen med øvrige kommunale avgifter, jfr. eiendomsskatteloven §25

4. Terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone

5. Avgifter, gebyrer og betalingssatser vedtas i henhold til vedlegget Betalingsregulativ for kommunale tjenester, Nesna kommune 2026. Gebyrregulativet revideres innen utgangen av 2026.

6. Havneregulativ Nesna kommune vedtas i henhold til vedlagte forslag til havneregulativ. Som en del av havneregulativet er leie for brygger i småbåthavna tatt inn. Landfeste avgift for flytebrygger i småbåthavna er tatt inn.

7. Gebyrregulativ etter forskrift om gebyrer etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova Nesna kommune 2026 vedtas i henhold til vedlagte forslag til regulativ. Gebyrene er økt med 3 %.

8. Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik:

(1000 kr) 2026 2027 2028 2029

Frie inntekter 188 999 196 644 203 528 210 661

9. Driftsrammene og obligatoriske budsjettoversikter vedtas iht. kap. 1.2 - kap. 1.4.

10. Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt på kap.7.1 samt obligatoriske budsjettoversikter i kap. 1.5 og kap. 1.6.

11. Lånerammen for nye investeringer i 2026 vedtas til 5,1 mil.kr

12. Kommunedirektøren gis fullmakt til å tilpasse låneopptak til framdrift innenfor vedtatte rammer

13. Kommunen betaler avdrag på lån iht. beregning av minste tillatte avdrag. Kommunestyret reviderer både økonomireglement og finansreglement i forbindelse med behandling av 2. tertialrapport

14. Kommunedirektøren gis fullmakt til å fordele fellespost for lønnsvekst på driftsrammene

15. Nesna kommune ønsker å bosette flyktninger i planperioden

16. Antall bosatte flyktninger kan økes ut over det som er lagt til grunn i økonomiplan for 2026. Nesna kommune aksepterer IMDIs anmodning om bosetting av 20 flyktninger i 2026, herav 10 enslige mindreårige

17. Nesna kommune vurderer å opprette asylmottak i andre kommuner

18. Det opprettes en årlig budsjettramme for tilskudd til Kulturarrangement som forvaltes av Formannskapet. Kulturtilskuddet settes for 2026 til 150 000 kr. Kommunedirektøren lager en sak for hvordan fordelingen skal gjennomføres og forslag til krav på hva søknadene må inneholde for å behandles politisk.

19. Tilskudd til lokale lag og foreninger økes til 200 000 kr. Rutinen for fordeling revideres og oppdateres i tråd med resultatet av punkt 18.

20. Framgang og planleggingen for etablering av – Driftsstasjon for VA, brann og redning ligger i investeringsbudsjettet for 2026 og 2027.

21. Veiplan og vedtatte prioriteringer for veivedlikehold, utbedring av vann og avløp, gjennomgås på nytt i 2026. Administrasjon bes om å legge fram en sak om renseanlegg så snart som mulig.

22. Kommunedirektøren utarbeider et forslag til en sunn og rimelig skolematordning for ungdomstrinnet, inkludert kostnader, omfang og organisering. Tiltaket skal ses i sammenheng med den varslede statlige opptrappingsplanen for daglig, sunt og enkelt skolemåltid fra 2026. Forslaget skal bygge på Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen og lokale folkehelse- og oppvekstambisjoner. Det skal også vurdere hvordan skolemat kan brukes som arena for inkludering, livsmestring, matkultur og elevmedvirkning, blant annet gjennom deltakelse i planlegging, tilberedning og rydding innenfor faglig trygge rammer. Kommunedirektøren bes videre utrede behov for oppgradering av kantine og skolekjøkken, og vurdere aktuelle statlige støtteordninger, herunder tilskudd til mer praktisk læring i skolen.

Ordningen utvikles som en pilot for ungdomstrinnet, og skal utformes slik at den kan skaleres til hele grunnskolen når statlige midler og nasjonale føringer foreligger.

Saken skal legges frem innen Q1 2026.

23. Oppvekstplan og en plan for Nesna skole ferdigstilles med klare mål og satsingsområder, kap 7.6 verbaldel Nesna skole med voksenopplæring og SFO i løpet av 2026. Det utredes et flerårig skole- og ungdomsrettet forebyggingsprogram med fokus på livsmestring, inkludering og psykososialt læringsmiljø.

24. Startlån: Det lånes kr 15 millioner for videre utlån i 2026.

25. Nye industriområder:

Nesna kommune ønsker, i løpet av 2026, utredet mulighetene for etablering av nye nærings- og industriområder i hele kommunen. Dette både i privat og offentlig regi.

26. Brygge 8 skal leies ut til samme meterpris som øvrige brygger. En plass i bryggen skal forbeholdes kystlag eller lignende, som har skøytevern som en del av sin drift. Foreningen må ha tilholdssted i Nesna kommune, og overvekt av medlemsmasse fra Nesna. Slik forening skal kunne ligge ved bryggen til rabattert vederlag, men skal ellers ha samme vilkår som andre leietakere. Rabatteringen skal skje etter søknad og skal være på 100%. Leieforholdet skal registreres likt med andre leieforhold i kommunale systemer. Rabattering kan gis for periode på inntil tre år, og for konkret båt. Forening som har slik rabattering kan ikke samtidig tildeles aktivitetsstøtte. Endringen er selvfinansierende.

27. Nesna kommune skal fortsatt være medlem i grenseorganet MidtSkandia kr 9 600.

Protokolltilførsel fra Nesna Frp:

Kommunale gebyrsatser skal ikke økes med 3 %. Kommunen skal i stedet prioritere effektiv ressursbruk og kostnadskontroll for å sikre langsiktig økonomisk styring. Rådmannen bes legge frem forslag til tiltak som kan styrke økonomien uten å belaste innbyggere og næringsliv med høyere gebyrer.

Protokolltilførsel Havnegebyrregulativet fra Anne Sofie Moe:

Kystlaget Nesna skøytevern, med Havung, må få gratis båtplass.

Når det gjelder Nesna Båteierforeninga var det i Kommunestyret for noen år siden vedtatt 10 000 pr. landfeste.

Ved å øke gebyret til 18 000 pr. landfeste vil båteierforeninga måtte betale ca 160 000 landfeste. Båteierforeninga bidrar i området til forskjønning og bolyst. Viser til høringsinnspill.

Etter 10 år vil kommunen ha fått inn ca. 1.6 millioner på gebyrene. Da er ikke noe form for utgifter til alminnelig vedlikehold av gatelys, asfaltering, fjerning av trær og vegetasjon, samt skilting osv …. tatt med.

Hva gjør kommunen av arbeid når det gjelder

moloen? Finnes det en

vedlikeholdsplan for moloen?

Det er ikke utført vedlikehold verken på gatelys eller vei på moloen. Moloen er nå mørklagt. Det er en mye brukt turvei for Nesnas befolkning og besøkende.

Nesna kommune kjøpte moloen fra Kystverket. Nesna båteierforening var interessert i å kjøpe moloen den gangen. Leder i Nesna båteierforening mener det kan være interessant fremdeles. Det er likevel årsmøtet som må få framlagt forslaget om det er et alternativ. Kommunen vil få inntekt og slippe utgifter til vedlikehold.

(Det er 7 landfester der kommunen nå foreslår at de må betale; 18 000 x 7 = 126 000 eks. moms.

126000 + 31500 = 157500 pr. år.)

Forslag til vedtak fra Rebekka Ødegaard, Anne Sofie Moe, Heidi Hvidsten og Marianne Knutsen.

1. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2026

2. Eiendomsskatten vedtas slik:

a. Eiendomsskatt utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven §§ 2, 3 og 4

b. Eiendomsskattesatsen for boliger/fritid settes til 1,65 ‰, samme nivå som 2025

c. Eiendomsskattesatsen for næring, inkludert oppdrettsanlegg, settes til 3,15 ‰, samme nivå som 2025.

d. Unntak fra eiendomsskatt: Iht. eiendomsskatteloven § 7, og vedtak i kommunestyresak 57/10, skal følgende bygg fritas for eiendomsskatt:

(a) Alle kommunale, fylkes og statlige bygg, anlegg og tomter som brukes til allmennyttige formål og ikke i ervervsmessig virksomhet.

(b) Bygg, anlegg og tomter eiet av idrettslag, lag og foreninger, organisasjoner herunder religiøse, når disse ikke brukes eller leies ut til ervervsmessig virksomhet. (c) Bygg av historisk verdi som tilfredsstiller kravene iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b)

Eiendommer og formål som ikke er opplistet ovenfor skal behandles av kommunestyret etter søknad.

e. Den årlige eiendomsskatten skal betales i fire terminer med forfall sammen med øvrige kommunale avgifter, jfr. eiendomsskatteloven §25

f. Terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone

3. Betalingsregulativ for kommunale tjenester, Nesna kommune 2026 vedtas, og revideres innen 1. tertialrapport.

4. Havneregulativ utredes/revideres og vedtas innen siste kommunestyremøte før sommeren 2026. Selvkostregnskapet skal ligge til grunn. Landfesteavgift skal ikke kreves inn. Tilsvarende budsjettert inntekt oppnås ved salg av kommunal eiendom, slik som molo og flytebrygger

5. Det skal legges frem en sak til kommunestyret som utreder muligheter for salg av kommunale flytebrygger, samt moloen. Brygge 1, 8 og 9 skal eies av Nesna kommune.

6. Brygge 8 skal være forbeholdt frivillige lag og foreninger innenfor kystkultur registrert i Nesna kommune. Kommunen har vedlikeholdsansvar, og krever ikke inn leie i 2026

7. Gebyrregulativ etter forskrift om gebyrer etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova Nesna kommune 2026 vedtas i henhold til kommunedirektørs vedlagte forslag til regulativ. Gebyrene er økt med 3 %.

Gebyrregulativet revideres og vedtas innen siste kommunestyremøte før sommeren 2026. Selvkostprinsippet skal belyses ved å legge til grunn regnskap for 2025. I tillegg skal oversikt over alle bundne fond legges frem. VAR-området er budsjettert med finansinntekter på om lag 600 000 kr i 2026, dersom dette er oppbygd fond, kunne dette tilsvart en reduksjon i gebyravgift på 35 %.

8. Prognoser for skatt på inntekt og formue og rammetilskudd vedtas slik:

9. Driftsrammene og obligatoriske budsjettoversikter vedtas iht vedlegg

10. Samtlige låneopptak skal vedtas i egne saker med tilhørende prosjektbudsjett i formannskaps- og kommunestyremøtene

11. Sak om prioritering av investeringsprosjekter legges frem til første formannskaps og kommunestyremøte i 2026

12. Kommunestyret reviderer både økonomireglement og finansreglement innen 2.

tertialrapport 2026

13. Det utarbeides en oversikt over all kommunal bygningsmasse, med tilhørende utgifts og inntektsposter fra regnskapet, oversikten fremlegges kommunestyret innen juni 2026.

14. Tilstandsrapporter skal ligge til grunn for alle tiltak som omhandler salg, riving eller oppgradering.

15. Det lages en vedlikeholdsplan for alle kommunale veier med utgangspunkt i vedlegg 8 - Drift- og vedlikeholdskostnader i Hovedplan veg 2023 – 2030 for Nesna kommune. Planen legges frem i forbindelse med kommunedirektørs forslag til budsjett og økonomiplan for 2027 – 2030.

16. Det opprettes en årlig budsjettramme for tilskudd til kulturarrangement som forvaltes av Oppvekst- Helse og kulturutvalget. Kulturtilskuddet settes for 2026 til 150 000 kr. Kommunedirektøren lager en sak for hvordan fordelingen skal gjennomføres og forslag til krav på hva søknadene må inneholde for å behandles politisk. Saken legges frem for OHK-utvalget innen 1. tertial 2026.

17. Tilskudd til lokale lag og foreninger økes til 200 000 kr. Rutinen for fordeling revideres og oppdateres i tråd med resultatet av punkt 16.

18. Sikring av likebehandling av frivillige lag og foreninger skal utredes og presenteres som en sak for OHK-utvalget og kommunestyret innen kommunedirektørs forslag til budsjett legges frem i 2026. Arbeidet ses i sammenheng med frivilligsentralen og punkt 13 og 14.

19. Nesna kommune meldes inn i Transparency International Norge. Årlig medlemskontigent er 5000 kr. Formålet med innmeldingen er økt kunnskap og arbeid med å sikre en høy etisk standard i kommunen og sikre effektiv og rettferdig bruk av kommunens ressurser

Nesna kommune har ingen økonomiske reserver, men derimot et oppsamlet underskudd på 9 mill. kr. Dette må dekkes inn gjennom positive driftsresultater før vi kan bygge opp disposisjonsfond. Det er betydelig usikkerhet knyttet til om det budsjetterte resultatet for 2025 på 3 mill. kr. nås.

Budsjettert netto driftsresultat i budsjett 2026 på kr. 11,1 mil.kr. tilsvarer 3,06 % av driftsinntektene. Kommunens finansielle måltall for netto driftsresultat foreslås å følge prinsipper om bærekraftig kommuneøkonomi og legges på minimum 2 % av driftsinntektene. I økonomiplanperioden er det lagt opp til en gradvis økning av driftsresultatet for å bygge opp disposisjonsfondet.

Budsjettet for 2026 innebærer en resultatforbedring på cirka 8 mill. kr. sammenlignet med 2025budsjettet, og et driftsresultat på om lag 11 mill. kr. Ettersom oppsamlet underskudd er 9 mill. kr. gir det oss en margin på 1 ½-2 mill.kr. Obligatorisk budsjettoversikt ihht regnskapsforskriften § 5-4, 1. ledd:

Korriger eiendomsskatt 2026: 4 200 Korriger lønnsutgifter 2026: 171 027

Bevilginger per rammeområde

Sentrale forutsetninger for budsjettet:

Faste 2025-priser i hele økonomiplanperioden

1. Årslønnsvekst 2025 til 2026 er satt til 4,4% iht. statsbudsjett

2. Kommunal deflator, et makroøkonomisk estimat for kommunenes kostnadsvekst fra 2025 til 2026, er satt til 3,6% iht. statsbudsjettet.

3. Låneopptaket for 2026 følger fremgang i investeringsprosjektene. Rentesats på eksisterende lånekontrakter med flytende rentebetingelser samt nye låneopptak er lagt inn med en gjennomsnittlig nominell rente etter Kommunalbankens prognose + 0,25%

4. For betaling av avdrag på lån legges det til grunn beregning av minste tillate avdrag i 2026.

5. Årsverk i barnehagen er basert på barnetall og bemanningsnormer for barnehager.

6. Nesna kommune aksepterer anmodning om bosetting av 20 flyktninger i 2026. Utbetalinger fra IMDI er budsjettert med 39 millioner kroner (Andre tilskudd og overføringer fra staten) Tilskuddene skal tildeles de tjenesteområdene hvor de er beregnet (ref Imdis egne tildelingsnøkler)

7. Kommunen budsjetterer ikke med inntekter fra Havbruksfondet. Utbytte fra Helgelandskraft budsjetteres til 2,3 millioner. Målet i planperioden er at vi ikke skal budsjettere med disse usikre inntektskildene, og i stedet avsette dem til disposisjonsfondet.

8. Kommunens andel av ekstra tilskudd til ressurskrevende tjenester er lik 2025

9. Alle tabeller og analyser i dokumentet er basert på kommunedirektørens forslag til økonomiplan for 2026-2029

Tjenesteområdene – Hovedfokus i økonomiplanperioden

Integrering og bosetting må styrke voksenopplæringen, NAV-kontoret, skole og barnehage

I Nesna kommune er det stor tilstrømming og utstrømming av innvandrere/flyktninger. Vi har ikke lykkes med bosettingsmålene våre. Bevilgning til integreringsarbeid har ikke vært tydelig, og integreringsarbeidet har ingen politisk forankring. Det er nødvendig med en overordnet integreringspolitikk som skal sikre at samtlige flykninger som vedtas bosatt, blir integrert i Nesnasamfunnet raskt, blir selvhjulpne og trives. Dersom dette ikke får prioritering snarest, kan ikke kommunen fortsette i samme spor. Inntekter til bosetting er ikke inntekter til saldering av budsjett, men inntekter som skal ivareta et sammensatt behov.

Kommunestyret ønsker å styrke tjenesteområdene som arbeider med, og har kompetanse innenfor integreringsarbeid: Voksenopplæringen, NAV, skole, barnehage og familieteam. Det vises til Utdanningsforbundets høringsuttalelse for utfyllende beskrivelse.

Tilskudd til integrering skal følge personene som tilskuddet er beregnet til. Ved å bruke tilskuddene til dem de er ment for, finnes det lav risiko for at en brå nedgang i tilskudd får store negative konsekvenser.

Helse og omsorg

Kommunestyret støtter kommunedirektørs retning og tiltak for Nesna sykehjem og hjemmetjenesten. Vi ser med bekymring på at effektiviseringen skal tære på de ansatte, og derfor må vi forberede oss på å øke bevilgningene til disse rammeområdene raskere enn forventet. Effektivisering av driften ved Nesna mestringssenter er helt nødvendig. Her oppfordrer kommunestyret til at tiltak som gjøres i andre områder innenfor helse og omsorg også jobbes med i mestringssenteret. Innleie av eksternt firma skulle vært avviklet for flere år siden, og dermed må det legges frem en tydelig plan for dette.

Kommunestyret mener det ikke er bærekraftig at tjenestenivået på mestringssenteret skal ligge på samme nivå når privat innleie opphører. Dette kan tappe ressurser fra de andre tjenestene, og gjør oss sårbare siden vi har utfordringer med rekruttering. Det er bedre å drive en mindre, men stabil og god tjeneste for kommunens egne innbyggere, enn at den dimensjoneres opp i takt med risikoen.

Målet er ikke at tjenestene må være kommunalt drevet – målet er at den bidrar til effektiv drift i samarbeid med regionen som helhet Helsestasjon for eldre

I løpet av 2026 starter helsestasjon for eldre opp, med nøktern budsjettramme. Det er viktig at tilbudet ikke starter med for høye ambisjoner, men kan tilpasses etterspørselen.

Familietjenesten

Kommunestyret vil at det skal satses på lavterskeltilbud, og ønsker at familieteamet skal jobbe slik som i dag, og få fortsette arbeidet med BTI-modellen. Barnevernstjenesten har et uvanlig høyt utgiftsnivå, og må derfor settes bort til en annen kommune for at vi raskt skal få bukt med utgiftene. Det settes av ett årsverk++ til tilskudd til andre til bidrag med egenandel. Parallelt med dette må det bestilles en uavhengig analyse av barneverntjenestens arbeid fra de siste 5-10 årene, for å sikre læring og forbedring. Rekruttering, bolyst, utvikling

Gjennom å redusere de kommunale avgiftene til hver enkelt innbygger, bidrar vi til at Nesna fremstår mer attraktivt, og det gir muligheter for at flere vil etablere seg, og at færre vil flytte. Innføring av bunnfradrag på eiendomsskatten vil kunne skjerme de mer sårbare innbyggerne, i påvente av at vi jobber mot å fjerne eiendomsskatten helt.

Eiendomsskatt må ses i sammenheng med kommunale gebyrer. I Nesna har vi gebyrer på nivå med Oslo kommune, selv om det ikke er vist til de store utgiftene til drift og vedlikehold. Det er kritisk at selvkostprinsippet ivaretas, slik at vi ikke unødig belaster innbyggerne med ekstrautgifter. Det hjelper lite å drive med fine stedsutviklings og rekrutteringsprosjekt, dersom vi i den andre enden lesser over kostnader på den enkelte.

For at kommunen og næringslivet skal klare å rekruttere og beholde ansatte, er de avhengig av at kommunen legger til rette for at arbeidstakerne skal klare å investere i bolig, betale løpende utgifter, og samtidig sitte igjen med nok til å leve et balansert liv.

Å subsidiere disse arbeidstakerne med nybygde boliger er så langt ifra bærekraftig som det kan bli. Kommunestyret ønsker mindre fokus på prosjekter og konsulenter, og mer fokus på å ivareta kjerneoppgavene.

Likebehandling og satsing på frivilligheten

Frivilligheten er en stadig viktigere ressurs i lokalsamfunnet. Dette må vi ivareta først og fremst ved å avstå fra å behandle dem som bedrifter. De har en egen økonomi basert på dugnad og frivillig arbeid – til glede for et mangfold av mennesker. I tillegg må vi passe på at det er tydelige og rettferdige rammer som gjelder alle.

Ansettelse av kommuneadvokat

Nesna kommune har skyhøye kostnader knyttet til innkjøp av advokatbistand på oppdrag. Dette gir uforutsigbarhet, og ineffektiv bruk av ressursene. En kommunalt ansatt kommuneadvokat vil ha en helt annen inngang for oppgavene, og se kommunen som en helhet. Dette kan på sikt gi oss store besparelser, ettersom små kommuner er spesielt utsatt for å begå lovbrudd. En kommuneadvokat vil være verdifull for utforming av styringsverktøy og planverk. Kommunestyret mener kommuneadvokaten må tilhøre kommunedirektørs stab, eller være en separat enhet.

Søknadsbaserte statlige og fylkeskommunale tilskudd

Kommunedirektøren undersøker om Nesna kommune kan samarbeide med HALD-kommunene eller andre kommuner om felles ordning for søking av tilskudd til kommunens tjenesteområder, inkludert landbruksforvaltningen.

Saksutredning legges frem i forbindelse med budsjettforslag for 2027. Fellesmål for alle rammeområder:

1. Sykefraværsmål fra formannskapets innstilling og resultater settes og rapporteres til kommunestyret i 1. og 2. tertialrapportering

2. Avvik gjennomgås 2 ganger per år. Rapportering til politisk nivå i 1. og 2.

tertialrapportering

3. Rutiner knyttet til sykepengerefusjon etableres og dokumenteres

4. Arbeid med arbeidsgiverpolitikk i samarbeid med administrasjonsutvalget og tillitsvalgte: – Skape motivasjon, utvikling og trivsel for ansatte – med mål om å redusere/forebygge sykefravær, beholde og rekruttere

5. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres i tråd med regelverket. Rapportering i årsberetning

Alle mål rapporteres til kommunestyret gjennom internkontrollrapporteringen (1. – 2. tertial)

Investeringer

Bevilgningsoversikt investering jf budsjett og regnskapsforskriften § 5-5, første led Bevilgingsoversikt investeringer jf § 5-5, andre ledd Tomma skole: Investeringen gjelder utbedring av gammel del (blått bygg).

Riving av Skolevegen 27: Endres til oppgradering dersom tilstandsrapporten viser at bygget ikke er rivingsverdig. Undersøke muligheter for kulturskole/SFO.

Familietjenesten, lokaler: Gjelder oppgradering for å tilpasse til helsestasjon for eldre (ved det gamle legekontoret).

Oversikt over lån per prosjekt må presenteres til kommunestyret ved hver tertialrapportering.

Tilskudd til andre

Ansvar Originalt Budsjett 2026 Ny - Budsjett 2026 Endring

2026 Forklaring

15 15

1051 Partistøtte 000 000

4 4

1065 TV-aksjonen 000 000

5002 Studiesenter RKK 242 242

Ytre Helgeland 200 200

5003 PPT Pedagogisk- 774 774

psykologisk tjeneste 800 800

500 500

5004 Revisjon 000 000

120 120

5006 Arkiv Nordland 000 000

5007 Nedtrekk til

Kommunesektorens 600 229 kontigentsats

organisasjon 000 049 370 951 for 2026

200 200

5008 Regionråd 000 000

75 75

5011 Personvernombud 000 000

5012 100 100

Kontrollutvalgssekretariat 000 000

Avslutning av avtalen

5108 Fosterhjem 400 200 og reduksjon

Helgeland 000 000 200 000 i bruk

200 200

5109 Digitale Helgeland 000 000

5112 Helsefellesskap 32 32

Helgeland 000 000

5121 Helgeland 500 500

museum 000 000

50 50

5123 Nesna bygdekino 000 000

180 180

5203 Helgeland reiseliv 000 000

5209 Polarsirkelen 100 100

friluftsråd 000 000

1 600 1 600

5301 Kirken 000 000

12 12

6003 Tilskudd 17. mai 000 000

10 10

6004 Kulturpris 000 000

1 500 1 500

6007 Idrettsanlegg 000 000

320 320

6102 Krisesenter 000 000

230 230

6104 Ambulansebåt 000 000

6402 Private 8 500 8 500

barnehager 000 000

311 311

6409 Fysioterapeut 000 000

500 500

6500 Innkjøp 000 000

200 200

6001 Lag og foreninger 000 000

NY Kulturmidler 150 150

Formansskapet 000 000

NY Tilskudd ekstern 1 000

barnevernstjeneste 000 1 000 000

17 426 17 855

000 049

Forslag til vedtak fra BFL.

Brygge 8 skal leies ut til samme meterpris som øvrige brygger. En plass i bryggen skal forbeholdes kystlag eller lignende, som har skøytevern som en del av sin drift. Foreningen må ha tilholdssted i Nesna kommune, og overvekt av medlemsmasse fra Nesna. Slik forening skal kunne ligge ved bryggen til rabattert vederlag, men skal ellers ha samme vilkår som andre leietakere. Rabatteringen skal skje etter søknad og skal være på 100%. Leieforholdet skal registreres likt med andre leieforhold i kommunale systemer. Rabattering kan gis for periode på inntil tre år, og for konkret båt. Forening som har slik rabattering kan ikke samtidig tildeles aktivitetsstøtte. Endringen er selvfinansierende.

Forslag til vedtak fra BFL.

Nye industriområder. Nesna kommune ønsker, i løpet av 2026, utredet mulighetene for etablering av nye industriområder i kommunen.

Dette både i privat og offentlig regi.

Forslag til vedtak fra BFL.

Verbalpunkt forslag fra BFL

2 stk legesekretær stillinger i Nesna kommune opprettholdes som 100% stillinger inntil en ROS analyse og eventuelle tiltak tilsier at reduksjon av stillinger ikke svekker lege tjenesten.

Forslag til vedtak fra Nesna SV.

Tilleggspunkt verbalpunkt AP+SP Oppvekstplan:

Det utredes et flerårig skole- og ungdomsrettet forebyggingsprogram med fokus på livsmestring, inkludering og psykososialt læringsmiljø.

Forslag til vedtak fra Nesna SV. Nytt verbalpunkt Startlån:

Det lånes kr 15 millioner for videre utlån i 2026.

Forslag til vedtak fra Nesna SV.

Nye industriområder:

Nesna kommune ønsker, i løpet av 2026, utredet mulighetene for etablering av nye nærings- og industriområder i hele kommunen.

Dette både i privat og offentlig regi.

Verbalpunkt Næring/Industri:

Det initieres en mulighetsstudie for nærings- og industriarealer i kommunen.

Forslag til vedtak fra AP og SP.

Forslag til vedtak angående PS 72/25 Økonomiplan 2026-2029 Årsbudsjett 2026:

Kommunedirektøren utarbeider et forslag til en sunn og rimelig skolematordning for ungdomstrinnet, inkludert kostnader, omfang og organisering. Tiltaket skal ses i sammenheng med den varslede statlige opptrappingsplanen for daglig, sunt og enkelt skolemåltid fra 2026.

Forslaget skal bygge på Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skolen og lokale folkehelse- og oppvekstambisjoner. Det skal også vurdere hvordan skolemat kan brukes som arena for inkludering, livsmestring, matkultur og elevmedvirkning, blant annet gjennom deltakelse i planlegging, tilberedning og rydding innenfor faglig trygge rammer.

Kommunedirektøren bes videre utrede behov for oppgradering av kantine og skolekjøkken, og vurdere aktuelle statlige støtteordninger, herunder tilskudd til mer praktisk læring i skolen.

Ordningen utvikles som en pilot for ungdomstrinnet, og skal utformes slik at den kan skaleres til hele grunnskolen når statlige midler og nasjonale føringer foreligger.

Saken skal legges frem innen Q1 2026.

Forslag til vedtak fra Nesna AP.

MidtSkandia

Nesna kommune skal fortsatt være medlem i grenseorganet MidtSkandia kr 9 600.

Forslag til vedtak fra Nesna Frp. Nesna kommune skal ikke basere økonomistyringen på kortsiktige kutt eller engangsløsninger som svekker tjenestetilbudet og øker risikoen for økonomiske svingninger.

Dersom kommunen havner på ROBEK, skal tiden der brukes aktivt til å sikre realistiske budsjetter, redusere gjeld, bygge opp fond og etablere langsiktige planer for bærekraftig drift.

Kommunestyret understreker at målet er å styrke økonomien over tid, sikre forutsigbarhet og opprettholde tillit hos innbyggere og ansatte.

Forslag til vedtak fra Nesna Frp.

Kystlaget Nesna Skøytevern fritas fra havneavgift for skøyta Havung. Kommunen anerkjenner lagets frivillige innsats og betydelige bidrag til kystkultur, turisme, miljøarbeid og lokalsamfunn. Rådmannen bes følge opp med nødvendige administrative tiltak for å sikre fritaket.

Forslag til vedtak fra Nesna Frp.

Kommunedirektøren skal ikke gis fullmakt til å tilpasse låneopptak innenfor vedtatte rammer. Beslutninger om låneopptak skal fortsatt fattes av kommunestyret, som øverste organ og ansvarlig for kommunens langsiktige økonomiske styring. Dette sikrer demokratisk kontroll, åpenhet og politisk ansvarlighet i kommunens økonomiske disposisjoner.

Forslag til vedtak fra Nesna Frp.

Eiendomsskatten for bedrifter skal ikke økes. Kommunen skal i stedet prioritere tiltak som fremmer vekst, investeringer og etablering av arbeidsplasser. Rådmannen bes legge frem forslag til hvordan effektiv drift, kostnadskontroll og samarbeid med næringslivet kan styrke kommunens inntekter på sikt.

Forslag til vedtak fra Nesna Frp.

Den midlertidige brakkeriggen ved Tomma skole skal selges. Inntektene fra salget skal brukes til vedlikehold og oppussing av den gjenværende permanente delen av skolebygget. Rådmannen bes legge frem en plan for gjennomføring av salget og oppgraderingen av skolebygget.

Innstillingen fra formannskapet legges frem til votering opp mot forslaget fra Rebekka Ødegaard, Heidi Hvidsten, Marianne Knutsen og Anne Sofie Moe.

Innstilling fra Formannskapet er vedtatt mot fire stemmer. Stemmer for formannskapets innstilling: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman. Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Tom Storrø.

Stemmer for forslaget fra Rebekka Ødegaard, Heidi Hvidsten, Marianne Knutsen og Anne Sofie Moe: Rebekka Ødegaard, Heidi Hvidsten, Marianne Knutsen og Anne Sofie Moe.

Formannskapets innstilling om skolemat legges frem til votering opp mot forslaget fra AP og SP om skolemat.

Nesna AP og SP sitt forslag er vedtatt mot fire stemmer.

For: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman. Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Tom Storrø.

Mot: Rebekka Ødegaard, Heidi Hvidsten, Anne Sofie Moe, Marianne Knutsen.

Forslaget om skolemat fra Nesna AP og SP legges frem til votering.

Forslaget er vedtatt mot tre stemmer.

For: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman. Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Tom Storrø og Marianne Knutsen.

Mot: Rebekka Ødegaard, Heidi Hvidsten, Anne Sofie Moe.

Forslag fra Nesna SV om Tilleggspunkt verbalpunkt Arbeiderpartiet SP Oppvekstplan legges frem til votering.

Forslaget er vedtatt mot to stemmer.

For: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge. Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman. Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Heidi Hvidsten, Marianne Knutsen og Tom Storrø.

Mot: Rebekka Ødegaard og Anne Sofie Moe.

Forslag om startlån fra SV tas opp til votering.

Vedtatt mot fire stemmer.

For: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen og Tom Storrø.

Mot: Rebekka Ødegaard, Heidi Hvidsten, Anne Sofie Moe, Marianne Knutsen. Forslag fra Nesna Frp om Robek tas opp til votering.

Forslaget falt mot fire stemmer.

For: Heidi Hvidsten, Rebekka Ødegaard, Anne Sofie Moe, Marianne Knutsen.

Mot: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen og Tom Storrø.

Forslaget om havnregulativ fra Nesna Frp legges opp mot forslaget til BFL.

Forslaget til Frp falt mot to stemmer.

For: Rebekka Ødegaard og Heidi Hvidsten.

Mot: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Marianne Knutsen, Anne Sofie Moe og Tom Storrø.

Formannskapets innstilling om havnregulativ legges frem til votering opp mot BFL sitt forslag.

Forslaget fra BFL er enstemmig vedtatt.

Forslaget fra Nesna Frp om kommunedirektørens fullmakt til å ta låneopptak tas opp til votering.

Forslaget fra Nesna Frp falt mot en stemme.

For: Heidi Hvidsten.

Mot: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Marianne Knutsen, Anne Sofie Moe, Tom Storrø og Rebekka Ødegaard.

Forslag om eiendomsskatt fra Frp legges frem til votering.

Forslaget falt mot en stemme.

For: Heidi Hvidsten.

Mot: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Marianne Knutsen, Anne Sofie Moe, Tom Storrø og Rebekka Ødegaard. Forslag om Tomma Skole fra Frp legges frem til votering.

Forslaget falt mot fire stemmer.

For: Heidi Hvidsten, Rebekka Ødegaard, Anne Sofie Moe, Marianne Knutsen.

Mot: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Tom Storrø.

Forslag fra BFL og SV om verbalpunkt nye industriområdet tas opp til votering.

Vedtatt mot en stemme.

For: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Heidi Hvidsten, Marianne Knutsen, Anne Sofie Moe, Tom Storrø og Rebekka Ødegaard.

Mot: Hallvard Kjelen.

Forslag fra BFL om legesekretær legges frem til votering.

Forslaget falt mot en stemme.

For: Tom Storrø.

Mot: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Heidi Hvidsten, Marianne Knutsen, Anne Sofie Moe og Rebekka Ødegaard.

Forslaget fra Nesna AP om MidtSkandia legges frem til votering.

Enstemmig vedtatt.

Forslag om å vedta helhetlig budsjett med endringene som er gjort legges frem til votering.

Vedtatt mot 4 stemmer.

For: Hanne Davidsen, Jan Erik Paulsen, Sandra Hammer Bjørge, Awaz Kassim, Oddbjørn Paulsen, Anne Mette Rosø, Tor Erik Mehus, Sindre Remman, Liv Kari Huskebakk, Kristian Sivertsen, Siril Finne, Hallvard Kjelen, Tom Storrø.

Mot: Heidi Hvidsten, Rebekka Ødegaard, Anne Sofie Moe, Marianne Knutsen.