Innledning

Kommunestyres behandling av sak 1/2025 i møte 05.02.2025:

Spørrehalvtimen ble flyttet til slutten av møte fordi det var et lengre avbrekk i møte, og mange saker som var avhengig av et vedtak. Kjartan Zahl og Geir Myrflott får innvilget permisjon kl. 16:08, etter interpellasjonen og før spørrehalvtimen.

Skriftlig spørsmål til ordfører fra Malin Lynghaug Vefsn Høyre

- Skolegudstjeneste

Årlig starter det opp en diskusjon om gudstjenester i skoleregi. I vår kommune har vi et vedtak om at FAU ved de ulike skolene skal avgjøre om skolegudstjeneste skal tilbys, det er også et vilkår om at det skal være aktiv påmelding til skolegudstjenestene.

Om skolegudstjenester skal tilbys eller ikke er ofte en debatt som oppstår rett før jul, gjerne på et tidspunkt hvor det ikke er tid til å endre noe, eller kommunestyrets tid er opptatt av større budsjettspørsmål. Sittende kommunestyre har ikke tatt stilling til spørsmålet. Jeg ber derfor om svar på følgende spørsmål:

1. Tilbyr alle skolene skolegudstjeneste?

2. Hvordan praktiseres avgjørelsen av FAU?

3. Hvor mange barn deltok på skolegudstjeneste i 2024?

4. Medførte tilbudet noen kostnader for skolene for eksempel i form av transport eller lignende? I så fall hvor mye?

Svar på spørsmålene som representanten Lynghaug reiser er følgende:

1. Tilbyr alle skolene skolegudstjeneste? Alle grunnskolene tilbyr skolegudstjeneste. Noen skoler gir tilbud til alle elever, mens andre tilbyr til utvalgte trinn.

2. Hvordan praktiseres avgjørelsen av FAU? Når avgjørelsen er tatt av FAU praktiseres det aktiv påmelding. Påmelding til skolegudstjeneste eller påmelding til alternativt opplegg. Skolene følger veileder utgitt av Utdanningsdirektoratet i tillegg til vedtaket i k-styret.

3. Hvor mange barn deltok på skolegudstjeneste i 2024? I 2024 deltok til sammen 697 elever. På de trinn som hadde tilbud deltok til sammen 244 på alternativt opplegg.

4. Medførte tilbudet noen kostnader for skolene for eksempel i form av transport eller lignende? I så fall hvor mye? Det medførte ingen ekstra kostnader for uten om på Granmoen skole hvor det ble kjøpt busstransport kr. 3 517,-

Skriftlig spørsmål til ordfører fra Malin Lynghaug Vefsn Høyre

- oppfølging av Gondolsaken

Vefsn Kommune er i likhet med mange distriktskommuner rammet av store utfordringer med at den demografiske utvikling medfører en befolkning med flere eldre.

For å skape aktivitet og bolyst har Vefsn Kommune investert i Nord Gondol AS. Prosjektet har til hensikt å bygge en gondolbane fra Mosjøen sentrum og opp til toppen av Øyfjellet.

Gondolen vil utgjøre et stort tilskudd til Mosjøen både som bosted og turistdestinasjon. Aktivitet skaper aktivitet og motivasjon. I en tid hvor demografisk utvikling går feil vei, sykehuset har mannen med ljåen på døra og kraftleveranser til nye prosjekter går alt for sakte, er det særlig nødvendig at kommunens politiske ledelse tar tak i det som kan tas tak i.

Nord Gondol leverte sin byggesak/reguleringsplan for 2,5 år siden. Den er påklagd av Sametinget som har innsigelse på at Nord Gondols reguleringsplan må avvente til at det er kommet til enighet mellom Øyfjell Vind og reinbeitedistriktet om erstatningsutmåling. Saken har ligget på ministerens bord i over ett år uten at departementet har sagt noe annet enn at saken er kompleks og må avvente.

I desember 2024 ble dommen i skjønnsrettssaken mellom reinbeitedistriktet og Øyfjellet Wind AS avsagt. Faktum lagt til grunn i dommen er ikke i samsvar med grunnlaget for innsigelsen fra Sametinget. Reguleringsplanen er allerede akseptert av reinforvaltningsavdelinga hos statsforvalteren og fylkeskommunen, og den har blitt vedtatt og bekreftet gjentatte ganger av kommunestyret. Unnskyldninger for trenering er for lenge siden oppbrukt. Kommunen, våre innbyggere og Nord Gondol fortjener å få ei avklaring på saken. I samme stund står vi i en situasjon hvor regjeringa har brutt sammen og sentrale politikere skal leke stolleken i Oslo. I slike situasjoner er det alt for lett at ting havner i ei skuff.

Kan vi få en garanti fra Ordføreren om at han skal kreve et fysisk møte med den nye ministeren om denne saken så snart stolene blir avklart? Gondolsaken har ventet alt for lenge og krevd for mange ressurser til at den nå skal havne sammen med oppvaskvannet til Støre-regjeringen.

Ordfører besvarte spørsmålet.

Kommunestyret har enstemmig gitt sin støtte til Nord Gondol flere ganger. Et vedtak i kommunestyret er også en arbeidsinstruks for ordfører og administrasjonen. Som representanten beskriver, så har denne prosessen tatt lang tid. Vi hadde forventet et snarlig svar etter befaringen som var i april 2024. Det har vært purret på saken både fra meg selv og selskapet Nord Gondol. Representanten og kommunestyret kan forvente at jeg kommer til å fortsette arbeidet med å purre fram til vi får en endelig beslutning fra Kommunaldepartementet angående innsigelsen.

Spørsmål til ordfører fra Torbjørn Os, Rødt -Eldreomsorg

Har kommunen god oversikt over behovene i eldreomsorgen de kommende årene? I budsjettvedtaket i desmber -23 vedtok kommunestyret følgende: . «Vefsn kommunestyre ser med uro på at antall sykehjemsplasser kun øker med 8 plasser etter utbyggingen av Fredlundskogen. I takt med den demografiske utviklingen trenges det flere sykehjemsplasser, og kommunestyret ber derfor Kommunedirektøren om en statusrapport angående arbeidet med nye omsorgsboliger og nytt sykehjem, dette gjelder også tomtespørsmålet.» I kommunens system for rapportering rundt gjennomføringen av vedtak står dette med statusen «Under arbeid» men det fremgår ikke hva som er gjort og hva som gjenstår. I budsjettvedtaket i desember 24 bestemte kommunestyret: «Det etableres et langtids investeringsbudsjett for Vefsn kommune for å vise investeringsbehov i et 10- års-perspektiv». Dette vedtaket er jo en klar oppfølging av behovet for planer langt frem innenfor eldreomsorg. I dagens møte skal vi vedta bygging av 24 omsorgsboliger for personer som mottar tjenester fra hjemmetjenesten, og dette har medført at omsorgsutvalget har bedt om at vi snarest får en vurdering av om vi ikke burde gått for en dobling av antallet. Det er også en god del debatt omkring beliggenheten til de to alternativene, noe som igjen peker på at lokalisering av kommunens tjenester og gjenværende store tomter i byen er veldig aktuelt, jmf vedtaket fra budsjett-23. Diskusjonen om hvorvidt vi burde gå for 48 omsorgsboliger i stedet for 24 gjør at man tenker at kommunen ikke har klar oversikt over hva som er de reelle behovene i de kommende årene, og som politiker og etter hvert «gammel mann» blir man bekymret for at når vi ikke har klar oversikt over kommende behov, så kommer vi for sent i gang med nødvendige tiltak. Og med nødvendige tiltak mener eg ikke bare bygging av et riktig antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger, men også forebyggende tiltak av tilstrekkelig størrelse til at vi kan la folk bo lengst mulig hjemme. Alle skjønner at her vil være usikkerheter med å beregne virkningen av forebyggende tiltak. I rapporten fra PWC om eldreomsorg var det estimert en økning i sykehjemsbehov på 24 fram mot 2040, forutsatt at man satset rundt 15 -20 stillinger på bred forebygging. Det har ikke vi gjort ennå, men man må jo ha noen tanker om hvor mye vi skal satse på forebygging og hva man tenker at det skal gi i gevinst iforhold til minkende behov for dyr sykehjemsutbygging. Det vilsjølsagt være usikkert om man oppnår det man vil, men i motsatt ende av statistikken så er det et nokså sikkert anslag på at vi må bygge 93 nye sykehjemsplasser innen 2040 hvis vi ikke gjør noe forebyggende. Samtidig har man en usikkerhet rundt viljen til å få dette på bordet. Eg minner om at kommunedirektøren sa til kommunestyret i siste budsjettframlegging at vi måtte ikke tenke på å begynne å planlegge sykehjem før tidligst i 2028. Det kan være greit nok det, hvis man har klare tall som viser at det ikke vil være behov før etter 2030 som kommunen ikke klarer å dekke. Hvis man ikke har klare tall å gå etter, må vi jo få det, slik verbalforslaget fra desember -23 ber om. Så mitt spørsmål til ordfører og kommunedirektør blir derfor: Har man klare prognoser over behovene for de ulike kategorier innenfor eldreomsorgen, (sykehjemsplasser, omsorgsboliger med ulike typer bemanning, hjemmetjeneste og tilsvarende), sett i forhold til hva vi har av kapasiteter, og sett i forhold til hva man planlegger å sette i verk av forebyggende tiltak? Viser disse at man klarer å fylle de forventede behov de neste 10-15 år i forhold til prognosene? Når må man starte planleggingen av hvilke utbygginger for at man ikke skal komme på etterskudd? I den grad det er store usikkerhetsfaktorer, hva gjøres for å klarlegge dette? Et siste spørsmål: Vil nødvendige tiltak være mulig å realisere hvis man årlig skal spare 7 millioner, slik økonomiplanen legger opp til? Svar på spørsmål fra Torbjørn Os.

Behov i tjenesten Vi forholder oss fortsatt til de tall som framkom i PWC rapporten fra 2022. Denne rapporten viser at vi har behov for 24 sykehjemsplasser ekstra mot 2040, hvis vi klarer å tilby forebyggende tiltak i form at dagplasser og fysisk aktivitet, og å forebygge ensomhet og isolasjon blant eldre. I tillegg må vi også ta i bruk velferdsteknologi av ulike slag for å bidra til forebygging og mestring, men også for å unngå bruk av personell i en del oppgaver. Det foreligger nå et vedtak om økning av 8 sengeplasser etter utbygging ved Fredlundskogen.

Av forebyggende tiltak i denne sammenheng har vi i dag:

• Seniorsentret som får flere og flere deltakere og har blitt en populær møteplass og et sted for trening. Her bidrar frivilligheten med en stor ressurs. Vi har også helsesøster for eldre som foretar hjemmebesøk og gir egne timer ved seniorsentret.

• Vi har dagplasser på Parken og Fredlundskogen, men her er kapasiteten for liten og det planlegges en dobling av kapasiteten på Fredlundskogen ved utbyggingen der.

• I PWC rapporten ble det gjort et estimat på 15 – 20 stillinger tilknyttet bred forebygging, men dette må også sees i sammenheng med tilrettelegginger for et aldersvennlig samfunn innenfor andre sektorer. Det er nå etablert eget e-helseteam og dette arbeidet går nå mye bedre. I tillegg er vi i prosjekt med Digital hjemmebehandling. Omsorgsboliger Hvor mange omsorgsboliger vi har behov for er vanskelig å si eksakt, da det kommer an på flere faktorer. Bl.a. om innbyggerne klarer å tilpasse egne hjem slik at de kan bo der så lenge som mulig, om vi klarer å tilby riktige hjelpemidler, riktige tjenester, økonomi til innbygger, hva som tilbys i det private markedet m.m. I dag har vi totalt 203 omsorgsboliger inkl. boliger i miljøterapitjenesten og innen psykisk

helse. I tillegg kommer Hagen med 47 leiligheter og Litjenge med til sammen 24 leiligheter.

Her har kommunen innstillingsrett ved tildeling av bolig. Leilighetene er utleid til enhver tid. Alle omsorgsboliger i kommunens eie har leieavtaler. Hva som er riktig antall boliger i en befolkning er som sagt avhengig av mange faktorer, men en trinnvis økning av boliger må anbefales ut fra demografiske forhold.

Bemanning Situasjonen når det gjelder bemanning er svært anstrengt, og det vil i årene framover bli vanskelig å drifte tjenestene på samme måte som i dag. Over en 10 års periode framover har tjenesten 172 ansatte som har mulighet til å gå av med AFP, i tillegg til normal turnover og et begrenset arbeidsmarked og få fagfolk. Det gir oss store utfordringer som krever at vi endrer vår måte å jobbe på, tar i bruk teknologiske hjelpemidler og finner måter å håndtere en økt bruk av ufaglærte i tjenesten på. Vi må tenke samdrift i tjenestene og samdrift av helsepersonell.

Lokaler Det meste henger sammen og vi må også tenke funksjonelle og effektive lokaler som er tilrettelagt for hjelpemidler og som krever minimalt med bemanning. Og lokaler som gjør det attraktivt å jobbe i helse og omsorg. Antall plasser i sykehjem og antall omsorgsboliger er viktig, men skal vi få tjenestene til å fungere må det være tilrettelagte bygg. Sykehjemstjenesten har i dag svært mange pasientrom og bad som ikke fyller dagens krav og det er tungvint og trangt. Muligheter for takheiser er ikke til stede på et eneste av dagens rom. Ved nybygg av omsorgsboliger må vi alltid stille krav om muligheter for bl.a. takheiser. I dag har vi mange omsorgsboliger som ikke er tilpasset de som har et stort pleiebehov. Tomtespørsmålet:

Det ble igangsatt et arbeid for å foreslå disponering av tomten på Skjervengan leir. Helse og omsorg og velferdstjenesten har vært interessert i tomt for et eventuelt nytt sykehjem / helsehus og det sees på et mulig område som kan avsettes for dette formålet. Arbeidet er ikke ferdigstilt pr. dato pga. kapasitetsproblemer i avdeling plan og utvikling. Utover dette har helse og omsorgstjenesten selv ikke foreslått annen tomt for de behovene vi ser for vår del. Tjenesteområde HOV er i gang med å etablere ei egen arbeidsgruppe som skal jobbe for å se på investeringsbehov i tjenesten og drift framover. Viser til budsjettvedtak i desember 2024.

Innsparingskrav Innsparingskravet som er satt for vår del ligger på ca. 7,5 mill pr. år til og med 2027. Tjenesteområdet forholder seg til dette vedtaket og vil foreslå innsparinger. Men etter hvert vil innsparingene få mer synlige resultater i form av lavere bemanning, lavere kapasitet og på noen områder redusert kvalitet i tjenestene. Sett i lys av demografiutfordringene er dette selvfølgelig en svært krevende situasjon.

Mosjøen 4. feb.2025 Karin Ingebrigtsen Kommunalsjef HOV

Spørsmål til ordfører fra Sverre Kulstad (Sp) -Beredskapsråd

Ordfører Støreregjeringen la i januar fram Totalberedskapsmeldingen. Den skal vise retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Meldingen inneholder over 100 tiltak, og et av tiltakene er å lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.

Spørsmålet til ordføreren blir da: Hvordan ser ordføreren på kommunens rolle i meldingen?

Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Vefsn kommune har etablert beredskapsråd jfr. Kapittel 3.9 i Beredskapsplanen vår.

Følgende står i planen:

Beredskapsrådet er et koordinerende samordnings- og informasjonsorgan uten beslutningsmyndighet bestående av instanser som er aktuelle i en beredskapssituasjon. Rådet ledes av ordføreren. Det skal:

1. Ha medlemmer fra offentlige organ, private og frivillige organisasjoner

2. Være et tverrfaglig forum for gjensidig orientering om beredskapsmessige forhold og status

3. Bidra til å holde oversikt over sikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen

4. Være rådgivende organ i ROS-sammenheng og beredskapsspørsmål

5. Være et instrument for ordføreren for samordning av krisehåndtering under alvorlige hendelser

6. Bidra til at medlemmene planlegger ut fra et felles kommunisert risiko- og trusselbilde.

7. Rådet skal møtes minimum 1 gang i året

Praksis er nå at vi har Beredskapsråd 2 ganger i året.

Vefsn kommune er med en større årlig øvelse i Nordland, som innbefatter flere samvirkeaktører og nabokommuner. I tillegg er vi involvert sammen med Avinor og når storulykke virksomhetene har sine øvelser.