Innledning

Kommunestyres behandling av sak 19/2024 i møte 20.03.2024:

Spørsmål fra Sigrid Sørdal (Ap) 22.februar kunne man lese i avisa at politikerne åpnet opp for mulig salg av tomt i Harton Furøsgt. Innlegget skapte reaksjoner i kommentarfeltet, som ga tydelige signaler på at her var det gjort en utydelig prosess! Og man har også blitt kontaktet personlig av engasjerte foreldre og pårørende som stiller seg uforstående til at tomten kan selges, da de har blitt forespeilet at den skulle brukes til å bygge boliger til deres barn med ulike funksjonsnedsettelser og behov. Så mine spørsmål er da;

- Hvorfor er det ikke samsvar mellom det pårørende har blitt forespeila, og det som er lagt fram til politisk behandling?

- Er det da andre planer for hvor det skal bygges boliger til personer med funksjonshemninger og særskilte behov? Ordfører besvarte spørsmålet:

Tomtene i Harton Furøsgate er regulert til boliger. I tillegg har det fra politisk hold vært sagt at tomtene er øremerket for familier med husstandsmedlem som er bevegelseshemmet, men det er ikke juridisk bindende i bestemmelser, kun veiledende. Tomtene har ligget for salg, og Kommunen har ved noen anledninger sett på muligheter for selv å plassere bolig for personer med ulike behov på denne tomta, men det er ikke fattet vedtak om bygging av dette i noen form. Tomtene har stått for salg over mange år. Dette gjelder Harton Furøsgate 20, 24,26 og 28. Kommunen fikk så inn forespørsel fra «Arkitekter i Nord» om å få opsjon på tomtene for å planlegge bygging av ungdomsboliger. Denne henvendelsen har ikke formet blitt besvart, men det har vært telefonisk kontakt. Før svar ble gitt til Arkitekter i Nord kom det også forespørsel fra Zico om opsjonsavtale for bygging av omsorgsboliger. Begge disse forespørselene gjelder for Harton Furøsgate 24-28. Kommunen er i denne sammenheng å regne som en ordinær grunneier, og kan i prinsippet selge til den de vil. Administrasjonen vurderte det slik at omsorgsboliger lå tettere opp til det tomtene var tenkt å skulle brukes til enn ungdomsboliger. Innstillingen i FSK-sak 36/24 i februar var derfor at Zico fikk tilbud om å inngå opsjonsavtale på tomten med kort frist, og uten opsjonspremie da det kun var for meget kort tid ifm utlyst konkurranse om omsorgsboliger. Dersom Zico takket nei, kunne evt Nord Arkitekt få tilbud om opsjonsavtale på ordinære vilkår eller man beholdt tomtene for salg til personer/familier med bevegelshemming. I den politiske behandlingen kom det frem at man ønsket å følge «førstemann til mølla»- prinsippet, og svare ut og tilbud opsjon til Arkitekter i Nord først, og evt la Zico få muligheten om Arkitekter i Nord takket nei. Arkitekter i Nord har benyttet muligheten de fikk av FSK, opsjonsavtale er undertegnet, faktura med opsjonspremie er sent, og planlegging/prosjekteringen har startet. Det er bedt om forhåndskonferanse med kommunens planavdeling. Dette ansees å være i tråd med det politiske vedtaket fra februar. I konkurransen om bygging av omsorgsboliger var det i utgangspunktet 5 tilbydere, den ene Zico er np ute av konkurransen da de ikke klarte å skaffe seg tomt til formålet. De andre 4 er fremdeles med. Disse omsorgsboligene er de som kommunen nå helt konkret jobber med, og som er tilrettelagt. De er riktignok tenkt for en bredere gruppe enn det som det vises til i spørsmålet.

Spørsmål 1 fra Odd Langvatn (H):

I Lovdata.no kan vi lese følgende:

Fastsatt ved kgl.res. 16. juni 1961. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

I medhold av midlertidig lov av 21. juni 1956 om en alminnelig revisjom av den kommunale inndeling blir bestemt:

1. Den ved kgl.res. av 24. mai 1961 vedtatte sammenslutning av Mosjøen bykommune og Vefsn, Drevja og Elsfjord herredskommuner i Nordland fylke til én herreskommune gjennomføres fra 1. januar 1962.

2. Den nye kommunes navn fastsettes til Vefsn.

3. Kommunestyret i den nye Vefsn kommune skal i perioden 1. januar 1962 – 31. desember 1963 ha 53 medlemmer.

Dette er nesten 63 år siden den kgl. Res ble vedtatt, og da ble kommunenavnet Vefsn valgt, noe som ganske sikkert den gang var nøye vurdert etter vanskelige vurderinger av våre politisk forgjengere. Nå skriver vi 2024, og neste år skal vi feire Mosjøens 150 års jubileum som by. Vi bruker betydelige midler på å gjøre vår kommune attraktiv som bosted, bli-sted, på å få nye bedrifter til å investere og skape nye næringer her, og det er Mosjøen det er snakk om. Vi promoterer Mosjøen som stedet der det skjer. Vårt kommunenavn Vefsn opplever jeg, og jeg er mye på reise i ulike sammenhenger hvor jeg møter mange mennesker, som et kommunenavn som få assosierer hvor denne plassen egentlig befinner seg. Vefsn pleier jeg å gjenta, er kommunen der Mosjøen ligger, og vi er mye klarere plassert.

Jeg vil med dette spørsmål forsøke å få svar på om Ordføreren kan være pådriver til å få fremmet en snarlig sak for kommunestyret hvor det vurderes å bytte navn

på kommunen til Mosjøen kommune igjen? .

Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Dette er et spørsmål som jeg også møter ofte og en diskusjon som ofte tas opp. Jeg vil gjerne ta initiativ til en sak på temaet, men tenker at ved en slik debatt så skal vi også vurdere om dette er et tema hvor vi skal legge opp til en rådgivende folkeavstemning ved siden. Det vil jo da være samtidig som Stortings- og sametingsvalget eller ved neste kommune- og fylkestingsvalg.

Spørsmål fra Irene Thorvsaldsen (H):

Ordfører!

Bakgrunnen for mitt spørsmål er som følgende:

Fysioterapeut beregnes som kommersielle brukere av basseng og speilsal, og blir krevd for leie ut fra dette. Dette gjelder både for kommunens egen fysioterapiavdeling og for de som arbeider på private institutter.

Fysioterapeuter med tilskudd får ingen tillegg for å bruke fasiliteter utenom eget institutt og kan heller ikke kreve sine pasienter for ekstra utlegg for å kunne gjennomføre behandling i disse lokalitetene.

Dette fratar pasienter som kan ha stort utbytte av behandling i basseng eller speilsal muligheten for en bedre og raskere rehabilitering både i forhold til funksjonsnivå og raskere tilbake i jobb. Vi i Vefsn Høyre ber deg derfor om å se på hvordan vi kan endre vedtak fra kommunestyremøtet i desember og legge til rette slik at pasienter hos fysioterapeuter i Vefsn kommune kan få behandling og trening i svømmebasseng og i speilsal ved Kippermoen Idrettssenter på en økonomisk forsvarlig måte.

Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Kippermoen idrettssenter har krav om inntjening etter omorganiseringen med nedleggelse av Kippermoen treningssenter.

Inntektskravet for 2024 er kr 4,5 mill. for svømmehall og kr.1,5 mill. på øvrig idrettsanlegg.

Dagens priser er vedtatt i sak 140/23 og 144/23 fra møte 13.12.2023 og ligger i «Pris og avgifts regulativ 2024».

Dagens priser:

For leie av svømmebasseng for instruktør gruppe: Kr. 900 pr time. Her er det krav om livredningskurs, dette er inkludert i prisen. For leie av speilsal: kr. 440,- pr. time.

I tillegg er det slik at det er svært begrenset kapasitet i begge nevnte arealer/rom. Terapibassenget har nærmest ingen ledig kapasitet på dagtid, dette grunnet undervisning, svømmeprosjekt for barn i barnehager og eksisterende vanntrening.

Speilsal har noe ledig kapasitet på fredager, ellers nærmest fullbooket.

Hvis både de private fysioterapeutene og de kommunale fysioterapeutene skal ha reduserte priser eller ikke bidra med betaling for å leie lokaler og fasiliteter på Kippermoen, er det behov for endring i «prisboka». Det må også sees på hva en reduksjon i inntektene vil si ut fra budsjetterte rammer. Ut fra dette, så kommer ikke jeg til å ta initiativ til en sak om nye ordninger som kan svekke inntjeningen på Kippermoen.

Spørsmål 1 fra Hans Christian Digermul (H):

Ordfører Før jul vedtok et enstemmig kommunestyre at kommuneadministrasjonen skulle se på muligheten for å få tilbake kantinetilbudet på ungdomskolene. Siden den gang har matbutikkene på Nyrud fått enda større utfordringer med tyverier, de er nøtt til å øke bemanning i friminuttene og utplassere vakthold i butikken. Politiet har ved flere anledninger blitt tilkalt og det vurderes om ungdomsskoleelever kan nektes adgang til matbutikkene i skoletiden. Vi vet fra før at skolemat fremmer sunne spisevaner, gir fysisk og mental gevinst og skaper sosialt fellesskap. Samtidig ser vi at andre kommuner på Helgeland har klart å holde i gang et velfungerende kantinetilbud i flere tiår. Kan ordføreren redegjøre hvor langt kommunen har kommet i denne prosessen?

Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Det er flere av vedtakene i kommunestyrets møte i desember som ikke er påbegynt. Kantine på ungdomsskolen er en av disse. Årsaken til at det ikke er igangsatt er kapasitet. På tjenesteområde oppvekst har det vært redusert drift siden 1. januar i år og vi har vært nødt til å prioritere kommunestyrets vedtak om reduksjoner i driften, samt ny opplæringslov som trer i kraft i år. Videre er søknader og henvendelser fra befolkningen vært prioritert.

Den som skal ha ansvar for å utrede kantine på ungdomstrinnet starter i stillingen 1.april, og administrasjonen vil da følge opp saken.

Spørsmål 1 fra Sverre Kulstad (Sp):

Mobildekning Spørsmålet handler om mobildekningen i Herringbotnet, Almdalen og øvre deler av Herringen. Går vi noen år tilbake var det flere områder i kommunen som ikke hadde eller hadde dårlig dekning. Med iherdig innsats fra forrige ordfører har de fleste av områdene fått brukbar dekning. Telenor skulle montere en sender i Kjemsåsen som forhåpentligvis skulle forbedre forholdene i før nevnte område. Dette har ikke skjedd og spørsmålet til ordføreren blir da:

Hva vil ordføreren gjøre for å få til skikkelig mobildekning i dette området? Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Jeg er godt kjent med arbeidet fra forrige periode da jeg også har vært med på både budsjettarbeid og møter med Telenor. Det er et arbeid som allerede er under oppfølging og vi har vært i kontakt med Telenor for møte. På blokken til det møtet, så har vi da følgende områder: Tronmoen, Herringbotn, Kjemsåsen, Kjønnåsen og et område i Helfjellet.

God mobildekning i hele kommunen er en sak jeg mener er viktig, så det kommer til å bli fulgt opp.

Spørsmål fra Anita Jensen (SV). Spørsmålet vedr. lang ventetid for de som utredes for demens. Spørsmålet var ikke levert skriftlig i forkant av møte. Spørsmålet ble besvart av ordfører.

Spørsmål 2 fra Odd Langvatn (H):

Ordfører I forrige kommunestyreperiode hadde vi en sak oppe hvor vi avviste en sak som skulle vurdere om det skulle innføres bompenger for Elbiler på Fjordveien og i Toventunnellen. Denne saken ble avvist på grunnlag av at saksframlegget var for dårlig ved at det ikke var nyere tall enn 1,5-2 år som kunne gi kommunestyret oversikt over hvor stor del av bompengeandelen som allerede var innkrevd. Jeg fulgte også opp saken senere i kraft av rollen som Kontrollutvalgsleder, uten resultat. Vi får senere i dagens kommunestyremøte Tertial Finans, som viser at kommunens likviditet er redusert og lånegjelda øker. Vefsn kommune har garantert for flere hundre millioner i veiprosjektet om jeg ikke husker feil, men hva er gjenstående sum som Vefsn kommune hefter for pr mars 2024? Hvor mye av bompengefinansieringen er nedbetalt? Jeg finner det urovekkende at ikke disse tallene er offentlig tilgjengelige hvor den enkelte politiker og borger skal kunne logge seg inn og kunne se status i sanntid. Dette ble etterspurt og daværende ordfører skulle følge opp dette med bompengeselskapet. Leier man eksempelvis en bil hos Hertz, kommer beløpene for bompasseringer på regningen mer eller mindre i sanntid. Vil ordføreren følge opp denne saken slik at vi kan få en digital tilgang som kan vise status mer eller mindre i sanntid på hva som gjenstår av nedbetalingstid, og hvor mye Vefsn Kommune fortsatt hefter for i form av garantier?

Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Per 31.12.2023 står Vefsn kommune ansvarlig for 333.404.000. Det er tall økonomisjef Gammeli har gitt meg ut fra hva som står i regnskapet vårt.

For å få til en oversikt som spørres om, så må vi da følge opp dette med det regionale bomselskapet. Om dette er vanlig hos de ulike selskapene rundt om i landet vet jeg ikke, men vi kan sjekke. Jeg tenker at om så er, så er det en sak vi da bør ta opp med fylkeskommunen og få hjelp til å løfte inn i det felles bompengeselskapet som praksis for alle prosjektene dem har.

Spørsmål 2 fra Hans Christian Digermul (H):

Ordfører Før jul ble det vedtatt at kommunen skulle opprette en stilling dedikert til kommunikasjon. En slik stilling vil bidra til å styrke kommunens omdømme, øke innbyggernes tillit og sikre effektiv informasjonsutveksling. Kan ordføreren svare på hvordan kommunen prioriterer dette arbeidet som er viktig for å styrke kommunens evne til å møte framtidens kommunikasjonsutfordringer og bidra til at Vefsn når sine strategiske mål? Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Grunnet at dette tiltaket ikke har budsjettdekning i budsjett- eller økonomiplan er ikke rekrutteringen iverksatt. Skal tiltaket iverksettes må dette løses i ordinær budsjett- og økonomiplan sammenheng eller reguleres inn på annen måte. P.t. er administrasjonen i arbeid for identifisere tiltak for rammenedtrekk for 2024 og 2025. Den helhetlige planen står fortsatt på arbeidslisten til administrasjonen, men er av kapasitetsmessige grunner ennå ikke på begynt. Spørsmål 2 fra Sverre Kulstad (Sp):

Fylkesveg 7318 Spørsmålet gjelder FV 7318, fra Granmoen om Drevvatn til Elsfjord. Dette er en veistrekninger som over lang tid og frendeles er i en elendig forfatning. Dårlige stikkrenner, store staup og hull i vegen gjør den til et mareritt for fastboende og skoleelever. Det er særlig i teleløsningen at vegen er verst. Spørsmålet til ordfører er blir da: Hva kan ordføreren gjøre overfor fylkeskommunen for å få fylkesveg 7318 prioritert?

Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Dette er et spørsmål om politisk prioritering av saker. Vi spiller inn prioriteringene når fylket har sin regionale transportplan til behandling. Etter det, så er det fylkets politiske prioriteringer som blir viktige for hvor mye som blir gjort på vei. Eventuelt hvilke strekninger som prioriteres opp eller ned. Slik at i denne saken, så blir det jo da først og fremst en jobb inn mot sittende fylkesråd. Min arbeidsordre fra kommunestyret er å følge opp de prioriteringer vi har spilt inn til den regionale transportplanen og den kommer jeg til å følge opp. Så får kommunestyret ta diskusjonen på hvilke strekninger som skal prioriteres opp eller ned når den kommer til neste rullering.

Spørsmål 3 fra Hans Christian Digermul (H):

Ordfører Busstilbudet har i mange år vært svært dårlig i Mosjøen. HentMeg-bussen har derimot vært en stor suksess i andre byer - blant annet i Sandnessjøen. Kommunen ble bedt om å se på muligheten for å få i gang et lignende tilbud i Mosjøen. Hvordan langt har kommunen kommet i dette arbeidet? Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Denne saken har ikke blitt tatt kontakt med fylkeskommunen rundt. Det skal vi gjøre og er nok også noe som jeg tenker vi må se opp mot fylkeskommunens anbud på busstilbud for vår region.