Innledning

Kommunestyres behandling av sak 1/2024 i møte 07.02.2024:

Spørsmål fra Trond Brattbakk (Ap):

Har to spørsmål til ordfører under spørrehalvtimen under kommunestyremøte 07.02.2024. Begge spørsmål gjelder trafikksikkerhet. Jeg har blitt kontaktet av beboere i Kulstadlia angående snørydding i gangfeltene. Det er på ingen måte en klage på brøytingen som stort sett er veldig bra, og det er full forståelse for at når det kommer mye snø er det vanskelig å være overalt til en hver tid. Selv om det over natten kommer store mengder snø er det aldri noe problem å komme seg på jobb. Men gangfeltene ser ikke ut til å bestandig bli prioritert. Da kan man ofte se små barn på vei til og fra skolen mens de går ute i veien isteden for gangfeltene. 22. til 23 november kom det store mengder snø. Allerede på morgenen var veien ryddet, men først mandag 27. november ble gangfeltene ryddet. Så spørsmålet er om dette er en detalj som har gått administrasjon og politikere forbi? Det andre spørsmålet gjelder sikkerheten langs Åremvegen, spesifikt bakken etter SHMIL sitt anlegg. Bakken er bratt og det fins ikke autovern mellom veien og dalen som går parallelt med veien. Flere beboere forteller at de har hatt nestenulykker hvor det heldigvis har gått bra, og de kun sitter igjen med skrekken. Ved kraftig væromslag som vi ofte ser, renner sanden bare bort slik at strøingen er til ingen nytte. Det er ikke uvanlig at skolebussen ikke kjører opp denne bakken. Det bor mange barnefamilier som må forbi dette veipartiet. Spørsmålet er derfor om det kunne blitt sett på mulighetene til å få opp et autovern slik at om man skulle miste kontrollen over bilen på holka, så ville man ihvertfall holdt seg på veien og ikke havnet i dalen? Ordfører besvarer spørsmålet:

Svar på spørsmål 1:

Brøyting av bussrute i Kulstadlia har høy prioritet. Dette på grunn av stigningsforhold på veg og trafikkmengde. På samme måte er gang- sykkelveger inn mot skoler prioritert. Det er få klager på brøytingen i dette området, og det viser at arbeidet utføres rimelig bra. Vi skal fortsatt ha særlig fokus på gang- sykkelveger inn mot skolen slik at kvaliteten på vegvedlikeholdet er godt.

Nedenstående kartutsnitt viser et eksempel på rodekart for gang- sykkelveger. Dette brøytes ved 8 cm snødybde. Vinterberedskapen er i tiden 15/12 til 15/03. Denne er redusert med 1 mnd. både i start og slutt. Dette etter tidligere års budsjettkutt. Vi ser at denne perioden med fordel kunne vært i lenger, men vintervedlikehold gjennomføres likevel ved behov. Det aktuelle snøfallet var altså på et tidspunkt hvor vi ikke har brøyteberedskap. Det har også gått noe tid siden november, så vi har ikke alle detaljene fra disse dagene. Det er ikke gjort noen endringer i prioriteringer og rutiner. Svar på spørsmål 2:

Vefsn kommune har på våre ca 25 mil med kommunal veg et meget stort etterslep på vedlikehold. Det er stort behov for vedlikehold av asfaltdekker, grusveger, autovern, bruer samt noen fjellskjæringer der vi den siste tiden har hatt nedfall av stein i vegen. For autovern så er det nylig blitt gjort en omfattende jobb i Seljelia. Det er stort behov for nytt autovern i Eiterådal, samt en rekke andre steder. Åremvegen har stort behov for vedlikehold. Manglende autovern er et faktum, og vi skal se på denne parsellen og forsøke å finne midler til montering. For øvrig er det behov for omfattende tiltak på Åremvegen. Dette for grøfter, vegbredde og setninger i vegen.

Spørsmål Fra Anita Jensen (SV) Den 1.desember 2023 sendte jeg følgende spørsmål til postmottaket:

«Jeg har undersøkt litt på BUFDIRs sider. Der står det blant annet at frikjøpte fosterforeldre beholder retten til alderspensjon gjennom Folketrygden. Fosterforeldre er visstnok ikke å anse som arbeidstakere men «Oppdragsytere» og oppfyller i utgangspunktet ikke kriterier til opptjening av tjenestepensjon, og at det kan variere fra kommune til kommune hvorvidt opptjening av tjenestepensjon beholdes/gis. Dette er vel og merke slik jeg forstår det som skrives. La oss tenke at jeg ( i mitt tilfelle offentlig ansatt i 100 % stilling ) ble fostermor og frikjøpt helt eller delvis. Hvordan praktiseres dette dag? Har Vefsn kommunes frikjøpte fosterforeldre opptjening av tjenestepensjon i frikjøptida?» 27.desember 2023 fikk jeg svar fra barnevernsleder:

«Legger ved svaret jeg sendte VTP i november:

Indre Helgeland barnevernstjeneste og Fosterhjem Helgeland har valgt å følge anbefalingene om å gi grunnstøtte til frikjøp Ved 100 % frikjøp har kommunene som samarbeider om Fosterhjem Helgeland valgt å gi ekstra utgiftsdekning slik at de kan kjøpe privat pensjon så lenge frikjøpet varer» Jeg aner for det første ikke hva VTP har spurt om og ikke skriver hun ikke det til meg i mailen heller. For det andre er det utfordrende allerede å rekruttere fosterfamilier og det er å håpe på at denne rekrutteringa ikke forverres i framtida. Slik jeg leser svaret fra barnevernsleder, vil det kunne innebære at noen fosterforeldre rett og slett taper pensjonspoeng den tiden frikjøpet varer, ved at de må ordne seg selv ved å måtte lete opp private ordninger selv om de i sin ordinære jobb ville blitt betalt inn til offentlig tjenestepensjon. Dette undrer jeg meg over. Og det er en faktor som kan medføre utfordringer i det å ville være fosterhjem. Fosterfamilier gjør et viktig samfunnsoppdrag og slik SV ser det, vil det være upassende å ta fra yrkesaktive fosterforeldre grunnleggende og opparbeidete rettigheter, hvis det er tilfelle. Svaret jeg fikk var noe uklart og jeg mener det er viktig at vi får oversikt over både ytelser og retningslinjene som ligger til grunn. Og jeg ønsker nå svar på følgende spørsmål:

Vil ordfører sørge for at dette kommer opp som sak til kommunestyret, der det presenteres konkret hvilke ordninger som gjelder for fosterforeldre i frikjøp i Vefsn kommune, slik at man får en gjennomgang av regelverket og mulighet for vurdering av revisjon av disse? Dette anser jeg som så viktig at det bør skje før sommeren 2024. Ordfører besvarte spørsmålet:

Jeg har undersøkt saken hos administrasjonen og fått klarhet i at dette er nasjonale regelverk. Men det kan være ulikheter i hvordan arbeidsgiver håndterer ordninger for sine ansatte som har frikjøp, da med tanke på pensjon og slikt. Jeg tenker at vi ber om en sak på dette, så får vi en god oversikt og gjøre en vurdering av saken.

Spørsmål fra Anita Sommerseth (Ap):

Jeg har gjennom min jobb som lærer og ellers erfart at en god del ungdommer faller igjennom i ulike sosiale settinger, som igjen fører med seg utenforskap. Da snakker jeg først og fremst om de fra 14-16 år. (ungdomsskolen)

Jeg vet også at en god del ungdommer tar sommerferie, uten å ha noe fast å gå til i to måneder. Det kan bli to veldig lange måneder med begrensninger til et sosialt liv.

Vefsn kommune har i flere år tilbudt sommerjobber for ungdom under 18 år, noe jeg synes er meget viktig og rett.

Jeg skulle likevel ha ønske at disse ungdommene som ofte faller igjennom hadde et tilbud om sommeren, en sommerjobb å gå til. Jeg er klar over at de på lik linje som andre kan søke, det er bare at de ofte ikke vet om tilbudet, pluss at de kanskje ikke har de ressursene rundt seg som kan hjelpe de. ( søknader)

Derfor tatt kontakt med rus og psykiatri-tjenesten. 1. Jeg har vært i kontakt med rus og psykiatritjenesten (som har god oversikt) De tenker at dette er et meget godt forbyggende tiltak for disse ungdommene. De sier seg også villig til å formidle slik informasjon til de rette kanaler og i tillegg hjelpe ungdommene med å formulere søknader.

2. Aller helst burde det også vært en egen koordinator som kunne tatt seg ekstra av og fulgt opp disse ungdommene i jobb.

Kunne vi fått til en ordning vil det være med på å bidra med:

• Forebygging i form av psykisk helse

• Forebygging -utenforskap

• Arbeidskraft

• Gi ungdommen bedre selvtillit-troen på at de kan, får til og mestrer. Dette kan føre til at flere kommer ut av rus, psykiatri-problematikk. f.eks ha en større sjanse for å kunne gjennomføre grunnskole (alvorlig skolefravær) og videregående skole.

• De får prøve seg ut i jobb, som medfører ansvar og forpliktelser, samt egen lønn og sosiale treffpunkt.

Dette igjen, er etter min menig, i alle høyeste grad bærekraftig og god samfunnspolitikk og økonomi.

Mitt spørsmål blir følgende:

Er det mulig å opprette noen flere sommerjobber for ungdom, øremerket de som kanskje trenger det aller mest og trenger å komme seg ut i arbeid og være i et sosialt fellesskap? Eller eventuelt ta av den opprinnelige kvoten og øremerke en andel av disse til spesielt sårbar ungdom? Vi har en nullvisjon i Vefsn kommune når det gjelder mobbing, dette er direkte overførbart til å også gjelde nullvisjon om utenforskap. Ordfører besvarte spørsmålet:

Ja det er mulig å legge til rette for flere sommerjobber, men det er også krevende med tanke på opplæring og oppfølging. Men jeg tenker vi kan be administrasjonen vår se på en sak, som legges fram til politisk behandling. Spørsmål fra Markus Gard Moen Ljøkjell (R):

Innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv har skapt uro i kommune-Norge. I direktivet stilles det strengere krav til rensing av avløp på en måte som vil medføre store kostnader for distriktskommuner som før ikke har hatt disse kravene. Norsk Vann har beregnet at norske kommuner må gjøre investeringer for over 330 mrd kroner fram mot 2040 for å sikre forsyning av rent vann og god håndtering av avløpsvann i henhold til direktivet. Denne typen rehabilitering av vann og avløp drives i kommunene etter selvkostprinsippet, hvilket medfører at slike EØSpåkrevde tiltak ender opp med å påføre innbyggerne økte kostnader, spesielt i arealrike distriktskommuner hvor færre innbyggere deler på kostnadene. KS og Norsk Vann etterlyste i 2022 en nasjonal koordinering og påpeker at dette ikke er noe kommunene kan klare alene. I lys av andre lignende EØS-påførte merkostnader innenfor tjenester slik som avfallshåndtering medfører dette et stadig større innhogg i husholdningenes økonomi. Mitt spørsmål, Ordfører, er, hva vil innføringen av dette direktivet ha å si for husholdningene i Vefsn, og på hvilken måte jobber kommunen mot staten for å sikre at slike EØS-pålagte merutgifter ikke skal bekostes kun av Vefsns innbyggere? Spørsmålet ble besvart av ordfører:

Det er kommet et skriv til Vefsn kommune hvor jeg kan sitere følgende ordlyd:

Vi viser til Tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann fra Mosjøen, Vefsn kommune, datert 30.11.2009.

Varsel om vedtak Vi varsler herved at deres tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann for Mosjøen vil endres. Vi ber om at Vefsn kommune gjennomfører de undersøkelser som vil være påkrevd ved ny søknad om utslipp. Dere vil bli bedt om å søke om ny utslippstillatelse. Så snart nytt avløpsdirektiv foreligger, og vi vet hvilke endringer dette vil føre til i norsk regelverk, vil dere motta brev med frist for når vi skal ha mottatt ny søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann.

Dette kommer som følge av nytt EU-direktiv. Hva dette innebærer får vi vite på et senere tidspunkt. Det som statsforvalteren skriver i brevet er at det må forventes skjerpede krav til utslipp. Slik at jeg er ikke per nå i stand til å redegjøre for mulige kostnader for innbyggerne våre. Det vil sågar heller ikke bare gjelde for vår kommune, men andre kommuner. Oppsummert tenker jeg at vi får mer informasjon når et endelig svar fra Statsforvalteren kommer.

Spørsmål fra Laila H. Vesterbukt (Frp) For en tid tilbake besøkte jeg Vefsn Bibliotek, der oppdaget jeg toaletter som var helt tildekket av tagging og hærverk. På forespørsel av personal, fikk jeg til svar at en påventet avslutning på en gjeldende sak før en kunne renovere. Tagging og hærverk på offentlig eiendom er noe en ser mye av i Vefsn.

Mitt spørsmål er:

Hvilke virkemidler har vi for å bekjempe dette? Hvem har det økonomiske ansvaret? Hvor store merutgifter medfører slikt hærverk pr år? Vil Ordfører kunne gå i bresjen for et holdningsendrende arbeid rettet mot ulike ungdomsmiljø? Ordfører besvarte spørsmålet:

Dette var i grunn fire spørsmål. Men hærverk på kommunens eiendom politianmeldes og i tilfelles der man finner synderen, så tas dette av og til opp til møte i konfliktrådet mellom den som utfører og den som har fått skade på eiendommen. Ansvaret ligger på den som utfører hærverket, og finner man den som har utført forfølger man det økonomisk opp mot personen eller personene. Det er generelt lite hærverk på kommunens eiendom, slik at det foreligger ingen eksakte tall for summen. Men naturligvis vil ekstra utgifter til å reparere hærverk medføre mindre penger til andre formål eller planlagt vedlikehold. Til slutt, så tenker jeg at det er først og fremst foreldrene som har ansvaret for å sikre at barn har gode holdninger og ikke gjør skade på andres eiendom. Skulle dette bli et alarmerende stort problem, så vil jeg være positiv til arbeid som målrettes mot aktuelle grupper. Men jeg oppfatter ikke at vi er der nå.