Høring – NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen

Leirfjord kommune støtter utvalgets mål om å redusere og utsette behovet for velferdstjenester gjennom forebyggende og helsefremmende innsats, og samtidig styrke samfunnets evne til å sikre velferd for hele befolkningen gjennom bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Kommunen deler utvalgets vurdering av at framtidens velferdstjenester må utvikles i møte med demografiske endringer, økende tjenestebehov og knapphet på arbeidskraft.

Leirfjord kommune støtter utvalgets vektlegging av forebygging, mestring, rehabilitering, velferdsteknologi og samarbeid mellom kommune, innbyggere, frivillighet og pårørende. Samtidig vil kommunen understreke at helse-, omsorgs- og velferdstjenestene fortsatt må være et offentlig ansvar, og at frivillighet og pårørende skal være et supplement til kommunale tjenester, ikke en erstatning for dem.

I rapporten pekes det på at Norge står ved et vendepunkt i utviklingen av velferdssamfunnet. Antallet eldre øker, behovet for helse-, omsorgs- og velferdstjenester vil vokse betydelig i årene som kommer, og tilgangen på arbeidskraft blir knappere. Leirfjord kommune vil påpeke at tiltakene som foreslås i rapporten alene neppe vil dekke framtidens behov for arbeidskraft. Kommunen mener derfor at en helhetlig strategi også må omfatte økt arbeidsinnvandring av kvalifisert arbeidskraft, raskere integrering, målrettet kompetanseutvikling og tiltak som gjør det mulig å rekruttere og beholde ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Kommunen vil også understreke at arbeidskraftutfordringen ikke kan løses ved å overføre større omsorgsansvar til pårørende og familier. Pårørende er viktige samarbeidspartnere og en verdifull ressurs, men deres innsats må være frivillig og ikke bli en forutsetning for at innbyggere skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Oppfølgingen av NOU-en bør derfor tydelig vurdere konsekvenser for arbeidsliv, helse og likestilling når nye modeller for samskaping og pårørendeinnsats utvikles.

For små distriktskommuner er tilgang på kompetent arbeidskraft en av de største utfordringene. Kommunen mener derfor at nasjonale innovasjons- og utviklingsprogrammer må utformes slik at også små kommuner har reell mulighet til å delta. Dette forutsetter forenklede ordninger, målrettede virkemidler og støtte til interkommunalt samarbeid.

Leirfjord kommune støtter økt bruk av teknologi og innovative arbeidsformer, men vil understreke at dette forutsetter nødvendig finansiering, kompetanse og implementeringsstøtte. Det er også viktig at nasjonale Dokument nr. 3 i sak 2026/491 - Høring – NOU 2026:6 Den nye velferdskommunen Side 2 av 2 myndigheter legger til rette for deling og spredning av dokumenterte løsninger, slik at kommunene i større grad kan bygge på erfaringer som allerede er gjort, fremfor å utvikle parallelle løsninger hver for seg.

Bruk av kunstig intelligens i velferdstjenestene må skje innenfor tydelige og kontrollerte rammer. KI må ikke tas i bruk ukritisk eller brukes som et virkemiddel for å redusere bemanning eller erstatte menneskelig kompetanse og faglig skjønn. Teknologien må først og fremst komme inn som en støtte de ansatte, der den kan frigjøre menneskelig kapasitet og gi mer tid til faglig arbeid, omsorg og direkte oppfølging av pasienter og brukere. Det er vesentlig at man sikrer tett samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte i disse prosessene, med reell medbestemmelse og nødvendig kompetanseutvikling. Effektiviseringsgevinster må komme både ansatte, tjenestemottakere og kvaliteten i tjenestene til gode. Generalistkommuneprinsippet må ligge fast

Leirfjord kommune mener generalistkommuneprinsippet fortsatt bør være et grunnleggende prinsipp for organiseringen av kommunesektoren.

Innbyggerne skal i utgangspunktet ha tilgang til de samme grunnleggende rettighetene og tjenestene uavhengig av hvilken kommune de bor i.

At kommunene har ulik størrelse, geografi og befolkningssammensetning må ikke i seg selv være et argument for å flytte tjenester og beslutninger lenger unna innbyggerne. Forskjellene mellom kommunene må i stedet møtes gjennom et finansieringssystem, regelverk og statlige støttefunksjoner som gjør kommunene i stand til å løse oppgavene.

Interkommunalt samarbeid vil fortsatt være et viktig virkemiddel, særlig for små kommuner og på områder der det er behov for større fagmiljøer eller spesialisert kompetanse.

Slike samarbeid bør bygge på lokale behov og frivillighet og organiseres slik at det kommunale eierskapet og den demokratiske styringen ivaretas.

Boligpolitikk er også velferdspolitikk og distriktspolitikk

Leirfjord kommune støtter utvalgets vektlegging av boliger og nærmiljø som en sentral del av framtidens velferdspolitikk.

Flere må kunne bo trygt hjemme lenger, men dette forutsetter egnede boliger, tilgjengelige nærmiljøer, transportmuligheter og tilgang til nødvendige tjenester.

I distriktskommuner fungerer boligmarkedet annerledes enn i pressområdene. Byggekostnadene kan være høye samtidig som markedsverdien er lavere. Nasjonale boligpolitiske virkemidler må ta hensyn til dette dersom nye og tilpassede boliger faktisk skal kunne realiseres i hele landet.

Husbankens låne-, tilskudds- og investeringsordninger må derfor være tilstrekkelig sterke og fleksible til å utløse både kommunale og private investeringer i aldersvennlige boliger, omsorgsboliger, trygghetsboliger og andre framtidsrettede boformer også i små kommuner.

Det bør samtidig legges bedre til rette for tilpasning av eksisterende boliger, slik at flere kan bli boende hjemme på en trygg måte når behovene endrer seg.

Desentralisert utdanning er en del av løsningen Mangel på kvalifisert arbeidskraft i distriktene kan ikke løses uten en utdanningspolitikk som gjør det mulig å utdanne seg der man bor.

Leirfjord kommune mener staten må styrke desentraliserte og fleksible utdanningstilbud innen blant annet sykepleie, helse- og sosialfag og andre kommunale profesjoner.

* fagskoleutdanning

* etter- og videreutdanning som kan kombineres med arbeid

* praksisplasser i distriktskommunene

* kompetanseheving på arbeidsplassen

* samarbeid mellom kommunene og regionale utdanningsinstitusjoner

Desentralisert utdanning er både utdanningspolitikk, helsepolitikk og distriktspolitikk.

Muligheten til å bygge kompetanse lokalt er avgjørende dersom kommunene skal kunne rekruttere og beholde fagfolk over tid.

Avslutningsvis vil Leirfjord kommune understreke at en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning for omstilling og innovasjon. Nye forventninger til kommunene må følges av tilstrekkelige økonomiske og faglige virkemidler. Kommunene må gis handlingsrom til å utvikle lokale løsninger innenfor rammen av nasjonale krav til kvalitet, rettssikkerhet og likeverdige tjenester.

Åshild C Pettersen la fram følgende forslag til tillegg til høringssvaret, til nest siste avsnitt, etter "...løsninger hver for seg":

Bruk av kunstig intelligens i velferdstjenestene må skje innenfor tydelige og kontrollerte rammer. KI må ikke tas i bruk ukritisk eller brukes som et virkemiddel for å redusere bemanning eller erstatte menneskelig kompetanse og faglig skjønn. Teknologien må først og fremst komme inn som en støtte de ansatte, der den kan frigjøre menneskelig kapasitet og gi mer tid til faglig arbeid, omsorg og direkte oppfølging av pasienter og brukere. Det er vesentlig at man sikrer tett samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte i disse prosessene, med reell medbestemmelse og nødvendig kompetanseutvikling. Effektiviseringsgevinster må komme både ansatte, tjenestemottakere og kvaliteten i tjenestene til gode. Pål Einmo la fram følgende forslag til tillegg:

Generalistkommuneprinsippet må ligge fast Leirfjord kommune mener generalistkommuneprinsippet fortsatt bør være et grunnleggende prinsipp for organiseringen av kommunesektoren. Innbyggerne skal i utgangspunktet ha tilgang til de samme grunnleggende rettighetene og tjenestene uavhengig av hvilken kommune de bor i. At kommunene har ulik størrelse, geografi og befolkningssammensetning må ikke i seg selv være et argument for å flytte tjenester og beslutninger lenger unna innbyggerne. Forskjellene mellom kommunene må i stedet møtes gjennom et finansieringssystem, regelverk og statlige støttefunksjoner som gjør kommunene i stand til å løse oppgavene. Interkommunalt samarbeid vil fortsatt være et viktig virkemiddel, særlig for små kommuner og på områder der det er behov for større fagmiljøer eller spesialisert kompetanse. Slike samarbeid bør bygge på lokale behov og frivillighet og organiseres slik at det kommunale eierskapet og den demokratiske styringen ivaretas.

Boligpolitikk er også velferdspolitikk og distriktspolitikk Leirfjord kommune støtter utvalgets vektlegging av boliger og nærmiljø som en sentral del av framtidens velferdspolitikk. Flere må kunne bo trygt hjemme lenger, men dette forutsetter egnede boliger, tilgjengelige nærmiljøer, transportmuligheter og tilgang til nødvendige tjenester. I distriktskommuner fungerer boligmarkedet annerledes enn i pressområdene. Byggekostnadene kan være høye samtidig som markedsverdien er lavere. Nasjonale boligpolitiske virkemidler må ta hensyn til dette dersom nye og tilpassede boliger faktisk skal kunne realiseres i hele landet. Husbankens låne-, tilskudds- og investeringsordninger må derfor være tilstrekkelig sterke og fleksible til å utløse både kommunale og private investeringer i aldersvennlige boliger, omsorgsboliger, trygghetsboliger og andre framtidsrettede boformer også i små kommuner. Det bør samtidig legges bedre til rette for tilpasning av eksisterende boliger, slik at flere kan bli boende hjemme på en trygg måte når behovene endrer seg.

Desentralisert utdanning er en del av løsningen Mangel på kvalifisert arbeidskraft i distriktene kan ikke løses uten en utdanningspolitikk som gjør det mulig å utdanne seg der man bor. Leirfjord kommune mener staten må styrke desentraliserte og fleksible utdanningstilbud innen blant annet sykepleie, helse- og sosialfag og andre kommunale profesjoner. * fagskoleutdanning * etter- og videreutdanning som kan kombineres med arbeid * praksisplasser i distriktskommunene * kompetanseheving på arbeidsplassen * samarbeid mellom kommunene og regionale utdanningsinstitusjoner Desentralisert utdanning er både utdanningspolitikk, helsepolitikk og distriktspolitikk. Muligheten til å bygge kompetanse lokalt er avgjørende dersom kommunene skal kunne rekruttere og beholde fagfolk over tid.

Sten Rino Bonsaksen tok opp forslaget fra kommunedirektøren som følger som vedlegg til saken. Vedtak: Bonsaksens, Pettersens og Einmos forslag vedtas enstemmig.