Regnskapsrapportering per 28.2.25

Regnskapsrapport per 28.02.2025 tas til etterretning. Det gjøres ingen budsjettreguleringer i denne perioden.

Pål Einmo la fram følgende protokolltilførsel:

Rapporteringen i Framsikt fremstår uoversiktlig og rotete. Når avvik som fremkommer i rapporten ikke forklares, vitner dette enten om manglende oversikt, manglende kontroll, eller et utilstrekkelig fokus fra administrasjonen.

Regnskapsrapporten på 183 sider, mottatt i PDF-format, har ikke bidratt til bedre oversikt eller forståelse for økonomisk status. Det er gjennomgående uklart hvilke tall som er periodisert og hvilke som ikke er det, og det mangler forklaring på sentrale avvik.

Det er bekymringsverdig at vi nok en gang blir presentert en rapport der man må "skaffe seg oversikt". Dette oppfattes som gjennomgående og gjentakende i all økonomirapportering de siste år. Særlig bekymringsverdig er det så tidlig i året, når tallene er ferske og årsoppgjøret for 2024 er avsluttet og sendt til revisjon. Da burde det foreligge full oversikt og kontroll. I den krevende økonomiske situasjonen Leirfjord kommune står i, må rapporteringen gi formannskapet og kommunestyret et rettvisende og forståelig bilde av økonomien. Uklart og motstridende budskap fra kommunedirektøren Kommunedirektørens sammendrag og vurdering fremstår som sprikende i budskap og skaper usikkerhet om den faktiske økonomiske situasjonen i Leirfjord kommune. På den ene siden vises det til at kommunen «foreløpig ligger forholdsvis godt innenfor rammene totalt sett», samtidig som det påpekes at kommunen står i en økonomisk krise. Et utdrag fra rapporten viser denne uklarheten tydelig:

«Foreløpig ligger kommunen forholdsvis godt innenfor rammene totalt sett, ... Det er særlig bekymringsfullt at vi får mindre inntekter særlig på skatt enn budsjettert.» «Kommunen står fortsatt i en svært krevende situasjon ... Kommunen står i en krise ...»

Denne typen dobbeltsignal:

- Skaper uklarhet for formannskap og kommunestyre, som må kunne stole på tydelig kommunikasjon.

- Gir inntrykk av manglende konsistens i styringssignaler, noe som svekker tilliten.

- Tyder på at kommunedirektøren ikke avklarer hva som er midlertidige avvik og hva som er reelle utfordringer.

Det er bemerkes at kommunedirektøren i samme dokument:

- Konkluderer med ingen behov for budsjettregulering, samtidig som det sies at store nedskjæringer må komme allerede ved neste rapport.

- Skisserer en krisesituasjon uten at det foreligger en konkret analyse eller forslag til hvordan merforbruk skal dekkes.

Kommentarer til rapporten:

- Barnevern: Området har ca. 3,2 millioner kroner i merinntekter mot budsjett. Likevel er området Helse, omsorg og integrering totalt sett i et merforbruk på 1,3 millioner kroner. Forklaring på dette mangler.

- Teknikk og eiendom: Viser en merinntekt på ca. 4 millioner kroner. Dette skyldes tilskudd som skal videreføres til Leirfjord Bredbånd. Det må avklares om dette er bokført korrekt og hvor vidt budsjettet er utarbeidet korrekt når beløpet ikke fremkommer som en kostnad. Det må besvares hvorfor beløpet er bokført i 2025 når det var mottatt i 2024 og hvorfor beløpet som bokføres er 4mill og ikke 5,9mill jmf. utbetalingen til Leirfjord Kommune Dette det gir et misvisende bilde knyttet til det mindreforbruk som rapporteres totalt sett i regnskapet.

- Det må besvares om forsikringskostnader er periodisert av hensyn til at forsikringen i sin helhet forfaller i januar.

- Eiendomsskatt: Det er ikke budsjettert med eiendomsskatt denne periode, men rapporten viser en merinntekt på ca. 2,5 millioner kroner.

- Skatteinngang: Skatteinntektene for januar og februar kan normalt ikke brukes til å projisere hele året direkte. Det er ikke synlig i Framsikt hvordan skatteinngangen er budsjettert per måned, og det er usikkert om budsjettet er differensiert gjennom året. Manglende innsikt i dette svekker vurderingsgrunnlaget for økonomien.

Det er verdt å merke seg kommunedirektørens egen vurdering av at skatteinngangen så langt ligger nesten 1 million kroner under det som er beregnet etter KS-prognose. Dersom denne trenden fortsetter, anslås det en mulig inntektsmangel på inntil 6 millioner kroner i løpet av året. Dette gjør det desto viktigere å overvåke utviklingen nøye frem mot neste rapportering, og samtidig etterspørres det detaljer rundt hvordan skatteprognosene er lagt inn og periodisert i budsjettet.

Likviditetsbeskrivelsen

I rapporten fremheves det at den dårlige økonomien "påvirker likviditeten fortløpende", og at en foreløpig ikke-budsjettert kostnad på 500 000 kroner bidrar til en "kritisk situasjon". Dette oppleves som sterkt overdrevet og lite proporsjonalt.

Et enkeltstående avvik på 500 000 kroner burde ikke i seg selv utløse alarmer om likviditetskrise i en kommune med godkjent kassakreditt på 70 millioner kroner.

Manglende presisjon og balanse i slike formuleringer skaper unødvendig uro og gir inntrykk av at det brukes sterke ord der nøktern og faglig vurdering burde vært benyttet. Dersom det faktisk foreligger en likviditetskrise, må dette dokumenteres med kontantstrømsoversikter, bankbeholdning og prognoser — ikke antydes basert på enkeltposter uten kontekst.

Oppsummering:

Kjente og tallfestede avvik fra budsjett som ikke er beskrevet eller forklart:

- Teknikk og eiendom: +4 mill.

- Barnevern: +3,2 mill.

- Eiendomsskatt: +2,5 mill.

Dette tilsier at vi har ca. 9,7 millioner kroner i uventede merinntekter. Når kommunen samtidig rapporterer et merforbruk på kr 14 267 000 i budsjett mot kr 8 566 000 i regnskap per 28. februar, fremstår det som uklart hvordan disse tallene henger sammen med den øvrige rapporteringen. I tillegg viser totalrammen for netto driftsutgifter kr 45 777 000 i budsjett og kr 43 472 000 i regnskap. Kommunedirektøren viser til differanse mellom totalrammen for netto driftsutgifter i budsjett og regnskap til at kommunen per februar ligger med et foreløpig underforbruk på 2,3 millioner kroner, men understreker at dette i stor grad skyldes manglende periodisering og at enkelte større kostnader – som faktura til Leirfjord Bredbånd AS – ikke er bokført i denne perioden.

Dette gjør at det foreløpige regnskapsbildet fremstår som lite egnet til å trekke konklusjoner fra, og bekrefter igjen behovet for forbedret regnskapsteknisk presisjon og forklaring i fremtidige rapporter.

Når slike tallstørrelser ikke konkretiseres eller forklares grundig i rapporten, svekkes tilliten til økonomistyringen og til rapportens verdi.

Vi ber om at det i neste rapport gis:

• Tydelig skille mellom reelle mer- og mindre-forbruk og midlertidige regnskapsmessige forskjeller.

• Klare forklaringer på de største avvikene, både inntekter og utgifter.

• Oversikt over periodisering med dokumenterte tallstørrelser, som forsikringer, skatt, tilskudd, refusjon ressurskrevende brukere, utbetalinger flyktning osv.

• En klar og entydig vurdering i rapportens innledning / sammendrag.

• Rapportering mot likviditetsprognose

Det må forventes at administrasjonen har full kontroll og kan forklare vesentlige avvik, særlig i dagens situasjon hvor økonomien er presset. Politiske beslutninger må tas på korrekt grunnlag.

Åshild Pettersen foreslo følgende endring i formannskapets innstiling:

Siste setning strykes. Representanten Inga-Mari Nordahl-Salamonsen søkte permisjon fra 14.45, hun ble innvilget permisjon og forlot møte. Pål Einmo tok opp formannskapets innstilling. Vedtak: Pettersens forslag vedtas 9 - 9 stemmer avgitt for formannskapets innstilling. (SP, Frp)