KS Debatthefte 2025

Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen? Som folkevalgte må vi sette oss godt inn i fakta for vår kommune og vår region (befolkningsutvikling, demografi, andre utviklingstrekk) slik at vi har et realistisk bilde av fremtiden. Det er også viktig å diskutere, i lys av denne fremtiden, hvilke tjenester som vi mener er viktigst å ta vare på. Vi må sette i gang og holde fremdrift på endrings- og omstillingsprosjekter som utvikler kommunen. Målet bør være å være i forkant av problemene som vi vet vil oppstå, heller enn å håndtere problemene som oppstår i etterkant. Det vil være svært viktig for folkevalgte å involvere arbeidstakere og innbyggere i denne diskusjonen. Som folkevalgte kan vi samarbeide med frivillig sektor innenfor klare rammer. Være tydelige på hva man kan levere og til hvilken kvalitet. Synliggjøre hvordan kommunen arbeider for å skaffe den nødvendige og ønskede kompetanse. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune? KS sitter på kompetanse om trender og problemstillinger som det er viktig at det enkelte kommunestyremedlem også kjenner til og aksepterer. Det er derfor viktig at KS bidrar til kommunikasjon med kommunestyrer. KS og arbeidstakerorganisasjoner bør i fellesskap diskutere fremtidens utfordringer og ha et samlet budskap om utfordringsbildet. Dette vil gjøre det lettere for ansvarlige folkevalgte å finne frem til politiske løsninger som adresserer disse. KS kan bistå kommunen med å utvikle god personalpolitikk for å utnytte fagkompetanse hos rett person på rett sted og sikre en optimal bruk av kompetanse. KS kan bistå kommuner i å utvikle en seniorpolitikk som sikrer at arbeidstakere står lengre i arbeid og utvikling av ledere som gjør dem til gode ledere, særlig knyttet til omstilling og endringsledelse. KS kan legge til rette for desentraliserte utdanninger og gode stipendordninger. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger? Folkevalgte må sette seg inn i den reelle situasjonen og være ærlige og åpne om de utfordringene som kommunen står overfor i fremtiden. Folkevalgte må aktivt snakke med innbyggerne om utfordringer slik at vi skaper forståelse for at prioriteringer må gjøres. Dette kan vi gjøre gjennom samtaler i dagliglivet, velgermøter, medlemsmøter og i andre sammenhenger. Ved å synliggjøre dilemmaer og avveininger som vi som folkevalgte står overfor, kan innbyggerne få bedre innsikt i hvorfor visse prioriteringer må gjøres. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse. Ved å fremheve innovative løsninger og hvordan kommunen jobber for å møte utfordringene, kan folkevalgte vise at de tar ansvar og jobber aktivt for å forbedre situasjonen. Dette kan bidra til å skape en positiv innstilling til nødvendige endringer. Folkevalgte må være tydelige på at det er nødvendig med endringer i måten kommunen løser oppgavene sine på slik at motstand mot endringer reduseres. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende. En undersøkelse Menon Economics utførte for Generalistkommuneutvalget i 2023 viser at Brønnøy kommune kun klarer å oppfylle 76 % av de lovkrav som stilles til kommunen. Dette er en situasjon Brønnøy deler med mange andre kommuner. Den lave oppfyllelsen av lovkrav indikerer en statlig detaljstyring som utfordrer både kapasitet og kompetanse i kommunene. I tillegg kommer manglende finansiering knyttet til nye statlige pålegg. Dette tærer på kommuneøkonomien og kan i verste fall medføre en svak kvalitet på kommunale tjenester. De lovfestede bemanningsnormer innen barnehage og skole må ligge fast. Oppvekstsektoren har bl.a. store utfordringer med rekruttering, læring og adferdsproblemer, og i en slik situasjon er det viktig å sikre og helst styrke sektoren med pedagogisk personell. Brønnøy kommunestyre tror arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap er best rustet til å finne hvilke lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll og arbeidsfordeling mellom ulike forvaltningsnivå som utfordrer fleksibilitet og resulterer i lite effektiv bruk av ressurser innenfor de rammer som vi har. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende? Det er ikke ønskelig med lokale forhandlinger i 2025 for kap. 4, og generelt mener vi lønnsdannelse i hovedsak bør skje sentralt. Lokale lønnsforhandlinger er svært arbeidskrevende for kommunen, og man bruker uforholdsmessig mye tid på disse prosessene. Ubekvem arbeidstid er utfordrende ift. å rekruttere og beholde kompetanse. Lønnstillegg for ubekvem arbeidstid (lø/sø, kveld og natt) bør prioriteres løftet på samme nivå som for Spekter-området. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres? Likelønn ivaretas gjennom garantilønnssystemet for stillingsgrupper med samme kompetansekrav. Det er ønskelig at systemet videreføres. Kommunen opplever at det er stor utfordring å rekruttere i de fleste stillinger på alle nivå i organisasjonen. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.

• KS, gjerne i samarbeid med arbeidstakerforeninger bør lage gode opplærings og veiledningsmateriale, samt avholde kurs mot kommunens ledere rundt regelverk og anbefalt praksis knyttet til langvakter, turnusplanlegging, og lignende. Dette vil lette dialog og forhandlinger knyttet til omstilling og endringsprosesser i kommunene, knyttet til endring av arbeidstidsordninger.

• Lønn og arbeidsbetingelser for kommunalt, fylkeskommunalt og statlig ansatte som jobber med samme oppgaver, og gjerne på samme sted, må harmoniseres. Et eksempel på område hvor dette er ulikt er for kommunalt og statlig ansatte i NAV.

• Brønnøy kommune ønsker at KS sentralt vurderer ordningen med særalder og hvilke stillingskoder/stillingsgrupper dette er hensiktsmessig for. Ansatte med slike ordninger har mulighet til å avslutte arbeidslivet allerede ved fylte 62 eller 65 år. På lang sikt vil det ikke være bærekraftig med en pensjonsalder som inntreffer så tidlig.

• Lærernes arbeidstidsordning bør revideres. Den bygger på en forskrift fra 1977, og det er bemerkelsesverdig at den har overlevd så lenge, sett i lys av hvordan skolen har endret seg. Dette handler mest om intern fordeling av arbeidsoppgaver, men en effekt som gir oss ulemper i forhold til kampen om kompetanse bør problematiseres: Den fylkeskommunale økonomien er sterkere enn den kommunale og er i seg selv en drivkraft for bedre betingelser for lærere i videregående skole. I tillegg er denne avtalen gunstigere for VGS-ansatte med hensyn til «leseplikt» (et ord som i seg selv viser hvor utdatert dette systemet er), dvs. at læreren har færre undervisningstimer i videregående enn i grunnskolen. Nå fylles grunnskolen opp med mastergradslærere, så utdanningsnivå kan ikke forklare ulikheten.

Saksprotokoll i Kommunestyret - 26.02.2025 - 9/2025 :

Representant Anne Marit Olsen (Rødt) kom med følgende forslag:

Gode kommunale velferdstjenester er en av bærebjelkene i velferdsstaten. Derfor må de opprettholdes og styrkes gjennom økte overføringer til kommunene.

1. KS kan bistå kommunen med å utvikle gode planer for god personalpolitikk, gode rekrutteringstiltak, og i utarbeidelse av kompetanseplaner og kompetanseheving for alle yrkesgrupper.

2. Som folkevalgte kan vi samarbeide med frivillig sektor innenfor klare rammer. Være tydelige på hva man kan levere og til hvilken kvalitet. Synliggjøre hvordan kommunen arbeider for å skaffe den nødvendige og ønskede kompetanse.

3. KS kan legge til rette for desentraliserte utdanninger og gode stipendordninger.

4. Tariffoppgjøret 2025. Det bør legges opp til sentrale lønnsforhandlinger.

5. Skal man øke kvaliteten i barnehagen og i skolen må bemanningsnormen opprettholdes og økes. Dette vil gi barnehager og skoler mulighet til å oppfylle lovpålagte tjenester, redusere sykefraværet på sikt og legge grunnlag for å beholde og rekruttere lærere i barnehage og skole. Å endre nasjonale krav er ikke veien å gå for å forbedre opplæringen for kommunens barn og elever og for å sikre et godt skolemiljø. Barn og unges rett til likeverdig utdanning må ikke være avhengig av den enkelte kommunes økonomiske situasjon. Økt levealder og dermed stadig flere eldre vil ubønnhørlig komme til å øke behovet for flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Det høye sykefraværet i helse- og omsorgssektoren kan langt på vei forklares av underbemanning. Andelen som forlater arbeidslivet som uføre, er også høyest i disse yrkene. Dette er ikke uunngåelig, men et resultat av politiske prioriteringer, først og fremst nasjonalt. Forslaget ble trukket. Representant Ørjan Moe (H) kom med følgende forslag slik:

Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende. En undersøkelse Menon Economics utførte i for Generlistkommuneutvalget i 2023 viser at Brønnøy kommune kun klarer å oppfylle 76% av de lovkrav som stilles til kommunen. Dette er en situasjon Brønnøy deler med mange andre kommuner. Vi tror gjerne at statlig detaljstyring i form av svært mange lover, forskrifter, veiledere mv gir lite fleksibilitet og handlingsrom i hvordan man kan løse en oppgave og at dette i mange tilfeller kan være et hinder for å sikre best mulig helhetlig kvalitet i våre tjenester. Tillegg fra Høyre: Den lave oppfyllelsen av lovkrav indikerer en statlig detaljstyring som utfordrer både kapasitet og kompetanse i kommunene. I tillegg kommer manglende finansiering knyttet til nye statlige pålegg. Dette tærer på kommuneøkonomien og kan i verste fall medføre en svak kvalitet på kommunale tjenester. De er mulig at lovfestede bemanningsnormer innen f.eks. barnehage og skole kan redusere fleksibiliteten i organisering av tjenester. Allikevel tror vi ikke dette kravet er det viktigste område å sette fokus på nå. Forslag fra Høyre (erstatter avsnittet over):

De lovfestede bemanningsnormer innen barnehage og skole må ligge fast. Oppvekstsektoren har bl.a. store utfordringer med rekruttering, læring og adferdsproblemer, og i en slik situasjon er det viktig å sikre og helst styrke sektoren med pedagogisk personell. Brønnøy kommunestyre tror arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap er best rustet til å finne hvilke lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll og arbeidsfordeling mellom ulike forvaltningsnivå som utfordrer fleksibilitet og resulterer i lite effektiv bruk av ressurser innenfor de rammer som vi har. Statsforvalteren tilsidesetter tidvis kommunenes skjønnsutøvelse i tildeling av helse- og omsorgstjenester, noe som oppleves problematisk. Kommunen gjør grundige vurderinger av tjenestebehov der mange elementer ses helhetlig på, men Statsforvalter kan omgjøre vedtaket ut fra en vurdering opp mot regelverket, uten kjennskap til hele situasjonen rundt tjenestemottakeren og kommunens utøvelse av tjenester. Dette skaper utfordrende situasjoner for å sikre lik og rettferdig behandling av kommunens innbyggere. Forslaget ble trukket Ordfører Siv Aglen (AP) kom med følgende forslag slik:

Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen? Som folkevalgte må vi sette oss godt inn i fakta for vår kommune og vår region (befolkningsutvikling, demografi, andre utviklingstrekk) slik at vi har et realistisk bilde av fremtiden. Det er også viktig å diskutere, i lys av denne fremtiden, hvilke tjenester som vi mener er viktigst å ta vare på. Vi må sette i gang og holde fremdrift på endrings- og omstillingsprosjekter som utvikler kommunen. Målet bør være å være i forkant av problemene som vi vet vil oppstå, heller enn å håndtere problemene som oppstår i etterkant. Det vil være svært viktig for folkevalgte å involvere arbeidstakere og innbyggere i denne diskusjonen. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune? KS sitter på kompetanse om trender og problemstillinger som det er viktig at det enkelte kommunestyremedlem også kjenner til og aksepterer. Det er derfor viktig at KS bidrar til kommunikasjon med kommunestyrer. KS og arbeidstakerorganisasjoner bør i fellesskap diskutere fremtidens utfordringer og ha et samlet budskap om utfordringsbildet. Dette vil gjøre det lettere for ansvarlige folkevalgte å finne frem til politiske løsninger som adresserer disse. KS kan bistå kommunen med å utvikle god personalpolitikk for å utnytte fagkompetanse hos rett person på rett sted og sikre en optimal bruk av kompetanse. KS kan bistå kommuner i å utvikle en seniorpolitikk som sikrer at arbeidstakere står lengre i arbeid og utvikling av ledere som gjør dem til gode ledere, særlig knyttet til omstilling og endringsledelse. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger? Folkevalgte må sette seg inn i den reelle situasjonen og være ærlige og åpne om de utfordringene som kommunen står overfor i fremtiden. Folkevalgte må aktivt snakke med innbyggerne om utfordringer slik at vi skaper forståelse for at prioriteringer må gjøres. Dette kan vi gjøre gjennom samtaler i dagliglivet, velgermøter, medlemsmøter og i andre sammenhenger. Ved å synliggjøre dilemmaer og avveininger som vi som folkevalgte står overfor, kan innbyggerne få bedre innsikt i hvorfor visse prioriteringer må gjøres. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse. Konkretisering av utfordringene gjennom eksempler og historier vil gjøre det lettere for innbyggerne og folkevalgte å forstå situasjonen. Dette kan inkludere case-studier eller personlige fortellinger fra lokalsamfunnet. Å opprette arenaer for dialog og samarbeid mellom folkevalgte og innbyggere kan bidra til å bygge en felles forståelse av utfordringene. Dette kan være gjennom råd, utvalg eller arbeidsgrupper som inkluderer representanter fra ulike deler av samfunnet. Ved å fremheve innovative løsninger og hvordan kommunen jobber for å møte utfordringene, kan folkevalgte vise at de tar ansvar og jobber aktivt for å forbedre situasjonen. Dette kan bidra til å skape en positiv innstilling til nødvendige endringer. Folkevalgte må være tydelige på at det er nødvendig med endringer i måten kommunen løser oppgavene sine på slik at motstand mot endringer reduseres. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende. En undersøkelse Menon Economics utførte for Generalistkommuneutvalget i 2023 viser at Brønnøy kommune kun klarer å oppfylle 76 % av de lovkrav som stilles til kommunen. Dette er en situasjon Brønnøy deler med mange andre kommuner. Vi tror at statlig detaljstyring i form av svært mange lover, forskrifter, veiledere mv. gir lite fleksibilitet og handlingsrom i hvordan man kan løse en oppgave, og at dette i mange tilfeller kan være et hinder for å sikre best mulig helhetlig kvalitet i våre tjenester. Det er mulig at lovfestede bemanningsnormer innen f.eks. barnehage og skole kan redusere fleksibiliteten i organisering av tjenester. Allikevel tror vi ikke dette kravet er det viktigste området å sette fokus på nå. Brønnøy kommunestyre tror arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap er best rustet til å finne hvilke lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll og arbeidsfordeling mellom ulike forvaltningsnivå som utfordrer fleksibilitet og resulterer i lite effektiv bruk av ressurser innenfor de rammer som vi har. Statsforvalteren tilsidesetter tidvis kommunenes skjønnsutøvelse i tildeling av helse- og omsorgstjenester, noe som oppleves problematisk. Kommunen gjør grundige vurderinger av tjenestebehov der mange elementer ses helhetlig på, men Statsforvalteren kan omgjøre vedtaket ut fra en vurdering opp mot regelverket, uten kjennskap til hele situasjonen rundt tjenestemottakeren og kommunens utøvelse av tjenester. Dette skaper utfordrende situasjoner for å sikre lik og rettferdig behandling av kommunens innbyggere. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende? Det er ikke ønskelig med lokale forhandlinger i 2025 for kap. 4, og generelt mener vi lønnsdannelse i hovedsak bør skje sentralt. Lokale lønnsforhandlinger er svært arbeidskrevende for kommunen, og man bruker uforholdsmessig mye tid på disse prosessene. Ubekvem arbeidstid er utfordrende ift. å rekruttere og beholde kompetanse. Lønnstillegg for ubekvem arbeidstid (lø/sø, kveld og natt) bør prioriteres løftet på samme nivå som for Spekter-området. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres? Likelønn ivaretas gjennom garantilønnssystemet for stillingsgrupper med samme kompetansekrav. Det er ønskelig at systemet videreføres. Kommunen opplever at det er stor utfordring å rekruttere i de fleste stillinger på alle nivå i organisasjonen. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.

• KS, gjerne i samarbeid med arbeidstakerforeninger bør lage gode opplærings og veiledningsmateriale, samt avholde kurs mot kommunens ledere rundt regelverk og anbefalt praksis knyttet til langvakter, turnusplanlegging, og lignende. Dette vil lette dialog og forhandlinger knyttet til omstilling og endringsprosesser i kommunene, knyttet til endring av arbeidstidsordninger.

• Lønn og arbeidsbetingelser for kommunalt, fylkeskommunalt og statlig ansatte som jobber med samme oppgaver, og gjerne på samme sted, må harmoniseres. Et eksempel på område hvor dette er ulikt er for kommunalt og statlig ansatte i NAV.

• Brønnøy kommune ønsker at KS sentralt vurderer ordningen med særalder og hvilke stillingskoder/stillingsgrupper. Ansatte med slike ordninger har mulighet til å avslutte arbeidslivet allerede ved fylte 62 eller 65 år. På lang sikt vil det ikke være bærekraftig med en pensjonsalder som inntreffer så tidlig.

• Lærernes arbeidstidsordning bør revideres. Den bygger på en forskrift fra 1977, og det er bemerkelsesverdig at den har overlevd så lenge, sett i lys av hvordan skolen har endret seg. Dette handler mest om intern fordeling av arbeidsoppgaver, men en effekt som gir oss ulemper i forhold til kampen om kompetanse bør problematiseres: Den fylkeskommunale økonomien er sterkere enn den kommunale og er i seg selv en drivkraft for bedre betingelser for lærere i videregående skole. I tillegg er denne avtalen gunstigere for VGS-ansatte med hensyn til «leseplikt» (et ord som i seg selv viser hvor utdatert dette systemet er), dvs. at læreren har færre undervisningstimer i videregående enn i grunnskolen. Nå fylles grunnskolen opp med mastergradslærere, så utdanningsnivå kan ikke forklare ulikheten. Forslaget ble trukket. Representant Magnar Solbakk (AP) kom med følgende forslag på vegne av AP,H og Rødt slik:

Hvordan kan dere som folkevalgte redusere og håndtere forventningsgapet gjennom aktiviteten i de politiske organene (kommunestyre/fylkesting og underliggende organer) og samspillet med administrasjonen? Som folkevalgte må vi sette oss godt inn i fakta for vår kommune og vår region (befolkningsutvikling, demografi, andre utviklingstrekk) slik at vi har et realistisk bilde av fremtiden. Det er også viktig å diskutere, i lys av denne fremtiden, hvilke tjenester som vi mener er viktigst å ta vare på. Vi må sette i gang og holde fremdrift på endrings- og omstillingsprosjekter som utvikler kommunen. Målet bør være å være i forkant av problemene som vi vet vil oppstå, heller enn å håndtere problemene som oppstår i etterkant. Det vil være svært viktig for folkevalgte å involvere arbeidstakere og innbyggere i denne diskusjonen. Som folkevalgte kan vi samarbeide med frivillig sektor innenfor klare rammer. Være tydelige på hva man kan levere og til hvilken kvalitet. Synliggjøre hvordan kommunen arbeider for å skaffe den nødvendige og ønskede kompetanse. Hvordan kan KS bistå i dette arbeidet i den enkelte kommune og fylkeskommune? KS sitter på kompetanse om trender og problemstillinger som det er viktig at det enkelte kommunestyremedlem også kjenner til og aksepterer. Det er derfor viktig at KS bidrar til kommunikasjon med kommunestyrer. KS og arbeidstakerorganisasjoner bør i fellesskap diskutere fremtidens utfordringer og ha et samlet budskap om utfordringsbildet. Dette vil gjøre det lettere for ansvarlige folkevalgte å finne frem til politiske løsninger som adresserer disse. KS kan bistå kommunen med å utvikle god personalpolitikk for å utnytte fagkompetanse hos rett person på rett sted og sikre en optimal bruk av kompetanse. KS kan bistå kommuner i å utvikle en seniorpolitikk som sikrer at arbeidstakere står lengre i arbeid og utvikling av ledere som gjør dem til gode ledere, særlig knyttet til omstilling og endringsledelse. KS kan legge til rette for desentraliserte utdanninger og gode stipendordninger. Hvordan kan dere som folkevalgte bidra til å skape forståelse i befolkningen og lokalsamfunnet for at ressursene er begrenset og at dette tvinger frem tøffere prioriteringer og alternative løsninger? Folkevalgte må sette seg inn i den reelle situasjonen og være ærlige og åpne om de utfordringene som kommunen står overfor i fremtiden. Folkevalgte må aktivt snakke med innbyggerne om utfordringer slik at vi skaper forståelse for at prioriteringer må gjøres. Dette kan vi gjøre gjennom samtaler i dagliglivet, velgermøter, medlemsmøter og i andre sammenhenger. Ved å synliggjøre dilemmaer og avveininger som vi som folkevalgte står overfor, kan innbyggerne få bedre innsikt i hvorfor visse prioriteringer må gjøres. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse. Ved å fremheve innovative løsninger og hvordan kommunen jobber for å møte utfordringene, kan folkevalgte vise at de tar ansvar og jobber aktivt for å forbedre situasjonen. Dette kan bidra til å skape en positiv innstilling til nødvendige endringer. Folkevalgte må være tydelige på at det er nødvendig med endringer i måten kommunen løser oppgavene sine på slik at motstand mot endringer reduseres. Hva vil være de viktigste budskapene KS kan bringe inn i dialogen med nasjonale myndigheter for å redusere statlig detaljstyring, gi mer fleksibilitet og øke handlingsrommet lokalt innenfor velferdsområdet? Her ønsker KS også innspill og eksempler på hva som utfordrer handlingsrommet lokalt, herunder lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll, ny ansvarsfordeling mellom kommune/fylkeskommune/stat, kompetanse- og kapasitetsstøtte og liknende. En undersøkelse Menon Economics utførte for Generalistkommuneutvalget i 2023 viser at Brønnøy kommune kun klarer å oppfylle 76 % av de lovkrav som stilles til kommunen. Dette er en situasjon Brønnøy deler med mange andre kommuner. Den lave oppfyllelsen av lovkrav indikerer en statlig detaljstyring som utfordrer både kapasitet og kompetanse i kommunene. I tillegg kommer manglende finansiering knyttet til nye statlige pålegg. Dette tærer på kommuneøkonomien og kan i verste fall medføre en svak kvalitet på kommunale tjenester. De lovfestede bemanningsnormer innen barnehage og skole må ligge fast. Oppvekstsektoren har bl.a. store utfordringer med rekruttering, læring og adferdsproblemer, og i en slik situasjon er det viktig å sikre og helst styrke sektoren med pedagogisk personell. Brønnøy kommunestyre tror arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap er best rustet til å finne hvilke lovkrav/forskrifter, rundskriv/veiledere, normer/kompetansekrav, tilsyn/kontroll og arbeidsfordeling mellom ulike forvaltningsnivå som utfordrer fleksibilitet og resulterer i lite effektiv bruk av ressurser innenfor de rammer som vi har. Hvilke innspill har din kommune/fylkeskommune til KS i forkant av mellomoppgjøret 2025, knyttet til for eksempel økonomisk ramme, prioriteringer, sentrale eller lokale lønnstillegg og liknende? Det er ikke ønskelig med lokale forhandlinger i 2025 for kap. 4, og generelt mener vi lønnsdannelse i hovedsak bør skje sentralt. Lokale lønnsforhandlinger er svært arbeidskrevende for kommunen, og man bruker uforholdsmessig mye tid på disse prosessene. Ubekvem arbeidstid er utfordrende ift. å rekruttere og beholde kompetanse. Lønnstillegg for ubekvem arbeidstid (lø/sø, kveld og natt) bør prioriteres løftet på samme nivå som for Spekter-området. Dagens garantilønnssystem gir stillingsgrupper med samme kompetansekrav lik sentral garantilønn, uavhengig av tjenesteområde. Ivaretar dette garantilønnssystemet kommunens/fylkeskommunens behov, og er det et ønske om at det videreføres? Likelønn ivaretas gjennom garantilønnssystemet for stillingsgrupper med samme kompetansekrav. Det er ønskelig at systemet videreføres. Kommunen opplever at det er stor utfordring å rekruttere i de fleste stillinger på alle nivå i organisasjonen. Hva bør KS prioritere i utviklingen av avtaleverket for å møte framtidens arbeidskraftutfordringer og sikre forsvarlige tjenester? Det kan for eksempel handle om omstilling, ulike arbeidstidsordninger, oppgavedeling og bruk av kompetanse, tiltak for å redusere fravær og andre tiltak for å bruke arbeidskraftressursene best mulig, eller liknende.

• KS, gjerne i samarbeid med arbeidstakerforeninger bør lage gode opplærings og veiledningsmateriale, samt avholde kurs mot kommunens ledere rundt regelverk og anbefalt praksis knyttet til langvakter, turnusplanlegging, og lignende. Dette vil lette dialog og forhandlinger knyttet til omstilling og endringsprosesser i kommunene, knyttet til endring av arbeidstidsordninger.

• Lønn og arbeidsbetingelser for kommunalt, fylkeskommunalt og statlig ansatte som jobber med samme oppgaver, og gjerne på samme sted, må harmoniseres. Et eksempel på område hvor dette er ulikt er for kommunalt og statlig ansatte i NAV.

• Brønnøy kommune ønsker at KS sentralt vurderer ordningen med særalder og hvilke stillingskoder/stillingsgrupper dette er hensiktsmessig for. Ansatte med slike ordninger har mulighet til å avslutte arbeidslivet allerede ved fylte 62 eller 65 år. På lang sikt vil det ikke være bærekraftig med en pensjonsalder som inntreffer så tidlig.

• Lærernes arbeidstidsordning bør revideres. Den bygger på en forskrift fra 1977, og det er bemerkelsesverdig at den har overlevd så lenge, sett i lys av hvordan skolen har endret seg. Dette handler mest om intern fordeling av arbeidsoppgaver, men en effekt som gir oss ulemper i forhold til kampen om kompetanse bør problematiseres: Den fylkeskommunale økonomien er sterkere enn den kommunale og er i seg selv en drivkraft for bedre betingelser for lærere i videregående skole. I tillegg er denne avtalen gunstigere for VGS-ansatte med hensyn til «leseplikt» (et ord som i seg selv viser hvor utdatert dette systemet er), dvs. at læreren har færre undervisningstimer i videregående enn i grunnskolen. Nå fylles grunnskolen opp med mastergradslærere, så utdanningsnivå kan ikke forklare ulikheten. Enstemmig vedtak:

Forslaget fra representant Solbakk ble enstemmig vedtatt.