Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Surnadal · Saker

Interpellasjon til kommunestyremøte 25.06.2026 - Språkdeling i skolen

Interpellasjon 6/26 · Kommunestyret 10. september 2026 · Behandlet

Vedtak

Ønsker temaet i interpellasjonen utredet og lagt fram som en egen sak på neste kommunestyremøte.

[Lagre innstilling] [Lagre endelig vedtak] Spørsmål – Grunngitte spørsmål som gjeld heilt konkrete forhold. Dersom medlemmet forventar svar på spørsmålet i møte, må dette vere levert skriftleg til utvalsleiar seinast to heile virkedagar før møtet

Spørsmål fra Eva Jorid Svendsen (SP) Spørsmål ang.trygghetsalarmer:

I økonomirapporten for juli 2026, står det at hjemmetjenesten har inntekt på brukerbetaling på trygghetsalarmer. Spørsmålet er: Kan kommunen redegjøre for om dagens praksis for brukerbetaling for trygghetsalarmer er i samsvar med helse-og omsorgslovgivningen.

Kommunalsjef Livsløp Ingrid Fagerli svarte på spørsmål fra Eva Jorid Svendsen:

Surnadal kommune i dag har 131 vedtak om tryggheitsalarm. Heimetenesta er i gang med ein gjennomgang av alle vedtaka for å sikre at vedtak, tenesteinnhald og betalingspraksis er i samsvar med gjeldande regelverk. Bakgrunnen for gjennomgangen er at mange av vedtaka har vore gjeldande over lang tid utan systematisk revurdering av behov og tenesteinnhald. Det er behov for å bruke tid på ei grundig og individuell vurdering av alle som i dag har tryggheitsalarm, inkludert ei heilskapleg kartlegging av funksjonsnivå. I samband med arbeidet er kartleggingsskjema og vedtaksmalar gjennomgått og reviderte. Administrasjonen vil kome tilbake med resultatet når gjennomgangen er avslutta og nødvendige faglege og juridiske vurderingar er gjorde.

Presentasjon er lagt ved som vedlegg til møteprotokollen.

Spørsmål fra Ken Marius Pedersen (AP) Vil ordføreren ta initiativ til at medlemskap i Fair Play Møre og Romsdal blir lagt frem som egen sak for kommunestyret? Fair Play arbeider for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping og useriøse arbeidsforhold, samtidig som de bidrar til like konkurransebidrag for seriøse bedrifter. Kristiansund kommune er allerede medlem, og sender med det ut et tydelig signal om at de ikke aksepterer sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Med medlemskapet følger tilgang til rådgiving og informasjon som kan være nyttig for å sikre at offentlige midler blir brukt på ansvarlige leverandører. Fair play kommer gjerne ut til bedrifter og kommuner og orienterer om sitt arbeide.

Ordføraren svarte på spørsmål fra Ken Marius Pedersen:

Ordføreren uttrykte støtte til arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøse arbeidsforhold. Han vurderte ikke dette som en vesentlig utfordring i Surnadal kommune, men påpekte at temaet er viktig. Med hensyn til kommunens økonomiske situasjon anbefaler han ikke medlemskap i Fair Play Møre og Romsdal, og det vil derfor ikke bli lagt fram egen sak for kommunestyret.

Spørsmål fra Nils Petter Tonning (FRP) For at kommunen skal kunne åpne for bruk av Termisk kikkertsikte, skal det være med mål om å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet. Mange jegere står klar til å ta dette i bruk. Termisk kikkertsikte gjør at vi ser 100% korleis dyra står, all bevegelse osv, skyt sikrere og ser skikkelig kva vi faktisk skyter på. Nattejakt er lov, og vi mener den blir sikrere med termisk kikkertsikt. Denne saka har også vært på omfattande høyring i heile landet, der alle hjortekommunene har meldt tilbake at Termisk er sterkt ønsket. Flertallet på Stortinget gjorde følgjande vedtak: «Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt». Har ordfører tenkt å gjennomføre Stortingets vedtak for Surnadal Kommune med en forskrift om bruk av termisk kikkertsikte?

Ordføraren svarte på spørsmål fra Nils Petter Tonning:

Ved vurderingen av lokal forskrift om bruk av termiske siktemidler ved jakt på hjort har Surnadal kommune lagt de lovbestemte vilkårene til grunn. Skogbrukssjefen har i samråd med kontaktperson for vilt, oppnevnt av HTU, vurdert bestandssituasjonen i kommunen og konkludert med at vilkårene for å fastsette lokal forskrift ikke er oppfylt. Det er også lagt vekt på at beitepresset på jordbruks- og skogbruksareal vurderes som akseptabelt, og at beiteskadene har vært avtagende de siste årene. På dette grunnlaget har kommunen konkludert med at det ikke er grunnlag for å innføre lokal forskrift. Surnadal kommune skal rullere «Forvaltningsplan for hjortevilt» det kommande året. Da vil det være naturleg ta dette temaet inn i planen. Den skal på offentlig høring, slik at aller partar kan komme med sitt syn på saka.

Spørsmål fra Trond Håskjold (H) Det både lukter og smaker dårlig av vatnet i Nedre Surnadal nå. Hadde det vært mulig å få en orientering om situasjonen i kommunestyret?

Teknisk drift v/Geir Skoglund svarte på spørsmål fra Trond Håskjold To ganger i året, om våren og høsten, skjer det en naturlig omrøring av vannmassene i vannkildene, slik det gjør i alle innsjøer. I disse periodene er risikoen størst for at eventuelle forurensninger i vannet kan bli transportert ned til vanninntaket, og vi følger derfor situasjonen ekstra nøye. Samtidig har vannforbruket vært høyere enn normalt som følge av stort uttak fra enkelte næringslivskunder, og det har også forekommet noen lekkasjer. Dammen i Søyadalen er for tiden mer nedtappet enn vanlig, noe som også kan være en medvirkende årsak. Behandling av utvalgssak

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Interpellasjon frå Ole Joar Karlstad Bruset, Høyre

Forventningen er at administrasjon svarer ut denne oppfordringen til å utfordre opplæringsloven, så får vi evt diskutere oss fram til et vedtak hvis vi som kommunestyre ønsker å ta dette videre. Så får vi se hvordan Statsforvalteren forholder seg til de paradoks vi står i med dagens lovverk.

Som følge av den økonomisk situasjonene kommunen står i og pågående omstilling innen oppvekst ønsker Høyre at kommunen utfordrer opplæringslovens § 3-1 som omhandler "Bokmål og nynorsk for elevene i grunnskolen".

Etter at ny opplæringslov trådde i kraft 01.august 2024, ble det krav om språkdeling også i ungdomskolen. Altså, en vanlig praksis der ungdomsskoleelever med bokmål og nynorsk kunne gå i samme klasse ble fjernet. Det ble krav om språkdeling i hele grunnskolen, ikke bare barneskolen. Dette gjelder alle fag, ikke bare språkundervisning.

I høringssvarene før lovendringen argumenterte Noregs Mållag med at nynorskelever i randsonen av nynorskområder risikerte å havne i bokmålsklasser. Andre, bl.a. statsforvalteren i Rogaland som var imot forslaget, pekte på manglende tilgang på undervisningsrom og lærere lovendringen ville gi.

For Surnadal har risikoen heller vært at bokmålselever får sin undervisning på nynorsk. I år har 10.klasse vært blandet etter gammelt regelverk, mens 8. og 9. klasse er språkdelt. Blanding av skriftspråk i ungdomsskolen er noe som ikke oppleves problematisk.

Surnadal har en nyoppusset ungdomsskole som ikke er tilpasset språkdeling. Lovendring medfører manglende tilgang på undervisnings- og grupperom. Fra neste år vil effekten av nytt lovverk slå ut full blomst, med konsekvenser som rammer andre deler av opplæringsloven og gir nye behov for investeringer i bygg.

I tillegg til at Surnadal som andre kommuner er oppfordret til å tilpasse seg en ny demografi, er vi også pålagt å legge fram en plan som tar kommunen ut av ROBEK inne få år. I sum betyr det en oppvekstsektor det må kuttes i, samtidig som det kommer nye lover som i Surnadal sitt tilfelle gir økte kostnader i både årsverk og bygg. Omstillingsprosessen blir enda mer krevende. Når staten gjennom sitt lovverk setter beskrankninger for hvor det kan kuttes og samtidig skaper økt ressursbehov, går det på bekostning av kvaliteten av andre deler av opplæringsloven som det også skal leveres på.

Kapittel 11 i opplæringsloven handler om "Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging". Mye av årsaken til at Surnadal bruker mer ressurser på grunnskole er at en relativt større andel av elevene har rett på tilpasset opplæring. Kommunen risikere å måtte redusere kvalitet og omfang i tilbudet som gis til de svakeste og de som trenger mest hjelp. Dette gjelder § 11-1 Tilpassa opplæring, § 11-4 Personlig assistanse og § 11-6 Individuelt tilrettelagd opplæring.

Kapittel 12 handler om "Skolemiljøet til elevene". Helsedirektoratet viser til opplæringslovens § 12-2 "Retten til et trygt og godt skolemiljø" i sine retningslinjer for mat og måltid i skolen. Loven sier at "Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring". Konsekvensen av innføring av språkdeling er at det kan bli nødvendig å bygge om kantinen til undervisningslokaler. Dette vil ramme både helse, inkludering, trivsel og læring.

Kapittel 14 handler om "Organisering av opplæring", og gir skolen anledning til å tilpasse klassene for best mulig miljø for elevene. Dette kan være elever som ikke går godt sammen eller tilfeller der vi ser at språkdeling fører til segregering. § 14-2 "Inndeling av elever i klasser og grupper" gir skolen mulighet til å sette samme klasser til det beste for både enkeltelever og klasser. Språkdeling begrenser denne muligheten, der mange elever ser på overgangen til ungdomskolen som en ny start.

Med dette ønsker Surnadal Høyre at Surnadal kommune skal utfordre opplæringsloven § 3- 1 og praktisere fleksibel språkdeling i ungdomsskolen der hensiktsmessig. Kommunen skal med det kunne levere et skoletilbud som står seg sterkere gjennom den omstillingsprosessen oppvekstsektoren skal igjennom, samtidig som vi på best mulig måte tar vare på elevene og oppfyller intensjonene i opplæringsloven som helhet.

Ole Joar Bruset - Surnadal Høyre

Svar til interpellanten fra ordførar

Interpellasjonen er motteken 11.6.2026 kl. 1643 hos Ordførar Hugo Pedersen. Det er innafor fristen. Da interpellanten Ole Joar Karlstad Bruset hadde forfall og ikkje var til stades i Kommunestyremøtet 25.6.2026, vart interpellasjonen og svar utsett til neste ordinære kommunestyremøte. Vi har diskutert dette i politisk administrativt møte og kom fram til at det er riktig, etter møtereglementet:

jfr. møtereglementet:

4 Interpellasjonar og spørsmål Alle medlemmar kan stille spørsmål til leiaren, også om saker som ikkje står på sakslista, jf. kommunelova § 11-2. Interpellasjonar og spørsmål skal som hovudregel behandlast først i møtet.

4.1 Interpellasjonar Ein interpellasjon er ei form for førehandsinnmeldt og grunngjeve spørsmål som skal besvarast i eit kommunestyremøte. Interpellasjonar skal sendast skriftleg inn til utvalsleiar seinast 5 virkedagar før møtet. I møtet:

1. Den som har sendt inn spørsmål (interpellanten) får ordet for å legge fram interpellasjonen, deretter svarar utvalsleiar.

2. Interpellant og svarar får ordet to gonger kvar, mens øvrige medlemmar kan få ordet éin gong kvar. Å legge fram interpellasjonen og svaret frå utvalsleiar tel ikkje som å få ordet til interpellasjonen nemnt i punkt 2. Ordstyrar gir interpellanten høve til siste innlegg.

3. Når ein interpellasjon blir behandla i eit organ, skal det i utgangspunktet ikkje treffast noko vedtak. Viss det kjem fram konkrete forslag til realitetsvedtak under behandlinga i møtet, skal dette forslaget bli sett på som ei "ny sak". Forslaget må da behandlast etter kommunelova § 11-3 femte ledd. "Saka" er ikkje lenger berre eit spørsmål som skal besvarast. Dette betyr at møteleiar eller minst 1/3 av de møtande medlemmar kan motsette seg behandling av forslaget til vedtak og avskjere en avstemming.

4. Retten som møteleiar og minst 1/3 av dei møtande medlemmane har til å avskjere behandlinga av ei ny sak, gjeld berre realitetsvedtak og ikkje vedtak om korleis den vidare behandlinga av saka (forslaget) skal gå føre seg. Eit forslag om å be administrasjonen komme tilbake til saka, eller at saka blir sett opp som ei vedtakssak i neste møte, blir gjenstand for avstemming.

5. Interpellasjonar, svar og eventuelle vedtak blir referert under referatsaker i

Ole Joar Karlstad Bruset sin interpellasjon:

Hei, som avtalt sender jeg inn en interpellasjon vedrørende språkdeling i ungdomskolen.

Forventningen er at administrasjon svarer ut denne oppfordringen til å utfordre opplæringsloven, så får vi evt diskutere oss fram til et vedtak hvis vi som kommunestyre ønsker å ta dette videre.

Så får vi se hvordan Statsforvalteren forholder seg til de paradoks vi står i med dagens lovverk.

Som følge av den økonomisk situasjonene kommunen står i og pågående omstilling innen oppvekst ønsker Høyre at kommunen utfordrer opplæringslovens § 3-1 som omhandler "Bokmål og nynorsk for elevene i grunnskolen".

Etter at ny opplæringslov trådde i kraft 01.august 2024, ble det krav om språkdeling også i ungdomskolen. Altså, en vanlig praksis der ungdomsskoleelever med bokmål og nynorsk kunne gå i samme klasse ble fjernet. Det ble krav om språkdeling i hele grunnskolen, ikke bare barneskolen. Dette gjelder alle fag, ikke bare språkundervisning.

I høringssvarene før lovendringen argumenterte Noregs Mållag med at nynorskelever i randsonen av nynorskområder risikerte å havne i bokmålsklasser. Andre, bl.a. statsforvalteren i Rogaland som var imot forslaget, pekte på manglende tilgang på undervisningsrom og lærere lovendringen ville gi.

For Surnadal har risikoen heller vært at bokmålselever får sin undervisning på nynorsk. I år har 10.klasse vært blandet etter gammelt regelverk, mens 8. og 9. klasse er språkdelt. Blanding av skriftspråk i ungdomsskolen er noe som ikke oppleves problematisk.

Surnadal har en nyoppusset ungdomsskole som ikke er tilpasset språkdeling. Lovendring medfører manglende tilgang på undervisnings- og grupperom. Fra neste år vil effekten av nytt lovverk slå ut full blomst, med konsekvenser som rammer andre deler av opplæringsloven og gir nye behov for investeringer i bygg.

I tillegg til at Surnadal som andre kommuner er oppfordret til å tilpasse seg en ny demografi, er vi også pålagt å legge fram en plan som tar kommunen ut av ROBEK inne få år. I sum betyr det en oppvekstsektor det må kuttes i, samtidig som det kommer nye lover som i Surnadal sitt tilfelle gir økte kostnader i både årsverk og bygg. Omstillingsprosessen blir enda mer krevende. Når staten gjennom sitt lovverk setter beskrankninger for hvor det kan kuttes og samtidig skaper økt ressursbehov, går det på bekostning av kvaliteten av andre deler av opplæringsloven som det også skal leveres på.

Kapittel 11 i opplæringsloven handler om "Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging". Mye av årsaken til at Surnadal bruker mer ressurser på grunnskole er at en relativt større andel av elevene har rett på tilpasset opplæring. Kommunen risikere å måtte redusere kvalitet og omfang i tilbudet som gis til de svakeste og de som trenger mest hjelp. Dette gjelder § 11-1 Tilpassa opplæring, § 11-4 Personlig assistanse og § 11- 6 Individuelt tilrettelagd opplæring.

Kapittel 12 handler om "Skolemiljøet til elevene". Helsedirektoratet viser til opplæringslovens § 12-2 "Retten til et trygt og godt skolemiljø" i sine retningslinjer for mat og måltid i skolen. Loven sier at "Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring". Konsekvensen av innføring av språkdeling er at det kan bli nødvendig å bygge om kantinen til undervisningslokaler. Dette vil ramme både helse, inkludering, trivsel og læring.

Kapittel 14 handler om "Organisering av opplæring", og gir skolen anledning til å tilpasse klassene for best mulig miljø for elevene. Dette kan være elever som ikke går godt sammen eller tilfeller der vi ser at språkdeling fører til segregering. § 14-2 "Inndeling av elever i klasser og grupper" gir skolen mulighet til å sette samme klasser til det beste for både enkeltelever og klasser. Språkdeling begrenser denne muligheten, der mange elever ser på overgangen til ungdomskolen som en ny start.

Med dette ønsker Surnadal Høyre at Surnadal kommune skal utfordre opplæringsloven § 3-1 og praktisere fleksibel språkdeling i ungdomsskolen der hensiktsmessig. Kommunen skal med det kunne levere et skoletilbud som står seg sterkere gjennom den omstillingsprosessen oppvekstsektoren skal igjennom, samtidig som vi på best mulig måte tar vare på elevene og oppfyller intensjonene i opplæringsloven som helhet.

// Ole Joar Bruset - Surnadal Høyre

Interpellasjonen er ei oppfordring til administrasjonen om å utfordre Opplæringsloven. Eg har fått hjelp av administrasjonen til å svare ut interpellasjonen:

1. Avklaring av kommunen si rolle Administrasjonen skal forvalte opplæringslova slik ho er vedteken. Vi kan difor ikkje tilrå eller iverksetje praksis som inneber brot på § 3-1 om målform. Samtidig er det vår oppgåve å:

 synleggjere konsekvensar av regelverket

 peike på målkonfliktar

 avklare handlingsrom med Statsforvaltaren

 gi faglege innspel vidare til nasjonale styresmakter

2. Juridisk realitet: avgrensa handlingsrom

Innspel frå rektor ved SUBUS stadfestar ei viktig avklaring:

 § 3-1 (målform) er av lovgjevar meint som eit unntak frå § 14-2 (organisering av elevar)

 terskelen er låg – rundt 10 elevar er nok til å utløyse krav om eiga gruppe/klasse

 rektor har i praksis svært avgrensa rom til å vekte andre omsyn

Dette betyr at det faglege arbeidet med klasseinndeling – der ein normalt balanserer:

 pedagogiske omsyn

 sosiale relasjonar

 behov for tilrettelegging

 råd frå barnehage, PPT og fagteam

i stor grad må vike dersom målform utløyser krav om deling. For ein liten kommune som Surnadal gir dette store utslag.

3. Konsekvensar for organisering og læringsmiljø

a) Svekka profesjonelt handlingsrom Skuleleiinga og administrasjonen ser at arbeidet etter § 14-2 er eit omfattande og viktig fagleg arbeid. Når målform blir styrande:

 blir klassesamansetjing i mindre grad pedagogisk fundert

 får ikkje skulen brukt verktya sine for å skape gode læringsmiljø

 kan sosiale og relasjonelle omsyn bli nedprioriterte

Det blir også vist til lokale forhold der:

 foreldre koordinerer val av målform for å kome i ønskja klasse

 målform dermed ikkje alltid speglar reelt språkleg behov

Dette er utfordrande både fagleg og prinsipielt.

b) Risiko for segregering og dårlegare klassemiljø Rigid språkdeling kan føre til:

 mindre balanserte elevgrupper

 mindre fleksibilitet i å handtere konfliktar

 svakare moglegheit for «ny start» ved overgang til ungdomsskulen

Dette går direkte inn i intensjonane bak både § 12 (skulemiljø) og § 14-2.

4. Ressursar og økonomiske konsekvensar

Dette underbyggjer det interpellanten peikar på:

a) Fleire klassar og høgare kostnader

 fleire parallellar enn nødvendig ut frå elevtal

 dårlegare utnytting av lærarressursar

 auka driftskostnader over tid

Som det blir peika på:

 over ein 10-årsperiode kan val av same målform gi innsparing

 variasjon i elevkull gjer effekten ujamn, men reell

Eit konkret døme er komande kull der:

 tre parallellklassar gir ei særleg kostbar løysing

b) Bygg og romkapasitet Språkdeling skaper press på:

 klasserom

 grupperom

 spesialrom

Konsekvensar:

 grupperom brukt til vanleg undervisning

 mindre kapasitet til spesialpedagogikk

 vurdering av ombygging (t.d. kantine)

Dette har både økonomiske og kvalitative konsekvensar.

5. Følgjeeffektar for andre rettar i opplæringslova

a) Tilpassa opplæring (kap. 11) Når ressursar bindast opp i fleire klassar:

 blir det mindre rom for individuelt tilpassa tiltak

 kan elevar med størst behov få eit svakare tilbod

b) Skulemiljø (kap. 12) Redusert tilgang på fellesareal:

 kan svekke trivsel og inkludering

 påverkar heilskapen i skuledagen

c) Organisering (kap. 14) Språkdeling:

 reduserer fleksibiliteten

 gjer heilskapleg pedagogisk planlegging vanskeleg

Dette illustrerer ein tydeleg målkonflikt internt i lovverket slik det verkar lokalt.

6. Erfaringar frå andre kommunar

Som rektor viser til, illustrerer dømet frå Strand:

 at lova blir handheva strengt av Statsforvaltaren

 at kommunestyre ikkje kan vedta avvik frå lov

Samtidig blir det peika på ein praksis der:

 foreldre blir oppmoda til å velje same målform

Her er det grunn til å vere varsam:

 kommunen skal gi nøytral informasjon

 vi skal ikkje drive utilbørleg påverknad

 men vi kan informere om konsekvensar av val

7. Samla vurdering

Administrasjonen si vurdering er at:

 lovendringa har betydelige utilsikta konsekvensar i små kommunar

 det er ein reell spenning mellom målformkrav og andre lovpålagde omsyn

 det profesjonelle handlingsrommet til skuleleiing er redusert

 ressursbruk blir mindre effektiv i ein situasjon der kommunen må omstille

Samtidig:

 kommunen må følgje gjeldande lovverk

 handlingsrommet til å «utfordre» i form av praksis er svært avgrensa

Administrasjonen deler vurderinga av at dagens regelverk gir krevjande rammer, særleg i møte med:

 økonomisk omstilling

 bygningsmessige avgrensingar

 behovet for heilskapleg pedagogisk arbeid

Vi vil vere tydelege på lovlydnad, men samstundes aktive i å synleggjere dei utfordringane som no oppstår, og arbeide for gode løysingar innanfor dei rammene vi har.

8. Vegen vidare

Administrasjonen vil tilrå at kommunen:

1. Tek ein formell dialog med Statsforvaltaren

o konkretiserer utfordringane

o avklarer lovleg handlingsrom

2. Dokumenterer samla konsekvensar

o økonomi

o areal

o pedagogisk kvalitet

3. Gir tydelege innspel nasjonalt

o løftar erfaringane frå små kommunar

o synleggjer målkonfliktane

4. Optimaliserer innanfor lovverket

o utnyttar den fleksibiliteten som finst

o skjermer tilbodet til dei mest sårbare elevane

9. Avslutning

Administrasjonen deler vurderinga av at dagens regelverk gir krevjande rammer, særleg i møte med:

 økonomisk omstilling

 bygningsmessige avgrensingar

 behovet for heilskapleg pedagogisk arbeid

Vi vil vere tydelege på lovlydnad, men samstundes aktive i å synleggjere dei utfordringane som no oppstår, og arbeide for gode løysingar innanfor dei rammene vi har.

Eg legg ikkje opp til ei realitetsbehandling av forslag til vedtak i denne interpellasjonen, men opnar for diskusjon.

Forslag

Silje Beate Holten (Senterpartiet) fremmet følgende forslag:

Oversendingsforslag Ønsker temaet i interpellasjonen utredet og lagt fram som en egen sak på neste kommunestyremøte.

Voteringer

  1. VoteringVedtatt

    26 for · 0 mot · enstemmig

    • Sp 8 for
    • A 7 for
    • H 6 for
    • FrP 2 for
    • MDG 1 for
    • R 1 for
    • UA 1 for
    Hvem stemte hva

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 10. september 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Surnadal →

Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.