Interpellasjon til kommunestyremøte 25.06.2026 - Språkdeling i skolen
Behandling i møtet
Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.
Interpellasjon fra Ole Joar Karlstad Bruset (H)
Hei, som avtalt sender jeg inn en interpellasjon vedrørende språkdeling i ungdomskolen.
Forventningen er at administrasjon svarer ut denne oppfordringen til å utfordre opplæringsloven, så får vi evt diskutere oss fram til et vedtak hvis vi som kommunestyre ønsker å ta dette videre.
Så får vi se hvordan Statsforvalteren forholder seg til de paradoks vi står i med dagens lovverk.
Som følge av den økonomisk situasjonene kommunen står i og pågående omstilling innen oppvekst ønsker Høyre at kommunen utfordrer opplæringslovens § 3-1 som omhandler "Bokmål og nynorsk for elevene i grunnskolen".
Etter at ny opplæringslov trådde i kraft 01.august 2024, ble det krav om språkdeling også i ungdomskolen. Altså, en vanlig praksis der ungdomsskoleelever med bokmål og nynorsk kunne gå i samme klasse ble fjernet. Det ble krav om språkdeling i hele grunnskolen, ikke bare barneskolen. Dette gjelder alle fag, ikke bare språkundervisning.
I høringssvarene før lovendringen argumenterte Noregs Mållag med at nynorskelever i randsonen av nynorskområder risikerte å havne i bokmålsklasser. Andre, bl.a. statsforvalteren i Rogaland som var imot forslaget, pekte på manglende tilgang på undervisningsrom og lærere lovendringen ville gi.
For Surnadal har risikoen heller vært at bokmålselever får sin undervisning på nynorsk. I år har 10.klasse vært blandet etter gammelt regelverk, mens 8. og 9. klasse er språkdelt. Blanding av skriftspråk i ungdomsskolen er noe som ikke oppleves problematisk.
Surnadal har en nyoppusset ungdomsskole som ikke er tilpasset språkdeling. Lovendring medfører manglende tilgang på undervisnings- og grupperom. Fra neste år vil effekten av nytt lovverk slå ut full blomst, med konsekvenser som rammer andre deler av opplæringsloven og gir nye behov for investeringer i bygg.
I tillegg til at Surnadal som andre kommuner er oppfordret til å tilpasse seg en ny demografi, er vi også pålagt å legge fram en plan som tar kommunen ut av ROBEK inne få år. I sum betyr det en oppvekstsektor det må kuttes i, samtidig som det kommer nye lover som i Surnadal sitt tilfelle gir økte kostnader i både årsverk og bygg. Omstillingsprosessen blir enda mer krevende. Når staten gjennom sitt lovverk setter beskrankninger for hvor det kan kuttes og samtidig skaper økt ressursbehov, går det på bekostning av kvaliteten av andre deler av opplæringsloven som det også skal leveres på.
Kapittel 11 i opplæringsloven handler om "Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging". Mye av årsaken til at Surnadal bruker mer ressurser på grunnskole er at en relativt større andel av elevene har rett på tilpasset opplæring. Kommunen risikere å måtte redusere kvalitet og omfang i tilbudet som gis til de svakeste og de som trenger mest hjelp. Dette gjelder § 11-1 Tilpassa opplæring, § 11-4 Personlig assistanse og § 11-6 Individuelt tilrettelagd opplæring.
Kapittel 12 handler om "Skolemiljøet til elevene". Helsedirektoratet viser til opplæringslovens § 12-2 "Retten til et trygt og godt skolemiljø" i sine retningslinjer for mat og måltid i skolen. Loven sier at "Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring". Konsekvensen av innføring av språkdeling er at det kan bli nødvendig å bygge om kantinen til undervisningslokaler. Dette vil ramme både helse, inkludering, trivsel og læring.
Kapittel 14 handler om "Organisering av opplæring", og gir skolen anledning til å tilpasse klassene for best mulig miljø for elevene. Dette kan være elever som ikke går godt sammen eller tilfeller der vi ser at språkdeling fører til segregering. § 14-2 "Inndeling av elever i klasser og grupper" gir skolen mulighet til å sette samme klasser til det beste for både enkeltelever og klasser. Språkdeling begrenser denne muligheten, der mange elever ser på overgangen til ungdomskolen som en ny start.
Med dette ønsker Surnadal Høyre at Surnadal kommune skal utfordre opplæringsloven § 3- 1 og praktisere fleksibel språkdeling i ungdomsskolen der hensiktsmessig. Kommunen skal med det kunne levere et skoletilbud som står seg sterkere gjennom den omstillingsprosessen oppvekstsektoren skal igjennom, samtidig som vi på best mulig måte tar vare på elevene og oppfyller intensjonene i opplæringsloven som helhet.
Ole Joar Bruset - Surnadal Høyre
Svar til interpellanten fra ordførar
Gjeld interpellasjon 4/2026
Da interpellanten Ole Joar Karlstad Bruset har forfall og ikkje er til stades i Kommunestyremøtet 25.6.2026, vert interpellasjonen og svar utsett til neste ordinære kommunestyremøte.
Vi har diskutert dette i politisk administrativt møte og kome fram til at det er riktig, etter møtereglementet:
I møtet:
1. Den som har sendt inn spørsmål (interpellanten) får ordet for å legge fram interpellasjonen, deretter svarar utvalsleiar.
2. Interpellant og svarar får ordet to gonger kvar, mens øvrige medlemmar kan få ordet éin gong kvar. Å legge fram interpellasjonen og svaret frå utvalsleiar tel ikkje som å få ordet til interpellasjonen nemnt i punkt 2. Ordstyrar gir interpellanten høve til siste innlegg.
3. Når ein interpellasjon blir behandla i eit organ, skal det i utgangspunktet ikkje treffast noko vedtak. Viss det kjem fram konkrete forslag til realitetsvedtak under behandlinga i møtet, skal dette forslaget bli sett på som ei "ny sak". Forslaget må da behandlast etter kommunelova § 11-3 femte ledd. "Saka" er ikkje lenger berre eit spørsmål som skal besvarast. Dette betyr at møteleiar eller minst 1/3 av de møtande medlemmar kan motsette seg behandling av forslaget til vedtak og avskjere en avstemming. Retten som møteleiar og minst 1/3 av dei møtande medlemmane har til å avskjere behandlinga av ei ny sak, gjeld berre realitetsvedtak og ikkje vedtak om korleis den vidare behandlinga av saka (forslaget) skal gå føre seg. Eit forslag om å be administrasjonen komme tilbake til saka, eller at saka blir sett opp som ei vedtakssak i neste møte, blir gjenstand for avstemming.
4. Interpellasjonar, svar og eventuelle vedtak blir referert under referatsaker i
Dersom kommunestyret finner det hensiktsmessig at andre kan legge fram en interpellasjon for nokon som har forfall, kan det takast opp ved eventuell revidering av møtereglementet.
[Lagre innstilling] [Lagre endelig vedtak]
Interpellasjon til kommunestyremøte 25.06.2026 - Språkdeling i skolen
Dokumenter
Flere saker fra samme møte
Kommunestyret 25. juni 2026.
- 37/26Nordmøre regionråd IPR - val av nytt vararepresentant
- 36/26Busetting av flyktninger 2026
- 35/26Brekkøya Camping AS - klage på Kommunestyret sitt vedtak i sak 15/26 den 30.04.2026delt
- 34/26Frich's Hotel og Spiseri Surnadal AS - utviding av skjenkearealet
- 31/26Endring av samarbeidsavtalen mellom Helse Møre og Romsdal HF og Surnadal kommune
- 30/26Byggekontrakt helsehus - Etter høring
- 29/26Budsjettregulering 1.tertial
- 27/26Årsmelding og årsregnskap 2025
Siste saker i kommunestyret
- 29. okt. 2026Supleringsval av nye medlemmer i Ungdomsrådet
- 29. okt. 2026Endring av styresammensettinga i Surnadal frivilligsentral - Endring av vedtekter / formål
- 29. okt. 2026Sak til spørrekvarter 29.10.2026 -Jordmortenestadelt
- 29. okt. 2026Sak til spørrekvarter 29.10.2026 - Ørnhammarstien
- 10. sep. 2026Planinitiativ - reguleringsplan for Holtamoen datasenterdelt
- 10. sep. 2026Planinitiativ - Gnr/bnr 10/1, 10/6 - reguleringsplan for datasenter
Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.