Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Sunndal · Saker

Interpellasjon til kommunestyret 06.05.2026 - arbeidsplassbasert språkopplæring i Sunndal

Interpellasjon 2/26 · Kommunestyret 6. mai 2026 · Behandlet

Vedtak

OVERSENDELESFORSLAG TIL ADMINISTRASJONEN Kommunestyret ønsker at Sunndal kommune skal jobbe systematisk og tverrtjenstlig med arbeidsplassbasert språkopplæring, slik at kommunen lykkes med å rekruttere minoritetsspråklige fagarbeidere. Kommunestyret ber derfor administrasjonen om å:

• Kartlegge språkutfordringer og det réelle behovet for språkopplæring i ulike tjenester i Sunndal kommune

• Kartlegge og innhente kunnskap fra kommuner som har lykkes med språkopplæring i tjenestene

• Vurdere nødvendige formalkrav til språknivå for å kunne utføre arbeid i ulike kommunale tjenester

• Vurdere hvordan den arbeidsplassbaserte språkopplæringen kan gjøres og koordineres best mulig på tvers av tjenestene i kommunen

Kommunestyret ber om å bli orientert om resultatet av kunnskapsinnhentingen og vurderingene, og om hvordan Sunndal kommune vil organisere framtidig arbeid med språkopplæring i tjenestene.

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Representanten Lusie Gjersvoll, interpellasjon 2/26 til kommunestyret: Fra vedtak til handling – Systematisk og tverrtjenstlig arbeidsplassbasert språkopplæring i Sunndal:

Fra vedtak til handling – Systematisk og tverrtjenestelig arbeidsplassbasert språkopplæring i Sunndal I økonomi- og handlingsplanen for 2026 har et flertall (AP, SV, R, SP og UAVH) vedtatt at Sunndal kommune skal arbeide systematisk og på tvers av tjenestene med arbeidsplassbasert språkopplæring. Dette er forankret under hovedmål 6: «Sunndal er en kompetent og omstillingsdyktig kommune». Bakgrunnen for at vi la til dette punktet i handlingsplanen er at Sunndal Kommune, i likhet med mange andre kommuner, har en mangel på arbeidskraft innenfor helse og omsorg, og fordi vi er en kommune som aktivt har gått inn for bosetting av flyktninger. Vi ser også at det stadig blir strengere og strengere språklige krav for å få innpass i arbeidslivet. Kravet for å begynne på utdanningsløpet «fagbrev på jobb» har også blitt skjerpet. Vi mener at mangfold er en styrke, men vi ser og hører at språkutfordringer i helse og omsorg kan føre til usikkerhet, både for den ansatte, kollegaer og brukere av tjenestene. Det kan også være med å øke risikoen for at feil skjer. Vi har tidligere sett at Sunndal kan lykkes med språkopplæring på arbeidsplassen, slik som i helseprosjektet der ferievikarer fikk kombinert opplæring på arbeidsplassen og språkopplæring. Et tverrtjenestelig samarbeid mellom helse og pleie-, helsetjenesten, NAV og innvandrertjenesten (nå velferdstjenesten). Erfaringene fra prosjektet viste oss suksessfaktorene: Skal vi lykkes med dette krever det samarbeid på tvers av tjenestene. Likevel ser vi at slike samarbeid ofte opphører når enkeltprosjekter avsluttes, til tross for at behovet i tjenestene er vedvarende. For å øke gjennomføringsgraden for lærlinger, styrke inkluderingen, øke tilknytningen til arbeidslivet og minske risiko for at feil skjer, må språkopplæring nå bli en integrert del av kommunens HMS- og kompetansearbeid. Et godt samarbeid mellom tjenestene er avgjørende for å lykkes. Jeg vil derfor stille ordføreren følgende spørsmål:

Hvordan kan vi sikre at det blir arbeidet systematisk og på tvers av tjenestene slik at vi lykkes med integrering, rekrutteringen og utdanningen av nok fagarbeider innen helsesektoren? Ordførerens svar til representanten Lusie Gjersvoll på interpellasjon 2/26 til kommunestyret: Fra vedtak til handling – Systematisk og tverrtjenstlig arbeidsplassbasert språkopplæring i Sunndal

I en interpellasjon stiller Lusie Gjersvoll følgende spørsmål:

Hvordan kan vi sikre at det blir arbeidet systematisk og på tvers av tjenestene med arbeidsplassbasert språkopplæring slik at vi lykkes med integrering, rekrutteringen og utdanningen av nok fagarbeider innen helsesektoren? Dette er et omfattende spørsmål som har mange svar. Jeg har ikke alle svarene. Men jeg tror jeg har noen. For det første må kommunen satse på arbeidsplassbasert språkopplæring, og noen i kommunen må jobbe dedikert med oppgaven. Kommuner som har lykkes med dette, slik som Trondheim kommune, følger opp lærlinger og ansatte med språkutfordringer på individuelt nivå. Kommunene har ansatte som følger opp og koordinerer innsatsen for språkopplæring på tvers av tjenester, og sikrer at alle som jobber i kommunen har nødvendige språkferdigheter til den jobben de skal utføre. Dette er skreddersøm tilpasset hver enkelt arbeidstaker med språkutfordringer sine behov. Da må for det første behovene de ulike ansatte på ulike arbeidsplasser kartlegges. Så må opplæringen og veiledningen tilpasses. Et eksempel på dette er Sunndal voksenopplærings tilbud om seks timer i uka med helsenorsk til ansatte i Helse- og omsorgstjenesten. Men – dette tilbudet er ikke obligatorisk, og er opp til hver enkelt ansatt å følge. Opplæringen i helsenorsk gis på tirsdager og torsdager fra kl. 8.00 til 11.30, og er ikke tilrettelagt folk som jobber turnus: De ansatte får heller ikke mulighet til å følge kurset i arbeidstida. Dette er et godt tilbud som kan videreutvikles for å sikre rekrutteringen av helsearbeidere for framtida. En åpenbar forbedring er å tilpasse tidspunktene slik at også ansatte som jobber turnus kan følge opplæringen. For det andre, er det viktig at arbeidskolleger har et bevisst forhold til, kunnskap om og bidrar i språkopplæringen. Skal kommunen lykkes med tverrtjenstlig arbeidsplassbasert språkopplæring, må det bygges en god kultur for dette. Under Sunndal kommunes Helseprosjekt, greide kommunen å jobbe med språkopplæring på tvers av skottene mellom tjenestene som har ansvaret for språkkrav, vurdering av språkferdigheter, arbeidssituasjon og språkopplæring. Kommunens egen læring fra dette prosjektet må tas videre og jobbes med i de tjenestene som rekrutterer arbeidstakere med språkutfordringer. For det tredje, så tilbyr både NAV og Sunndal voksenopplæring arbeidsrettet norskopplæring. Her vil jeg tro det er stort rom for koordinering og samarbeid for å utnytte ressursene bedre. Sist, men ikke minst, må ikke kommunen stille unødvendige språkkrav som hindrer deltakelse i arbeidslivet. Slik som krav om at lærlinger og ansatte som starter i utdanningsløp for fagbrev på jobb behersker norsk på nivå B2 – høyere mellomnivå. Dette er et språknivå som kreves for høyere utdanning, og innebærer at språkbrukeren forstår hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, deriblant faglige drøftinger innenfor ditt eget fagområde. Det innebærer også at språkbrukeren kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner. Dette er et høyere språkkrav enn vi stiller til nordmenn som utdanner seg til fagarbeidere. Om vi stiller slike språkkrav til lærlinger og fagarbeidere som ikke har norsk som morsmål, ekskluderer vi mange gode hoder og flinke hender som kommunen har stort behov for. For vi trenger flere, dyktige fagarbeidere. Og vi har mange innvandrere i Sunndal. Innvandrere som ønsker å arbeide og bidra i samfunnet. Jeg vil gå så langt som å si at slike unødvendig høye språkkrav er diskriminerende. Spesielt om vi ikke stiller samme høye språkkrav til nordmenn som har norsk som morsmål. Da må kommunen heller satse på arbeidsplassbasert språkopplæring, og jobbe systematisk og på tvers av tjenestene slik at vi lykkes med integrering, rekruttering og utdanning av nok fagarbeider. Spesielt innen helsetjenestene. I oppfølgingen av dette, vil jeg foreslå et oversendelsesforslag fra kommunestyret til kommuneadministrasjonen:

Oversendelsesforslag Kommunestyret ønsker at Sunndal kommune skal jobbe systematisk og tverrtjenstlig med arbeidsplassbasert språkopplæring, slik at kommunen lykkes med å rekruttere minoritetsspråklige fagarbeidere. Kommunestyret ber derfor administrasjonen om å:

• Kartlegge språkutfordringer og det réelle behovet for språkopplæring i ulike tjenester i Sunndal kommune

• Kartlegge og innhente kunnskap fra kommuner som har lykkes med språkopplæring i tjenestene

• Vurdere nødvendige formalkrav til språknivå for å kunne utføre arbeid i ulike kommunale tjenester

• Vurdere hvordan den arbeidsplassbaserte språkopplæringen kan gjøres og koordineres best mulig på tvers av tjenestene i kommunen

Kommunestyret ber om å bli orientert om resultatet av kunnskapsinnhentingen og vurderingene, og om hvordan Sunndal kommune vil organisere framtidig arbeid med språkopplæring i tjenestene.

Oversendelsesforslaget ble enstemmig vedtatt.

Voteringer

  1. OversendelsesforslagetVedtatt

    Enstemmig vedtatt

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 6. mai 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Sunndal →

Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.