Hopp til innhold
Søndag 22. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


Kommunene · Aukra · Saker

Rekneskap og årsmelding 2025

Sak 37/26 · Kommunestyret 28. mai 2026 · Behandlet

Vedtak

1. Aukra kommune sitt årsrekneskap og årsmelding for 2025 blir godkjent.

2. Driftsrekneskapen blir avslutta i balanse, etter at årets budsjettavvik med eit mindreforbruk på 27,5 mill. er disponert. Stryking av budsjettert bruk av disposisjonsfond med kr. 11,4 mill. kroner, og overføring av drift til investering med kr. 5 mill. er då gjennomført, og teke omsyn til. Mindreforbruk før strykingar er på 33,9 mill. kroner.

3. Disponering av mindreforbruk, etter strykingar, gjev slike endringar i forhold til revidert budsjett:

a. Auka overføring til generelt disposisjonsfond 5,2 mill. kroner

b. Auka avsetting til fond for fastlandsløysing 38,1 mill. kroner

c. Redusert avsetting til fond for udisponert integreringstilskot 4,6 mill. kroner

d. Redusert overføring frå drift til investering 5 mill. kroner

4. Investeringsrekneskapen blir samla avslutta utan udisponerte eller udekka beløp.

Kommunedirektøren si tilråding:

1. Aukra kommune sitt årsrekneskap og årsmelding for 2025 blir godkjent.

2. Driftsrekneskapen blir avslutta i balanse, etter at årets budsjettavvik med eit mindreforbruk på 27,5 mill. er disponert. Stryking av budsjettert bruk av disposisjonsfond med kr. 11,4 mill. kroner, og overføring av drift til investering med kr. 5 mill. er då gjennomført, og teke omsyn til. Mindreforbruk før strykingar er på 33,9 mill. kroner.

3. Disponering av mindreforbruk, etter strykingar, gjev slike endringar i forhold til revidert budsjett:

a. Auka overføring til generelt disposisjonsfond 5,2 mill. kroner

b. Auka avsetting til fond for fastlandsløysing 38,1 mill. kroner

c. Redusert avsetting til fond for udisponert integreringstilskot 4,6 mill. kroner

d. Redusert overføring frå drift til investering 5 mill. kroner

4. Investeringsrekneskapen blir samla avslutta utan udisponerte eller udekka beløp. Interpellasjon

IN-3/26 Interpellasjon - Fair play

Behandla av Møtedato Saknr

Det vart ikkje gjort vedtak

IN-4/26 Grunngjeve spørsmål - Svekka ambulanseteneste er svekka beredskap

Behandla av Møtedato Saknr

Det vart ikkje gjort vedtak

Helge Kjøll Baard-André Fanghol Ingunn Hjelmås

Protokollunderskriver Protokollunderskriver Protokollunderskriver

Behandling i møtet

Forslagene og voteringen slik saksprotokollen beskriver dem.

Behandla av Møtedato Saknr

Sak PS-37/26 Rekneskap og årsmelding 2025 vart teke før sak PS-25/26 Oppgradering av Mækjevegen, avlysning av anbodskonkurranse

Kjetil Ilestad (SP) sette frem følgjande endringsforslag:

Kommunedirektørens tilråding punkt 3 paragraf b endres til:

b. 38,1 mill kroner nyttast til ekstra nedbetaling av eksisterande lån. Låna med lavest restsum skal prioriteres og avsluttes.

Kjetil Ilestad (SP) trakk endringsforslaget. Kommunestyrerepresentant Kevin Solem (AP) har sendt inn en interpellasjon som vart sendt ut saman med møteinnkallinga. Ordførar Helge Kjøll jr. (KRF) svarte på interpellasjonen frå Kevin Solem (AP):

Arbeidslivskriminalitet er dessverre eit alvorleg problem i norsk arbeidsliv. Arbeidskriminalitet er handlingar som bryt med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skattar og avgifter. Denne kriminaliteten er ofte utført på ein organisert måte som utnyttar arbeidstakarar. Arbeidslivskriminalitet kan omfatte :

• Utnytting av arbeidstakarar

• Sosial dumping

• Skatte- og trygdesvindel

Frå 1.juli fekk Arbeidstilsynet nye og sterkare verkemiddel for å kjempe mot arbeidslivskriminalitet, inkludert moglegheitene til å sikre bevis og i legge gebyr direkte på staden. Nye lovendringar og verkemiddel er:

• Utvida fullmakter

• Bevisinnhenting

• Høgare gebyr

• Informasjon frå tredjepartar

Som eit viktig ledd i dette arbeidet har Arbeidstilsynet fått styrka arbeidet sitt mot arbeidslivskriminalitet med 90 mill kr. Alle tiltak er ein del av regjeringa sin samla strategi for å sikre eit trygt og seriøst arbeidsliv i Norge og for å beskytte sårbare arbeidstakarar mot utnytting og kriminalitet. Interpellanten trekker fram Fair Play Møre og Romsdal som ein viktig aktør for både å forebygge og kjempe mot arbeidskriminalitet. Fair Play Møre og Romsdal har som formål å forebygge og kjempe mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, samt å sikre ein seriøs arbeidsmarknad og like konkurransevilkår. Fair Play har som mål at dei gjennom oppsøkande verksemd, rettleiing og opplæring, skal bidra til å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Eg synest det og er positivt at Fair Play Møre og Romsdal har som målsetting å samarbeide med både private og offentlege aktørar på tvers av bransjar nettopp for å skape engasjement og mobilisere til felles innsats mot arbeidslivskriminalitet. På bakgrunn av dette vil ordføraren be kommunedirektøren legge fram ei sak kor ein utgreier medlemskap i Fair Play Møre og Romsdal Kommunestyrerepresentant Ingunn Hjelmås (KRF) har sendt inn eit grunngjeve spørsmål som vart sendt ut saman med møteinnkallinga. Ordførar Helge Kjøll jr. (KRF) svarte på det grunngjeve spørsmål frå Ingunn Hjelmås (KRF).

Eg vil innleiingsvis starte med å seie meg eining med Ingunn Hjelmås som i sitt grunngjevne spørsmål skriv at svekka ambulansetjeneste er svekka beredskap for Aukra kommune. Helse Møre og Romsdal HF la i april 2026 fram rapporten «Utgreiing av innsparingstiltak i båt- og ambulansetenesta». Rapporten foreslår tiltak som samla skal gi om lag 20 millionar kroner i årleg innsparing. Fleire av tiltaka vil få direkte konsekvensar for Romsdal-regionen, mellom anna for Aukra kommune og nærliggande område. I forslaget ligg det at ein skal innføre ein såkalla «ein-reddar» modell. Ein modell som etter mi vurdering vil medføre svekka beredskap. Ein «ein-reddar» løysing vil etter vurderinga mi ikkje kunne gje same beredskap som ein fullt bemanna ambulanse. Ein person kan ikkje aleine både vurdere, behandle, overvake og klargjere transport av ein alvorleg sjuk eller skadd pasient. Dette vil føre til meir ventetid. Meir ventetid som kan få alvorlege konsekevensar for pasienten. Ved alvorlege ulykker er hovudprinsippet å kunne gje rett hjelp og så rask hjelp som mogleg. Med ein «ein-reddar» modell vil ein ved ein rekke akuttsituasjonar kunne sette pasientens liv i fare. Ein er i dag avhengig av ferje for å nå øydelen av kommunen vår. På øya Gossen har vi og eit av Nord Europa sine største industrianlegg, ilanføringsanlegget på Nyhamna. Eg meiner at vi berre på bakgrunn av dette burde ha fått styrka beredskapen ikkje svekka den, slik Helse Møre og Romsdal HF no legg opp til i forslaget sitt. På bakgrunn av forslaget frå Helse Møre og Romsdal har eg bedt kommunedirektøren om å utarbeide eit høyringssvar frå Aukra kommune og at dette høyringssvaret blir satt opp som eiga sak på dagens kommunestyremøte. Eg synest høyringssvaret er svært tydeleg med tanke på kva administrasjonen, ordføraren og no kommunestyret meiner om dette forslaget. Dette kjem mellom anna tydeleg fram i siste del av høyringssvaret, sak 34/26,kor det står følgande:

«Vurdering Aukra kommune vurderer at dei føreslåtte tiltaka samla vil føre til ei vesentleg svekking av den akuttmedisinske beredskapen. Tiltaka inneber:

• auka responstid

• redusert kapasitet

• større sårbarheit

• auka belastning på resten av den akuttmedisinske kjeda. Kommunen kan derfor ikkje støtte:

• samanslåing av beredskapen i Aukra og Midsund

• innføring av ein-reddar-løysing

Aukra kommune meiner det er nødvendig med ei ny og meir grundig risiko- og sårbarheits vurdering som i større grad tek omsyn til:

• realistiske verstefallsscenario

• geografiske forhold

• ferje- og vêravhengigheit

• samla belastning på den akuttmedisinske kjeda

Det bør også vurderast alternative innsparingstiltak som ikkje svekkjer beredskapen i distriktsområdet. Kommunalsjefen meiner vidare at eventuelle tiltak må følgjast opp gjennom ein tydeleg og forpliktande plan for overvaking og evaluering. Oppfølginga må inkludere:

• konsekvensar for legevakt og fastlegeordning

• kommunale akuttfunksjonar

• faktiske endringar i responstid

• kostnads- og risikoforskyving til kommunane

Aukra kommune vil avslutningsvis understreke at akuttmedisinsk beredskap er ein grunnleggande tryggleiksfaktor for innbyggjarane og eit kjerneelement i den offentlege helseberedskapen.» Konklusjonen er at ordføraren er sterkt imot forslag til innsparingstiltak i båt- og ambulansetjenesta som er foreslått av Helse Møre og Romsdal HF. Dette vil svekke beredskapen i Aukra kommune. Høyringsuttalelsen frå Aukra kommune er ein viktig måte vi kan jobbe på for å unngå innsparingstiltaka som er foreslått.

Tilrådinga frå kommunedirektøren var samrøystes vedtatt Det vart ikkje votert over saka Det vart ikkje votert over saka

Voteringer

  1. Tilrådinga frå kommunedirektøren varVedtatt

    Enstemmig vedtatt

Dokumenter

Flere saker fra samme møte

Kommunestyret 28. mai 2026.

Siste saker i kommunestyret

Alle saker i kommunestyret → · Folkevalgte i Aukra →

Kilde: kommunens møteportal (Tieto Public 360 (OpenGov)), saken hos kommunen ↗, hentet 22. november 2026. Navn med lenke har profil her.