Interpellasjon fra Jan Inge Selvik (INP) til bystyret 19.01.2026 vedr. styringsmodell, politisk ansvar og bystyrets størrelse

Takk til representant Selvik for en viktig interpellasjon. For vi lever i en urolig verden, hvor demokratiske verdier og styresett stadig er under press.

I Stavanger kommune forvalter vi lokaldemokratiet med formannskapsmodell som styringsmodell. Gjennom tiår og på tvers av ulike politiske konstellasjoner, har formannskapsmodellen i både små og store saker bidratt til konsensus på tvers av de politiske skillelinjene.

Samtidig erkjenner også ordfører flere av momentene representant Selvik reiser i sin interpellasjon – herunder tydeliggjøring av politisk ansvar og forventninger hos innbyggerne som har valgt oss.

For vi lever i en tid hvor både innbyggere og næringsliv stadig stiller høyere og tydeligere forventinger til oss folkevalgte, og fra innbyggernes perspektiv er skillelinjene mellom politikk og administrasjon stadig mer irrelevant – når det ikke er samsvar mellom forventninger og resultat. Å sikre innbyggernes tillit til systemet og demokratiet, er kanskje den viktigste oppgaven vi folkevalgte har. Derfor støtter ordfører representant Selvik sitt syn om at Stavanger kommune bør vurdere å innføre parlamentarisme som styringsform i neste valgperiode, 2027-2030.

Så til de konkrete spørsmålene:

Deler ordføreren vurderingen av at erfaringene fra den siste budsjettbehandlingen i Stavanger har synliggjort svakheter ved dagens styringsmodell, særlig når det gjelder politisk ansvar og styringsevne?

Før budsjettmøtet i desember var budskapet fra ordfører tydelig: av og til må vi la demokratiet virke. Med det fikk Stavanger kommune vedtatt et budsjett, hvor satsingene i tjenester til barn, unge og eldre i stor grad sammenfalt i de ulike budsjettalternativene.

Når det gjelder politisk ansvar og styringsevne, er det – etter ordførers vurdering – viktig å understreke at vedtatt handlings- og økonomiplan 2026-2029 ikke endrer på det politiske ansvaret i Stavanger kommune. Som ordfører, er det mitt ansvar at bystyrets vedtak følges opp – i dialog med kommunedirektør og hans administrasjon.

Vil ordføreren ta initiativ til at administrasjonen utreder innføring av parlamentarisk styringsmodell i Stavanger kommune, med særlig vekt på ansvarlighet, styringsevne og håndtering av mindretallssituasjoner, med sikte på eventuell ikrafttredelse fra valgperioden 2027–2031?

Ordfører har allerede vært i dialog med kommunedirektør vedr. sak om parlamentarisk styringsmodell i Stavanger kommune.

I den forbindelse vil ordfører gjøre oppmerksom på kommunelovens bestemmelser, hvor det framgår av kommunelovens § 10-1 at dagens bystyre må ha votert over valg av styringsform før 1. januar 2027 for at det neste bystyret eventuelt skal kunne innføre parlamentarisme etter valget høsten 2027. Det kreves ikke at forslaget oppnår flertall i denne voteringen.

En endring av styringsform må være vedtatt og satt i verk senest 1. januar i det andre hele året av valgperioden. Det betyr at en eventuell endring av styringsform må være innført senest 1. januar 2029. Et slikt vedtak krever minst 2/3 av de avgitte stemmene.

Til utredning av politiske styringsformer i Stavanger kommune vises det til at Stavanger kommune 15. juni 2020 vedtok at det skulle fremmes en sak som vurderer eventuelle fordeler og ulemper ved å innføre parlamentarisk styringsform i Stavanger kommune.

I den forbindelse ble det bestilt en ekstern utredning fra konsulentselskapet Ideas2Evidence. Kunnskapsgrunnlaget ble lagt frem for kommunestyret 5.9.2022.

Med utgangspunktet i kunnskapsgrunnlaget gjennomførte kommunestyret den første votering i tråd med kommunelovens § 10-1 den 14.11.2022. 34 representanter stemte for å innføre parlamentarisk styreform.

Den 18.12.2023 fattet bystyret den endelige beslutningen mht. styringsform for perioden 2023-2027. 51 representanter stemte for å beholde formannskapsmodellen.

Kommunedirektøren vurderer at kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet i 2022 gir et godt grunnlag for å kunne vurdere endring av styringsform. Samtidig kan det være behov for å supplere utredningen med ny kunnskap. Det kan eksempelvis være aktuelt å se på erfaringer fra Trondheim kommune som innførte parlamentarisme i juni 2024.

Uavhengig kunnskapsgrunnlag, har ordfører allerede konferert sak om parlamentarisme med kommunedirektør, og bestilt at sak kommer til politisk behandling i relevante utvalg – slik at vi overholder krav om votering av styringsform før 1. januar 2027.

Vil ordføreren samtidig be administrasjonen utrede reduksjon av bystyrets størrelse til 51 representanter fra og med kommunevalget i 2027?

Jamfør kommuneloven § 5-5 må bystyret i Stavanger kommune ha minimum 43 medlemmer. Dersom bystyret vil endre antall representanter i bystyret, må bystyret vedta dette innen 31.12.2026, jf. kommuneloven § 5-5. Endringen vil i så fall gjelde fra neste valgperiode.

Stavanger har et stort bystyre sammenlignet med andre store formannskapskommuner.

• Drammen og Kristiansand har for eksempel 57 medlemmer i bystyret.
• Bærum har 51, og Sandnes har 49 medlemmer.

• Dette var også utgangspunktet for at kommunedirektøren foreslo å redusere antallet bystyremedlemmer og medlemmer i hovedutvalg i sitt forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2026-2029.

  Aktuelle tema som kan vurderes i en eventuell utredning av reduksjon av bystyrets størrelse er; økonomi, effektivitet, representasjon og deltakelse.

Interpellanten takket for svar.