Høring · Energi- og miljøkomiteen · 12. mai 2025
Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet · Endringer i klimakvoteloven (utvidet virkeområde - nytt klimakvotesystem m.m.) · Endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
Saken og voteringene →Saken på stortinget.no ↗Dokumentet ↗Saken og voteringene →Saken på stortinget.no ↗Dokumentet ↗Saken og voteringene →Saken på stortinget.no ↗Dokumentet ↗
Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet
Stortinget har behandlet en stortingsmelding om forslag til nytt klimamål for 2035. I samme sak behandlet Stortinget også en rekke representantforslag som omhandler reduksjon av utslipp. I meldingen foreslås det at målene skal lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN under Parisavtalen. Målet skal også være i tråd med føringene i Parisavtalen om at landenes nye klimamål skal utgjøre en progresjon fra forrige mål. Ved behandlingen av meldingen vedtok Stortinget en rekke anmodninger til regjeringen om samme tema.
- Saksordfører
- Mani HussainiA
- Status
- Behandlet 10. juni 2025 · Vedtak i samsvar med innstillingen
- Dokumenter
- Meld. St. 25 (2024-2025) ↗ · Innst. 520 S (2024-2025) ↗
Endringer i klimakvoteloven (utvidet virkeområde - nytt klimakvotesystem m.m.)
Stortinget har vedtatt endringer i lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser. Lovendringene gir hjemmel til å fullføre den nasjonale gjennomføringen av EUs nye klimakvotesystem for klimagassutslipp fra forbrenning av brensel i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer (ETS2) i Norge.
- Saksordfører
- Mani HussainiA
- Emner
- Forurensning, Miljøvern, Eu/eøs
- Status
- Behandlet 11. juni 2025
Endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
Stortinget har vedtatt endringer i klimaloven om klimamål for 2035. Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70-75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
I tillegg vedtok Stortinget å be regjeringen:
-planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.
-vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.
- Saksordfører
- Mani HussainiA
- Status
- Behandlet 11. juni 2025 · Vedtak i samsvar med innstillingen med avvik/tillegg
Møtte i høringen (78)
- 09.31–09.34NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO)
- 09.34–09.37NORSK INDUSTRI
- 09.37–09.40LO NORGE
- 09.40–09.43KS
- 09.55–09.58HOVEDORGANISASJONEN VIRKE
- 09.58–10.01ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER
- 10.01–10.04NITO
- 10.13–10.16NHO BYGGENÆRINGEN
- 10.16–10.19TREINDUSTRIEN
- 10.19–10.22NORSKOG
- 10.22–10.25FUTUREBUILT
- 10.25–10.28BETONG NORGE
- 10.39–10.42NHO MAT OG DRIKKE
- 10.42–10.45TINE GRUPPA
- 10.45–10.48OPPLYSNINGSKONTORET FOR EGG OG KJØTT (MATPRAT)
- 10.55–10.58NORGES BONDELAG
- 10.58–11.01NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG
- 11.01–11.04NORSK FJØRFELAG
- 11.04–11.07SJØMAT NORGE
- 11.16–11.19NHO LUFTFART
- 11.19–11.22GRØNT LANDTRANSPORTPROGRAM
- 11.22–11.25NORSK ELBILFORENING
- 11.25–11.28NORSK HYDROGENFORUM
- 12.10–12.13STATKRAFT
- 12.13–12.16CCS HAUGALANDET
- 12.16–12.19DRIVKRAFT NORGE
- 12.19–12.22ZERO
- 12.22–12.25ENERGIGASS NORGE
- 12.36–12.39WWF VERDENS NATURFOND
- 12.39–12.42NATURVERNFORBUNDET
- 12.42–12.45MILJØSTIFTELSEN BELLONA
- 12.45–12.48FRAMTIDEN I VÅRE HENDER
- 12.57–13.00REGNSKOGFONDET
- 13.00–13.03SPIRE
- 13.03–13.06NOAH - FOR DYRS RETTIGHETER
- 13.13–13.16STYRKE
- 13.16–13.19TEKNA - TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING
- 13.19–13.22AKADEMIKERNE
- 13.22–13.25HANDELSKAMPANJEN
- 13.45–13.48OFFSHORE NORGE
- 13.48–13.51NORGES REDERIFORBUND
- 13.51–13.54KYSTREDERIENE
- 13.54–13.57NORSK SJØOFFISERSFORBUND
- 14.06–14.09MARITIMT FORUM
- 14.09–14.12BIOMARINT FORUM
- 14.12–14.15FISKEBÅT
- 14.15–14.18GRØNT SKIPSFARTSPROGRAM/DNV
- 14.35–14.38AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
- 14.38–14.41TROMS FYLKESKOMMUNE
- 14.41–14.44OSLO KOMMUNE, BYRÅDSAVDELING FOR MILJØ OG SAMFERDSEL
- 14.44–14.47KOMMUNENETTVERK FOR KLIMAOMSTILLING
- 14.47–14.50SAMFUNNSBEDRIFTENE
- 15.01–15.04SKIFT - NÆRINGSLIVETS KLIMALEDERE
- 15.04–15.07FORNYBAR NORGE
- 15.07–15.10SABIMA
- 15.10–15.13FORUM FOR UTVIKLING OG MILJØ
- 15.40–15.43NORSKE BOLIGBYGGELAGS LANDSFORBUND SA (NBBL)
- 15.43–15.46GRØNN BYGGALLIANSE (NORWEGIAN GREEN BUILDING COUNCIL)
- 15.46–15.49NORGES SKOGEIERFORBUND
- 15.49–15.52NORSK FJERNVARME
- 15.52–15.55NORSK VARMEPUMPEFORENING
- 16.06–16.09BIOGASS NORGE
- 16.09–16.12NORSK BIOENERGIFORENING
- 16.12–16.15NORSK GARTNERFORBUND
- 16.15–16.18MILJØMERKING NORGE
- 16.27–16.30KLIMAREALISTENE
- 16.30–16.33NÆRINGSLIVETS NOX-FOND
- 16.33–16.36CARBON REMOVAL
- 16.36–16.39MASKINENTREPRENØRENES FORBUND
- 16.39–16.42RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING
- 16.53–16.56NMBU
- 16.56–16.59UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
- 16.59–17.02NORGES INSTITUSJON FOR MENNESKERETTIGHETER
- 17.02–17.05KLIMAPARK 2469 AS
- 17.14–17.17NORGES RØDE KORS
- 17.17–17.20KIRKENS NØDHJELP
- 17.20–17.23NATURVITERNE
- 17.23–17.26CHANGEMAKER
Skriftlige innspill (72)
- 8. mai 2025Akademikerne – Trenger helhetlig politikk som er rettferdig og utløser skaperkraft
Akademikerne organiserer arbeidstakere med utdannelse på masternivå eller mer. Akademikerne har 13 medlemsforeninger med til sammen 280 000 medlemmer. Regjeringens klimamelding gir et godt faglig gjennomgang av klimapolitikken, men kommer …
- 8. mai 2025Akershus fylkeskommune – Høringsnotat - Akershus fylkeskommune
Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet- Endringer i klimaloven (klimamål for 2035) Energi og miljøkomiteen 12.05.2025 Akershus fylkeskommune har i ny regional planstrategi et ambisiøst klimamål for Akershussamfunnet hvor vi …
- 8. mai 2025Arbeidsgiverforeningen Spekter – Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter på høring om klimameldingen
Spekters medlemsvirksomheter går i front i den grønne omstillingen av Norge. For at de skal lykkes må de ha rammebetingelser som gir forutsigbarhet og langsiktighet. Spekter mener at klimameldingen er for svak på etablering av nye- og …
- 8. mai 2025Betong Norge – Innspill fra Betong Norge
Betong Norge, som representerer betong- og betongvareprodusenter i Norge, ønsker å takke for muligheten til å gi innspill til Klimamelding 2035. Vi støtter ambisjonene om å redusere klimagassutslippene og arbeidet mot et …
- 8. mai 2025BIOGASS NORGE – Klimameldingen: Tydelig at biogass er en del av det langsiktige klimaarbeidet
Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Våre medlemmer er samfunnsbyggere som omfatter private og offentlige aktører i avfallssektoren, landbruket, vann og avløp og havbruk. Biogass Norge representerer hele …
- 8. mai 2025Biomarint forum – Biomarint forums synspunkter til Klimameldingen
Biomarint forum er en samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene …
- 8. mai 2025CCS Haugalandet – Høringsinnspill fra industriaktørene i CCS Haugalandet
CCS Haugalandet er et konsortium bestående av Equinor, Eramet Norway, Hydro Aluminium, Carbonor, Horisont Energi, Forus Energigjenvinning, Gassco og Haugaland Næringspark. Sammen representerer partene et eksisterende årlig utslippsvolum på …
- 8. mai 2025Changemaker – Fra symbolpolitikk til handling – Slik må klimameldingen, klimaloven og klimakvoteloven styrkes
Changemaker er svært bekymret for at regjeringens klimamelding og de foreslåtte lovendringene ikke svarer til klimakrisens alvor. Verden står i en avgjørende tid for klimahandling, og Norge har både et historisk og et økonomisk ansvar for …
- 8. mai 2025Drivkraft Norge – Kommentar til Klimamelding 2035 fra Drivkraft Norge
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi til det norske markedet. Våre medlemmer står for over 95 % av drivstoffomsetningen i Norge. I tillegg dekker våre medlemmer om lag 95 % av …
- 8. mai 2025Energigass Norge – Behov for helhetlig beredskap og reell teknologinøytralitet
Høringsinnspill til Stortingets behandling av Klimameldingen: Behov for helhetlig beredskap og reell teknologinøytralitet – Biogass som avgjørende klimaløsning Vi viser til Klimameldingen og ønsker med dette å gi innspill til komiteens …
- 8. mai 2025Fellesforbundet – Høringssvar Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet
Fellesforbundet organiserer over 175 000 medlemmer innen industri, bygg og anlegg, transport, luftfart, hotell og restaurant, bilbransjen og flere andre sentrale sektorer i den grønne omstillingen. Våre medlemmer er avgjørende for å lykkes …
- 8. mai 2025Fiskebåt – Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet
Klimamelding 2035 (Meld. St. 25 (2024-2025)) legger opp til å videreføre og forsterke tiltak for å sikre at Norge er et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen er samtidig opptatt av at klimatiltakene sikrer norsk næringsliv like …
- 8. mai 2025Fornybar Norge – Behov for et nasjonalt klimamål, raskere kraftutbygging og en helhetlig energi- og klimaplan
Fornybar Norge takker for muligheten til å gi våre innspill til Stortingets behandling av Klimamelding 2035, og regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035. For mer utdypende innspill viser vi til Fornybar Norges høringssvar om nytt …
- 8. mai 2025ForUM for Utvikling og Miljø – ForUMs høringsinnspill
ForUMs høringsinnspill til Energi- og Miljøkomiteen på klimameldingen for 2035 og endringer i klimaloven ForUM for Utvikling og Miljø takker Energi- og Miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill på klimameldingen, klimaloven og …
- 8. mai 2025Framtiden i våre hender – Framtiden i våre henders høringsinnspill til Klimamelding 2035
Framtiden i våre hender er glade for flere gode grep i Klimameldingen, som Matsvinnloven, Klimasats, omtalen av forbruksutslipp og systematisering av UFF-rammeverket. Vi vil likevel trekke fram følgende kritiske punkter til meldingen og …
- 8. mai 2025FutureBuilt – FutureBuilt som viktig innovasjonsarena for klimaomstilling i bygg og byutvikling
Introduksjon Det er bra at regjeringen nevner FutureBuilt i meldingen, som et eksempel på en viktig innovasjonsarena i klimaarbeidet! I denne høringsuttalselsen vil vi utdype litt hva FutureBuilt betyr og bidrar med. Klimameldingen omtaler …
- 8. mai 2025Grønn Byggallianse (Norwegian Green Building Council) – Høringssvar fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom: klimameldingen og klimaloven
Sett et nasjonalt klimamål som kan øke tempoet i grønn omstilling og bruk fleksible mekanismer til å overoppfylle et nasjonalt mål Miljødirektoratet har anbefalt at Norge melder inn et mål om å redusere klimagassutslippene i 2035 med minst …
- 8. mai 2025Grønt Skipsfartsprogram/DNV – Innspill om muligheter og tiltak for grønn sivil og militær skipsfartsnæring
Bakgrunn Grønt Skipsfartsprogram (GSP) er et offentlig-privat partnerskapsprogram med en visjon om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige skipsfart, samt etablere grønn konkurransekraft i norsk maritim næring og offentlige …
- 8. mai 2025Handelskampanjen – Innspill til Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet
Handelskampanjen takker for muligheten for å komme med innspill til Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet. Det er viktig å anerkjenne at handelspolitikk er politikk som potensielt påvirker all annen politikk. God …
- 8. mai 2025Hovedorganisasjonen Virke – Høringssvar – Meld. St. 25 (2024 – 2025) Klimameldingen 2035
Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle …
- 8. mai 2025Kirkens Nødhjelp – Kirkens Nødhjelps høringsinnspill
Kirkens Nødhjelps høringsinnspill til Energi- og Miljøkomiteen på klimameldingen for 2035 og endringer i klimaloven Kirkens Nødhjelp takker Energi- og Miljøkomiteen for muligheten til å gi innspill på klimameldingen, klimaloven og …
- 8. mai 2025Klimapark 2469 AS – Klimapark 2469 formidler klima og natur i ein samanheng, spesielt retta mot barn og unge
Klimapark 2469 ynskjer å delta i høyringa i samband med behandlinga av klimameldinga. I meldinga skriv regjeringa at dei vil "formidle klimapolitikken på ein måte som er tilpassa barn og unge." Klimapark 2469 har lang erfaring med …
- 8. mai 2025Klimarealistene – Høringsinnspill fra Klimarealistene til Meld. St. 25 (2024–2025) Melding til Stortinget
Sammen med klimameldingen har Regjeringen lagt frem et lovforslag om en skjerping av de norske klimamålene der man foreslår å kutte CO2-utslipp med 70 – 75% i 2035 i forhold til nivået i 1990. Gjeldende mål for er reduksjon på 55% pr. …
- 8. mai 2025Kommunenettverk for klimaomstilling
Kommunenettverk for klimaomstilling er et administrativt styrt nettverk bestående av klima- og miljørådgivere i 18 kommuner og en kommuneregion i Akershus, Buskerud og Innlandet. Nettverket jobber målrettet med klimagassreduksjon og …
- 8. mai 2025KS – Innspill fra KS til høring om Klimamelding 2035 og endringer i klimaloven
Kommuner og fylkeskommuner har en betydelig og sammensatt rolle for å oppnå tilstrekkelige utslippsreduksjoner og vil være aktive samarbeidspartnere for å nå felles mål på klimaområdet. Det gjelder både for 2030-målene og nye mål for 2035. …
- 8. mai 2025Kystrederiene – Høringsinnspill fra Kystrederiene til Meld. St. 25, Prop. 104 L , Prop. 129 L
Innledning Kystrederiene takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 25 (2024–2025) «Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet» , mm. Vi støtter regjeringens ambisjon om å redusere norske klimagassutslipp med …
- 8. mai 2025MARITIMT FORUM – Maritimt Forum - høringsinnspill klimameldingen
Maritimt Forum takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet. Maritimt Forum er en interesseorganisasjon som samler hele den norske maritime næringen. Våre …
- 8. mai 2025Maskinentreprenørenes Forbund – Maskinentreprenørenes bønn
MEF organiserer om lag 80% av anleggsbedriftene i Norge og har lenge fremmet deres utfordrende situasjon i møte med stadig strengere forventninger til klima- og miljøprestasjoner, kombinert med høye faglige krav, og uendrede budsjetter. …
- 8. mai 2025Miljømerking Norge – Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet: Kommentarer fra Miljømerking Norge
Miljømerking Norge er glad for klimameldingens anerkjennelse av miljømerking generelt og Svanemerket spesielt, som verktøy for å oppnå klima og miljømål. Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge og de andre nordiske landene, EU …
- 8. mai 2025Naturvernforbundet – INNSPILL FRA NATURVERNFORBUNDET TIL STORTINGETS BEHANDLING AV SAKEN
Vi takker for anledningen til å kommentere de tre klimasakene. Det viktigste budskapet er at Stortinget må videreføre et delmål for reduksjon av innenlandske utslipp. Norges klimamål Naturvernforbundet ber Stortinget: skjerpe hovedmålet …
- 8. mai 2025Naturviterne – Naturviterne: Høringsinnspill, Meld. St. 25. Klimameldingen 2035.
Naturviterne velger i høringen å gi innspill på Klimameldingen 2035 knyttet til områdene fagmiljøer og arealpolitikk. Klimakvoteloven og endringer i klimaloven omtales ikke. Nødvendige innstramminger i arealpolitikken går for sakte …
- 8. mai 2025NHO Byggenæringen – Innspill fra NHO Byggenæringen
NHO Byggenæringen anerkjenner Norges forpliktelse til å nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader. Som en viktig bidragsyter til nasjonens klimamål ønsker byggenæringen å …
- 8. mai 2025NHO Luftfart – NHO Luftfarts høringsinnspill til Klimamelding 2035
NHO Luftfart vil med dette gi våre innspill til Stortingets behandling av "Klimameldingen", Meld. St. 25 (2024-2025). Meldingen stadfester at: Norge er avhengige av den mobiliteten luftfarten gir oss. Null- og lavutslippsløsningene innen …
- 8. mai 2025NHO Mat og Drikke – NHO Mat og Drikkes innspill til Klimamelding 2025 - på vei mot lavutslippssamfunnet.
NHO Mat og Drikkes innspill omtaler i hovedsak kapittel 10 Fremtidens matsystem i stortingsmeldingen. Innenfor de øvrige temaene som tas opp i meldingen, viser vi til Næringslivets Hovedorganisasjon sitt innspill, som vi stiller oss bak. …
- 8. mai 2025NITO – NITOs høringsinnspill til Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035
NITO er landets største organisasjon for ingeniører og teknologer med over 112 000 medlemmer. Vi har medlemmer over hele landet og i alle sektorer, bransjer og næringer. Klimamål NITO er positiv til at regjeringen foreslår et mer ambisiøst …
- 8. mai 2025NMBU – Innspill til klimahøringene fra NMBU
NMBU takker for muligheten til å komme med høringsinnspill til klimameldingen. Ved NMBU har vi mange fagområder som på ulikt vis jobber for å frembringe kunnskap som kan bidra til det grønne skiftet. Vår virksomhetsstrategi med tittelen …
- 8. mai 2025NOAH - for dyrs rettigheter – Høringsinnspill til Klimameldingen 2035 fra NOAH - for dyrs rettigheter
NOAH – for dyrs rettigheter ønsker med dette komme med innspill til høring om Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Kommentarer til kapittel 3.1.3 Areal NOAH støtter tiltakene, men mener at de ikke er tilstrekkelig for å …
- 8. mai 2025Norges Bondelag – Høringssvar på Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet
Jordbruket sitt samfunnsoppdrag er å sikre befolkningen nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og gjennom dette bidra til sysselsetting i hele landet, god ernæring og helse. Klimaarbeidet er en del av landbrukets samlede …
- 8. mai 2025Norges Fiskarlag – Skriftlig innspill fra Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag har følgende innspill til Meld. St. 25 (2024 – 2025). Regjeringen har i Klimameldingen et mål om at Norge innen 2050 skal være et lavutslippssamfunn. Dette innebærer bl.a. at ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte …
- 8. mai 2025Norges institusjon for menneskerettigheter – Skriftlig Innspill - Endring i Klimaloven – Klimamål for 2035
NIM takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling, og vil særlig kommentere på Prop. 129 L (2024-2025) Endringer i klimaloven (klimamål for 2035) . Vårt høringsinnspill her baserer seg på vår tidligere rapport om hva den …
- 8. mai 2025Norges Rederiforbund – Høringsinnspill til Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet
Norges Rederiforbund takker for muligheten til å komme med innspill til Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet. På veien mot lav- og nullutslippssamfunnet trenger vi helhetlige og ambisiøse planer, slik som det som fremlegges …
- 8. mai 2025Norges Skogeierforbund – Skogeierforbundets høringsinnspill til klimameldingen og endring i klimaloven
Skogen er svært sentral i klimaarbeidet, da den årlig binder CO 2 tilsvarende omtrent en tredjedel av klimagassutslippene våre, fordi den produserer fornybar biomasse som kan brukes til å erstatte fossile ressurser og fordi langlivede …
- 8. mai 2025Norsk Bioenergiforening – Muntlig høringsinnlegg – klimameldingen, klimaloven og klimakvoteloven
Takk for muligheten til å delta i denne høringen. Jeg representerer Norsk Bioenergiforening, som organiserer aktører i hele verdikjeden for bioenergi i Norge – fra skogeier til varmeleverandør. Vår visjon er tydelig: Bioenergi må spille en …
- 8. mai 2025Norsk Bonde- og Småbrukarlag – Innspill til Meld. St. 25 (2024-2025) fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Innspill til Meld. St. 25 (2024-2025) Norsk Bonde- og Småbrukarlag takker for muligheten til å gi innspill på Meld. St. 25 (2024-2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet. Klima- og miljøkrisa er fundamentale utfordringer, …
- 8. mai 2025Norsk elbilforening – Norsk elbilforenings 3 innspill til klimameldingen
Norsk elbilforening takker for muligheten for å komme med skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteen på klimameldingen. Vi mener at klimameldingen ikke tilstrekkelig leverer på politiske løsninger og tiltak for å realisere så raske …
- 8. mai 2025Norsk Fjernvarme – Norsk Fjernvarmes innspill til Klimameldingen
Innspill fra Norsk Fjernvarme Her er vårt innspill til hvordan fjernvarmen kan være et redskap for å sikre mer kraft til grønn omstilling og fremtidig verdiskaping. Bruk av overskuddsvarme fra industri og avfall er utslippsfritt og …
- 8. mai 2025Norsk Fjørfelag – Om energiløsninger i norsk fjørfenæring: En strek i et kakediagram
Det står tre hovedpunkter på energiønskelisten til norsk fjørfenæring: Et mål om 90 % fossilfri oppvarming av fjørfehus Forskyv det foreslåtte forbudet til 2030, i tråd med klimaavtalen Nok investeringsstøtte med tilstrekkelig høy …
- 8. mai 2025Norsk Gartnerforbund – Høringssvar, Klimameldingen, Meld. St. 25 (2024-2025), fra Norsk Gartnerforbund
Om Norsk Gartnerforbund Norsk Gartnerforbund (NGF) er en landsdekkende faglig- og næringspolitisk organisasjon innen norsk gartneri- og hagebruk og representerer grøntprodusentene i landbruket, herunder veksthusnæringen. Vi bidrar aktivt …
- 8. mai 2025Norsk Hydrogenforum – Hydrogen vil bidra til utslippskutt og verdiskaping
Et nasjonalt utslippsmål er viktig Regjeringen har ikke foreslått et nasjonalt utslippsmål. Det mener NHF vil forsinke gjennomføring av nasjonale klimatiltak og svekke innovasjon og næringsutvikling i Norge. Også Norge må bli et …
- 8. mai 2025Norsk Industri – Høringsnotat fra Norsk Industri til Klimameldingen
Høringsnotat til "Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet"Klimamål Regjeringen foreslår et klimamål der Norge skal redusere utslipp av klimagasser med minst 70 til 75% innen 2035, sammenlignet med 1990. Målet skal oppnås ved en …
- 8. mai 2025Norsk Sjøoffisersforbund – Høringsnotat fra Norsk Sjøoffisersforbund til Meld. St. 25 (2024–2025) – Klimamelding 2035
Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) organiserer maritime ledere innen samtlige segment av skipsfarten. Maritim næring står i en krevende omstilling til lav- og nullutslippsteknologi. Våre medlemmer bidrar daglig til den omstillingen der norske …
- 8. mai 2025Norsk Varmepumpeforening – Høringssvar fra Norsk Varmepumpeforening – Klimamelding 2035
Vi viser til Klimamelding 2035 til behandling i Energi- og miljøkomiteen. Norsk Varmepumpeforening har følgende innspill til komiteens behandling av meldingen. Hovedinnspill Redusert strømforbruk i bygg kan bidra med 17 TWh kraft til 2035 …
- 8. mai 2025Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) – NBBL høringsinnspill Klimameldingen
Energi- og miljøkomiteen Vår ref: Bård Folke Fredriksen – Adm.dir i NBBL Oslo, 08/05/2025 Høring: Klimameldingen 2035 og endringer i klimakvoteloven og klimaloven Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) er en partipolitisk uavhengig …
- 8. mai 2025NORSKOG – Innspill til Klimameldingen og Norges klimamål - Skogens rolle i norsk klimapolitikk
Klimamelding 2035 – Virkemidler for økt CO 2 -opptak i skog Parisavtalens balansemål innebærer at gjenværende globale CO 2 - utslipp må balanseres ved opptak av CO 2 . i første rekke fra skog- og landarealene. NORSKOG mener Norge, som …
- 8. mai 2025Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) – NHOs innspill til Klimamelding 2035 og regjeringens forslag til endringer i klimaloven
NHO takker for muligheten til å gi våre innspill til Stortingets behandling av Klimamelding 2035, endringer i klimaloven, og endringer i klimakvoteloven. For mer utdypende innspill viser vi til NHOs høringssvar til regjeringens høring i …
- 8. mai 2025NÆRINGSLIVETS NOX-FOND – NOx-avtalen bør forlenges ut 2030
Klimameldingen (Meld. St. 25 (2024-2025)) beskriver status og regjeringens hovedprioriteringer og politikk for omstilling mot lavutslippssamfunnet i 2035. NOx-fondet støtter i all hovedsak innholdet i meldingen. På veien mot 2035 skal …
- 8. mai 2025Offshore Norge – Offshore Norges innspill til Klimamelding 2035 og endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
Takk for muligheten til å gi innspill. Vi vil fokusere på klimameldingen og klimamålet for 2035, og har ingen spesifikke innspill til forslagene til endringer i klimakvoteloven. Offshore Norge er svært tilfreds med at klimameldingen er så …
- 8. mai 2025Opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat) – Jordbruket kan være en aktiv aktør i arbeidet med å reversere klimaendringer
MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), takker for muligheten til å gi innspill til klimameldingen. Det er store kunnskapshull i hvilke konsekvenser klimatiltak vil ha for det norske matsystemet, inkludert selvforsyning, …
- 8. mai 2025Oslo kommune, byrådsavdeling for miljø og samferdsel – Slik kan byene bidra til større nasjonale utslippskutt
Klimameldingen har fått mye kritikk for manglende mål om innenlandske utslippskutt og for at den inneholder få konkrete virkemidler. Oslo kommune mener mye av kritikken har vært fortjent. Likevel inneholder meldingen også flere gode …
- 8. mai 2025Regnskogfondet – Høringsinnspill fra Regnskogfondet om Norges klimamål for 2035
Regnskogfondet stiller seg bak ForUMs høringsinnspill basert på Miljødirektoratet anbefalinger om at de norske utslippene må kuttes med minst 80 % innen 2035, hvorav 60 % må kuttes innenlands, og at Norge må bidra med 67 milliarder i årlig …
+ 2 innspill fra privatpersoner (vises ikke med navn).
Voteringer: Klimamelding 2035 - på vei mot lavutslippssamfunnet (46)
- Forslag nr. 165 på vegne av R.Falt
5 for · 99 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- R 5 for
- MDG 1 mot
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 165 fra R
Stortinget ber regjeringen innlemme statistikk og utslippsframskrivinger for forbruksbaserte utslipp, samt tiltak for å begrense disse, i den årlige rapporteringen gjennom Klimastatus og -plan.
- Forslag nr. 166 og 167 på vegne av V.Falt
5 for · 99 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- V 5 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- R 4 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 166 fra V
Stortinget ber regjeringen opprettholde regelverket om at det ikke kan kreves inn bompenger over 70 pst. av ordinær takst for elektriske personbiler og varebiler.
Forslag nr. 167 fra V
Stortinget ber regjeringen i en tilleggsavtale gi Enova ansvar for å etablere et nasjonalt nett av fyllestasjoner for flytende biogass og hydrogen.
- Forslag nr. 174 på vegne av R.Falt
7 for · 97 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- R 5 for
- MDG 1 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 174 på vegne av R
Stortinget ber regjeringen om å opprette et nasjonalt folkepanel som skal foreslå konkrete og langsiktige tiltak for å håndtere klima- og naturkrisen. Panelet skal bestå av et representativt utvalg av befolkningen, og anbefalingene skal legges fram til Stortinget for behandling.
- Forslag nr. 156 på vegne av R og MDG.Falt
8 for · 97 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- R 5 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 156 fra R, MDG
Stortinget ber regjeringen øke bevilgninger til miljø- og klimatiltak i det globale sør gjennom bilaterale og multilaterale kanaler i form av gaver heller enn lån.
- Forslag nr. 157 på vegne av R og KrF.Falt
8 for · 97 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- R 5 for
- KrF 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- MDG 2 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 157 fra R, KrF
Stortinget ber regjeringen legge frem Klimastatus og -plan som en egen sak til behandling på Stortinget årlig i forbindelse med statsbudsjettet.
- Forslag nr. 158 - 162 på vegne av V og MDG.Falt
7 for · 98 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- V 5 for
- MDG 2 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- R 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 158 fra V, MDG
Stortinget ber regjeringen innlemme klimaavtalen med EU i EØS-avtalens forpliktende deler.
Forslag nr. 159 fra V, MDG
Stortinget ber regjeringen etablere et uavhengig klimaråd, som får ansvar for å følge og evaluere fremdrift i klimapolitikken og utarbeide forslag til styrket klimapolitikk. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag og mandat for dette.
Forslag nr. 160 fra V, MDG
Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer nasjonale midler under den europeiske hydrogenbanken.
Forslag nr. 161 fra V, MDG
Stortinget ber regjeringen prioritere implementeringen av FuelEU Maritime i norsk lovverk for å sikre forutsigbare rammevilkår for omstilling i sjøfarten.
Forslag nr. 162 fra V, MDG
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan utslipp fra fritidsbåter kan reduseres, herunder momsfritak for elbåter, for å gjøre Norge til et ledende land for utvikling av ny elbåtteknologi på privatmarkedet, etter modell av norsk elbilpolitikk.
- Forslag nr. 163 og 164 på vegne av SV.Falt
8 for · 97 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- SV 8 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- R 5 mot
- V 5 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 163 fra SV
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 komme med forslag til innføring av en Grønn folkebonus hvor hele eller deler av CO2-avgiften som folk betaler inn, deles ut gjennom en lik sum til hver innbygger over 18 år.
Forslag nr. 164 fra SV
Stortinget ber regjeringen sikre at 100 pst. biodrivstoff med vedlegg V-råstoff skal omsettes utenfor omsetningskravet fra 1. januar 2026, ved å gjennomføre nødvendige endringer i produktforskriften.
- Forslag nr. 149 - 154 på vegne av SV og MDG.Falt
11 for · 94 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- SV 8 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- R 5 mot
- V 5 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 149 fra SV, MDG
Stortinget ber regjeringen sikre at CO2-avgiften økes med en lineær opptrapping til 4 000 kroner i 2030 (målt i 2020-kroner) og en videre opptrapping ut over 2030 i tråd med vedtatte klimamål.
Forslag nr. 150 fra SV, MDG
Stortinget ber regjeringen sikre at den effektive karbonprisen ikke reduseres av andre tiltak, men at en rettferdig omstilling skal sikres på andre måter.
Forslag nr. 151 fra SV, MDG
Stortinget ber regjeringen stille krav om at oljeselskapene selv stiller med erstatningskraft til nye elektrifiseringsprosjekt, gjennom flytende havvind i kombinasjon med gasskraftverk med CCS.
Forslag nr. 152 fra SV, MDG
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av CO2-avgiften på sokkelen slik at den samlede CO2-prisen blir 4 000 kroner per tonn innen 2030 og 5 000 kroner per tonn innen 2040.
Forslag nr. 153 fra SV, MDG
Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for utfasing og nedstengning av petroleumsfelt med høyere klimagassutslipp i produksjonen enn verdensgjennomsnittet.
Forslag nr. 154 fra SV, MDG
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, fremme forslag om å doble CO2-avgiften på sokkelen.
- Forslag nr. 155 på vegne av R og V.Falt
11 for · 94 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- R 5 for
- V 5 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 155 fra R, V
Stortinget ber regjeringen sørge for at Sokkeldirektoratet bidrar til en forsvarlig forvaltning av norske petroleumsressurser i tråd med Norges klimamål og internasjonale klimaforpliktelser.
- Forslag nr. 134 på vegne av R, V og KrF.Falt
15 for · 90 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- R 5 for
- V 5 for
- KrF 2 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 134 fra R, V, KrF
Stortinget ber regjeringen melde inn til FN under Parisavtalen et mål i 2035 om 80 pst. reduksjon av Norges klimagassutslipp sammenlignet med 1990, hvorav minst 60 pst. av utslippskuttene skal tas i Norge. Utslippskuttene kan gjennomføres i samarbeid med EU gjennom klimaavtalen.
- Forslag nr. 135 på vegne av SV og R.Falt
16 for · 89 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- SV 8 for
- R 5 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- V 5 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 135 fra SV, R
Stortinget ber regjeringen gradvis trappe opp CO2-avgiften til 3 400 kroner/tonn (i dagens kroneverdi) innen 2035, uten at andre miljørelaterte avgifter som veibruksavgiften og flypassasjeravgiften samtidig reduseres.
- Forslag nr. 139 - 147 på vegne av FrP.Falt
12 for · 92 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- FrP 11 for
- Uav 1 for
- PF 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- R 5 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 139 fra FrP
Stortinget ber regjeringen revidere og nedjustere norske klimamål til mer realistiske nivåer som ivaretar konkurransekraften, verdiskapingen, kritiske verdikjeder og beredskapen.
Forslag nr. 140 fra FrP
Stortinget ber regjeringen avvikle Norges «omstillingsmål».
Forslag nr. 141 fra FrP
Stortinget ber regjeringen revidere, alternativt fjerne, urealistiske, kontraproduktive og særnorske krav til bransjer, eksempelvis Stortingets urealistiske mål om at alle offshoreskip skal være utslippsfrie i løpet av 2029.
Forslag nr. 142 fra FrP
Stortinget ber regjeringen fjerne kostbare krav om fossilfrie biler og anleggsmaskiner i offentlige anbud.
Forslag nr. 143 fra FrP
Stortinget ber regjeringen arbeide for å redusere eskalerende offentlige utgifter, blant annet ved å fjerne krav om kostbare klimatiltak i offentlige anskaffelser.
Forslag nr. 144 fra FrP
Stortinget ber regjeringen sørge for å justere norsk CO2-pris slik at den ikke overstiger markedsprisen.
Forslag nr. 145 fra FrP
Stortinget ber regjeringen sørge for at særnorske CO2-avgifter blir fjernet der hvor sektoren allerede er underlagt internasjonale avgifter.
Forslag nr. 146 fra FrP
Stortinget ber regjeringen bokføre skogens karbonopptak tilsvarende EU, i nytt mål for klimagassutslipp.
Forslag nr. 147 fra FrP
Stortinget ber regjeringen intensivere skogplanting og gjødsling av skog.
Voteringer: Endringer i klimakvoteloven (utvidet virkeområde - nytt klimakvotesystem m.m.) (2)
- Innstillingens tilråding.Vedtatt
75 for · 30 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 29 for
- H 23 for
- SV 8 for
- R 5 for
- V 5 for
- KrF 2 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringer i klimakvoteloven (utvidet virkeområde – nytt klimakvotesystem m.m.)
I
I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:Formålet med denne loven er å begrense utslipp av gasser og andre partikler som kan påvirke klimaet, på en kostnadseffektiv måte gjennom å overvåke og rapportere utslipp og å delta i internasjonale systemer for utslippsreduksjoner.
§ 2 a skal lyde: § 2 a (definisjoner)Med anleggsoperatør menes den som drifter eller kontrollerer et anlegg med aktiviteter som omfattes av § 3, eller den som etter norsk rett har avgjørende økonomisk innflytelse på den tekniske driften av anlegget.
Med luftfartøysoperatør menes den som drifter et luftfartøy hvor det utføres luftfartsaktiviteter som omfattes av §§ 3 eller 3 a, eller eieren av luftfartøyet hvis den som drifter fartøyet, er ukjent eller ikke identifisert av eieren.
Med skipsoperatør menes eier av skip med aktivitet som omfattes av §§ 3 eller 3 a, eller enhver annen organisasjon eller person som har overtatt ansvaret for den tekniske driften av skipet fra eieren, og som er opplyst å være driftsansvarlig i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, jf. skipssikkerhetsloven § 7 tredje ledd bokstav b.
Med brenselsoperatør menes enhver fysisk eller juridisk person som utfører aktiviteten tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk som omfattes av § 3.
Med operatør menes anleggsoperatør, luftfartøysoperatør, skipsoperatør og brenselsoperatør.
§ 3 første og andre ledd skal lyde:Loven gjelder følgende aktiviteter som er omfattet av EUs klimakvotesystem:
a. aktiviteter i anlegg, luftfart og maritim transport
b. tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk.
Kongen kan gi forskrift om hvilke aktiviteter, aktører og utslipp av gasser og partikler som kan påvirke klimaet, som helt eller delvis er omfattet av loven.
§ 3 nåværende andre ledd blir tredje ledd. § 3 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:Kongen kan gi forskrift om hvilke luftfartøysoperatører og skipsoperatører som skal forholde seg til norske administrerende myndigheter.
§ 4 a skal lyde: § 4 a (tillatelse og krav til godkjent overvåkingsplan)For anlegg som omfattes av forurensningsloven, og for brenselsoperatører, kreves tillatelse etter forurensningsloven § 11. For luftfartøysoperatører og skipsoperatører som har kvotepliktige utslipp, kreves en plan for overvåking av utslipps- og aktivitetsdata som er godkjent av klimakvotemyndigheten.
§ 11 andre og tredje ledd skal lyde:Kongen utpeker en ansvarlig myndighet for opprettelse og drift av klimakvoteregisteret. Kongen kan gi forskrift om utformingen og driften av klimakvoteregisteret. Dette omfatter bestemmelser som innskrenker adgangen til å overføre kvoter, dersom dette er nødvendig i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser.
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra klimakvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
§ 12 første ledd skal lyde:En operatør med ansvar for kvotepliktige utslipp skal hvert år overføre et antall kvoter som svarer til kvoteplikten etter § 4, til en nærmere angitt oppgjørskonto i klimakvoteregisteret. For anleggs-, luftfartøys- og skipsoperatører er den årlige oppgjørsfristen 30. september. For brenselsoperatører er den årlige oppgjørsfristen 31. mai.
§ 12 tredje ledd første punktum skal lyde:Dersom den kvotepliktige ikke innen fristen etter første ledd har satt inn et tilstrekkelig antall kvoter på oppgjørskontoen, skal anleggs-, luftfartøys- og skipsoperatører innen 1. oktober og brenselsoperatører innen 1. juni året etter at oppgjøret skulle ha funnet sted, plassere kvoter på den angitte oppgjørskontoen svarende til underskuddet fra det tidligere året.
§ 14 skal lyde: § 14 (overvåking og rapportering)Operatøren skal hvert år innen en frist fastsatt av klimakvotemyndigheten rapportere foregående års utslipp til klimakvotemyndigheten.
Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om overvåking og rapportering, blant annet om hva som skal rapporteres, hvordan utslippene skal beregnes eller måles og om overvåking og rapportering av effektene på klimaet fra utslipp av gasser og andre partikler som kan påvirke klimaet.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:Klimakvotemyndigheten skal kontrollere rapportering etter § 14.
§ 17 skal lyde: § 17 (suspensjon av retten til å overføre kvoter)Dersom en anleggs-, luftfartøys- eller skipsoperatør ikke innen 31. mars, eller en brenselsoperatør ikke innen 30. april, det enkelte år har rapportert sine utslipp i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 14, skal klimakvotemyndigheten suspendere vedkommende fra retten til å overføre kvoter i klimakvoteregisteret fram til tilfredsstillende rapportering foreligger.
II
Loven trer i kraft straks.
- Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt
Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen
74 for · 29 mot · 66 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 29 for
- H 23 for
- SV 7 for
- R 5 for
- V 5 for
- KrF 2 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- FrP 11 mot
- Sp 17 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringer i klimakvoteloven (utvidet virkeområde – nytt klimakvotesystem m.m.)
I
I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:Formålet med denne loven er å begrense utslipp av gasser og andre partikler som kan påvirke klimaet, på en kostnadseffektiv måte gjennom å overvåke og rapportere utslipp og å delta i internasjonale systemer for utslippsreduksjoner.
§ 2 a skal lyde: § 2 a (definisjoner)Med anleggsoperatør menes den som drifter eller kontrollerer et anlegg med aktiviteter som omfattes av § 3, eller den som etter norsk rett har avgjørende økonomisk innflytelse på den tekniske driften av anlegget.
Med luftfartøysoperatør menes den som drifter et luftfartøy hvor det utføres luftfartsaktiviteter som omfattes av §§ 3 eller 3 a, eller eieren av luftfartøyet hvis den som drifter fartøyet, er ukjent eller ikke identifisert av eieren.
Med skipsoperatør menes eier av skip med aktivitet som omfattes av §§ 3 eller 3 a, eller enhver annen organisasjon eller person som har overtatt ansvaret for den tekniske driften av skipet fra eieren, og som er opplyst å være driftsansvarlig i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, jf. skipssikkerhetsloven § 7 tredje ledd bokstav b.
Med brenselsoperatør menes enhver fysisk eller juridisk person som utfører aktiviteten tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk som omfattes av § 3.
Med operatør menes anleggsoperatør, luftfartøysoperatør, skipsoperatør og brenselsoperatør.
§ 3 første og andre ledd skal lyde:Loven gjelder følgende aktiviteter som er omfattet av EUs klimakvotesystem:
a. aktiviteter i anlegg, luftfart og maritim transport
b. tilgjengeliggjøring av brensel for forbruk.
Kongen kan gi forskrift om hvilke aktiviteter, aktører og utslipp av gasser og partikler som kan påvirke klimaet, som helt eller delvis er omfattet av loven.
§ 3 nåværende andre ledd blir tredje ledd. § 3 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:Kongen kan gi forskrift om hvilke luftfartøysoperatører og skipsoperatører som skal forholde seg til norske administrerende myndigheter.
§ 4 a skal lyde: § 4 a (tillatelse og krav til godkjent overvåkingsplan)For anlegg som omfattes av forurensningsloven, og for brenselsoperatører, kreves tillatelse etter forurensningsloven § 11. For luftfartøysoperatører og skipsoperatører som har kvotepliktige utslipp, kreves en plan for overvåking av utslipps- og aktivitetsdata som er godkjent av klimakvotemyndigheten.
§ 11 andre og tredje ledd skal lyde:Kongen utpeker en ansvarlig myndighet for opprettelse og drift av klimakvoteregisteret. Kongen kan gi forskrift om utformingen og driften av klimakvoteregisteret. Dette omfatter bestemmelser som innskrenker adgangen til å overføre kvoter, dersom dette er nødvendig i henhold til Norges folkerettslige forpliktelser.
Offentlige myndigheter har rett til å få tilgang til opplysninger fra klimakvoteregisteret i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme deres oppgaver i eller i medhold av lov.
§ 12 første ledd skal lyde:En operatør med ansvar for kvotepliktige utslipp skal hvert år overføre et antall kvoter som svarer til kvoteplikten etter § 4, til en nærmere angitt oppgjørskonto i klimakvoteregisteret. For anleggs-, luftfartøys- og skipsoperatører er den årlige oppgjørsfristen 30. september. For brenselsoperatører er den årlige oppgjørsfristen 31. mai.
§ 12 tredje ledd første punktum skal lyde:Dersom den kvotepliktige ikke innen fristen etter første ledd har satt inn et tilstrekkelig antall kvoter på oppgjørskontoen, skal anleggs-, luftfartøys- og skipsoperatører innen 1. oktober og brenselsoperatører innen 1. juni året etter at oppgjøret skulle ha funnet sted, plassere kvoter på den angitte oppgjørskontoen svarende til underskuddet fra det tidligere året.
§ 14 skal lyde: § 14 (overvåking og rapportering)Operatøren skal hvert år innen en frist fastsatt av klimakvotemyndigheten rapportere foregående års utslipp til klimakvotemyndigheten.
Kongen kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om overvåking og rapportering, blant annet om hva som skal rapporteres, hvordan utslippene skal beregnes eller måles og om overvåking og rapportering av effektene på klimaet fra utslipp av gasser og andre partikler som kan påvirke klimaet.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:Klimakvotemyndigheten skal kontrollere rapportering etter § 14.
§ 17 skal lyde: § 17 (suspensjon av retten til å overføre kvoter)Dersom en anleggs-, luftfartøys- eller skipsoperatør ikke innen 31. mars, eller en brenselsoperatør ikke innen 30. april, det enkelte år har rapportert sine utslipp i henhold til bestemmelsene gitt i eller i medhold av § 14, skal klimakvotemyndigheten suspendere vedkommende fra retten til å overføre kvoter i klimakvoteregisteret fram til tilfredsstillende rapportering foreligger.
II
Loven trer i kraft straks.
Voteringer: Endringer i klimaloven (klimamål for 2035) (10)
- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av SV, R og MDG.Falt
15 for · 90 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- SV 8 for
- R 5 for
- MDG 2 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- V 5 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 5 fra SV, R, MDG
Klimaloven § 4 skal lyde:
§ 4 Klimamål for 2035
Målet skal være at Norges territorielle klimagassutslipp i 2035 reduseres med minst 80 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Dette målet skal nås uten at skog- og arealbrukssektoren regnes inn.
Nåværende §§ 4 til 7 blir § 5 til ny § 8.
Forslag nr. 6 fra SV, R, MDG
Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i klimaloven som presiserer at klimamålet for 2050 er et netto null-mål med minst 90–95 pst. nasjonale utslippskutt. For å sikre at CO2-fjerning ikke går på bekostning av utslippskutt, skal det opprettes et separat mål for CO2-fjerning i klimaloven, og utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk skal ikke regnes inn.
- Forslag nr. 4 på vegne av Sp.Falt
19 for · 85 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- Sp 17 for
- MDG 2 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- R 5 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 11 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 4 fra Sp
Klimaloven § 4 skal lyde:
§ 4 Klimamål for 2035
Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 63,75–65 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Nåværende §§ 4 til 7 blir § 5 til ny § 8.
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, V, MDG og KrF.Falt
17 for · 88 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- SV 8 for
- V 4 for / 1 mot
- KrF 2 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- R 5 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Stemte annerledes enn partiet: André N. Skjelstad (V, mot)
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 3 fra SV, V, MDG, KrF
Klimaloven ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a Helhetlig klima- og energiplan
Regjeringen skal legge frem en klima- og energiplan i form av en stortingsmelding i løpet av det første året av en stortingsperiode.
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, R, V og KrF.Falt
23 for · 82 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- SV 8 for
- R 5 for
- V 5 for
- KrF 2 for
- MDG 2 for
- PF 1 for
- Uav 1 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 2 fra SV, R, V, KrF
Klimaloven § 4 skal lyde:
§ 4 Klimamål for 2035
Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 80 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Klimagassutslippene i Norge i 2035 skal reduseres med minst 60 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Nåværende §§ 4 til 7 blir § 5 til ny § 8.
- Forslag nr. 1 på vegne av Sp og FrP.Falt
30 for · 75 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- Sp 16 for / 1 mot
- FrP 12 for
- Uav 1 for
- MDG 1 for / 1 mot
- PF 1 mot
- KrF 2 mot
- R 5 mot
- V 5 mot
- SV 8 mot
- H 23 mot
- A 29 mot
Stemte annerledes enn partiet: Åslaug Sem-Jacobsen (Sp, mot)
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 1 fra Sp, FrP
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak der det gjøres rede for hvilke addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren som skal telle mot Norges klimamål for 2035, samt hvordan effekten av tiltakene skal beregnes.
- I § 4Vedtatt
56 for · 48 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 29 for
- H 22 for
- V 5 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- R 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
I
I lov 16. juni 2017 nr. 60 om klimamål gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde: § 4 Klimamål for 2035Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70–75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Nåværende §§ 4 til 7 blir § 5 til ny § 8.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 5, skal regjeringen i 2020 og deretter hvert femte år legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål.
§ 7 første ledd bokstav a skal lyde:a. hvordan Norge kan nå klimamål som nevnt i §§ 3 til 6
a. utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser, framskrivinger av utslipp og opptak og gjennomføring av klimamål som nevnt i §§ 3 til 6
II
Loven trer i kraft straks.
- Resten av I, samt II.Vedtatt
80 for · 22 mot · 67 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 29 for
- H 21 for
- Sp 17 for
- SV 8 for
- V 5 for
- MDG 1 mot
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- R 5 mot
- FrP 12 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
I
I lov 16. juni 2017 nr. 60 om klimamål gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde: § 4 Klimamål for 2035Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70–75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Nåværende §§ 4 til 7 blir § 5 til ny § 8.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 5, skal regjeringen i 2020 og deretter hvert femte år legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål.
§ 7 første ledd bokstav a skal lyde:a. hvordan Norge kan nå klimamål som nevnt i §§ 3 til 6
a. utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser, framskrivinger av utslipp og opptak og gjennomføring av klimamål som nevnt i §§ 3 til 6
II
Loven trer i kraft straks.
- Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt
Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen
82 for · 23 mot · 64 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 29 for
- H 23 for
- Sp 17 for
- SV 8 for
- V 5 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- R 5 mot
- FrP 12 mot
Hva det ble stemt over
Forslag Komiteens tilråding
om endringer i klimaloven (klimamål for 2035)
I
I lov 16. juni 2017 nr. 60 om klimamål gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde: § 4 Klimamål for 2035Målet skal være at klimagassutslippene i 2035 reduseres med minst 70–75 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Nåværende §§ 4 til 7 blir § 5 til ny § 8.
§ 6 første ledd første punktum skal lyde:For å fremme omstilling til et lavutslippssamfunn, jf. § 5, skal regjeringen i 2020 og deretter hvert femte år legge fram for Stortinget oppdaterte klimamål.
§ 7 første ledd bokstav a skal lyde:a. hvordan Norge kan nå klimamål som nevnt i §§ 3 til 6
a. utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser, framskrivinger av utslipp og opptak og gjennomføring av klimamål som nevnt i §§ 3 til 6
II
Loven trer i kraft straks.
- Forslag nr. 8 på vegne av V.Vedtatt
63 for · 39 mot · 67 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 29 for
- H 16 for / 5 mot
- SV 8 for
- R 5 for
- V 5 for
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
Stemte annerledes enn partiet: Kari-Anne Jønnes (H, mot), Anna Molberg (H, mot), Ingjerd Schie Schou (H, mot), Ine Eriksen Søreide (H, mot), Michael Tetzschner (H, mot)
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 8 på vegne av V
Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.
- Forslag nr. 7 på vegne av H.Vedtatt
54 for · 50 mot · 65 ikke til stede · 11. juni 2025
- A 27 for / 2 mot
- H 22 for
- V 5 for
- PF 1 mot
- Uav 1 mot
- KrF 2 mot
- MDG 2 mot
- R 5 mot
- SV 8 mot
- FrP 12 mot
- Sp 17 mot
Stemte annerledes enn partiet: Kari Henriksen (A, mot), Anette Trettebergstuen (A, mot)
Hva det ble stemt over
Forslag nr. 7 på vegne av H
Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Innspill fra privatpersoner vises uten navn og tekst; de kan leses på stortinget.no under saken. Fordelingen per parti er bare med når noen stemte for og noen mot.