Endring av Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022 · Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til finanskomiteen)

Voteringer: Endring av Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022 (7)

1. Forslag nr. 6, 8, 9, 12 - 14 og 19 - 22 på vegne av MDG.Falt

   3 for · 96 mot · 70 ikke til stede · 14. des. 2021

   • MDG 2 for
   • PF 1 mot
   • KrF 2 mot
   • V 3 mot
   • R 4 mot
   • SV 1 for / 7 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 16 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot

   Stemte annerledes enn partiet: Birgit Oline Kjerstad (SV, for)

   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 6 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen etablere modeller som gjør det mulig å skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. på balansesummen ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte aksjeselskap.

   Forslag nr. 8 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne rett til fradrag av rentekostnader på forbrukslån.

   Forslag nr. 9 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om skattlegging av utleie av egen bolig som i dag er skattefri.

   Forslag nr. 12 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor en ‘normal inntekt’ fra grunnrenteskatt på vannkraft fastsettes, og hvor overskytende inntekter deles ut igjen til folk bosatt i Norge.

   Forslag nr. 13 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utarbeide en sektordelt plan med konkrete mål og virkemidler for elektrifisering av samfunnet.

   Forslag nr. 14 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å etablere et tak på 7 mrd. kroner i inntektsføring av grunnrenteskatt fra kraftindustrien. Grunnrenteskatte- inntekter ut over dette taket forutsettes delt ut igjen til folk bosatt i Norge.

   Forslag nr. 19 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og utforme lovforslag om direkte utgiftsføring, alternativt avskrivning over 6 år som for petroleumsinvesteringer, for investeringer i: havvind, utslippsfrie skip og ferger, utslippsfrie fiskemerder, å redusere store punktutslipp, elektrifisering av tungtransport, og biogass.

   Forslag nr. 20 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.

   Forslag nr. 21 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utforme en modell for avgift på lakselus i oppdrettsnæringen som gir anslått provenyeffekt på 900 mill. kroner.

   Forslag nr. 22 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret på en måte som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig oppdrett (minimalt med rømming, lus og utslipp til miljøet), en større del av skatteinntektene enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.

2. Forslag nr. 5, 7, 10, 11 og 15 - 18 på vegne av MDG.Falt

   7 for · 94 mot · 68 ikke til stede · 14. des. 2021

   • R 4 for
   • MDG 2 for
   • PF 1 for
   • KrF 2 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 5 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som fjerner ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.

   Forslag nr. 7 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan beskatning på sekundærboliger kan økes.

   Forslag nr. 10 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig til 7 promille.

   Forslag nr. 11 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag, og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 mill. kroner.

   Forslag nr. 15 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan merverdiavgiftssystemet kan endres for å sikre at elbilens skattefordel sammenlignet med fossilbiler ved kjøp replikeres for leasing av biler, og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett.

   Forslag nr. 16 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå innføring av en CO₂-avgift på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.

   Forslag nr. 17 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane. Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift, samt handlingsrommet for dette innen EØS-avtalen. Utredningen må også vurdere hvilke strekninger ordningen kan egne seg for.

   Forslag nr. 18 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak på hybride og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.

3. Forslag nr. 3 på vegne av R.Falt

   4 for · 97 mot · 68 ikke til stede · 14. des. 2021

   • R 4 for
   • PF 1 mot
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 3 fra R

   Stortinget ber regjeringen fjerne muligheten for å ta ut skattefritt utbytte ved å fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag om dette i statsbudsjettet for 2023.

4. Forslag nr. 4 på vegne av R.Falt

   6 for · 95 mot · 68 ikke til stede · 14. des. 2021

   • R 4 for
   • MDG 2 for
   • PF 1 mot
   • KrF 2 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 4 fra R

   Stortinget ber regjeringen utrede innføringen av en rettferdig og progressiv skatt for luksusarv, for å hindre dynastidannelser hvor makt og enorme formuer skattefritt går i arv.

5. Forslag nr. 2 på vegne av FrP.Falt

   20 for · 81 mot · 68 ikke til stede · 14. des. 2021

   • FrP 13 for
   • R 4 for
   • MDG 2 for
   • PF 1 for
   • KrF 2 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 2 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen snarest gjøre en ny vurdering av om kommunene Kvitsøy og Utsira skal flyttes fra sone 2 i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift, og komme tilbake til Stortinget med dette.

6. Forslag nr. 1 på vegne av H, V og KrF.Falt

   28 for · 73 mot · 68 ikke til stede · 14. des. 2021

   • H 21 for
   • V 4 for
   • KrF 2 for
   • PF 1 mot
   • MDG 2 mot
   • R 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 1 for / 12 mot
   • Sp 17 mot
   • A 29 mot

   Stemte annerledes enn partiet: Erlend Wiborg (FrP, for)

   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 1 fra H, V, KrF

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et fritak for CO₂-avgiften for naturgass som brukes som råstoff til hydrogenproduksjon der CO₂ lagres permanent.

7. Innstillingens tilrådingVedtatt

   53 for · 47 mot · 69 ikke til stede · 14. des. 2021

   • A 29 for
   • Sp 16 for
   • SV 8 for
   • PF 1 mot
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • R 4 mot
   • V 4 mot
   • FrP 13 mot
   • H 21 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, I.

   På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

   Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
   Inntekter
   5501		Skatter på formue og inntekt
   	70	Trinnskatt mv.	80 404 329 000
   	72	Fellesskatt mv. fra personlige skattytere	128 467 778 000
   	74	Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum	96 020 000 000
   	75	Formuesskatt	5 697 295 000
   	76	Kildeskatt på utbytte	5 300 000 000
   	77	Kildeskatt på rentebetalinger	80 000 000
   	78	Kildeskatt på royaltybetalinger	10 000 000
   	79	Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler	400 000 000
   5502		Finansskatt
   	70	Skatt på lønn	2 600 000 000
   	71	Skatt på overskudd	3 120 000 000
   5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
   	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	47 500 000 000
   	72	Særskatt på oljeinntekter	112 800 000 000
   	74	Arealavgift mv.	1 300 000 000
   5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
   	70	CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen	6 710 000 000
   5509		Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
   	70	Avgift	1 000 000
   5511		Tollinntekter
   	70	Toll	3 400 000 000
   	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	275 000 000
   5521		Merverdiavgift
   	70	Merverdiavgift	360 530 000 000
   5526		Avgift på alkohol
   	70	Avgift på alkohol	15 520 000 000
   5531		Avgift på tobakkvarer mv.
   	70	Avgift på tobakkvarer mv.	7 310 000 000
   5536		Avgift på motorvogner mv.
   	71	Engangsavgift	8 710 000 000
   	72	Trafikkforsikringsavgift	10 410 000 000
   	73	Vektårsavgift	310 000 000
   	75	Omregistreringsavgift	1 525 000 000
   5538		Veibruksavgift på drivstoff
   	70	Veibruksavgift på bensin	4 200 000 000
   	71	Veibruksavgift på autodiesel	9 470 000 000
   	72	Veibruksavgift på naturgass og LPG	14 000 000
   5541		Avgift på elektrisk kraft
   	70	Avgift på elektrisk kraft	9 816 000 000
   5542		Avgift på mineralolje mv.
   	70	Grunnavgift på mineralolje mv.	1 750 000 000
   	71	Avgift på smøreolje mv.	125 000 000
   5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
   	70	CO2-avgift	11 017 000 000
   	71	Svovelavgift	8 000 000
   5546		Avgift på forbrenning av avfall
   	70	CO2-avgift	140 000 000
   5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
   	71	Tetrakloreten (PER)	1 000 000
   5548		Miljøavgift på visse klimagasser
   	70	Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)	430 000 000
   5549		Avgift på utslipp av NOX
   	70	Avgift på utslipp av NOX	65 000 000
   5550		Miljøavgift på plantevernmidler
   	70	Miljøavgift på plantevernmidler	65 000 000
   5551		Avgifter knyttet til mineralvirksomhet
   	70	Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum	1 000 000
   	71	Årsavgift knyttet til mineraler	5 000 000
   5552		Avgift på produksjon av fisk
   	70	Avgift på produksjon av fisk	880 000 000
   5553		Avgift på viltlevende marine ressurser
   	70	Avgift på viltlevende marine ressurser	100 000 000
   5557		Avgift på sukker mv.
   	70	Avgift på sukker mv.	200 000 000
   5559		Avgift på drikkevareemballasje
   	70	Grunnavgift på engangsemballasje	2 200 000 000
   	71	Miljøavgift på kartong	60 000 000
   	72	Miljøavgift på plast	30 000 000
   	73	Miljøavgift på metall	5 000 000
   	74	Miljøavgift på glass	100 000 000
   5561		Flypassasjeravgift
   	70	Flypassasjeravgift	1 600 000 000
   5565		Dokumentavgift
   	70	Dokumentavgift	14 300 000 000
   5568		Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet
   	71	Årsavgift – stiftelser	24 175 000
   	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	46 635 000
   	74	Avgift – forhåndskontroll av kinofilm	4 700 000
   	75	Kino- og videogramavgift	32 000 000
   5570		Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet
   	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	253 485 000
   5571		Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet
   	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	128 710 000
   5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
   	70	Legemiddeldetaljistavgift	68 385 000
   	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	6 400 000
   	73	Legemiddelleverandøravgift	223 000 000
   	74	Tilsynsavgift	3 770 000
   	75	Sektoravgift tobakk	18 000 000
   5574		Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet
   	71	Avgifter immaterielle rettigheter	175 500 000
   	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	33 100 000
   	73	Årsavgift Merkeregisteret	8 550 000
   	74	Fiskeriforskningsavgift	318 000 000
   	75	Tilsynsavgift Justervesenet	26 650 000
   	76	Kontrollavgift fiskeflåten	40 500 000
   	77	Sektoravgifter Kystverket	979 000 000
   5576		Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet
   	70	Forskningsavgift på landbruksprodukter	175 000 000
   	72	Jeger- og fellingsavgifter	85 000 000
   5578		Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet
   	70	Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond	10 341 000
   	72	Fiskeravgifter	18 264 000
   	73	Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet	690 000 000
   5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
   	70	Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	485 260 000
   5582		Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet
   	70	Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag	5 000 000
   	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	176 000 000
   	72	Dam- og beredskapstilsyn	57 000 000
   5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
   	70	Avgift på frekvenser mv.	276 600 000
   5700		Folketrygdens inntekter
   	71	Trygdeavgift	163 833 309 000
   	72	Arbeidsgiveravgift	214 156 714 000
   		Totale inntekter		1 337 341 450 000

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, II.

   Vedtak om endring i stortingsvedtak 15. desember 2020 nr. 2878 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak)

   I

   I Stortingets vedtak 15. desember 2020 nr. 2878 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

   § 3-4 skal lyde:

   § 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

   Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.

   II

   Vedtaket trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, III.

   Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak)

   Kapittel 1 – Generelt

   § 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

   Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2022 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.

   Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

   § 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

   Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

   Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

   § 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

   Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner.

   Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.

   § 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

   Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

   § 2-3 Formuesskatt til kommunene

   Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. Det samme gjelder dødsbo for det inntektsåret dødsfallet fant sted. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

   Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

   § 3-1 Trinnskatt

   Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

   • 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 190 350 kroner,

   • 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 267 900 kroner,

   • 13,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner, og

   • 16,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 969 200 kroner, og

   • 17,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 2 000 000 kroner.

   For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,4 pst.

   Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

   § 3-2 Fellesskatt

   Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

   Satsen for fellesskatt skal være:

   • For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 5,15 pst.

   • For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,65 pst.

   § 3-3 Skatt til staten

   Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

   Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.

   § 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

   Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.

   § 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

   Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.

   Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

   Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

   Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.

   Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.

   § 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

   Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

   § 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

   Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

   § 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

   Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,40 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst.

   Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

   § 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

   Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.

   Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

   § 4-1 Ordinære skatter

   Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

   Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.

   Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

   § 4-2 Særskatt

   Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.

   § 4-3 Terminskatt

   Terminskatt for inntektsåret 2022 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

   § 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

   Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

   Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

   § 5-1 Tonnasjeskatt

   Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

   • 90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter

   • 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

   • 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

   • 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

   Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

   Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

   § 6-1 Minstefradrag

   Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke høyere enn 109 950 kroner.

   Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 90 800 kroner.

   § 6-2 Foreldrefradrag

   Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.

   § 6-3 Personfradrag

   Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 58 250 kroner i klasse 1.

   § 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

   Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

   § 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

   Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 33 400 kroner.

   Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 210 950 kroner i trinn 1 og 318 000 kroner i trinn 2.

   § 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

   Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 373 kroner pr. påbegynt måned.

   Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

   § 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

   Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.

   § 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

   Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, IV.

   Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022

   For inntektsåret 2022 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23:

   Arbeidsgiveravgift

   § 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering

   (1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.

   (2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.

   (3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

   (4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres, på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen for sone I.

   (5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.

   § 2 Soner for arbeidsgiveravgift

   (1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.

   (2) Sone Ia omfatter:

   • kommunene Frosta, Midtre Gauldal og Selbu i Trøndelag fylke,

   • kommunene Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke,

   • områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Haram og Eide i Møre og Romsdal fylke,

   • kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland fylke,

   • områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1 januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

   • kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,

   • kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland i Agder fylke,

   • området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,

   • kommunen Sigdal i Viken fylke,

   • kommunen Gausdal i Innlandet fylke.

   (3) Sone II omfatter:

   • kommunene Meråker, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag fylke,

   • områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,

   • kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,

   • områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy, Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke,

   • området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke,

   • kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Modalen, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,

   • området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke,

   • området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke,

   • området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,

   • området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,

   • kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i Rogaland fylke,

   • kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle, Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke,

   • kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Vestfold og Telemark fylke,

   • kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Viken fylke,

   • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke.

   (4) Sone III omfatter:

   • kommunene Heim, Hitra, Frøya, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke,

   • området i Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke,

   • området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke,

   • kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke,

   • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke.

   (5) Sone IV omfatter:

   • kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms og Finnmark fylke,

   • Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

   • kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord og Osen,

   • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

   (6) Sone IVa omfatter:

   • kommunen Tromsø i Troms og Finnmark fylke,

   • kommunen Bodø i Nordland fylke.

   (7) Sone V omfatter:

   • Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.

   § 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

   (1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2022 er:

   • Sone I: 14,1 pst.

   • Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst., ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

   • Sone II: 10,6 pst.

   • Sone III: 6,4 pst.

   • Sone IV: 5,1 pst.

   • Sone IVa: 7,9 pst.

   • Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

   (2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll 3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd.

   (3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å avgi erklæring om hvorvidt foretaket er i økonomiske vanskeligheter eller har utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig støtte, jf. annet ledd.

   (4) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiveravgift med reduserte satser, plikter å gi opplysninger om eventuell annen støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden.

   § 4 Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte

   (1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambulerende virksomhet i disse sonene, som utfører én eller flere av følgende aktiviteter, skal beregne avgift etter satsen for sone I:

   • Aktiviteter knyttet til produksjon av stålprodukter som nevnt i Annex VI til ESAs retningslinjer for regionalstøtte 2022–2027

   • Aktiviteter i kullsektoren, slik dette er definert i ESAs retningslinjer for regionalstøtte

   Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeidstakere som utfører slike aktiviteter.

   (2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd og andre aktiviteter, uten hinder av første ledd beregne avgiften etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlaget som ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i første ledd.

   (3) Arbeidsgivere med en av følgende aktiviteter som hovedaktivitet, skal beregne avgift etter satsen for sone I for alle ansatte:

   • Aktiviteter omfattet av Næringshovedområde K – Finansierings- og forsikringsvirksomhet

   • Aktiviteter omfattet av 70.10 Hovedkontortjenester eller 70.22 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning, når disse ytes innenfor konsern

   Arbeidsgivere som leier ut ansatte til en arbeidsgiver som nevnt i første punktum, skal beregne avgift etter satsen som gjelder for sone I for utleieperioden.

   (4) Arbeidsgivere kan uten hinder av første ledd beregne arbeidsgiveravgift for aktiviteter som nevnt i første ledd etter satsene for lokaliseringssonen, så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satsen i lokaliseringssonen, og satsen i sone I ikke overstiger 500 000 kroner for arbeidsgiveren i 2022. Dersom arbeidsgiver anses å være en del av et konsern, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for arbeidsgivere som nevnt i tredje ledd.

   (5) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redusert sats i sone Ia eller etter fjerde ledd, kan den samlede fordelen av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig støtte til arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i 2022, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til godstransport på vei må slik samlet støtte i sone Ia ikke overstige 250 000 kroner i 2022. Arbeidsgiver som mottar annen støtte til dekning av lønn mv., kan ikke beregne redusert avgift etter bestemmelsene i denne paragraf, dersom det fører til at maksimal tillatt statsstøtte etter disse andre ordningene overskrides.

   (6) Arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter bestemmelsene i fjerde og femte ledd, plikter å gi opplysninger om eventuell annen bagatellmessig støtte og støtte til dekning av lønnskostnader som arbeidsgiver har blitt eller blir tildelt for kalendermåneden.

   § 5 Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

   (1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttet til produksjon, foredling og engroshandel av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avtalens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktiviteter som er omfattet av næringskodene i tabellen nedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andre aktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder § 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.

   Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)
   01.1–01.3	Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering
   01.4	Husdyrhold
   01.5	Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
   01.6	Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting
   01.7	Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
   02.1–02.3	Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)
   02.40	Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)
   03.11–03.12	Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske
   03.21–03.22	Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur
   10.11–10.13	Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer
   10.20	Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr
   10.3	Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
   10.4	Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
   10.5	Produksjon av meierivarer og iskrem
   10.6	Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)
   10.85	Produksjon av ferdigmat
   10.9	Produksjon av fôrvarer
   46.2	Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
   46.31	Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)
   46.32	Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
   46.33	Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
   46.381	Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr
   50.202	Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
   52.10	Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer

   Trygdeavgift

   § 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

   Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 5,1 pst.

   § 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

   Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,0 pst.

   § 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

   Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,2 pst.

   Andre bestemmelser

   § 9 Forskriftsfullmakt mv.

   (1) Departementet gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt etter denne bestemmelsen.

   (2) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 til § 5.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, V.

   Stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2022

   For inntektsåret 2022 svares finansskatt på lønn etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-2 a:

   § 1 Finansielle aktiviteter

   (1) Arbeidsgivere som utøver aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering anses å utøve finansielle aktiviteter.

   § 2 Unntak fra plikten til å svare finansskatt på lønn

   (1) Arbeidsgivere som utøver finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a dersom andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst. av arbeidsgiverens totale lønnskostnader, jf. folketrygdloven § 23-2 a annet ledd.

   (2) Beregningen av andelen av arbeidsgiverens samlede lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter etter første ledd, skal enten basere seg på samlet lønn mv. omfattet av folketrygdloven § 23-2 a annet ledd for foregående inntektsår eller på det tilsvarende beløpet for januar 2022. For arbeidsgivere som etableres etter 31. januar 2022, og virksomheter som av andre årsaker ikke har lønnsgrunnlag som nevnt i forrige punktum, skal samlet lønn mv. for den første hele opplysningspliktige kalendermåneden legges til grunn for beregningen.

   (3) Arbeidsgivere med finansielle aktiviteter hvor andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet utgjør mer enn 70 pst. av arbeidsgiverens samlede lønn mv. knyttet til finansielle aktiviteter, er unntatt fra skatteplikten etter folketrygdloven § 23-2 a. Annet ledd gjelder tilsvarende for beregningen av andelen lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

   (4) Arbeidsgivere som driver ikke-økonomisk aktivitet kan, dersom de har et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til henholdsvis ikke-økonomisk aktivitet og økonomisk aktivitet, beregne finansskatt på lønn etter folketrygdloven § 23-2 a bare for den delen av lønn mv. som knytter seg til virksomhetens økonomiske aktivitet.

   § 3 Sats for finansskatt på lønn

   Satsen for finansskatt på lønn for inntektsåret 2022 er 5 pst.

   § 4 Forskriftsfullmakt

   Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette vedtaket.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, VI.

   Stortingsvedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for 2022

   Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

   • a. for naturgass som slippes ut til luft kr 10,66 per standardkubikkmeter

   • b. for CO₂ som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft kr 1,65 per standardkubikkmeter

   • c. for annen gass kr 1,65 per standardkubikkmeter

   • d. for olje eller kondensat kr 1,65 per liter.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, VII.

   Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2022

   Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

   I

   I 2022 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

   • 1. Trygdeavgift over 8,0 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

   • 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

   • 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

   • 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

   • 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

   II

   Produktavgiften skal være 2,1 pst. for 2022.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, VIII.

   Stortingsvedtak om merverdiavgift for 2022

   § 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

   Fra 1. januar 2022 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

   § 2 Alminnelig sats

   Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

   § 3 Redusert sats med 15 pst.

   Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

   § 4 Redusert sats med 12 pst.

   Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

   • a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

   • b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

   • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

   • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

   • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

   • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

   • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

   • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

   § 5 Redusert sats med 11,11 pst.

   Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, IX.

   Stortingsvedtak om særavgifter for 2022

   Avgift på alkohol

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

   Alkoholholdig drikk	Volumprosent alkohol	Kr
   Brennevinsbasert	over 0,7	8,22 per volumprosent per liter
   Annen	over 0,7 t.o.m. 2,7	3,31 per liter
   	over 2,7 t.o.m. 3,7	12,44 per liter
   	over 3,7 t.o.m. 4,7	21,55 per liter
   	over 4,7 t.o.m. 22	4,82 per volumprosent per liter
   Gjæret fra små bryggerier	over 3,7 t.o.m. 4,7	17,24 per liter for volum t.o.m. 50 000 liter årlig
   		18,32 per liter for volum over 50 000 liter og t.o.m. 100 000 liter årlig
   		19,40 per liter for volum over 100 000 liter t.o.m. 150 000 liter årlig
   		20,47 per liter for volum over 150 000 t.o.m. 200 000 liter årlig
   Etanol til teknisk bruk	over 0,7	sats som for alkoholholdig drikk

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

   § 2 Det gis fritak for avgift på alkohol som

   • a) fra produsents eller importørs lager

     • 1. utføres til utlandet,

     • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

     • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

   • b) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

     • 1. diplomater,

     • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 3. Den nordiske investeringsbank,

   • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

   • e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk, og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

   • f) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

   • g) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun fremstilling til eget bruk.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på tobakksvarer mv.

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

   Produkt	Kr
   Sigarer	2,95	per gram av pakningens nettovekt
   Sigaretter	2,95	per stk.
   Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning	2,95	per gram av pakningens nettovekt
   Skråtobakk	1,20	per gram av pakningens nettovekt
   Snus	0,90	per gram av pakningens nettovekt
   Sigarettpapir og sigaretthylser	0,0451	per stk.
   E-væske med nikotin	4,79	per ml
   Tobakk til oppvarming	2,95	per gram av pakningens nettovekt
   Andre nikotinvarer	0,4521	per gram av pakningens nettovekt

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

   § 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende tobakksvare.

   § 3 Det gis fritak for avgift på tobakksvarer mv. som

   • a) fra produsents eller importørs lager

     • 1. utføres til utlandet,

     • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

     • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

   • b) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

     • 1. diplomater,

     • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 3. Den nordiske investeringsbank,

   • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgifter på motorvogner mv.

   A. Engangsavgift

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

   • a) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

   • b) motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

   • c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Engangsavgift skal betales for følgende motorvogner med følgende beløp:

   a)	For personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 m med inntil 17 seteplasser (avgiftsgruppe a), betales avgift av:
   	1)	egenvekt
   		per kg		kr
   		0–500		0,00
   		501–1 200		27,15
   		1 201–1 400		67,68
   		1 401–1 500		211,49
   		over 1 500		245,97
   	2)	NOX-utslipp
   		per mg/km		kr
   		over 0		78,14
   	3)	CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
   		per g/km		kr
   		0–87		0
   		88–118		1 095,40
   		119–155		1 227,52
   		156–225		2 382,68
   		over 225		3 800,83
   		For motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
   		per g/km		kr
   		f.o.m. 86 t.o.m. 50		831,37
   		under 50		978,12
   	4)	Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
   			bensindrevne	ikke bensindrevne
   		per cm3	kr	kr
   		0–700	17,49	13,41
   		701–1 250	94,97	77,52
   		1 251–1 650	162,66	132,84
   		over 1 650	167,00	136,63
   b)	For varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm eller bredde under 190 cm (avgiftsgruppe b), betales avgift av:
   	1)	egenvekt, 20 pst. av avgiftsgruppe a
   	2)	NOX-utslipp, 75 pst. av avgiftsgruppe a
   	3)	CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
   		per g/km		kr
   		0–84		0
   		85–114		328,62
   		115–150		368,26
   		over 150		714,80
   		For motorvogner med CO2-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien:
   		per g/km		kr
   		f.o.m. 83 t.o.m. 48		249,41
   		under 48		293,44
   	4)	slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
   			bensindrevne	ikke bensindrevne
   		per cm3	kr	kr
   		0–700	5,15	3,95
   		701–1 250	25,95	21,19
   		1 251–1 650	60,00	49,00
   		over 1 650	61,60	50,40
   c)	For campingbiler (avgiftsgruppe c) betales avgift av:
   	1)	egenvekt, 22 pst. av avgiftsgruppe a
   	2)	NOX-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a
   	3)	slagvolum
   			bensindrevne	ikke bensindrevne
   		per cm3	kr	kr
   		0–700	3,85	2,95
   		701–1 250	15,48	12,63
   		1 251–1 650	35,79	29,23
   		over 1 650	36,74	30,06
   d)	Avgiftsgruppe d (opphevet).
   e)	For beltebiler (avgiftsgruppe e) betales avgift med 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
   f)	For motorsykler (avgiftsgruppe f) betales avgift av:
   	Motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp		kr
   	1)	CO2-utslipp, per g/km
   		0–75		0
   		76–135		719,65
   		over 135		973,07
   	2)	slagvolum, per cm3
   		0–500		0
   		501–900		32,34
   		over 900		75,58
   	Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp		kr
   	1)	per enhet (stykkavgift)		8 730,48
   	2)	motoreffekt, per kW
   		0–11		0
   		over 11		276,46
   	3)	slagvolum, per cm3
   		0–500		0
   		501–900		35,53
   		over 900		77,93
   g)	For beltemotorsykler (avgiftsgruppe g) betales avgift av:
   	1)	egenvekt
   		per kg		kr
   		0–100		15,19
   		101–200		30,38
   		over 200		60,75
   	2)	motoreffekt
   		per Kw		kr
   		0–20		24,40
   		21–40		48,82
   		over 40		97,60
   	3)	slagvolum
   		per cm3		kr
   		0–500		0
   		over 500		10,68
   h)	Avgiftsgruppe h (opphevet).
   i)	Avgiftsgruppe i (opphevet).
   j)	For busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen (avgiftsgruppe j), betales avgift av:
   	1)	egenvekt, 40 pst. av avgiftsgruppe a
   	2)	NOX-utslipp, 0 pst. av avgiftsgruppe a
   	3)	CO2-utslipp for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp
   		per g/km		kr
   		0–87		0
   		88–118		324,56
   		119–155		363,71
   		over 155		953,07
   		For motorvogner med CO2-utslipp under 87 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:
   		per g/km		kr
   		f.o.m. 86 t.o.m. 50		332,55
   		under 50		391,25
   	4)	slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp
   			bensindrevne	ikke bensindrevne
   		per cm3	kr	kr
   		0–700	7,00	5,37
   		701–1 250	28,14	22,96
   		1 251–1 650	65,06	53,13
   		over 1 650	66,80	54,65

   For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet, gjøres fradrag i den avgift som beregnes etter første ledd basert på motorvognens alder (bruksfradrag). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av bruksfradrag.

   Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

   § 3 Det skal betales vrakpantavgift for følgende kjøretøy og med følgende beløp:

   	per enhet (kr)
   Motorvogner i avgiftsgruppe a, b, c, g og j	2 400
   Motorvogner i avgiftsgruppe f og mopeder	500
   Campingvogner	3 000
   Lastebiler som ikke er avgiftspliktig i avgiftsgruppe b	5 000

   § 4 Departementet kan gi forskrift om refusjon av engangsavgift og vrakpantavgift for kjøretøy som utføres til utlandet. Departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift for motorvogn som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt.

   Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift.

   § 5 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, NO_X-utslipp, CO₂-utslipp, slagvolum, motoreffekt og elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

   Ved beregning av avgift basert på CO₂ -utslipp benyttes de CO₂-verdier som fremgår av testsyklusen WLTP (Worldwide Harmonised Light Vehicles Test Procedure). Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av CO₂-verdier for motorvogner som er testet etter andre testsykluser enn WLTP.

   Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp, følger av veimyndighetenes regelverk. Avgiftsberegningen for motorvogn som ikke omfattes av veimyndighetenes regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO₂-utslipp, skal baseres på CO₂-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.

   For motorvogner som ikke har fastsatt verdi for utslipp av NO_X etter første ledd, settes utslippet til den verdi motorvognen maksimalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk.

   Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

   Departementet kan gi forskrift om beregning av avgift etter denne paragraf.

   § 6 For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor, og er utstyrt med batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde (ladbare hybridbiler), gjøres et forholdsmessig fradrag i vektavgiftsgrunnlaget basert på elektrisk kjørelengde. Ved fastsettelse av elektrisk kjørelengde benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes regelverk.

   Departementet kan gi forskrift om beregning av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første ledd.

   § 7 Det gis fritak for engangsavgift på

   • a) motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

   • b) motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

   • c) motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,

   • e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurranser,

   • f) ambulanser,

   • g) begravelseskjøretøy,

   • h) beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

   • i) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller. Fritaket omfatter ikke motorvogner hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor,

   • j) busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på

     • 1. innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller § 9, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

     • 2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

   • k) motorvogner som innføres som arvegods etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

   • l) motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

   • m) beltevogner til Forsvaret,

   • n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

   • o) motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler),

   • p) amatørbygde kjøretøy,

   • q) motorsykler og beltemotorsykler som skal benyttes i reindriftsnæringen, og som registreres på person eller virksomhet med rett til å eie rein i det samiske reinbeiteområdet, eller er gitt særskilt tillatelse til reindrift utenfor det samiske reinbeiteområdet,

   • r) motorvogner som er 20 år eller eldre.

   For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff, gjøres fradrag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

   Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a til c er fritatt for vrakpantavgift.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 8 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

   Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

   § 9 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 10 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

   B. Avgift på trafikkforsikringer

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for

   • a) forsikringsavtaler om lovbestemt trafikktrygd (ansvarsforsikring) for innenlandsregistrerte motorvogner,

   • b) gebyr for uforsikrede motorvogner eller motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, og som Trafikkforsikringsforeningen har mottatt.

   Avgiften omfatter ikke forsikringsavtaler eller gebyr for motorvogn som er omfattet av Stortingets vedtak om vektårsavgift.

   § 2 Avgift skal betales med følgende beløp (kr) per døgn:

   Avgiftsgrupper	Trafikkforsikringsavtale som tegnes eller har hovedforfall, og gebyr som er mottatt
   	før 1. mars 2021	fra 1. mars 2021 t.o.m. februar 2022	fra 1. mars 2022 eller senere
   Avgiftsgruppe a
   personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg	8,12	8,4	8,15
   Avgiftsgruppe b
   dieseldrevne motorvogner i avgiftsgruppe a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter	9,47	9,8	9,57
   Avgiftsgruppe c
   årsprøvekjennemerker for motorvogner	8,12	8,4	8,15
   Avgiftsgruppe d
   motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge	5,65	5,85	5,93
   Avgiftsgruppe e
   andre kjøretøy	1,31	1,36	1,38
   Avgiftsgruppe f
   motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller	0	5,85	8,15

   Avgiftsgruppe e omfatter følgende kjøretøy:

   • 1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 9 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

   • 2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter yrkestransportlova § 6 eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogner som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer, inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,

   • 3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

   • 4. motorvogner som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

   • 5. motorredskap,

   • 6. beltekjøretøy,

   • 7. trekkbiler som ikke omfattes av avgiftsgruppe a eller b,

   • 8. mopeder,

   • 9. traktorer,

   • 10. motorvogner som er 30 år eller eldre.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 3 Det gis fritak for avgift for forsikringsavtaler eller gebyr som gjelder:

   • a) motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

   • b) motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

   • c) motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

   • e) motorvogner som er stjålet,

   • f) tapte fordringer.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   C. Vektårsavgift

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

   1. Vektgradert årsavgift
   Motorkjøretøy
   Avgiftsgruppe (kg)	Luftfjæring (kr)	Annet fjæringssystem (kr)
   2 eller flere aksler
   7 500–11 999	423	423
   2 aksler
   12 000–12 999	423	758
   13 000–13 999	758	1 354
   14 000–14 999	1 354	1 731
   15 000 og over	1 731	3 383
   3 aksler
   12 000–14 999	423	423
   15 000–16 999	758	1 005
   17 000–18 999	1 005	1 624
   19 000–20 999	1 624	1 978
   21 000–22 999	1 978	2 819
   23 000 og over	2 819	4 148
   Minst 4 aksler
   12 000–24 999	1 978	2 000
   25 000–26 999	2 000	2 885
   27 000–28 999	2 885	4 330
   29 000 og over	4 330	6 221
   Kombinasjoner av kjøretøy–vogntog
   2 + 1 aksler
   7 500–13 999	423	423
   14 000–15 999	423	423
   16 000–17 999	423	574
   18 000–19 999	574	766
   20 000–21 999	766	1 231
   22 000–22 999	1 231	1 468
   23 000–24 999	1 468	2 313
   25 000–27 999	2 313	3 733
   28 000 og over	3 733	6 239
   2 + 2 aksler
   16 000–24 999	747	1 176
   25 000–25 999	1 176	1 663
   26 000–27 999	1 663	2 249
   28 000–28 999	2 249	2 627
   29 000–30 999	2 627	4 043
   31 000–32 999	4 043	5 444
   33 000 og over	5 444	8 045
   2 + minst 3 aksler
   16 000–37 999	4 418	5 985
   38 000–40 000	5 985	7 982
   over 40 000	7 982	10 689
   Minst 3 + 1 aksler
   16 000–24 999	747	1 176
   25 000–25 999	1 176	1 663
   26 000–27 999	1 663	2 249
   28 000–28 999	2 249	2 627
   29 000–30 999	2 627	4 043
   31 000–32 999	4 043	5 444
   33 000 og over	5 444	8 045
   Minst 3 + 2 aksler
   16 000–37 999	3 954	5 327
   38 000–40 000	5 327	7 205
   over 40 000	7 205	10 452
   Minst 3 + minst 3 aksler
   16 000–37 999	2 432	2 853
   38 000–40 000	2 853	4 051
   over 40 000	4 051	6 200

   2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
   	Avgasskravnivå (EURO)
   Vektklasser (kg)	Ingen (kr)	I (kr)	II (kr)	III (kr)	IV (kr)	V (kr)	VI eller strengere (kr)	0-utslipp (kr)
   7 500–11 999	5 417	3 011	2 107	1 283	675	422	106	0
   12 000–19 999	8 887	4 938	3 453	2 107	1 112	690	174	0
   20 000 og over	15 802	9 052	6 420	3 859	2 037	1 266	318	0

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

   § 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

   Departementet kan gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn ved beregning av avgiften.

   § 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

   § 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

   Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften.

   § 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

   • a) traktorer,

   • b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

   • c) motorredskaper,

   • d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,

   • e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

   • f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

   Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

   § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   D. Omregistreringsavgift

   I

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner, og tilhengere med følgende beløp:

   	Registreringsår
   	2022 til 2019 (kr)	2018 til 2011 (kr)	2010 og eldre (kr)
   a)	Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler	575	575	575
   b)	Personbiler
   	Egenvekt (typegodkjent):
   	1. t.o.m. 1 200 kg	4 378	2 880	1 729
   	2. over 1 200 kg	6 681	4 034	1 729
   c)	Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg	2 189	1 383	1 154
   d)	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegodkjent) over 350 kg	575	575	575

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift ved omregistrering av kjøretøy:

   • a) ved ren navneendring,

   • b) på ektefelle,

   • c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

   • d) som er 30 år eller eldre,

   • e) som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

   • f) som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

   • g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • h) som registreres på Den nordiske investeringsbank, og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

   • i) som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

   • j) som tas tilbake av selger som følge av heving eller omlevering etter kjøpslovens eller forbrukerkjøpslovens bestemmelser,

   • k) ved omorganiseringer som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og omregistreringen av kjøretøy må ha funnet sted etter 1. januar 2016,

   • l) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret,

   • m) som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   II

   Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende endring:

   § 1 første ledd ny bokstav e skal lyde:

   	Registreringsår
   	2022 til 2019 (kr)	2018 til 2011 (kr)	2010 og eldre (kr)
   e)	Kjøretøy som nevnt i b og c som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller.	1 670	1 009	432

   § 2 første ledd bokstav l skal lyde:

   • l) ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

   § 2 første ledd bokstav m oppheves.

   Veibruksavgift på drivstoff

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

   • a) bensin per liter

     • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,95,

     • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,99,

     • 3. annen bensin: kr 4,99.

   • b) mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

     • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,52,

     • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,58,

     • 3. annen mineralolje: kr 3,58,

   • c) naturgass per Sm³: kr 2,76,

   • d) LPG per kg: kr 5,05,

   • e) bioetanol per liter: kr 2,02,

   • f) biodiesel per liter: kr 3,09.

   Andel biogass innblandet i naturgass og LPG inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav c og d.

   Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd bokstav b og f.

   Departementet kan bestemme at

   • a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn ved bruk av merket olje,

   • b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

   § 3 På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

   • a) i følgende motorvogner:

     • 1. traktorer,

     • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

     • 3. motorredskaper,

     • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

     • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

   • b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

   § 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

     • 1. diplomater,

     • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 3. Den nordiske investeringsbank,

   • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift på bensin som

   • a) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,

   • b) brukes til teknisk og medisinsk formål,

   • c) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

   • d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,

   • e) brukes i motorsager og andre arbeidsredskaper med to-taktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

   • f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 6 Det gis fritak for avgift på naturgass, LPG og bioetanol

   • a) til bruk i følgende motorvogner:

     • 1. traktorer,

     • 2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn,

     • 3. motorredskaper,

     • 4. tilhørende Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

     • 5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

   • b) til annen bruk enn fremdrift av motorvogn.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensning av og vilkår for fritak.

   § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på elektrisk kraft

   I

   § 1 Fra 1. januar t.o.m. 31. mars og fra 1. april t.o.m. 31. desember 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med henholdsvis 8,91 og 15,41 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

   Det skal betales avgift med 0,546 øre per kWh for kraft til

   • a) industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

   • b) bruk i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,

   • c) datasentre med uttak over 0,5 MW,

   • d) skip i næring,

   • e) produksjon eller omforming av energiprodukt. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

   Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på kraft som er produsert i

   • a) energigjenvinningsanlegg og som leveres direkte til sluttbruker,

   • b) aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA, og som leveres direkte til sluttbruker,

   • c) nødstrømsaggregat når den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

   • d) mottrykksanlegg,

   • e) solceller og som brukes direkte av produsenten selv.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Det gis fritak for avgift på kraft til

   • a) husholdninger og offentlig forvaltning i Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø,

   • b) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • c) Den nordiske investeringsbanks offisielle virksomhet,

   • d) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

   • e) veksthusnæringen,

   • f) bruk i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

   • g) fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 5 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   II

   Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer:

   § 2 første ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:

   • e) solceller og som brukes direkte av produsenten selv,

   • f) fornybare energikilder og som brukes på samme eiendom.

   § 3 første ledd ny bokstav h skal lyde:

   • h) energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

   Grunnavgift på mineralolje mv.

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,76 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,23 per liter.

   Avgiftsplikten omfatter ikke

   • a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

   • b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

     • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 2. Den nordiske investeringsbank,

   • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

   • f) brukes til skip i utenriksfart,

   • g) brukes i fartøy i næring i innenriks sjøfart,

   • h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,

   • i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

   • j) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

   • k) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

   • l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,

   • m) brukes til fremdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet.

   Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

   A. Avgift på smøreolje mv.

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 2,38 per liter.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

   • f) brukes i utenriksfart,

   • g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

   • h) brukes i anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

   • i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

   • j) brukes som råstoff i industriell virksomhet dersom smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

   • k) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

   • l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- eller utførsel.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   B. CO₂-avgift på mineralske produkter

   I

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

   • a) mineralolje (generell sats): kr 2,05 per liter.

     Mineralolje til

     • innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,61 per liter,

     • annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,96 per liter.

   • b) bensin: kr 1,78 per liter,

   • c) naturgass (generell sats): kr 1,52 per Sm³.

     Naturgass til

     • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm³,

     • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per Sm³,

     • veksthusnæringen: kr 0,15 per Sm³.

   • d) LPG (generell sats): kr 2,30 per kg.

     LPG til

     • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.,

     • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0 per kg.,

     • veksthusnæringen: kr 0,23 per kg.

   Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for CO₂-avgift på mineralske produkter som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

     • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 2. Den nordiske investeringsbank,

   • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

   • f) brukes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,

   • g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

   § 3 Det gis fritak for CO₂-avgift på mineralolje til

   • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

   • b) skip i utenriksfart,

   • c) fiske og fangst i fjerne farvann,

   • d) fly i utenriksfart.

   Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

   § 4 Det gis fritak for CO₂-avgift på bensin

   • a) til motorvogner tilhørende diplomater mv.,

   • b) til tekniske og medisinske formål,

   • c) til motorsager og andre arbeidsredskaper med totaktsmotor dersom bensinen har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

   • d) til fly i utenriksfart,

   • e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

   Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i bensin.

   § 5 Det gis fritak for CO₂-avgift på naturgass og LPG til

   • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

   • b) skip i utenriksfart,

   • c) fly i utenriksfart,

   • d) fiske og fangst i fjerne farvann,

   • e) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

   Det gis fritak for avgift for andel biogass og hydrogen i naturgass og LPG.

   § 6 Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 8 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   II

   Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer:

   § 1 første ledd bokstav c og d skal lyde:

   • c) naturgass (generell sats): kr 1,52 per Sm³.

     Naturgass til

     • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0,066 per Sm³,

     • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,38 per Sm³,

     • veksthusnæringen: kr 0,15 per Sm³.

   • d) LPG (generell sats): kr 2,30 per kg.

     LPG til

     • bruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvoteloven: kr 0 per kg.,

     • kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser: kr 0,58 per kg.,

     • veksthusnæringen: kr 0,23 per kg.

   § 5 ny bokstav g skal lyde:

   • g) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

   C. Svovelavgift

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 14,20 øre per liter for hver påbegynt 0,1 pst. vektandel svovel.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineralolje som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

     • 1. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 2. Den nordiske investeringsbank,

   • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

   • f) brukes i skip i utenriksfart,

   • g) brukes i fly i utenriksfart,

   • h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

   • i) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.

   Det gis fritak for avgift for andel biodiesel i mineralolje.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,766 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

   Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer.

   Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt, og at avgiften skal betales etter sjablongsatser.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

   § 2 Det gis fritak for avgift på varer som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

     • 3. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

     • 1. diplomater,

     • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 3. Den nordiske investeringsbank,

   • e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,

   • f) gjenvinnes.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på forbrenning av avfall

   I

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved forbrenning av avfall med kr 192 per tonn CO₂.

   Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inneholder fossilt materiale.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift ved forbrenning av

   • a) farlig avfall,

   • b) avfall dersom CO₂ fanges og lagres.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   II

   Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endring:

   § 1 annet ledd skal lyde:

   Avgiften omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som

   • a) gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven,

   • b) ikke inneholder fossilt materiale.

   Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

   Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

   Avgift skal betales med følgende beløp:

   Innhold TRI/PER	kr per kg
   Pst.	TRI	PER
   over 0,1 t.o.m. 1		0,78
   over 1 t.o.m. 5	3,92	3,92
   over 5 t.o.m. 10	7,84	7,84
   over 10 t.o.m. 30	23,52	23,52
   over 30 t.o.m. 60	47,03	47,03
   over 60 t.o.m. 100	78,39	78,39

   Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på varer som

   • a) utføres til utlandet,

   • b) legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   • c) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • e) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

   • f) gjenvinnes til eget bruk.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på utslipp av NO_X

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 23,79 per kg utslipp av nitrogenoksider (NO_X) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

   • a) fremdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

   • b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,

   • c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.

   Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b skal effekten av elektromotorer og elektrokjeler ikke tas med.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NO_X fra

   • a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,

   • b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

   • c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

   • d) enheter omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Miljøavgift på plantevernmidler

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 21 betales miljøavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av plantevernmidler.

   § 2 Landbruks- og matdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

   Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

   A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

   § 1 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 kreves avgift til statskassen ved tildeling av konsesjoner for slik utforsking mv.

   Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

   B. Årsavgift knyttet til mineraler

   § 1 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser § 56 kreves avgift til statskassen for undersøkelse og utvinning av landbaserte mineralforekomster.

   Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgiften.

   Avgift på produksjon av fisk

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,405 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på produksjon av fisk som leveres

   • a) til diplomater,

   • b) til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • c) til Den nordiske investeringsbank,

   • d) vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på viltlevende marine ressurser

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser høstet av norskregistrert fartøy. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget. Avgiftsgrunnlaget er brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på viltlevende marine ressurser som leveres

   • a) til diplomater,

   • b) til NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

   • c) til Den nordiske investeringsbank,

   • d) vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på landbasert vindkraft

   § 1 Fra den tid departementet bestemmer, skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 1 øre per kWh produsert elektrisk kraft fra landbaserte vindkraftverk.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 3 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgift på sukker mv.

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av sukker mv. med kr 8,60 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

   Avgiftsplikten omfatter:

   • a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),

   • b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det gis fritak for avgift på sukker som

   • a) fra produsents og importørs lager

     • 1. utføres til utlandet,

     • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

     • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

   • b) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller importørs lager leveres til eller innføres av

     • 1. diplomater,

     • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 3. Den nordiske investeringsbank,

   • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

   • e) brukes til ervervsmessig fremstilling av varer,

   • f) brukes til birøkt,

   • g) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Avgifter på drikkevareemballasje

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften.

   § 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareemballasje med følgende beløp per emballasjeenhet:

   • a) glass og metall: kr 6,28,

   • b) plast: kr 3,80,

   • c) kartong og papp: kr 1,55.

   Departementet kan gi forskrift om fritak for miljøavgift dersom emballasjen inngår i et retursystem, herunder fastsette vilkår for fritak.

   § 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje med kr 1,29 per emballasjeenhet.

   Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

   § 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer, er fritatt for grunnavgift:

   • a) melk og melkeprodukter,

   • b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

   • c) varer i pulverform,

   • d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

   • e) morsmelkerstatning.

   Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav c og e er også fritatt for miljøavgift.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som

   • a) fra registrert virksomhets og importørs lager

     • 1. utføres til utlandet,

     • 2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

     • 3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

   • b) innføres

     • 1. som reisegods etter tolloven § 5-1,

     • 2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

   • c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av

     • 1. diplomater,

     • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

     • 3. Den nordiske investeringsbank,

   • d) kommer i retur til produsents eller importørs lager,

   • e) har rominnhold på minst fire liter,

   • f) leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 7 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   Flypassasjeravgift

   I

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med følgende beløp per passasjer:

   • a) flyginger med sluttdestinasjon i Europa: kr 80

   • b) andre flyginger: kr 214

   Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten, og om grunnlaget for avgiften, herunder hvilke land og områder som omfattes av de ulike satsene, og at enkelte områder skal omfattes av en annen sats enn det som følger av første ledd.

   § 2 Det gis fritak for avgift på flyging av

   • a) luftbefordrerens ansatte på tjenestereise,

   • b) barn under to år,

   • c) transitt- og transferpassasjerer,

   • d) NATOs styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   § 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

   II

   Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endringer:

   § 2 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

   § 2 annet ledd skal lyde:

   Det gis fritak for avgift på flyging med lav- og nullutslippsfly.

   Dokumentavgift

   I

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

   Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper, betales avgift med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

   § 2 Fritatt for avgift er

   • a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

   • b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

   • c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

   • d) egen sameieandel i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

   • e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

   • f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

   • g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

   • h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

   • i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse personers ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer,

   • j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testamentsarving dersom overføring av hjemmel til ny erverver tinglyses samme dag,

   • k) overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende forskrifter. Omorganiseringen og tinglysingen av hjemmelen til fast eiendom må ha funnet sted etter 1. januar 2016.

   Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

   § 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid, betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

   § 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

   II

   Fra den tid departementet bestemmer, gjøres følgende endring:

   § 2 første ledd ny bokstav l skal lyde:

   • l) overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommune.

   Frekvens- og nummeravgift

   § 1 Fra 1. januar 2022 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for bruk av frekvenser til drift av system for mobilkommunikasjon (frekvensavgift) med følgende beløp per MHz (frekvensdupleks) disponert båndbredde:

   – 450 MHz-båndet	kr 1 391 000
   – 700 MHz-båndet	kr 1 586 000
   – 800 MHz-båndet	kr 1 586 000
   – 900 MHz-båndet	kr 1 586 000
   – 1800 MHz-båndet	kr 1 586 000
   – 2,1 GHz-båndet	kr 1 467 000

   § 2 For 2022 skal det i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 betales avgift til statskassen for tillatelse til bruk av femsifrede nummer (nummeravgift) med følgende beløp per nummer:

   Kategori A	kr 156 020
   Kategori B	kr 111 160
   Kategori C	kr 85 510
   Kategori D	kr 59 870
   Kategori E	kr 27 820
   Kategori F	kr 3 460

   Forslag Komiteens tilråding Rnr. 21, X.

   Stortingsvedtak om toll for 2022

   § 1 Plikten til å svare toll

   Fra 1. januar 2022 skal det svares toll ved innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel og etter de satser som følger av annet ledd.

   De ordinære tollsatsene for 2021 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2022, men slik at toll på fjørfe under posisjonene 01.05.1209, 01.05.1300, 01.05.1400 og 01.05.1500 skal være 327 pst.

   § 2 Preferansetoll

   Vareførsel som er omfattet av handelsavtale inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning til slik avtale, og vareførsel som er omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.

   Departementet gis fullmakt til å videreføre gitte kvoter og satser omfattet av det generelle system for preferansetoll for utviklingsland (GSP).

   Departementet gis fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale fremforhandlet med annen stat.

   § 3 Nedsettelse av ordinære tollsatser

   Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven § 9-1 til § 9-5.

   § 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak

   Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels- eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter som fremgår av tolloven § 10-1 til § 10-7.

   § 5 Nye eller endrede tariffoppdelinger

   Departementet gis fullmakt til å innarbeide nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger, dersom endringene verken har nevneverdig betydning for statens inntekter eller har næringsmessige eller handelspolitiske konsekvenser.

Voteringer: Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til finanskomiteen) (24)

1. Behandlingsmåte forslag 278Vedtatt

   71 for · 27 mot · 71 ikke til stede · fri votering · 2. des. 2021

   • A 28 for
   • Sp 16 for / 1 mot
   • SV 8 for
   • H 12 for / 8 mot
   • V 4 for
   • KrF 2 for
   • MDG 1 for / 1 mot
   • R 4 mot
   • FrP 13 mot

   Stemte annerledes enn partiet: Tina Bru (H, mot), Erlend Svardal Bøe (H, mot), Liv Kari Eskeland (H, mot), Mahmoud Farahmand (H, mot), Peter Frølich (H, mot), Per Olaf Lundteigen (Sp, mot), Helge Orten (H, mot), Sveinung Stensland (H, mot), Michael Tetzschner (H, mot)

2. Forslag nr. 143, 145, 148, 153, 192, 198, 199, 204, 219, 221, 225, 229, 232, 233, 241, 247, 249 - 251, 253, 265, 272 og 273 på vegne av MDG.Falt

   2 for · 98 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

   • MDG 2 for
   • KrF 2 mot
   • R 4 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 143 fra MDG

   Rammevedtak

   Nr.	Betegnelse	Kroner
   1	Statsforvaltning mv. Familie og forbruker Kultur mv. Utenriks	12 696 568 000
   2	53 800 261 000
   3	26 262 633 000
   4	48 965 474 000
   5	Justis	41 209 007 000
   6	Innvandring, regional utvikling og bolig	18 209 472 000
   7	Arbeid og sosial	525 056 999 000
   8	Forsvar	62 713 844 000
   9	Næring	11 104 142 000
   10	Fiskeri	1 987 339 000
   11	Landbruk	24 045 119 000
   12	Olje og energi	-87 909 381 000
   13	Miljø	20 666 023 000
   14	Kontroll og konstitusjon	753 475 000
   15	Helse	245 970 604 000
   16	Utdanning og forskning	90 160 675 000
   17	Transport og kommunikasjon	82 050 071 000
   18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	202 175 055 000
   19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 850 000 000
   20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	46 802 805 000
   21	Skatter, avgifter og toll	-1 397 937 150 000
   22	Utbytte mv.	-39 097 752 000
   	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-5 464 717 000

   Forslag nr. 145 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at forsøksordningen med fritidskort utvides til en nasjonal fritidskortordning for barn og unge i alderen 6–18 år, og at grunnbeløpet vurderes utvidet for aldersgruppen 13–18 år.

   Forslag nr. 148 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utvide småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn på 0–3 år til å omfatte alle barn under 18 år.

   Forslag nr. 153 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre at støtteordninger for turnévirksomhet skal belønne miljøvennlige transportformer.

   Forslag nr. 192 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen øke bidraget til å videreføre og videreutvikle innovasjonsprogrammet FutureBuilt som satsing på grønn omstilling i by- og stedsutvikling og byggenæringen, og bidra til at programmet også kan løftes som en nasjonal satsing som omfatter øvrige byregioner, distrikter og landet for øvrig.

   Forslag nr. 198 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med dagpenger til nyutdannede i 26 uker etter modell av ordningen med dagpenger til nylig dimitterte vernepliktige.

   Forslag nr. 199 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme med et forslag til hvordan man kan unngå at personer fortsatt ikke er avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger.

   Forslag nr. 204 fra MDG

   Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan

   • gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på ytterligere 2 mrd. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien, og at det forbeholdes investeringer som bidrar til å redusere utslippene fra skipsflåten.

   • gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 2 mrd. kroner til fornybarinvesteringer i utviklingsland.

   Forslag nr. 219 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning målrettet for å hjelpe de svakeste gruppene i samfunnet når samfunnet stenges, som flyktninger, tiggere, hjemløse, migrantarbeidere, udokumenterte sexarbeidere og barn i voldelige hjem, som alle er ekstremt utsatte grupper.

   Forslag nr. 221 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sette i gang en offentlig utredning om menns helse.

   Forslag nr. 225 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen etablere flere hospice som gir et godt og verdig tilbud til døende.

   Forslag nr. 229 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for og støtte etableringen av seniorkollektiver og lignende nettverk som gir økt livskvalitet, og der beboerne bidrar til å ta vare på hverandre.

   Forslag nr. 232 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for utrulling av nye metoder for behandling av behandlingsresistent depresjon og andre psykiske lidelser etter modell av DPS ved Sykehuset Østfold til alle landets sykehus av tilstrekkelig størrelse.

   Forslag nr. 233 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen etablere et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.

   Forslag nr. 241 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjeninnføre handlingsplanen for likestilling i barnehagen.

   Forslag nr. 247 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en ordning med kommersialiseringspermisjon for forskningspersonell for å støtte arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater.

   Forslag nr. 249 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen reversere tidligere praksis med at kutt i forskningsbudsjettet dekkes inn ved å omdisponere midler som allerede er avsatt til forskningsprosjekter, og komme tilbake med en plan for å sikre at midlene som avsettes til forskningsprosjekter, tilbakeføres over statsbudsjettet denne stortingsperioden så balansen og den økonomiske forutsigbarheten gjenopprettes.

   Forslag nr. 250 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen innføre differensierte lærlingtilskudd for å øke mulighetene til læreplass for elever med lav teoretisk kompetanse.

   Forslag nr. 251 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og samtidig forlenge perioden internasjonale studenter kan få opphold for å søke arbeid.

   Forslag nr. 253 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede, med tanke på innføring, en bomavgift på hovedveier mellom landsdeler og ved riksgrensen hvor det også er jernbane, øremerket for utbygging og kapasitetsforbedringer på jernbanen i samme korridor.

   Forslag nr. 265 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre at det blir mulig for fylkeskommunene å finansiere drift av kollektivtransport med bompenger gjennom byvekstavtalene.

   Forslag nr. 272 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et SPU klimainvesteringsfond hvor skatteinntekter ut over ordinære skatteinntekter, samt avgifter ilagt oljenæringen, overføres til SPU klimainvesteringsfond fremfor dagens SPU. Fondet skal benyttes til klimainvesteringer i utviklingsland.

   Forslag nr. 273 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av § 5 i lov om Statens pensjonsfond for å tillate direkte overføring fra fondet til FNs grønne fond for klimatiltak i utlandet og andre klimainvesteringsfond etter vedtak i Stortinget.

3. Forslag nr. 144, 146, 147, 149 - 152, 154 - 191, 193 - 197, 200 - 203, 205 - 218, 220, 222 - 224, 226 - 228, 230, 231, 234 - 240, 242 - 246, 248, 252, 254 - 264, 266 - 271 og 274 - 276 på vegne av MDG.Falt

   6 for · 94 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

   • R 4 for
   • MDG 2 for
   • KrF 2 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 144 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen trappe opp engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om en tredobling på sikt.

   Forslag nr. 146 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og innføre en bemanningsnorm i det kommunale barnevernet med en maksgrense på 15 barn per saksbehandler.

   Forslag nr. 147 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet fra 1. juli 2022.

   Forslag nr. 149 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen videreføre lovpålagt kulturskole og fastsette en egen forskrift til opplæringsloven for blant annet å regulere krav til faglig nivå, kapasitet og nivå for egenbetaling.

   Forslag nr. 150 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvorvidt fordelingen av kulturmidler mellom regionene er rettferdig, og eventuelt sikre jevnere fordeling av kulturmidler mellom regionene for å sikre alle i landet et mer likeverdig kulturtilbud.

   Forslag nr. 151 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at stipender og garantiinntekter reguleres i tråd med lønnsvekst.

   Forslag nr. 152 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av potensialet for levende kulturhistorie, turisme og naturoppsyn ved at for eksempel Kystverket, Statens naturoppsyn (SNO) og Kulturdepartementet samarbeider om bemanning på enkelte fyr langs norskekysten.

   Forslag nr. 154 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at insentivordningen som skal trekke internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge, videreutvikles slik at den i større grad belønner produksjoner med lavt klima- og miljøavtrykk.

   Forslag nr. 155 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen starte samtaler med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune for å sikre finansiering av opprusting av bygningene som i dag huser Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, slik at de nasjonale verdiene museet huser, kan ivaretas.

   Forslag nr. 156 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre kvinners deltagelse i beslutningsprosesser som en del av bistanden.

   Forslag nr. 157 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen om å gjøre barn og ungdoms deltagelse til et bærende prinsipp i freds-, humanitært og forebyggende arbeid og utarbeide en norsk handlingsplan for sikkerhetsrådsresolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet.

   Forslag nr. 158 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge i FNs sikkerhetsråd fremmer tiltak mot drap og forfølgelse av miljøaktivister.

   Forslag nr. 159 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge bruker sitt medlemskap i FNs sikkerhetsråd til å ta initiativ til å klargjøre den juridiske statusen til folk som flykter fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer og ekstremvær, slik at denne gruppen ikke faller utenfor folkerettslig beskyttelse, for eksempel ved at Norge fremmer forslag om at klimaflyktninger innlemmes i den juridiske definisjonen av flyktninger i FNs flyktningkonvensjon.

   Forslag nr. 160 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge til det internasjonale forbudet mot atomvåpen.

   Forslag nr. 161 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen i lys av de siste års utvikling gjenoppta en strategi for å fremme samarbeid mellom sivilt samfunn i Norge og Hviterussland, på linje med satsingen frem til 2014.

   Forslag nr. 162 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen øke andelen av befolkningen som kan få gratis rettshjelp, til 25 pst., i tråd med Rettshjelpsutvalgets anbefalinger.

   Forslag nr. 163 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av de økende saksbehandlingstidene i forliksrådene og forslag til å redusere disse.

   Forslag nr. 164 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av nedgangen i behandling av straffesaker i konfliktrådene, som har pågått siden 2009, og med tiltak for å øke antallet behandlede straffesaker.

   Forslag nr. 165 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av de økende saksbehandlingstidene i asyl- og familieinnvandringssaker, og med forslag til hvordan saksbehandlingstiden kan reduseres.

   Forslag nr. 166 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for klimaflyktninger til Norge etter modell av «Pacific Access Category»-ordningen i New Zealand for personer som fordrives fra sine hjemsteder pga. klimaendringer/naturkatastrofer, men som faller utenfor definisjonen av flyktning iht. flyktningkonvensjonen fra 1951 og protokollen fra 1967.

   Forslag nr. 167 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en egen kvote for klimaflyktninger, med samme mottaks- og inkluderingstilbud som kvoteflyktninger, og promotere slike ordninger internasjonalt.

   Forslag nr. 168 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda for å styrke asylsøkeres rettssikkerhet og tilliten til asylsystemet.

   Forslag nr. 169 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre etterforskning og oppfølging av forsvinningssaker med barn fra asylmottak.

   Forslag nr. 170 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at asylsøkeres fysiske og psykiske helsetilstand kartlegges kort tid etter ankomst.

   Forslag nr. 171 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette en erstatningsordning for de som har blitt tvunget til sterilisering som en forutsetning for å endre juridisk kjønn.

   Forslag nr. 172 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen oppheve ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år, og som et minimum sikre at disse og unge papirløse får fullføre videregående opplæring som er startet i Norge, også etter fylte 18 år.

   Forslag nr. 173 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen oppheve bruk av «begrenset oppholdstillatelse på grunn av tvil om identitet» for barn under 18 år.

   Forslag nr. 174 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen kartlegge asylsøkeres kompetanse kort tid etter ankomst for å kunne tilby arbeidsrettet opplæring eller jobb så tidlig som mulig og gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.

   Forslag nr. 175 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen bedre forholdene på Trandum, blant annet ved å utvide tolketilbudet, innføre uavhengig psykologfaglig kompetanse, sørge for menneskerettslig holdbar behandling av de som bor der, og begrense opphold til maks 72 timer.

   Forslag nr. 176 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen ta initiativ til felleseuropeiske løsninger for å sikre tilstrekkelig søk- og redningskapasitet i Middelhavet.

   Forslag nr. 177 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre at staten dekker søkegebyr for familiemedlemmene til barn som har blitt evakuert fra Afghanistan.

   Forslag nr. 178 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiets praksis med utlendingskontroll, for å hindre at den fungerer diskriminerende.

   Forslag nr. 179 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjøre det obligatorisk med kvittering hver gang noen blir stoppet av politiet og tollvesenet, for å avdekke mulige fordomsfulle rasistiske mønstre i pågripelser.

   Forslag nr. 180 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprettholde og styrke barnehus, krisesentre og krisetilbud til ofre for vold i nære relasjoner i alle deler av landet, blant annet gjennom bedre rammevilkår.

   Forslag nr. 181 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en stortingsmelding om rettsstatens tilstand og sårbarheter, og utvikle en strategi med tiltak for å styrke den norske rettsstaten.

   Forslag nr. 182 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjøre dyrepolitiet til en landsdekkende enhet under Politidirektoratet, ved å utvide dekningen fra dagens situasjon med etablert dyrepoliti i seks av landets tolv politidistrikter til alle tolv.

   Forslag nr. 183 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen ta ansvar for utviklingen av et felles digitalt aksjonsverktøy som kan benyttes av beredskapsaktørene, og i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2022 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av kostnadene ved å få dette på plass.

   Forslag nr. 184 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at de offentlige beredskapsetatene sikrer at frivillige organisasjoner inkluderes i beredskapsplaner og deltakelse på felles øvelser med politi, statsforvalter og kommuner, samt sørge for at politiet forpliktes til å koordinere og ivareta samvirket mellom de ulike aktørene mellom hendelsene.

   Forslag nr. 185 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette en kompensasjonsordning for å sikre at frivillige som deltar i redningsarbeid, får dekket alle kostnader påløpt i sammenheng med redningsarbeidet.

   Forslag nr. 186 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i utgiftsutjevningen og/eller storbytilskuddet slik at disse bedre fanger opp utgiftene ved opphoping av levekårsutgifter.

   Forslag nr. 187 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en tilskudds- og/eller låneordning, for eksempel gjennom Husbanken, for å finansiere kommunale strategiske tomtekjøp i pressområder i byene, levekårsutsatte bydeler og områder for byutvikling.

   Forslag nr. 188 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at bomiljøtilskuddet etableres som en separat statlig tilskuddsordning. Ordningen skal være uavhengig av tilskudd til områdesatsinger og utvides til levekårsutsatte områder hvor det ikke pågår områdesatsing. Tilskuddet skal rettes mot sameier, borettslag, organisasjoner og andre ikke-kommersielle aktører.

   Forslag nr. 189 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for kommunene som skal gi gode og trygge bo- og oppvekstmiljøer i levekårsutsatte områder. Tilskuddet bør særlig rettes mot tiltak for barn og unge.

   Forslag nr. 190 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for en ikke-kommersiell tredje boligsektor i sjiktet mellom kommunale boliger og det åpne markedet og gi kommunene mulighet til å kreve at inntil 30 pst. av boenhetene i nye boligprosjekter avsettes til tredje boligsektor.

   Forslag nr. 191 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendringer som bidrar til å styrke leietakernes rettigheter i boligmarkedet.

   Forslag nr. 193 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av plan- og bygningsloven med sikte på å styrke kvaliteten på utearealene i nye byggeprosjekter.

   Forslag nr. 194 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet.

   Forslag nr. 195 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen om at flyktningtiltak i Norge ikke skal bli ansett som ODA-midler, da dette blir tatt fra bistandsbudsjettet.

   Forslag nr. 196 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at arbeidstagere som mister jobben, kan få beholde dagpengene under omskolering/videreutdannelse. Ordningen bør innrettes slik at den treffer nedbemannede med behov for ny utdanning, f.eks. ved krav til fartstid i arbeidslivet eller at man har en annen utdanning fra før.

   Forslag nr. 197 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om hvordan nyutdannede kan sikres rett til dagpenger hvis de blir arbeidsledige ved endt utdannelse.

   Forslag nr. 200 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme med et forslag om inntektssikring for personer som uforskyldt ikke er avklart etter tre år på arbeidsavklaringspenger.

   Forslag nr. 201 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til hvordan studenter kan gis inntektssikring ved arbeidsledighet, ettersom nesten 7 av 10 studenter nå finansierer sitt livsopphold ved arbeid i tillegg til støtte fra Lånekassen.

   Forslag nr. 202 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen innføre turistskatt for destinasjoner der lokale og regionale destinasjonsselskaper vurderer dette tiltaket som nødvendig.

   Forslag nr. 203 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen etablere en overskuddsbasert grunnrentebeskatning for havvind som sikrer at fellesskapet får inntekter fra energiproduksjonen, slik vi i mange år har fått fra oljenæringen.

   Forslag nr. 205 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av prosjektet Felles kommunal journalløsning opp mot alternative modeller basert på plattform-/økosystemløsninger, slik at Stortinget kan fatte beslutninger om den mest egnede veien fremover for elektronisk pasientjournal.

   Forslag nr. 206 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utvikle bedre samarbeid og utrede løsninger for felles elektronisk journal mellom spesialist- og primærhelsetjenesten som spesifikt skal inkludere alternativer basert på plattform-/økosystemløsninger.

   Forslag nr. 207 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede en økning av belegget ved norske sykehus til 85 pst. i tråd med OECDs anbefalinger.

   Forslag nr. 208 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til hvordan Norge kan øke antallet faste intensivplasser ved norske sykehus med 100 og antallet overvåkingsplasser med 300, og samtidig utdanne nok kvalifisert helsepersonell til dette.

   Forslag nr. 209 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede behovet for økt antall rehabiliteringsplasser og -aktiviteter i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og komme tilbake med et forslag om dette. Det skal også utredes og foreslås en opprustningsplan for rehabilitering, inkludert utdanning av fagpersonell, slik at mennesker med rehabiliteringsbehov og -potensial får nødvendig hjelp i tide.

   Forslag nr. 210 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sørge for at Sykehuset Namsos så raskt som mulig blir et av stedene der det gjøres tilpasninger til det nye redningshelikopteret.

   Forslag nr. 211 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette et forsøksprosjekt der deltakerne får beholde en delvis oppfølging fra barne- og ungdomspsykiatrien samtidig som de fases over i voksenpsykiatrien. Målet med prosjektet skal være å innhente erfaringer for på sikt å innføre en permanent overgangsordning som sikrer en smidigere overgang mellom de to systemene.

   Forslag nr. 212 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt astma- og allergiprogram etter modell av Finland.

   Forslag nr. 213 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen stimulere til en raskere Livsglede for eldre-sertifisering av alle kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

   Forslag nr. 214 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen stimulere til prøveprosjekter for samlokalisering av eldre og studenter i nye bolig- og omsorgsinstitusjoner, etter modell av Nederland.

   Forslag nr. 215 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for kommuner som sliter med høye kostnader til vikarbruk pga. stor rotasjon eller ubesatte fastlegestillinger.

   Forslag nr. 216 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til et pårørenderegnskap som oppfølging av pårørendestrategien. Pårørenderegnskapet skal samordnes med et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål om permisjons- og andre kompensasjonsordninger.

   Forslag nr. 217 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om statlig støtte til psykologtjeneste for studenter, som i dag finansieres gjennom semesteravgift.

   Forslag nr. 218 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen styrke sikkerhetsnettet for personer med psykiske utfordringer i krisetid og øke tilskuddene til lavterskel hjelpetelefoner og chatforum for personer med mentale helseutfordringer og psykiske lidelser i alle aldre.

   Forslag nr. 220 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen evaluere hvordan Norge under koronakrisen har sørget for at de mest utsatte gruppene (som flyktninger, tiggere, hjemløse, migrantarbeidere, udokumenterte sexarbeidere og barn i voldelige hjem) har fått dekket vitale behov som mat, et sted å sove, helsehjelp og en trygg hverdag, og komme tilbake med forslag til beredskapsforbedringer i form av for eksempel økonomiske støtteordninger og nødløsninger som helsetrygge oppholdssteder og offentlig matutlevering.

   Forslag nr. 222 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede innføring av gratis fastlege frem til fylte 18 år.

   Forslag nr. 223 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjennomføre et nasjonalt løft for tidlig innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten med øremerkede midler og en bemanningsnorm basert på Helsedirektoratets anbefalinger.

   Forslag nr. 224 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen endre finansieringssystemet ved å minske innslaget av stykkprisfinansiering.

   Forslag nr. 226 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan helsevesenet i samarbeid med samfunnet for øvrig bedre kan sikre tilstrekkelig omsorg, lindring og hjelp til mennesker med store lidelser pga. langtkommet alvorlig sykdom.

   Forslag nr. 227 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre gode og individuelt tilpassede tilbud til alvorlig syke og døende barn og deres pårørende, slik at barna i hovedsak kan være hjemme.

   Forslag nr. 228 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til hvordan tilbud om hjemmesykehus for barn kan utvides til hele landet.

   Forslag nr. 230 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utvikle og tilpasse omsorgstilbudene til unge demente. Det må også sikres at de pårørende får god oppfølging.

   Forslag nr. 231 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen styrke den nasjonale handlingsplanen mot selvmord og følge opp nullvisjonen i samarbeid med fagmiljø, pårørende og brukerorganisasjoner.

   Forslag nr. 234 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen videreutvikle og støtte opp om tilbud om medikamentfrie behandlingstilbud for enkelte pasientgrupper.

   Forslag nr. 235 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å øke oppmerksomheten omkring psykiske problemer hos eldre og styrke det psykiatriske helsetilbudet for denne gruppen, blant annet med flere alderspsykiatriske sentre.

   Forslag nr. 236 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre at personer med langvarige psykiske lidelser og/eller rusproblemer får oppfylt sin rett til en fast pasientansvarlig fagperson som skal sikre nødvendig sammenheng og omsorg i oppfølgingen.

   Forslag nr. 237 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette brukerrom i de større byene der mennesker som bruker rusmidler, får treffe kvalifisert helsepersonell og får mulighet for annen rusbruk enn injisering.

   Forslag nr. 238 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette en ordning for utdeling av brukerutstyr og analysetjenester for å sikre helsen til mennesker som bruker rusmidler.

   Forslag nr. 239 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen evaluere og revidere overdosestrategien og styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i overdosestrategien.

   Forslag nr. 240 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for å sikre trygg overnatting og nok gode oppholdssteder for rusavhengige i byene.

   Forslag nr. 242 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med særskilte tiltak for å styrke rekrutteringen av menn til barnehagen, med mål om 25 pst. flere mannlige barnehagelærere innen 2030.

   Forslag nr. 243 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til en opptaksordning for barnehagen med flere opptak etter at barnet har fylt ett år.

   Forslag nr. 244 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med en plan for å sikre alle nyutdannede barnehagelærere kvalifisert veiledning de to første årene i jobb og deretter sikre systematisk etter- og videreutdanning.

   Forslag nr. 245 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm i den kommunale barnevernstjenesten.

   Forslag nr. 246 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med en plan for å sikre alle nyutdannede lærere i grunnskolen rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb, der det stilles forpliktende krav til kompetanse hos veilederne.

   Forslag nr. 248 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til innretning av et offentlig fond som støtter forskningsaktørers finansielle behov i forbindelse med publisering for Open Access.

   Forslag nr. 252 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge ned Nye Veier AS og stanse videre planlegging av nye motorveier. Midlene omfordeles til en styrket satsing på bedre vedlikehold av dagens veinett, økt trafikksikkerhet, jernbane, sjøtransport, kollektiv, sykkel og gange.

   Forslag nr. 254 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen opprette et sentralisert system, for eksempel gjennom Entur, hvor reisende med tog enkelt kan bestille hele togreisen på tvers av landegrenser og togoperatører på lik linje med en flyreise.

   Forslag nr. 255 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre bedre korrespondanse mellom togene fra Norge og videre ut i Europa.

   Forslag nr. 256 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen sikre bedre korrespondanse mellom innenlands kollektivtrafikk og togene fra Norge til utlandet.

   Forslag nr. 257 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen iverksette en satsing på direkte togforbindelse til og fra større byer i Europa.

   Forslag nr. 258 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede høyhastighetsbaner for person- og godstransport mellom Bergen–Oslo, Trondheim–Oslo og Stavanger–Oslo, inkludert konsepter som bygger videre på eksisterende traseer og planer for å redusere reisetiden på disse strekningene.

   Forslag nr. 259 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor svenske myndigheter til en felles utredning av ny høyhastighetsbane for person- og godstransport mellom Oslo og Göteborg.

   Forslag nr. 260 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjøre miljøstøtteordningen til godstogselskapene til en permanent ordning og vurdere om den bør utvides med en stimuleringsordning for etablering av nye rutetilbud, etter mønster av sjøfarten.

   Forslag nr. 261 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen vurdere effekten på trafikksikkerhet, energibruk og drifts- og vedlikeholdskostnader ved å sette ned fartsgrensen på motorveier som i dag har fartsgrense 120 km/t, 110 km/t og 100 km/t til henholdsvis 100 km/t og 90 km/t.

   Forslag nr. 262 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen forlenge den statlige kompensasjonsordningen for kollektivtransporten i en overgangsfase, minimum ut første halvår 2022.

   Forslag nr. 263 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring som gir kommunene adgang til å pålegge avgiftsparkering på privat grunn, herunder kjøpesentre og arbeidsplasser.

   Forslag nr. 264 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen integrere Flytoget i det ordinære jernbanetilbudet.

   Forslag nr. 266 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjeninnføre familierabatten på togreiser, som sikrer at barn under 16 år reiser gratis i følge med voksne.

   Forslag nr. 267 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge fram areal- og naturbudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2023.

   Forslag nr. 268 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal legge fram klimabudsjett i den årlige budsjettbehandlingen, med virkning fra 2023.

   Forslag nr. 269 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen utrede ordninger og økonomiske incentiver som gjør det mer attraktivt å bosette seg og bli boende i distriktskommuner.

   Forslag nr. 270 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av hvordan man kan hindre at leasingmarkedet blir en barriere for å nå målet om at alle nye biler i 2025 skal være nullutslippsbiler.

   Forslag nr. 271 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen endre reglene for utbetaling av sosial støtte slik at utbetalinger fra klimabelønningsordninger eller andre lignende ordninger for utbetaling av skatter og avgifter til innbyggere i Norge ikke gir fradrag i hvor mye man har rett til å få utbetalt av sosiale stønader.

   Forslag nr. 274 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av ABE-reformen hvor det vektlegges å vurdere hvorvidt reformen har svekket tjenestetilbudet.

   Forslag nr. 275 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen gjennomføre en reform som sikrer at tvangsmulkt og gebyrer som følge av administrative feil eller forsinkelser følger et proporsjonalitetsprinsipp og ikke rammer små virksomheter urimelig hardt.

   Forslag nr. 276 fra MDG

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan kommunene kan innføre en frivillig, lokal turistskatt (kurtax) for å finansiere fellesgoder.

4. Forslag nr. 142 på vegne av R.Falt

   4 for · 95 mot · 70 ikke til stede · 2. des. 2021

   • R 4 for
   • MDG 1 mot
   • KrF 2 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 142 fra R

   Rammevedtak

   Nr.	Betegnelse	Kroner
   1	Statsforvaltning mv.	11 527 338 000
   2	Familie og forbruker	52 575 157 000
   3	Kultur mv.	25 781 234 000
   4	Utenriks	45 805 091 000
   5	Justis	39 598 240 000
   6	Innvandring, regional utvikling og bolig	15 564 525 000
   7	Arbeid og sosial	535 540 378 000
   8	Forsvar	62 714 845 000
   9	Næring	9 793 082 000
   10	Fiskeri	1 367 039 000
   11	Landbruk	23 064 269 000
   12	Olje og energi	-89 503 981 000
   13	Miljø	16 249 163 000
   14	Kontroll og konstitusjon	753 475 000
   15	Helse	245 497 304 000
   16	Utdanning og forskning	87 589 108 000
   17	Transport og kommunikasjon	80 093 971 000
   18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	212 510 855 000
   19	Tilfeldige utgifter og inntekter	5 362 521 000
   20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	46 809 232 000
   21	Skatter, avgifter og toll	-1 365 303 091 000
   22	Utbytte mv.	-39 097 752 000
   	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	24 292 003 000

5. Forslag nr. 141 på vegne av SV.Falt

   8 for · 92 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

   • SV 8 for
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • R 4 mot
   • V 4 mot
   • FrP 13 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 141 fra SV

   Rammevedtak

   Nr.	Betegnelse	Kroner
   1	Statsforvaltning mv.	12 547 668 000
   2	Familie og forbruker	52 888 251 000
   3	Kultur mv.	25 943 020 000
   4	Utenriks	46 927 082 000
   5	Justis	39 608 957 000
   6	Innvandring, regional utvikling og bolig	15 128 172 000
   7	Arbeid og sosial	530 144 799 000
   8	Forsvar	62 654 744 000
   9	Næring	9 954 842 000
   10	Fiskeri	1 367 539 000
   11	Landbruk	21 885 469 000
   12	Olje og energi	-89 004 781 000
   13	Miljø	16 147 519 000
   14	Kontroll og konstitusjon	753 475 000
   15	Helse	241 528 304 000
   16	Utdanning og forskning	87 330 371 000
   17	Transport og kommunikasjon	81 653 971 000
   18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	207 981 705 000
   19	Tilfeldige utgifter og inntekter	4 350 000 000
   20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	46 617 955 000
   21	Skatter, avgifter og toll	-1 380 048 391 000
   22	Utbytte mv.	-38 597 752 000
   	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	-2 237 081 000

6. Forslag nr. 2, 5 - 9, 11, 14, 17, 18, 24, 33, 35, 37 og 42 på vegne av FrP.Falt

   13 for · 87 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

   • FrP 13 for
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • R 4 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 2 fra FrP

   Rammevedtak

   Nr.	Betegnelse	Kroner
   1	Statsforvaltning mv.	10 066 639 000
   2	Familie og forbruker	51 551 231 000
   3	Kultur mv.	22 031 283 000
   4	Utenriks	32 957 122 000
   5	Justis	40 223 357 000
   6	Innvandring, regional utvikling og bolig	11 807 593 000
   7	Arbeid og sosial	528 476 399 000
   8	Forsvar	63 363 844 000
   9	Næring	9 982 574 000
   10	Fiskeri	1 412 249 000
   11	Landbruk	21 225 539 000
   12	Olje og energi	-92 221 181 000
   13	Miljø	11 476 978 000
   14	Kontroll og konstitusjon	753 475 000
   15	Helse	248 672 254 000
   16	Utdanning og forskning	86 043 902 000
   17	Transport og kommunikasjon	87 714 115 000
   18	Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.	202 932 855 000
   19	Tilfeldige utgifter og inntekter	1 850 000 000
   20	Stortinget, finansadministrasjon mv.	46 923 805 000
   21	Skatter, avgifter og toll	-1 287 837 127 000
   22	Utbytte mv.	-76 431 420 000
   	Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland	22 975 486 000

   Forslag nr. 5 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen innføre 98-oktans bensin uten innblanding av biodrivstoff (98E0) som sikringskvalitet innen 1. mai 2022.

   Forslag nr. 6 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre kravet til veteranstatus for kjøretøy fra 30 til 20 år i omregistreringsavgiften og trafikkforsikringsavgiften i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022.

   Forslag nr. 7 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen snarest beregne provenyvirkning av å endre forskrift om engangsavgift med en ny hovedregel for definisjon av bobil for beregning av engangsavgift, slik at alle kjøretøy som leveres som bobil fra fabrikk og har typegodkjenning som bobil, skal ha slik avgiftsberegning.

   Forslag nr. 8 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen snarest beregne provenyvirkning av å la pickup-kjøretøy som oppfyller vareomsetningskrav for lasteplan for varebilregistrering, beholde baksete uten å miste varebilstatus.

   Forslag nr. 9 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen utarbeide en nedtrappingsplan for omregistreringsavgiften slik at denne reduseres til selvkost.

   Forslag nr. 11 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen utarbeide en videre nedtrappingsplan for engangsavgiften, slik at denne avgiften avvikles senest i forbindelse med statsbudsjett for 2025.

   Forslag nr. 14 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate snus uten tobakk.

   Forslag nr. 17 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.

   Forslag nr. 18 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.

   Forslag nr. 24 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen vurdere å flytte ansvaret for Direktoratet for mineralforvaltning til Olje- og energidepartementet.

   Forslag nr. 33 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av finansieringsmodellen for politiet for å vurdere endringer med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse.

   Forslag nr. 35 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at den integrerte påtalemyndigheten i politiet får en egen budsjettpost.

   Forslag nr. 37 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen skille ut Politiets beredskapssenter som eget særorgan, hvor også den kongelige livvaktstjeneste er plassert.

   Forslag nr. 42 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi for mineralnæringen, som inkluderer forslag til en strømlinjeformet, forenklet søknadsprosess og en plan for hvordan mineralnæringen skal gjøres mer attraktiv for investorer.

7. Forslag nr. 44, 49 - 52, 54, 58 - 60, 62 - 64, 66 - 69, 72, 76, 77, 80, 83 og 84 på vegne av FrP.Falt

   13 for · 87 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

   • FrP 13 for
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • R 4 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 44 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen sørge for fullfinansiering av brukerutstyret ved maskinlaboratoriet og konstruksjonslaboratoriet ved Ocean Space Centre i budsjettene for 2023 og 2024.

   Forslag nr. 49 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases ut i mottakerlandene på sikt.

   Forslag nr. 50 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene inntil ordningen med «terrorlønn» er avviklet, og inntil undervisningsmateriellet i skolene er utbedret.

   Forslag nr. 51 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å stille krav om at land som mottar norsk bistand, er konstruktive partnere i å håndtere utfordringer knyttet til flukt og migrasjon, og herunder være villige til å etablere asylsentre på sine territorier og bosette flyktninger.

   Forslag nr. 52 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre aktivitetsplikt for alle aldersgrupper som mottar sosialhjelp.

   Forslag nr. 54 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i folketrygdloven for å sikre at det ved vurdering av om vilkår for uføretrygd er innfridd, ikke kan legges vekt på annet enn hvorledes den medisinske uførheten påvirker fremtidige inntektsmuligheter.

   Forslag nr. 58 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen vurdere å legge etablering og drift av rasteplasser og andre tiltak i forbindelse med Nasjonale turistveger ut på anbud til private driftere.

   Forslag nr. 59 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om at ansvaret for E45 Kløfta overføres til Nye Veier.

   Forslag nr. 60 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen opprette en egen utbyggingsdel av Statens vegvesen som skal ha samme rammebetingelser som veiselskapet Nye Veier.

   Forslag nr. 62 fra FrP

   Stortinget ber regjering avvikle den særnorske standarden med utbygging av 2/3 feltsvei og legge til grunn utbygging av smal firefelts vei som ny standard.

   Forslag nr. 63 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen legge til grunn nye veinormaler som er på linje med hva man har i Sverige og Danmark.

   Forslag nr. 64 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen omklassifisere fylkesveier som ble overført i forbindelse med forvaltningsreformen.

   Forslag nr. 66 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen avvikle ordningene med både pågående og nye initiativ for byvekstavtaler og bypakker.

   Forslag nr. 67 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen etablere nye tilskuddsordninger for investeringer i store kollektivprosjekt og drift av kollektivtrafikk som alternativ. Premisser om nullvekstmålet og bompenger skal avvikles.

   Forslag nr. 68 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen prioritere utbygging av E6 Oslo øst og starte arbeidet med statlig plan for prosjektet.

   Forslag nr. 69 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen jobbe for at bygging av ny Røatunnel på fv. 168 blir forsert, og at alternativet med lang tunnel legges til grunn.

   Forslag nr. 72 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen sikre ferdigstillelse i 2022 av prosjektet E6 Transfarelv bru.

   Forslag nr. 76 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen forsere E134 Dagslett–Linnes når kommunedelplanene er vedtatt.

   Forslag nr. 77 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen redusere takstene på riks- og fylkesveiferjer med 50 pst. sammenliknet med takstnivået 1. januar 2021.

   Forslag nr. 80 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for den statlige TT-ordningen til Nav.

   Forslag nr. 83 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen sette et tak for eiendomsskatteinnkrevingen på 3 000 kroner per enhet inntil skatten er fjernet i sin helhet.

   Forslag nr. 84 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med oversikt over hvordan koronapandemien og kulturstreiken har påvirket kulturinstitusjonenes overskudd, og hva som gjøres med dette.

8. Forslag nr. 85, 88, 90, 92 og 95 - 106 på vegne av FrP.Falt

   13 for · 87 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

   • FrP 13 for
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • R 4 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 85 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen vurdere å inkludere kommersielle underleverandører innenfor idrett og breddeidrett i kompensasjonsordningen på kulturfeltet.

   Forslag nr. 88 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke beløpsgrensen for hvor mye man kan spare i mindreårige barns navn.

   Forslag nr. 90 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen legge frem sak slik at der hvor staten freder privat eiendom, skal det gis full kompensasjon, også for båndlegging av landbrukseiendom.

   Forslag nr. 92 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen legge frem sak om å aktivt redusere etterslepet i finansieringen av idrettsanlegg over spillemidlene.

   Forslag nr. 95 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Bergen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 96 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Bodø og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 97 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Nedre Glomma og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 98 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bypakke Nord-Jæren og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 99 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Bømlopakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 100 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E134 Damåsen–Saggrenda og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 101 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Bjørum–Skaret og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 102 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 103 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 104 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E16 Kongsvinger–Slomarka og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 105 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E18 Gulli–Langangen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 106 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E18 Langangen–Dørdal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

9. Forslag nr. 107 - 140 på vegne av FrP.Falt

   13 for · 86 mot · 70 ikke til stede · 2. des. 2021

   • FrP 13 for
   • KrF 2 mot
   • MDG 2 mot
   • R 3 mot
   • V 4 mot
   • SV 8 mot
   • Sp 17 mot
   • H 21 mot
   • A 29 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 107 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E18 Tvedestrand–Arendal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 108 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 109 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E39 Rogfast og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 110 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E39 Svegatjørn–Rådal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 111 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Gardermoen–Kolomoen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 112 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Hålogalandsbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 113 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Kolomoen–Moelv og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 114 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Korgen–Bolna (Helgeland nord) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 115 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Nord-Trøndelag grense–Korgen (Helgeland sør) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 116 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Ringebu–Otta (strekningen Frya–Sjoa) og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 117 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Trondheim–Stjørdal og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 118 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Vindåsliene–Korporalsbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 119 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i E6 Øyer–Tretten og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 120 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Fosenpakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 121 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 122 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 17/fv. 720 Dyrstad–Sprova–Malm og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 123 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 33 Skardtjernet–Tonsvatnet og Bjørgokrysset–Nedre Øydgarden og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 124 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 546 Austevollsbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 125 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 659 Nordøyvegen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 126 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 714 Stokkhaugen–Sunde og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 127 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 78 Toventunnelen m/tilførselsveger og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 128 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i fv. 858 Ryaforbindelsen og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 129 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Kvammapakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 130 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Nordhordlandspakken og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 131 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Oslopakke 3 og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 132 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 13 Ryfast og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 133 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 134 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 36 Bø–Seljord og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 135 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 36 Slåttekås–Årnes og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 136 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 137 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 7 Sokna–Ørgenvika og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 138 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i rv. 7/rv. 13 Hardangerbrua og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 139 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Vegpakke Harstad og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

   Forslag nr. 140 fra FrP

   Stortinget ber regjeringen om å avvikle bompengegjelden i Vossapakko og benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet i denne sammenheng.

10. Forslag nr. 16, 20, 29, 34, 38, 39, 48, 73 og 91 på vegne av FrP.Falt

    15 for · 85 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

    • FrP 13 for
    • MDG 2 for
    • KrF 2 mot
    • R 4 mot
    • V 4 mot
    • SV 8 mot
    • Sp 17 mot
    • H 21 mot
    • A 29 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 16 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ordning for stamcellebehandling i Norge og/eller bistand til å kjøpe dette i utlandet.

    Forslag nr. 20 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen iverksette et kommunalt forsøksprosjekt i løpet av 2022, der eldre som bor hjemme, får bestille mat levert på døren til kostpris.

    Forslag nr. 29 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen utarbeide en rangering med objektive kriterier for hvilke nye skoler og hvilke nye bygg i utdanningssektoren som bør prioriteres.

    Forslag nr. 34 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til forhandlingsrett for Advokatforeningen for fastsettelse av salærsats og stykkprisordning.

    Forslag nr. 38 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å honorere reise- og fraværstid i fri rettshjelpssaker med lik salærsats som arbeidede timer.

    Forslag nr. 39 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovendring som gir begge parter i barnefordelingssak fri rettshjelp dersom en part får fri rettshjelp, med en øvre inntektsbegrensning på 1 500 000 kroner brutto.

    Forslag nr. 48 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen legge frem en melding om vilkårene for små og mellomstore bedrifter og foreslå forenklinger som vil gjøre det enklere å starte, drive og investere i småbedrifter.

    Forslag nr. 73 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen stoppe prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Agder.

    Forslag nr. 91 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen legge frem sak om mva.-fradrag når private har utgifter til nødvendig vedlikehold og rehabilitering av kulturarv.

11. Forslag nr. 3, 4, 10, 21, 22, 32, 36, 40, 46, 55, 61, 65, 70, 74, 75, 78, 79, 81, 82 og 87 på vegne av FrP.Falt

    17 for · 83 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

    • FrP 13 for
    • R 4 for
    • KrF 2 mot
    • MDG 2 mot
    • V 4 mot
    • SV 8 mot
    • Sp 17 mot
    • H 21 mot
    • A 29 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 3 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen vurdere flere tiltak som kan bidra til lavere strømkostnader for spesielt husholdninger, som for eksempel fritak for elavgift og merverdiavgift på strøm for de første 20 000 kilowattimene. Det bes om at en gjennomgang av ulike tiltak og konsekvenser settes i gang umiddelbart og legges frem for Stortinget senest i forbindelse med revidert statsbudsjett 2022.

    Forslag nr. 4 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen vurdere økonomiske konsekvenser for stat og næringsliv av å redusere merverdiavgift på matvarer fra 15 pst. til 12 pst., men også hvilken effekt dette vil kunne ha for å motvirke grensehandel. Det bes også om en vurdering av avgiftsmessig likebehandling av mat og konsekvensene av å også redusere serveringsmoms til samme nivå.

    Forslag nr. 10 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen avslutte utredningsarbeidet med GPS-basert bompengeinnkreving.

    Forslag nr. 21 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen beholde dagens egenandelstak for frikort for helsetjenester på 2 460 kroner.

    Forslag nr. 22 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sørge for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for psykiske syke.

    Forslag nr. 32 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan foreta en helhetlig vurdering av satsene og finansieringssystemet innen høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene).

    Forslag nr. 36 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av politiutdanningen med fokus på å øke de praktiske elementene i utdanningen.

    Forslag nr. 40 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen styrke nettolønnsordningen gjennom å fjerne alle tak i de ulike fartøysegmentene permanent og beholde tilskuddsmodellen for lasteskip i NIS i utenriksfart.

    Forslag nr. 46 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen utrede en etablering av et resirkuleringsfond for offshorefartøy som ligger i opplag i norske farvann, med formål om reduserte utslipp, å skape mer aktivitet ved norske verft og å bedre økonomien i den maritime næringen.

    Forslag nr. 55 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen legge frem sak om rv. 19 Moss havn med statlig fullfinansiering.

    Forslag nr. 61 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen avvikle dagens bompengeordning og legge til grunn statlig fullfinansiering av infrastruktur.

    Forslag nr. 65 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen utrede hvilke av fylkesveiene som er viktige næringsveier, og som kan omklassifiseres til riksveier.

    Forslag nr. 70 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen avvikle opparbeidet bompengegjeld ved å benytte midlene avsatt i Infrastrukturfondet.

    Forslag nr. 74 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sikre forsering av utbedring av innseilingen til Borg havn.

    Forslag nr. 75 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i planleggingen av rv. 19 Moss havn og forsere oppstart.

    Forslag nr. 78 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen forsere prosjektet med utdyping av innseilingen til Mo i Rana Havn og sikre snarest mulig oppstart.

    Forslag nr. 79 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen forsere prosjektet med utdyping av Ballstad havn og sikre fremdrift så fort reguleringsplan for havnen er vedtatt.

    Forslag nr. 81 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sørge for at midler avsatt under kap. 1320 til fylkesveier øremerkes veiformål.

    Forslag nr. 82 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen stanse etablering av bompengeinnkreving i forbindelse med Bypakke Ålesund og erstatte udekket finansieringsbehov med statlige midler.

    Forslag nr. 87 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å gi kommunene nok ressurser til å sørge for et godt ettervern for barnevernsbarn fram til fylte 25 år.

12. Forslag nr. 12, 13, 15, 19, 23, 25 - 28, 30, 31, 41, 43, 45, 47, 53, 56, 57, 71, 86, 89, 93 og 94 på vegne av FrP.Falt

    19 for · 81 mot · 69 ikke til stede · 2. des. 2021

    • FrP 13 for
    • R 4 for
    • MDG 2 for
    • KrF 2 mot
    • V 4 mot
    • SV 8 mot
    • Sp 17 mot
    • H 21 mot
    • A 29 mot
    Hva det ble stemt over

    Forslag nr. 12 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.

    Forslag nr. 13 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler.

    Forslag nr. 15 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sikre at eldre på sykehjem eller som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen de har krav på.

    Forslag nr. 19 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 legge frem en forpliktende opptrappingsplan for å sikre flere sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene fremover. Planen skal inneholde forslag til ulike tiltak som bidrar til rekruttering og sikrer nok kompetente hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.

    Forslag nr. 23 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen pålegge Statnett å benytte alternativ to (kabel i grøft) ved fornyelse av forbindelsen mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo, som en del av Nettplan Oslo.

    Forslag nr. 25 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen legge til rette for at tilskuddet til studentboliger også kan brukes til rehabilitering av gamle boliger.

    Forslag nr. 26 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen i samarbeid med de eksisterende mobbeombudene i fylkene om å inkludere de kommunale mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre det enklere for flere kommuner å etablere dette.

    Forslag nr. 27 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for utstyrsstipend for yrkesfag i videregående skole.

    Forslag nr. 28 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å knytte studiestøtten til G, som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.

    Forslag nr. 30 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som kan se på «Østfoldmodellen» for lærekandidater med tilretteleggingsbehov, som er utarbeidet av ASVL (Arbeidssamvirkenes Landsforening), og vurdere om dette kan gjøres til en nasjonal ordning, slik det anbefales i NIFU-rapport 18:2018 (Markussen, Grøgaard og Hjetland 2018).

    Forslag nr. 31 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner, helseforetak og private sykehus om å etablere forpliktende samarbeid om tilstrekkelig praksisplasser for sykepleiere og medisinstudenter under utdanning.

    Forslag nr. 41 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen videreføre kondemneringsordningen for norske offshorefartøy i 2022, slik at overflødige og gamle fartøy kan resirkuleres på en miljøvennlig måte ved norske verft.

    Forslag nr. 43 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen om å holde de økonomiske rammene for Norecopa på minst samme nivå som i 2021 og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.

    Forslag nr. 45 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen likevel sette av 2 mill. kroner til ny søknadsbasert tilskuddsordning for kommuner som vil legge til rette for at ungdom får erfaring med fiske, basert på Gamvik-modellen.

    Forslag nr. 47 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen følge opp merknaden fra et enstemmig storting i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2021 om ny industriutvikling innen treindustrien, samt flertallsvedtaket fra revidert nasjonalbudsjett i 2021 der det ble bevilget 25 mill. kroner til sirkulærøkonomiprosjekt der rensing av returtre ble spesifikt nevnt. Det er viktig at Stortingets vilje følges opp av regjeringen, slik at nye industrisatsinger, slik som Forestias planlagte anlegg for rensing av returtre, får støtten som er nødvendig for å utvikle ny industri innen sirkulærøkonomi.

    Forslag nr. 53 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer at personer som tidligere har fått innvilget hjelpemidler fra folketrygden ved behov og har rett til fornyelse, skal få tilsvarende hjelpemiddel som de alt har, om det ikke er vesentlig mer kostbart.

    Forslag nr. 56 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sikre fremdrift i intercityutbyggingen på Vestfold- og Dovrebanen i 2022.

    Forslag nr. 57 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sørge for at det monteres underkjøringshinder på fylkesveistrekninger som er spesielt ulykkesutsatt for MC.

    Forslag nr. 71 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen sikre bergingsbil til Rennfast i tråd med Stortingets vedtak i budsjettet for 2021. Tjenesten etableres på egnet måte og kjøpes om nødvendig inn fra privat aktør i bilbergingsmarkedet.

    Forslag nr. 86 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur, slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.

    Forslag nr. 89 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen forenkle reglene for selvstendig næringsdrivende kunstnere.

    Forslag nr. 93 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at mva.-kompensasjonsordningen rettighetsfestes.

    Forslag nr. 94 fra FrP

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at spillemidler og mva.-kompensasjon for idrettsanlegg utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger.

Vis alle 24 voteringene