Lov om endring av juridisk kjønn

Slik ble det stemt (5)

1. Forslag nr. 3 på vegne av V.Falt

   9 for · 87 mot · 73 ikke til stede · 30. mai 2016

   • V 5 for
   • SV 3 for
   • MDG 1 for
   • KrF 6 mot
   • Sp 6 mot
   • FrP 17 mot
   • H 27 mot
   • A 31 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 3 fra V

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for at barn som har fylt 12 år og ønsker å endre sitt juridiske kjønn, men som ikke får samtykke fra noen av foreldrene, gis adgang til å søke Fylkesmannen eller et annet egnet organ på selvstendig grunnlag om å få vurdert sitt ønske.

2. Forslag nr. 2 på vegne av Sp.Falt

   6 for · 91 mot · 72 ikke til stede · 30. mai 2016

   • Sp 6 for
   • MDG 1 mot
   • SV 3 mot
   • V 5 mot
   • KrF 6 mot
   • FrP 17 mot
   • H 28 mot
   • A 31 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 2 fra Sp

   Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei konsekvensutreiing av forslag til lov om skifte av juridisk kjønn, før Stortinget tar endeleg stilling til lovforslaget. Stortinget ber regjeringa legge til grunn i dette arbeidet at endring av juridisk kjønn vert basert på ein erklæringsmodell, der kravet om sterilisering og medisinske vilkår/diagnosar vert oppheva. Stortinget ber regjeringa vidare legge til grunn i arbeidet med konksekvensutreiing ekspertutvalet si anbefaling om at myndigheitsalder skal vere ein hovudregel, at personer mellom 16 og 18 år skal kunne få endra juridisk kjønn dersom ingen av foreldra motset seg det, eventuelt at Fylkesmannen avgjer at frå 12–16 år kan foreldra krevje endring dersom barnet ynskjer det, og frå 0–12 år etter foreldra sitt krav og ut ifrå sakkyndig vurdering. Stortinget ber om at det også vert lagt til grunn ei innføring av ein refleksjonsperiode på 3–4 månader, og at reendring av juridisk kjønn berre skal kunne gjerast dersom særlege grunnar tilseier det.

3. Forslag nr. 1 på vegne av KrF.Falt

   6 for · 91 mot · 72 ikke til stede · 30. mai 2016

   • KrF 6 for
   • MDG 1 mot
   • SV 3 mot
   • V 5 mot
   • Sp 6 mot
   • FrP 17 mot
   • H 28 mot
   • A 31 mot
   Hva det ble stemt over

   Forslag nr. 1 fra KrF

   Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig utredning som redegjør for mulige konsekvenser av forslaget til lov om endring av juridisk kjønn i Norge, i tråd med opprinnelig bestilling.

4. Innstillingens tilrådingVedtatt

   80 for · 12 mot · 77 ikke til stede · 30. mai 2016

   • A 28 for / 1 mot
   • H 27 for
   • FrP 16 for
   • V 5 for
   • SV 3 for
   • MDG 1 for
   • KrF 5 mot
   • Sp 6 mot

   Stemte annerledes enn partiet: Lise Solveig Wiik (A, mot)

   Hva det ble stemt over

   Forslag Komiteens tilråding

   om endring av juridisk kjønn

   § 1 Definisjon

   Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.

   § 2 Rett til å endre juridisk kjønn

   Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

   § 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål

   En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

   § 4 Endring av juridisk kjønn for barn

   Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

   Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

   Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

   § 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn

   Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

   Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

   § 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn

   Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

   Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

   § 7 Forskrifter

   Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

   § 8 Ikrafttredelse

   Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

   § 9 Endringer i andre lover

   Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

   § 10 andre ledd første punktum skal lyde:

   Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

   § 12 skal lyde:

   § 12 Melding om navn for barn

   Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

   Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

5. Lovens overskrift og loven i sin helhet.Vedtatt

   Lovteknisk votering – telles ikke i stemmegivningen

   79 for · 13 mot · 77 ikke til stede · 30. mai 2016

   • A 29 for / 1 mot
   • H 27 for
   • FrP 14 for
   • V 5 for
   • SV 3 for
   • MDG 1 for
   • KrF 6 mot
   • Sp 6 mot

   Stemte annerledes enn partiet: Lise Solveig Wiik (A, mot)

   Hva det ble stemt over

   Forslag Komiteens tilråding

   om endring av juridisk kjønn

   § 1 Definisjon

   Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret.

   § 2 Rett til å endre juridisk kjønn

   Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i utlandet.

   § 3 Endring av juridisk kjønn for personer som er satt under vergemål

   En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven, søker selv om endring av juridisk kjønn.

   § 4 Endring av juridisk kjønn for barn

   Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

   Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.

   Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder, skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes. Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell.

   § 5 Behandlingen av søknader om å endre juridisk kjønn

   Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

   Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar, behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

   § 6 Rettslige konsekvenser av å endre juridisk kjønn

   Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.

   Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn, gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret juridisk kjønn.

   § 7 Forskrifter

   Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven.

   § 8 Ikrafttredelse

   Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

   § 9 Endringer i andre lover

   Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:

   § 10 andre ledd første punktum skal lyde:

   Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.

   § 12 skal lyde:

   § 12 Melding om navn for barn

   Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn.

   Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.