Høringsuttalelse til endring av klimaloven - Regjeringens forslag til nytt klimamål for 2035

Fylkesutvalgets innstilling: Trøndelag fylkeskommune har følgende uttalelse til høring av forslag til endring av klimaloven – Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035: 1. Trøndelag fylkeskommune tar klima- og naturkrisen på alvor og mener at Norge bør sette et ambisiøst klimamål for 2035. I en verden som blir stadig mer uforutsigbar, bør Norges klimapolitikk støtte opp under et regelbasert internasjonalt system. Samtidig må vi forberede oss på at beredskap og samfunnssikkerhet knyttet til energiforsyning og lange verdikjeder kan bli svekket. Både vitenskapelige utredninger og utslippstall viser at det er nødvendig å sette ambisiøse mål, og at de må følges opp med effektive tiltak og virkemidler. 2. Norge bør basere sin klimamålsetting på rettferdighetsprinsippet og vitenskapelige vurderinger når vi fastsetter hva vi skal melde inn til FN. Med dette som utgangspunkt, anbefaler Trøndelag fylkeskommune at Norge setter et mål om 80 % utslippsreduksjon innen 2035, hvorav 60 % av kuttene skal gjøres i Norge. 3. Trøndelag fylkeskommune anbefaler at opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren inkluderes i klimamålet. Dette bør inngå i den andelen av utslippsmålet som ikke tas av utslippskutt i Norge, det vil si at de siste 20 % av klimamålet kan dekkes gjennom nasjonale utslippskutt, ved kjøp av utslippskvoter og/eller gjennom addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. Dette fordi klima- og naturkrisen må håndteres sammen, og målkonflikter bør unngås når tiltak iverksettes. Klimakrisen kan ikke løses kun ved utslippsreduksjon eller opptak av CO2 alene. For å møte krisens omfang, må alle sektorer bidra mest mulig. 4. Det er viktig å ha et presist og forståelig nasjonalt utslippsmål. For å klargjøre innhold og forutsetninger, bør klimamålet beskrives nærmere i lovteksten. Det kan være hensiktsmessig at det på nasjonalt hold utarbeides en veileder for å sikre en lik forståelse av måloppnåelse og gjennomføring av tiltak. 5. Det bør fastsettes egne utslippsmål for hver sektor. Dette vil gi en langt bedre målstyring. Vi viser til Klimautvalget 2050s anbefaling om at restutslippet i lavutslippssamfunnet hovedsakelig må være forbeholdt jordbruket. Dette bør framkomme tydelig i sektorenes utslippsmål for 2035. 6. Det må utvikles bedre beregningsmodeller som tydelig viser de faktiske klimaeffektene av opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren, samt effekten av skogbaserte produkter i andre sektorer. En slik metode må utvikles raskt hvis vi skal inkludere tilleggseffekter fra opptak og utslipp i klimamålet. Nasjonale myndigheter må også tydelig definere hva som regnes som tilleggseffekter fra opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren. 7. Det må innføres en enhetlig metodikk for klimabudsjett og areal- og naturregnskap. Dette bør bygge på eksisterende arbeid som allerede er gjort regionalt. Areal- og naturregnskap vil være nyttige verktøy i kommunenes gjennomføring av "planvask», men da må kommunene tilføres ressurser og kompetanse til å gjennomføre dette. 8. Det må være en rettferdig fordeling av kostnadene ved klimaomstilling mellom næringslivet, staten, kommunene og husholdningene, for å sikre oppslutning og aksept på kort sikt og troverdighet over lang tid. 9. Trøndelag står snart overfor et underskudd på fornybar energi. Dette kan føre til at eksisterende industriarbeidsplasser forsvinner, at det ikke skapes nye arbeidsplasser, og at det blir vanskelig å omstille næringslivet fram mot 2035. For at Trøndelag skal kunne fase ut fossil energi, er det viktig at følgende tiltak gjennomføres: a. Statlige virkemidler må legge til rette for energieffektivisering b. Utrede endringer av nettleiemodellen for å sikre tilstrekkelig utbygging av nettkapasitet og utnyttelse av eksisterende nett c. Koordinert virkemiddelbruk for utbygging av energiinfrastruktur 10. Tiltak i industrien er avgjørende for at Trøndelag skal kunne bidra til at Norge når ambisiøse mål for utslippsreduksjon. Mange av de nødvendige tiltakene for å redusere klimagassutslippene fra denne sektoren krever store mengder elektrisitet til elektrifisering av produksjonsprosesser, karbonfangst og lagring, eller produksjon av alternative energibærere som hydrogen og ammoniakk. Store nasjonale klimatiltak som krever mye energi, som elektrifisering av olje- og gassfelt, etablering av batterifabrikker eller datasentre, må ikke gjennomføres på bekostning av kraftintensive industribedrifter i Trøndelag. Hvis dette ikke tas hensyn til, vil det begrense vår evne til å gjennomføre store utslippskutt i industrien. 11. En mer ambisiøs klimapolitikk i jordbruket vil være viktig for Trøndelag. Det er nødvendig med langsiktighet og forutsigbarhet når virkemidler for klimaomstilling skal innføres, slik at bøndene kan investere for fremtiden. Jordbruksavtalen må støtte opp om den ønskede omstillingen på gårdsnivå. Produksjon av kortreist mat er en viktig del av omstillingen, og det må være en sammenheng mellom styrking av regionale matsystemer , redusert transport av mat og fôr, og økt produksjon av norsk mat. 12. Framtidsskogen må forvaltes i et langsiktig og bærekraftig perspektiv, som både tar hensyn til klimaeffekt, skogens muligheter til å bidra inn i en grønn omstilling av økonomien og andre hensyn som f.eks. biologisk mangfold og andre økosystemtjenester. De økonomiske rammene til gjennomføring av innsatsen må økes. 13. Kommunene har en svært viktig rolle i klimaomstillingen i Norge, noe som er tydelig i Miljødirektoratets rapport «Klimatiltak i Norge – Kunnskapsgrunnlag 2024». Spesielt er kommunenes rolle i arealforvaltning viktig. Kommunene står i et vanskelig «trilemma» der de må balansere klima, natur og behovet for arealer til fornybar energi, næringsutvikling og andre samfunnsbehov. For at kommunene skal kunne ta ansvar i klimaomstillingen, er det viktig at de får ressurser, verktøy, støtte og hjelp til å bygge kompetanse på området. Kommunenes rolle som innkjøper er også viktig for å drive omstillingen, blant annet ved å øke etterspørselen etter sirkulære og lavutslippsløsninger. Men press på offentlige budsjetter, demografiske endringer og økte kostnader til kommunale tjenester kan hindre fremdrift. For at offentlige innkjøp skal kunne bidra til omstillingen, er det nødvendig med tiltak som hindrer ytterligere press på budsjettene. 14. Det er viktig å videreutvikle samarbeidsavtaler som et virkemiddel i klimapolitikken. Et godt eksempel på en slik avtale er Trondheim kommunes klimakontrakt med EU. Denne typen avtaler kan bidra til at kommunene får et sterkere eierskap til klimamålene, samtidig som de engasjerer næringslivet, offentlige etater, organisasjoner og lokalsamfunnet i gjennomføringen av tiltakene. Ved å se flere sektorer i sammenheng kan man oppnå bedre resultater med klimatiltakene. 15. Fylkesdirektørens saksutredning legges ved som underlagsdokument til høringsuttalelsen. 16. Trøndelag fylkeskommune ga en omfattende høringsuttalelse til Klimautvalget 2050 sin NOU 2023:25 «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050». Her peker fylkeskommunen på en rekke tiltak og omstillingsgrep som må gjennomføres for at Trøndelag skal kunne bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050. Disse tiltakene og grepene er også vesentlig for at vi skal kunne nå en ambisiøs målsetting i 2035, og vi vedlegger derfor denne høringsuttalelsen til vår uttalelse til nytt klimamål for 2035.