Innspill til jordbruksforhandlingene 2024 fra Trøndelag fylkeskommune

Hovedutvalg for næring og industri sin innstilling Bedre inntektsmuligheter og økt forutsigbarhet for framtidige investeringer er en forutsetning for å øke matproduksjon og bedre rekruttering til landbruket. Jordbruksavtalen i 2022 og 2023 har startet en inntektsopptrapping som må føres videre i 2024, for å bidra til å gi landbruket konkurransedyktige vilkår sammenlignet med andre næringer. Videre betyr velferdsordningene svært mye for at bønder og deres familier skal kunne ha økonomisk trygghet hvis sykdom eller personlige kriser inntreffer. Velferdsordningene ble styrket i 2023, og de må styrkes ytterligere i 2024. Klimaendringer med flom og tørke gir i økende grad utforinger. Vekstsesongen 2023 viser at også norsk produksjon rammes av ekstrem nedbør og tørke. Sammen med krig og internasjonal uro, som gir knapphet på energi og innsatsfaktorer, utfordrer dette vår matberedskap. Dersom vår selvforsyningsgrad justeres for importen av fôr, så har den ligget stabilt i området 35-40 prosent over tid. Regjeringen har satt som mål å øke til 50 prosent. For å klare dette må det settes inn virkemidler som styrker den nasjonale matproduksjonen basert på vårt eget naturressursgrunnlag. Jordressursene må tas vare på til produksjon av fôr og mat, og økonomiske virkemidler må innrettes for å nå målet. Det er viktig å bidra til fortsatt drift av små og mellomstore gårder, og oppmerksomheten og virkemidlene må spesielt rettes mot fjell og kyst og gårder og områder som er best egnet for grovfôrproduksjon. De globale klimaendringene gir høyere temperaturer og lenger vekstsesong, dette gir muligheter for norsk jordbruk, samtidig som ekstreme værforhold gir nye utforinger. Det er viktig å tilpasse produksjonen med valg av plantemateriale og dyrkingsteknikk til et klima i endring. På samme tid skal landbruket gjennomføre en klimaomstilling, som skal redusere utslippene av klimagasser og binde mer karbon. Dette krever kunnskap og virkemidler for å stimulere til klimariktige valg for bonden. Sterke kompetansemiljø som drivkraft i en kunnskapsbasert utvikling, er også viktig for å styrke og videreutvikle verdikjedene innenfor jordbruk og skogbruk i fylket. Følgende punkter prioriteres fra Trøndelag fylkeskommune foran jordbruksforhandlingene 2024: 1. Inntektsmulighetene i landbruket må bedres gjennom å videreføre inntektsopptrappingen som startet i 2022. Det må etableres en modell for beregning av inntekt, som gir sammenlignbare inntekter med andre grupper i samfunnet. 2. Kanaliseringspolitikken må styrkes med sterkere virkemidler, som bidrar til utjevning mellom distrikt med ulike naturgitte vilkår, og som styrker de små og mellomstore brukene i områder som er best egna for grovfôrproduksjon. 3. Det må holdes fast ved den norske landbruksmodellen med importvern, juridiske virkemidler, hovedavtalen og markedsregulering. For å styrke norsk produksjon og beredskap, må importvernet styrkes ved å innføre prosenttoll på flere produkter. 4. Velferdsordningene må styrkes for å gi bønder og deres familier muligheter til ferie og fritid og bidra til trygghet ved sykdom og fødsel. 5. Investeringsvirkemidlene til norsk jordbruk må styrkes, og det må etableres en nasjonal finansieringsordning for å løse utfordringen med løsdriftskravet. 6. Tilskuddsrammen til skogtiltak over Landbrukets utviklingsfond må økes, for å sikre langsiktig virkeproduksjon og økt karbonlagring i skog. Satsingen på kystskogbruket må videreføres, og rammen til bygging av skogsveger må økes. 7. Matsatsinga nasjonalt og regionalt må styrkes med økte bevilgninger til Kompetansenettverkene for lokalmat, som tilfører utviklingskraft og kompetanse. Også tilskuddsrammene til ordningene Rekruttering og kompetanse (RK) og Regionale tilretteleggingsmidlene (RT), må styrkes, for å bidra til økt kunnskap og næringsutvikling med utgangspunkt i landbrukets ressurser. 8. Rammene til Regionale miljøtilskudd (RMP) må styrkes, for å møte utfordringene med klimaomstilling og redusert naturmangfold. Også avsetningen til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket må økes, for å gi mer produksjon av fornybar energi. 9. Det må vedtas et mål om minimum 50 prosent sjølforsyning av mat, korrigert for import av fôrråvarer. 10. Det må stimuleres til økt produksjon og omsetning av økologisk mat, og, ordninger som bidrar til økt utnyttelse av beiteressursene til produksjon av mat må styrkes. Beitenæringene må også sikres forutsigbare driftsforhold gjennom effektiv og god rovviltforvaltning.