Budsjett 2025/økonomiplan 2025-2028 - arbeidsdokument 4/24

Saksprotokoll i fylkesutvalet - 25.11.2024: Merknad: Lovmessige krav vert sikra til budsjettvedtak i Fylkestinget. Fylkesbudsjettet for 2025 er avklart: Trygt, grønt og omfordelande Fleirtalspartia SP, AP, Krf, MDG, SV og V har landa semje om budsjett for Vestland fylkeskommune 2025. Me har landa eit ansvarleg budsjett, som i stor grad sikrar vidareføring av tenestene med moderat prisauke, grøne satsingar, inflasjonsjusterte driftstilskot på kultur og sterk satsing på vidaregåande opplæring. Nokre av dei små og større konkrete prioriteringane for å støtta dei tre hovudmåla: Trygt: Liv og helse først - oppstart av tre store rassikrigsprosjekt, aukar og vedlikehaldsfondet på vei med 280 millionar for tryggare kvardagsveier. Vidareføring av kollektivtilbodet. Skulesatsinga – auka fullføring, betra psykisk helse og held lovnadane på investering i gode skulebygg. Grønt: Auka vedlikehald på fylkesvegane handlar om å ta vare på verdiane me har. Fleire skal reisa kollektivt gjennom vidareførte kollektivtilbod og lågare prisauke på dei mest brukte billettkategoriane. Ladestasjonar for tunge køyretøy. Omfordelande: Storsatsing på 145 millionar ekstra til inkludering og innanforskap for å sikre moglegheiter til alle. Vidare styrking av tannhelsetilbodet gjev betre helse. Vidareføre støtte til papirlause og støtta til Robin Hood-huset. Eit nytt stort regionalt kulturfond. Næringsretta satsinga sikrar arbeidsplassar og skapar verdiar i heile fylket. I opplæringssektoren legg me særskilt vekt på auka fullføring, betra psykisk helse og språkopplæring for minoritetsspråklege (ukrainarar). For å koma gjennom dei økonomiske utfordringane, må fylkeskommunen utsetja ein del store investeringsprosjekt, og aukar derfor vedlikehaldsarbeidet på fylkesveg. Fire store fylkesveginvesteringar vert prioriterte i åra som kjem: Heilevang, Tokagjelet, Poll til Poll og Atløysambandet. Andre må venta til Fylkestinget rullerer Regional Transportplan i juni 2025. Fylkeskommunen tek imot mange søknader om støtte. I tronge tider er det viktig å styrkja dei mange fellesskapa innan kultur, idrett og frivillig sektor, og det største løftet er auka priskompensasjon til løyvingane innan kultur, idrett og frivillig sektor. I tillegg sikrar me å ta vare på kulturarven gjennom å starta arbeidet med fellesmagasin for Hordaland(Sogn og Fjordane vart sikra i 2024). Vestlandet er verdiskapingsfylket, og me vil vidareføra ordningane som støttar næringslivet. Vestland set av midlar til ladestasjonar for tunge køyretøy. Driftsbudsjett Politiske prioriteringar i økonomiplanperioden Sjå saksprotokoll for tabell Nettobudsjett pr avdeling Sjå saksprotokoll for tabell  02 Fellesutgifter- og inntekter  Fylkestinget legg til grunn eit  noko høgare utbyte frå Valen kraftverk og SFE enn fylkesdirektør. Det same gjeld havbruksinntektene. Fylkestinget justerer vekst i frie inntekter med erfaringstal.  10 Politisk styring og kontrollorgan  10.1 - Meir digitalisering, mindre reising  Reiser skal reduserast til det nødvendige, og møter/kurs som medfører flyreiser, hotell, utanlandsopphald skal vera nøye vurdert(dette hindrar ikkje naturlege arbeidsreiser i vår desentraliserte organisasjon). Det vert oppfordra til å laga best mogleg arrangement lokalt. Fylkesutvalet held fleire møte digitalt, og elles i Bergen og Leikanger. Hovudutvala held fysiske møte rundt om i fylket, men held fleire digitalt. Bruk av digitale verktøy skal bidra i effektivisering av drifta, jfr nedtrekk post 10.  11 Organisasjon og økonomi   11.1 - Skjerpa stillingskontroll  Vestland fylkeskommune vart raskt ein sterk og attraktiv organisasjon som tydeleg definerte rolla vår som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen har også tatt på seg nye oppgåver innan td tannhelse, og har styrkt oss på mange område. Organisasjonen har også styrkt den lønsmessige konkurransekrafta, og framstår i dag som attraktiv å arbeida i, og det skal den vera som ein sterk regional utviklingsaktør for Vestlandet.    Fylkeskommunen skal ha dei dyktigaste tilsette, og tilby ryddige arbeidsvilkår til rett løn. Fylkesdirektøren har i ein periode praktisert stillingskontroll. Denne vert no skjerpa, og skal for organisasjonen samla fungera som stillingsstopp innan desse føresetnadene:  Fylkestinget har tillit til at Fylkesdirektør utarbeider ei skjerpa stillingskontroll med tilhøyrande oppgåvegjennomgang, der tal stillingar vert redusert utan oppseiingar, men med større intern omplassering, og fokuset vert på administrative funksjonar. Fylkestinget har tillit til at tiltaket ikkje medfører utilsikta verknader på tenesteproduksjonen, og det skal td ikkje gå ut over td undervising, tannklinikktenester, reinhald. Fylkesutvalet held ein fast dialog med fylkesdirektør om korleis vidareutvikla ein sterk, framoverlent organisasjon som løyser oppgåvene rimelegast mogleg, og viser veg i beste praksis i offentleg sektor.  12 IKT og digitalisering  12.1 - Beredskapsøvingar og ROS-analysar  13 Eigedom og utbygging  13.1 Opprinnelsesgaranti  Det bli sett av midlar på driftsbudsjettet til å kjøpe opprinnelsesgaranti for straumbruken i fylkeskommunen. Det er ein del av scope 2 som skal rapporterast på i tråd med GHG- protokollen.  18 Tannhelse   18.1 - Takstauke avgrensa til prisvekst, ikkje marknadsjustering  18.2 - Styrka tilbod til eldre avgrensa til 30.000, ikkje 35.000  18.3 - Rekruttering og stabilisering  Vestland fylkesting ber administrasjonen jobbe vidare mot staten for å sikre finansiering til nye samlokaliserte arealer for tannhelsetenesta sitt kompetansesenter på Årstadvollen.  20 Næring, plan og innovasjon  Biokol kan ha ei viktig rolle i å redusera klimagassutsleppa . Fleire fylker deltek i eit konsept via Regionalt miljøprogram i landbruket, samarbeid med private bedrifter og bønder i eit spleiselag. I praksis sponsar bedriftene for at bøndene skal spreia biokol på jorda, og som takk for betalinga kan dei føra klimakutta biokolet fører til inn i sine klimarekneskap.  Dette er praktisk og jordnær klima og miljøpolitikk. Fylkestinget bed fylkesdirektør undersøkje korleis Vestland også kan delta her, og komme tilbake til hovedutval for Næring med eiga sak.  20.1 - Redusere midler til regionale planer  Planarbeid er kjerneverksemd for fylkeskommunen, og arbeidet skal planarbeidet skal derfor tilpassast innan dei tilgjengelege ressusrane i organisasjonen. Dimensjoneringa av planarbeidet skal tilpassast kost/nytt for å nå ønskt utvikling. Fylkestinget aukar derfor ikkje ramma for midlar til regionale planar i økonomiplanperioden.  20.2 - Ladeinfrastruktur tunge køyretøy  Vestland fylkeskommune byggjer ut ladeinfrastruktur for tunge køyretøy. Fylkestinget investerer kr 5 mill årleg i eit tilskotsordning for å byggja ut ladeinfrastruktur for tunge køyretøy i fylket.   20.3 - Inkluderingsprosjekt  20.4 - Inkluderingsprosjekt i arbeidslivet  20.5 - Delvis prisvekst Vilvite og ViteMeir  20.6 - Varmere våtere villere  20.7 - Ny ordning raudt til grønt  Fylkestinget set av 5 mill for å auka kunnskapen om påverknad på villaks og aure i PO3 og PO4. Prosjektet skal ha som målsetjing at Vestland kjem i grøn sone i trefikkljossystemet, og gjennomførast i samarbeid med forrskningsmiljø og næringa. Hovudutval for næring arbeidar videre med innretning.  30 Opplæring og kompetanse  Vestland skal vere ein attraktiv region for ungdom, og gjennom sak om Tilbodsstruktur vi har hatt i haust, har det blitt lagt eit grunnlag for variert utdanningstilbod med god kvalitet, over heile Vestland og som er tilpassa framtidig elevtal. Her er med dette innsparingar vi tek med oss i budsjettarbeidet.    Fylkestinget ber fylkesdirektør prioritere utgreiingsressursar til verbalpunkt og notar i budsjettet for 2023 og 2024 innan opplæringssektoren, og ber om at fylkesdirektør svarar på desse slik at det dannar grunnlag for arbeid i budsjett for 2026 og vidare. Særleg ordlyden frå budsjettvedtak i 2024: «Det er behov for ein gjennomgang av korleis vi løyser oppgåver og nivå/omfang av desse, for å sikre at opplæringssektoren fornyar og forbetrar seg i tråd med vår eigen temaplan og sentrale føringar. I kunnskapsgrunnlaget skal ein sjå på nivå/omfang av dei lovpålagte oppgåvene. Det skal også gjennomførast ei konsekvensvurdering for ulike nivå av innsparing. Det er viktig at hovudutvalet er tett kopla på slik at justering av omfang og nivå er godt politisk forankra.»  30.1 - Motpost Generelt nedtrekk vgs / sak om heilskapleg tilbodsstruktur  I rammeoversikta i arbeidsdokument 4 ligg det ein samlepost med tittel “Generelt nedtrekk vgs/sak om heilskapleg tilbodsstruktur”. Dette tiltaket er ein motpost for å nulle ut samleposten, gjeldande innsparingstiltak er spesifisert i eigne tiltak.   30.2 - Særskilt språkopplæring  Situasjonen med krigen i Ukraina, har gjort at vi har fått fleire med utilstrekkelege språkkunnskapar. Dette har også vore spela inn som eit viktig innsatsområde frå administrasjonen si side. Vi har derfor sett av 40 millionar over 4 år for å møte dette.  Målet er å styrke denne gruppa sitt høve til å få utdanning av god kvalitet, og seinare deltaking i arbeidslivet.  30.3 - Auke rammene til fagskulen  Fagskulen er viktig for å utdanna kompetent arbeidskraft i det verdiskapande og Grøn region Vestland framover. Det fylkeskommunale tilskotet til fagskulen Vestland skal ikkje fasast ut, men skal tilpassast dei økonomiske rammene til fylkeskommunen og sikre at fagskulen har tilstrekkelege ressursar til å vidareutvikle studietilboda og kunne tilby nye studieretningar. Fylkestinget ber om ei sak som ser på dei overordna måla og strategiane til Fagskulen i Vestland, og saka leggjast fram for fylkestinget før sommaren 2025. Vidare ber fylkestinget styret for Fagskulen sjå på auka inntektspotensiale gjennom brukarbetaling frå skuleåret 2025-2026.  30.4 - Demokratiprosjekt  Det er ynskeleg at fleire ungdommar stemmer ved fylkestingsval, og folkevalde på fylkestinget har teke initativ for å for å auke valdeltakinga. Vi ynskjer å bevare og styrke demokratiet, og det er difor sett av ein million til dette prosjektet.  30.5 - Inkludering og fullføring  Fylkestinget tek på alvor at tendensen framover er at fleire ungdommar treng tilrettelegging og ekstra innsats for å fullføre vidaregåande. Derfor legg vi inn ekstra 20 millionar kroner til ekstra stimuleringstiltak pr år i perioden 2025-28, for å styrke denne innsatsen. Vi står også framfor fullføringsreformen, som vil tilrettelegge for at fleire kjem i utdanning og etterkvart i arbeid. Dette er positivt, men vil også krevje ekstra ressursar.  Derfor er ei slik satsing på fullføring med 80 millionar over 4 år svært viktig å få sett i gang med. Hovudutval for opplæring og kompetanse får ansvaret med å administrere dei. 40 Kultur og folkehelse  Kulturlivet, idretten og frivilligheita sikrar gode opplevingar for store og små, og byggjer samfunnet. Dyrtida har råka kulturlivet, idretten og frivilligheita hardt. For Vestland fylkeskommune er det då viktig å sikre kulturaktørane tryggleik for drifta i tida som kjem, framfor nye store satsingar. Difor er hovudprioriteringa vår å styrkja tilskotsmottakarane som får tilskot frå budsjettvedtak med 9 millionar kronar for å sikra at dei får tilskot i tråd med løns- og prisveksten.    40.1 - Styrke tilskot Kulturelt utviklingsprogram (KUP)  Fylkestinget ønskjer å opprette eit slagkraftig regionalt kulturfond på 15 millioner ved å slå saman Kulturelt utviklingsprogram med staten si nye satsing på regionale kulturfond. Dette skal vere spydspissen av tilskotsordningar for kulturlivet i Vestland fylkeskommune, og bidra til å styrkja eksisterande og nye kulturføremål. Hovudutval for kultur, idrett og inkludering får i oppgåve å opprette ordninga.  40.2 - Styrke tilskot Stønad etter vedtak  40.3 - Betre situasjonen for dei ureturnerbare papirlause flyktningane i Vestland  Fylkestinget vidareførar 1,5 millionar til transport og opplæring i tråd med tidlegare vedtak, samt 400 000 til å vidareføre naudsynt tannhelsehjelp for papirlause. Fylkestinget viser elles til sak om Papirlause som vert vedteken i fylkestinget desember 25.  40.4 - Planlegging Griegkvartalet  40.5 - Planlegging Samlingssentrum / Fellesmagasin  Fylkeskommunen har lenge arbeidd for fellesmagasin for å sikra kulturarven i Hordaland. Musea i tidlegare Hordaland har stort behov for eit nytt fellesmagasin for å avlaste og sikra forvaltning av museale gjenstandar. Situasjonen er prekær, og vi står i fare for å tapa uerstattelege objekt. Fylkestinget ber fylkesdirektør intensivera arbeidet med å byggja eit nytt fellesmagasin. Den fylkeskommunale tomten på Haukås vert mellom lokalitetane som vurderast.  40.6 - Støtte til Friluftslivets år 2025  40.7 - Prisvekst driftstilskot  Hovudprioriteringa vår å styrkja tilskotsmottakarane som får tilskot frå budsjettvedtak med 9 millionar kronar for å sikra at dei får tilskot i tråd med løns- og prisveksten.     40.8 - Utvandrarjubileum  40.9 - Auka satsing Robin Hood  Robin Hood huset gjer ein svært viktig jobb med å begrense effektane av fattigdom og utanforskap, og som eit viktig møtested for økonomisk vanskelegstilte og nettverkssøkande i Bergen og omeng. Vestland fylkeskommune vil støtte Robin Hood huset og styrker derfor med 200 000 kr i åra framover for å unngå kutt for eit tilbod som dessverre har vist seg å vere meir naudsynt enn på lenge. I tillegg løyver Fylkestinget 200 000 ekstra for 2025 som ei 20-års jubileumsgåve.  40.10 - Regionale kulturbygg  50 Mobilitet og kollektivtransport  Fylkestinget vidarefører kollektivsatsingane, slik at fleire vil reisa kollektivt. Me premierer fast reisande, og tek vekk den foreslåtte ekstraordinære takstauken på 30-dagarskort, slik at den vert 4%.  Fylkestinget ønskjer å betra kollektivtilbodet i distrikta ved å be fylkesdirektør utarbeida framlegg (politisk sak) til korleis rutetilbodet kan styrkjast, med særleg vekt på å sikra gode korrespondansar buss/ferje/båt.   Fylkestinget ber fylkesdirektør om å gå i dialog med dei private kollektivselskapa med mål om å få til eit betre og meir samanhengande kollektivtilbod samla sett.  Spesielt om byvekstområdet  Vestland fylkeskommune viser til Sak 49/24 i Miljøløftet «Bruk av post 66-midlar (Regjeringas bompengeavtale) – tilskot til betre kollektivtilbod». Gjennom byvekstavtalen vert Bergensområdet tildelt 126 mill. kr. for 2024 over post 66, tilskot til betre kollektivtilbod, tilsvarande i 2025.    Som følgje av at Bybanens byggetrinn 5 til Åsane BT5 er utsatt og ikkje har statleg finansiering, vart det foreslått å nytte 74 millionar til å nedbetale bompengelån. Fylkeskommunen ønskjer å styrkja kollektivtilbodet i byvekstområdet og i staden nytte dei midlane som er tilgjengeleg som tilskot til betre kollektivtrafikk og ikkje nedbetalinga av bompengelån. Dette spørsmålet er reist i styringsgruppa for Miljøløftet, og fylkestingetvil arbeida for denne løysinga.   Vestland fylkeskommune er i ein svært krevande situasjon med høg pris- og kostnadauking på kollektivtransporten. For fylkestinget er utsleppsreduksjon og nullvekst i transport viktige mål.   Fylkestinget ønskjer å koma bystyret i Bergen i møte ved  å bruka dei 74 millionane og kommande statlege midlar frå bompengeforliket til å styrkja kollektivtilbodet i staden for å betala ned bompengelånet for BT4.    Bystyret seier som kjent frå seg auka bompengar i bompengeringen i Bergen, noko som medfører at ein del prosjekt i Bypakke Bergen ikkje blir realiserte.    Fylkestinget inviterer derfor Bergen kommune og kommunane i Miljøløftet til samtalar om å få til den nødvendige auken i kollektivproduksjon. Fylkestinget ønskjer ikkje å påføra dei faste reisande for stor prisauke på periodekorta. Dermed må auke i tilbodet finansierast på annan måte, og me merkar oss at Bystyret i Bergen ber oss om å halda billettprisane nede. Fylkestinget innfører ikkje reklame på kollektiv.  Fylkestinget ber fylkesdirektør ta opp att arbeidet med å sjå kollektivtilbodet og reiselivet i samanheng (t.d. «Travel like the locals), for å både betre mobiliteten til turistar og auke inntektene til Skyss. Fylkestinget viser til veksten i reiselivet i Vestland, og ber fylkesdirektør gå i kontakt med næringa for å finne løysingar som sikrar god besøksforvaltning, god kollektivpolitikk og auka billettinntekter.   Buss og bane  Fylkestinget ber Skyss gjera det lettare å velja ulike betalingsordningar for periodekort, og ber Skyss om å tilby ulike betalingsordningar som reduserer transaksjonskostnader og forenklar administrasjonen.   For å gjera det å vera fast kollektivreisande enklast råd, ber fylkestinget Skyss om å utgreia eit “kollektivabonnement” som produkt, som brukar automatisk trekk av betalingskort (slik som ved strøymetenester).   Fylkestinget ber fylkesdirektør utgreie mogleg kollektivtilbod på nattestid mellom Bergen Busstasjon og Bergen Lufthavn Flesland. Bergen Lufthavn åleine er ein stor arbeidsplass med 4000 arbeidstakarar, og fleire av dei arbeidar på natt grunna arbeid knytt til første og siste flyavgang. Det er og andre arbeidsplassar i området med nattskift. I utgreiingsarbeidet blir lokale verksemder/arbeidstakarorganisasjonar inkludert.    Snik skal reduserast. Fylkestinget ber Skyss auka innsatsen mot sniking på kollektiv, då dette undergrev legitimiteten til betalingsviljen og dermed heile kollektivtilbodet.  Båt og ferje  Fylkestinget ber administrasjonen gå i dialog med staten for å få kompensert for kostnadsauke og der gratisferjer medfører auka ruteproduksjon. Når pris- og kostnadsauke gjer det naudsynt å auke ferjetakstane med ei eller fleire sone, så får ikkje fylkeskommunen kompensert den nye auka kostnaden.  Fylkestinget er positiv til at gratisferjer reduserer kostnadsulemper for innbyggjarane i lokalsamfunn i distrikta. Men, me registerer at gratis ferjer har medført auka biltrafikk, og ferjekøar, som ofte skriv seg frå reisande som ikkje er fastbuande der ferja går. Fylkestinget ber Regjeringa greia ut om høve til å reise gratis kan bli knytt til folkeregistrert adresse gjennom autopassavtalane for ferje. På denne måten vil  turistar og besøkjande betale full pris.  Godsruta Gulen, Solund mv: Godsruta er ikkje ein del av primæroppgåvene til fylkeskommunen, men er viktig for næringslivet og lokalsamfunna dei trafikkerer. Ruta vert vidareført ut kontraktsperioden. Eventuell vidareføring etter dette må overlatast til andre.  Fylkestinget understrekar forventninga om ei oppfølging og ferdiggjering av ei  sak om heilskapleg ferje- og hurtigbåttenester i Vestland fylkeskommune  50.1 - Vidareføre studentrabatt enkeltbillett  Fylkestinget vidarefører studentrabatt  på enkeltbillett.  50.2 - Rabatt for verneplikt lik som studentrabatt, enkeltbillett og periodekort  Vernepliktsrabatt blir sett til same innretting som studentrabatt, både for enkeltbillettar og periodekort.  50.3 - Reiserabatt, maks tak 30% rabatt  Fylkestinget vidarefører reiserabatten men maksrabatten vert sett ned frå 40 til 30% med uendra rabattstige. Dette gir framleis høgare rabatt enn i Oslo.    50.4 - Turistrute – buss  Fylkestinget ber Skyss innføra eige takstopplegg for ruta tilpassa betalingsevna i turistnæringa. Fylkestinget ber Fylkesdirektør gå i dialog med reiselivsnæringa om å overta ruteproduksjonen som gjeld turisme.   50.5 - Auka ruteproduksjon byvekstområdet og konkurransedyktige prisar (post 66)  Fylkestinget ønskjer å styrkja kollektivtilbodet i byvekstområdet og i staden nytte dei midlane som er tilgjengeleg som tilskot til betre kollektivtrafikk til å styrke kollektivtrafikken, og ikkje nedbetalinga av bompengelån på Bybanen BT4  50.6 - Turistrute Hardanger - båt  Vestland har ein betydeleg vekst i turismen. Det må difor vera eit mål at ruter som er reine “turistruter» vert utvikla og drivne kommersielt. Fylkesdirektør vert beden om å ha dialog med involverte partar om korleis dette kan skje på ein føreseieleg og god måte. Turistruta vert vidareført, og billettakstar for turistar vert heva til same nivå som for turistrute Sogn. Me ber likevel Skyss vurdera billettordningar som sikrar at ruta kan vera  eit kollektivtilbod til lokale innbyggjarar.  50.7 - Flybuss Sogndal og Førde  Desse vert vidareført, men får auka takstar slik at dei vert sjølvfinansierande (ca kr 60 i auke,- pr vaksenbillett)  50.8 - Kansellere tiltak ekstraordinær auke periodebillett   Fylkestinget vidarefører kollektivsatsingane og tek vekk den foreslåtte ekstraordinære takstauken på 30-dagarskort, slik at den vert 4%.  50.9 - Redusere sonestrukturkonsekvens, akseptere 90m->60m   Fylkestinget endrar ikkje Sone A no, men arbeidar vidare i 2025 for å sjå på moglege endringar i Sone A frå 2026. Endringane skal drøftast mellom partane i Miljøløftet. Føresetnaden er at endring tek omsyn til nullvekstmålet, byvekstavtaleområdet og dei store befolkningstette områda rundt Bergen kommune.   Fylkestinget ber fylkesdirektør i arbeidet med endra sonestruktur også arbeida ut ny app-løysing, som kombinerer reiseplanleggar og billettkjøp, med funksjonar som td Ruter har. Målet er at ny app vert innført i samband med endring av Sone A.    Fylkestinget endrar billettvarigheit frå 90 til 60 minutt, og deretter 30 min pr ekstra sone, slik dei andre kollektivselskapa gjer.    60 Infrastruktur og veg  Fylkestinget syner til budsjettmerknad i PS 116/23 om planlegging, framdrift og finansiering av skredsikring. Ein bed om at arbeidet vert intensivert og at Fylkesdirektør ser på mogelegheita med å samkøyra reguleringsplanarbeid og prosjektering slik det vert gjort på utbygging av bybanen.   Fylkestinget har ei klar forventning om at Vestland fylkeskommune og Kontaktutvalet som er oppretta for prosjekta på Fv 49, Tokagjelet og «Poll til Poll», som ein del av E 134 arm til Bergen, også arbeider for samfinansiering av desse prosjekta. Låneopptak for fylkeskommunen sitt bidrag til desse prosjekta skal finansierast av øyremerka skredsikringsmidlar avsett på bundefond.  Fylkestinget er urolege for at samfunnet ikkje er i stand til å forebyggja naturøydeleggingar som følgje av ekstremvèr. Me meiner også at det må gjerast nye vurderingar av førebyggjande tiltak, då ekstremvèr treff tilfeldig, slik vi opplevde med Edna bru i Ullensvang.   Vestland fylkeskommune hadde skader for nærare 200 millionar etter uveret Jacob, men fekk likevel ikkje komepnsasjon frå staten for dette. Samstundes krev staten at fylkeskommunane skal auka satsingane utan at fylket vert sett økonomisk stand til å betra arbeidet samla sett.   Fylkestinget ber derfor fylkesordførar om å gå i dialog med staten om korleis staten vil auka rammene for førebyggjing av skred og flaum, der nye og rimeleg løysingar kan vera ein del av arbeidet.    Fylkestinget set av midlar til Storelva bru i økonomiplanperioden.    60.1 - Vedlikehaldspakke  Fylkestinget viser til at den politiske prioriteringa av eit Vedlikehaldsfond over fleire år har gitt eit monaleg løft knytt til kritisk nødvendig utbetring av fylkesvegnettet. I tråd med vedteken drifts og vedlikehaldsstrategi utvidar fylkestingetdifor virketida for fondet med 140 mill pr. år i to nye år, 2026 og 2027. Trygge skulevegar skal vera del av pakken, som fylkesdirektør og Hovudutval for samferdsle og mobilitet utarbeider endeleg vilkår for.   Fondet skal også kunna nyttast i kombinasjon med mindre investeringsprosjekt, der 30 mill vert øyremerka samfinansieringtiltak.  60.2 - Innovativ skredsikring, overføre frå tunnelsikring  Fylkestinget sitt mål er trygge og tenlege kvardagsvegar. Det er viktig å få mest mogeleg tryggleik att for pengane ein løyver. Fylkestinget bed difor Fylkesdirektør leggje fram sak med vurdering av omfordeling av heile eller deler av uprioriterte midlar til tunelloppgradering kan nyttast til innovativ skredsikring. Fylkestinget delegerar til fagutvalet å fatte endeleg vedtak.  60.3 - Naturrestaurering  Restaurering av natur er ein del av forpliktingane i Montrealavtalen. Fylkestinget set av 10M til å setje i gang tiltak i samband med prosjekt som ikkje har anna finansiering av restaurering. I framtidige infrastrukturprosjekt der det er relevant skal restaurering bakast inn i heilskapen i prosjekta. Fylkeskommunen skal framleis søke statlege midlar og påverke staten til å styrke finansiering av naturrestaurering.   60.4 - Dekkelegging  Det blir sett av 20M til auka dekkelegging i 2025   Investering  Fylkestinget prioriterer fire store fylkesveginvesteringar i perioden: Heilevang, Tokagjelet, Poll-til-Poll og Atløysambandet. Andre investeringsprosjekt avklarast på vanleg måte i Regional transportplan i juni 2025.   Rassikring av Heilevang har no fått endeleg avklaring, og oppstart skjer som vedteke.  Etter sak i haust om tilbodsstruktur er investeringsprogrammet på skule følgande: prosjekt som skal gjennomførast; Dale vgs, Eid vgs, Firda vgs(aula), Kvam vgs, Langhaugen vgs, Mo og Øyrane jordbruksskule, Måløy vgs, Slåtthaug vgs, Sogndal vgs( rehab symjehall) og Stord vgs.   På utviklingssida har vi prosjekt på Austrheim vgs, Fusa vgs, Laksevåg og Bergen Maritime vgs, Os vgs og Sogn jord og hagebruksskule samt Årstad vgs.  Ein skal også vurdera utviding av Fyllingsdalen vgs.   Tabell; sjå saksprotokoll Atløy  Den tronge fylkesøkonomien set grenser for investeringane framover. Ferjeavløysingsprosjektet Atløysambandet skal likevel gjennomførast i tråd med rammene som ligg føre.    Ferjeavløysingsprosjektet til Atløy vert tilført 5 mill ekstra til planleggingsarbeid / vurdering av kostnadsreduserande tiltak, med sikte på oppstart av anlegget i 2026.     Det er vidare ein føresetnad at fylkestinget i oppstartsvedtaket har høve til å vurdere saka på nytt dersom utbyggingskostnadane vert vesentleg høgre enn det som ligg til grunn i saka. Vi meiner tilknytingsvegar og bru bør lysast ut i ein heilskap, slik at ein har betre kontroll med kostnadane.    Dersom det ikkje er nok planleggingskapasitet hos fylkeskommunen, ber vi om at fylkesdirektøren kjem attende med ei sak.  Det må arbeidast vidare mot staten for at rentekompensasjonsordninga vert utvida utover 01.06.2027, og at ferjeavløysingsordninga totalt sett vert betre.  Tokagjelet og Poll-til-Poll  Rassikring av FV i Tokagjelet og deretter mellom Nordre- og Austrepollen er dei høgast prioriterte rassikringsprosjekta, og fylkedirektør skal setja i gang arbeidet med Tokagjelet utan opphald i 2025. Tokagjelet er eit stort prosjekt, og det vert arbeidd med samfinansiering i dialog med staten og kommunane. Låneopptak for fylkeskommunen sitt bidrag til desse prosjekta skal finansierast av øyremerka skredsikringsmidlar avsett på bundefond.  Gulatinget  Gulatinget er eit lenge planlagt prosjekt, og det vert arbeidd vidare med planane om å etablera eit besøks- og kunnskapssenter på Gulatinget.  Utstyr  Fylkestinget styrkjer yrkesfaga ved å auke investeringsramma med kr 20 millionar kvart år i denne økonomiplanperioden til større utstyr på yrkesfag.