Innspill til jordbruksforhandlingene 2025

1. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrker må tettes. Hovedfokus må være på tiltak som sikrer lønnsomhet og inntekt for bonden på nivå med andre grupper i samfunnet.

2. Tiltak som bidrar til å nå målet om en selvforsyningsgrad på 50% og nasjonal matvaresikkerhet må prioriteres i forhandlingene.

3. Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes for å sikre norsk produksjon og økt selvforsyning.

4. Investeringsmidler i landbruket som bidrar til å fornye driftsapparatet og herunder økt dyrevelferd, og til å imøtekomme kravet til omlegging til løsdrift i alle melke- og ammeku bruk innen 2034, må styrkes. Det er viktig at det gis tilstrekkelig støtteordninger for en omlegging til løsdrift, og at det tas utgangspunkt i gårdens ressurser uten å kreve økt produksjon. For å klare ombygging til løsdriftskravet for melkeproduksjon i 2034, bør maksbeløp for investeringsstøtte økes og årlig pott over Innovasjon Norge økes med 200 millioner kroner.

5. Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge Innlandet har gitt støtte til det 3-årige prosjektet «Innlandsfjøset». Prosjektet har utviklet en metodikk for omlegging fra bås til løsdrift i melkeproduksjon. Metodikken i prosjektet bør videreføres på nasjonalt nivå, med Nasjonalt senter for fjellandbruk som en sentral aktør.

6. Geita sin posisjon i norsk husdyrhold og tilhørende verdikjeder er redusert de siste åra. Særlig gjelder dette melkebruk, med en stor nedgang i produksjonen. I neste omgang påvirker dette forsyning og foredling, blant annet hos lokalmatprodusenter. Det er viktig at Tine sin plikt til henting og levering av geit-melk forsterkes, slik at lokale ysterier som har kompetanse og vilje til å produsere geit-ost får tilgang til råvaren.

7. Det er viktig med økt satsing på eksisterende og nye tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket, slik at målene i landbrukets klimaplan nås. For å nå målene i planen må midler til forskning og utvikling økes, samt at regionalt miljøprogram (RMP) må styrkes. Tiltak rettet mot forbedret jordhelse bør prioriteres i programmet. Klimatiltak basert på fornybare ressurser, som omlegging fra fossile til fornybare energikilder på den enkelte gård, bør støttes. Med endret klima er vann en økende utfordring. Tilskudd til drenering må økes, også for arealer som tidligere ikke har vært drenert. Regionale miljøkrav er under innføring i landbruket. Det er viktig at produsentene sine kostnader knyttet til oppfylling av disse kravene vil bli dekket gjennom RMP.

8. Bionova er en sentral aktør for at landbruket skal nå sine klimamål. Bionova sine tilskudd bør økes, slik at landbruket kan bidra til reduserte klimautslipp ved å legge om til fornybare energikilder. Økt produksjon og bruk av biogass som drivstoff, er ett område det bør satses mer på. Virkemidler for å legge til rette for verdikjedene knyttet til biogass er viktig.

9. Presisjonslandbruk og bruk av ny teknologi er viktig for effektiv bruk av innsatsfaktorer i jordbruket. Det bør innføres tilskuddsordninger som stimulerer til bruk av ny teknologi.

10. For å sikre bondens velferd og fortsatt rekruttering til bondeyrket er det viktig å løfte velferdsordningene. Avløsning ved svangerskap og fødsel er svært viktig. Tilskudd til avløsning ved sykdom, ferie og fritid må styrkes. Regelen om avkorting i syke- og fødselspenger, hos bønder som også har inntekt fra lønnsarbeid, bør fjernes.

11. Det er i mange områder kritisk mangel på veterinærer og krevende å opprettholde en tilfredsstillende veterinærvakt. Tilskuddsordningene til veterinærtjenester (tilskudd til veterinærdekning, stimuleringstilskudd og vakt- og administrasjonstilskudd) bør styrkes, for å sikre trygg tilgang på veterinærtjenester i alle landets regioner med husdyrproduksjon.

12. Tilskudd til regionale rekrutterings- og kompetansehevingstiltak (RK-midler) og regionale tilretteleggingstiltak (RT) må økes.

13. Det må stimuleres til økt kornproduksjon der det er mulig å dyrke korn, lønnsomhet i denne produksjonen må økes. Det er viktig at det gjennomgående blir dyrket og høstet mer til både folk og dyr på norske jordbruksareal. Dette gjelder både på inn- og utmark.

14. Innføring av teigbaserte tilskudd bør utredes som et alternativ til arealtilskudd som er baserte på geografiske soner.

15. Det må iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite. Oppfølging av dagens lovverk om rovdyr er nødvendig for å sikre dette. Det er viktig at forvaltning av rovvilt-artene gjøres innenfor vedtatte bestandsmål, både for å utnytte utmarksbeitet maksimalt og som konfliktdempende tiltak. Vi må ha en effektiv forvaltning der fellingstillatelser gis raskt for at skadefelling kan gjennomføres mens rovviltet fortsatt er i området. SNO må ha en operativ beredskap som sikrer dokumentasjon av skader påført beitedyr. Det er viktig at det er tilstrekkelig med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Rovviltforliket skal følges.

16. Det må stimuleres til økt satsing på støls-/seterdrift. Dette er nå tatt inn på UNESCOS verdensarvliste og det gir oss et spesielt ansvar for å sikre disse driftsformene. Seterdrift sørger for betydelige fellesgoder til samfunnet ved at den, sammen med matproduksjon, skaper og opprettholder spesielle natur- og kulturmiljøer og landskapsverdier. Tilskudd til seterdrift, gjennom regionale miljøprogram (RMP) er et viktig økonomisk virkemiddel.

17. Det bør satses på å øke norskandelen av råvarer i kraftfôr, ved å øke kornarealet, stimulere til dyrking av proteinvekster, og utnytte restprodukter fra skogbruket.

18. Kompetanseutvikling er viktig. Voksenagronomutdanningen er avgjørende for fortsatt å bygge god kompetanse hos bonden. Satsingen må økes i 2025. Videre bør støtten til fagskolene økes. Disse skolene er sentrale i utviklingen av relevante og etterspurte utdanninger i landbruksnæringen. Fagskolen i Innlandet har områdeakkreditering på både jord- og skogbruk. Skolen iverksetter etterspurte utdanninger i landbruket i tett samarbeid med fagskoler i andre fylker, næring, forskning og andre relevante aktører. Utdanningene er tilgjengelig for hele landet.

19. Grøntsektoren er viktig for å oppfylle både landbrukspolitiske og helsepolitiske mål om økt matsikkerhet, bedre kosthold, økt verdiskapning og et bærekraftig jordbruk. Grøntsektoren trenger langsiktighet, forutsigbarhet og en klar helhetlig støtte med et godt virkemiddelapparat."

1. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrker må tettes. Hovedfokus må være på tiltak som sikrer lønnsomhet og inntekt for bonden på nivå med andre grupper i samfunnet.

2. Tiltak som bidrar til å nå målet om en selvforsyningsgrad på 50% og nasjonal matvaresikkerhet må prioriteres i forhandlingene.

3. Handlingsrommet i tollvernet må utnyttes for å sikre norsk produksjon og økt selvforsyning.

4. Investeringsmidler i landbruket som bidrar til å fornye driftsapparatet og herunder økt dyrevelferd, og til å imøtekomme kravet til omlegging til løsdrift i alle melke- og ammeku bruk innen 2034, må styrkes. Det er viktig at det gis tilstrekkelig støtteordninger for en omlegging til løsdrift, og at det tas utgangspunkt i gårdens ressurser uten å kreve økt produksjon. For å klare ombygging til løsdriftskravet for melkeproduksjon i 2034, bør maksbeløp for investeringsstøtte økes og årlig pott over Innovasjon Norge økes med 200 millioner kroner.

5. Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge Innlandet har gitt støtte til det 3-årige prosjektet «Innlandsfjøset». Prosjektet har utviklet en metodikk for omlegging fra bås til løsdrift i melkeproduksjon. Metodikken i prosjektet bør videreføres på nasjonalt nivå, med Nasjonalt senter for fjellandbruk som en sentral aktør.

6. Geita sin posisjon i norsk husdyrhold og tilhørende verdikjeder er redusert de siste åra. Særlig gjelder dette melkebruk, med en stor nedgang i produksjonen. I neste omgang påvirker dette forsyning og foredling, blant annet hos lokalmatprodusenter. Det er viktig at Tine sin plikt til henting og levering av geit-melk forsterkes, slik at lokale ysterier som har kompetanse og vilje til å produsere geit-ost får tilgang til råvaren.

7. Det er viktig med økt satsing på eksisterende og nye tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket, slik at målene i landbrukets klimaplan nås. For å nå målene i planen må midler til forskning og utvikling økes, samt at regionalt miljøprogram (RMP) må styrkes. Tiltak rettet mot forbedret jordhelse bør prioriteres i programmet. Klimatiltak basert på fornybare ressurser, som omlegging fra fossile til fornybare energikilder på den enkelte gård, bør støttes. Med endret klima er vann en økende utfordring. Tilskudd til drenering må økes, også for arealer som tidligere ikke har vært drenert. Regionale miljøkrav er under innføring i landbruket. Det er viktig at produsentene sine kostnader knyttet til oppfylling av disse kravene vil bli dekket gjennom RMP.

8. Bionova er en sentral aktør for at landbruket skal nå sine klimamål. Bionova sine tilskudd bør økes, slik at landbruket kan bidra til reduserte klimautslipp ved å legge om til fornybare energikilder. Økt produksjon og bruk av biogass som drivstoff, er ett område det bør satses mer på. Virkemidler for å legge til rette for verdikjedene knyttet til biogass er viktig.

9. Presisjonslandbruk og bruk av ny teknologi er viktig for effektiv bruk av innsatsfaktorer i jordbruket. Det bør innføres tilskuddsordninger som stimulerer til bruk av ny teknologi.

10. For å sikre bondens velferd og fortsatt rekruttering til bondeyrket er det viktig å løfte velferdsordningene. Avløsning ved svangerskap og fødsel er svært viktig. Tilskudd til avløsning ved sykdom, ferie og fritid må styrkes. Regelen om avkorting i syke- og fødselspenger, hos bønder som også har inntekt fra lønnsarbeid, bør fjernes.

11. Det er i mange områder kritisk mangel på veterinærer og krevende å opprettholde en tilfredsstillende veterinærvakt. Tilskuddsordningene til veterinærtjenester (tilskudd til veterinærdekning, stimuleringstilskudd og vakt- og administrasjonstilskudd) bør styrkes, for å sikre trygg tilgang på veterinærtjenester i alle landets regioner med husdyrproduksjon.

12. Tilskudd til regionale rekrutterings- og kompetansehevingstiltak (RK-midler) og regionale tilretteleggingstiltak (RT) må økes.

13. Det må stimuleres til økt kornproduksjon der det er mulig å dyrke korn, lønnsomhet i denne produksjonen må økes. Det er viktig at det gjennomgående blir dyrket og høstet mer til både folk og dyr på norske jordbruksareal. Dette gjelder både på inn- og utmark.

14. Innføring av teigbaserte tilskudd bør utredes som et alternativ til arealtilskudd som er baserte på geografiske soner.

15. Det må iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite. Oppfølging av dagens lovverk om rovdyr er nødvendig for å sikre dette. Det er viktig at forvaltning av rovvilt-artene gjøres innenfor vedtatte bestandsmål, både for å utnytte utmarksbeitet maksimalt og som konfliktdempende tiltak. Vi må ha en effektiv forvaltning der fellingstillatelser gis raskt for at skadefelling kan gjennomføres mens rovviltet fortsatt er i området. SNO må ha en operativ beredskap som sikrer dokumentasjon av skader påført beitedyr. Det er viktig at det er tilstrekkelig med midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Rovviltforliket skal følges.

16. Det må stimuleres til økt satsing på støls-/seterdrift. Dette er nå tatt inn på UNESCOS verdensarvliste og det gir oss et spesielt ansvar for å sikre disse driftsformene. Seterdrift sørger for betydelige fellesgoder til samfunnet ved at den, sammen med matproduksjon, skaper og opprettholder spesielle natur- og kulturmiljøer og landskapsverdier. Tilskudd til seterdrift, gjennom regionale miljøprogram (RMP) er et viktig økonomisk virkemiddel.

17. Det bør satses på å øke norskandelen av råvarer i kraftfôr, ved å øke kornarealet, stimulere til dyrking av proteinvekster, og utnytte restprodukter fra skogbruket.

18. Kompetanseutvikling er viktig. Voksenagronomutdanningen er avgjørende for fortsatt å bygge god kompetanse hos bonden. Satsingen må økes i 2025. Videre bør støtten til fagskolene økes. Disse skolene er sentrale i utviklingen av relevante og etterspurte utdanninger i landbruksnæringen. Fagskolen i Innlandet har områdeakkreditering på både jord- og skogbruk. Skolen iverksetter etterspurte utdanninger i landbruket i tett samarbeid med fagskoler i andre fylker, næring, forskning og andre relevante aktører. Utdanningene er tilgjengelig for hele landet.

19. Grøntsektoren er viktig for å oppfylle både landbrukspolitiske og helsepolitiske mål om økt matsikkerhet, bedre kosthold, økt verdiskapning og et bærekraftig jordbruk. Grøntsektoren trenger langsiktighet, forutsigbarhet og en klar helhetlig støtte med et godt virkemiddelapparat."

Truls Gihlemoen (FrP) fremmet på vegne av FrP slikt alternativt forslag:

"Innspill til jordbruksforhandlingene 2025 – Forslag fra FrP:

Det fremste målet med tiltak i landbruket er å styrke matproduksjonen For å oppnå dette, må jordbruksnæringen i større grad baseres på markedsøkonomiske prinsipper. Produksjon og priser må i større grad være markedsstyrt. Det skal lønne seg å produsere mer mat, og midler må prioriteres til heltidsbønder som lever av matproduksjon.

Maten i Norge er for kostbar. Styrking av bøndenes inntekter må ikke presse de allerede høye matprisene ytterligere oppover, men må tas ut innenfor verdikjeden.

Næringsfrihet må være et mål for jordbruksnæringen. Offentlige inngripen bør reduseres, og produsenetenes frihet til å tilpasse driften etter etterspørsel må styrkes

Muligheten til å handle direkte fra produsent er etterspurt. Det må legges bedre til rette for gårdsutsalg og markedsføring av egne produkter for å øke lønnsomheten, også når det gjelder alkoholholdige varer,

For å redusere klimautslipp, bør investeringer i ny teknologi som biogass og fornybare løsninger baseres på kostnadseffektive tiltak. Krav til sprøytemidler, klimagassutslipp, og andre produksjonsbegrensninger, må ikke være strengere enn i land vi konkurrerer med.

Øke tiltak til skogsbilveier og få på plass flaskehalsprogram og nasjonalt bruprogram.

Konkurransen i det norske meierimarkedet er svak og skjør. Det er få aktører og det skal lite til for at konkurransen blir betydelig dårligere. Sikre konkurranse i meierisektoren."

Inger Torun Klosbøle (Ap) fremmet på vegne av Ap, H, Sp, SV, KrF, V, R, MDG, PP og INP slikt alternativt forslag:

"Høringsuttalelse fra Innlandet fylkesting til Jordbruksforhandlingene 2025:

Verden er mer usikker enn på mange tiår. Nå rammer usikkerheten også Norge i større grad enn tidligere. Vi står midt i en tid hvor krig, klimaendringer og uro må legge føringer for hvordan vi som land skal forvalte fellesskapets ressurser. At vi er en liten og sårbar økonomi gjør konsekvensene større, og valgene vi tar blir viktigere. Nå må vi verne om de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt. I denne nye tiden spiller landbruket, og særlig den norske bonden, en avgjørende rolle. Forhandlingsinstituttet mellom Staten og bondeorganisasjonene er avgjørende for å sikre gjensidig forståelse, kompetanse og nærhet mellom norsk landbruk og nasjonal politikk.

Innlandet fylkesting vil fremheve følgende forhold som vi mener er særlig viktige for å utvikle og fornye norsk jordbruk:

- Styrke landbruket for å styrke landets totalberedskap og matsikkerhet Verdens befolkningsvekst, krig, klimaendringer, naturkatastrofer og andre ekstreme hendelser skaper økt sårbarhet. Norge som nasjon må bruke politiske virkemidler for å styrke vår matforsyningssikkerhet.

- Økt lønnsomhet Økt lønnsomhet er et helt grunnleggende premiss for å sikre matproduksjonen vår og bidra til å nå Stortingets mål om 50% selvforsyning. Som grunnlag for beregning av nåværende inntektsnivå må det legges til grunn et kunnskapsbasert tallgrunnlag som viser næringens reelle kostnader.

- Et fremtidsrettet landbruk i hele Norge Norge trenger et levende og variert landbruk over hele landet. Jordbruket er under press og klimaendringer, klimakrav og krav til dyrevelferd stiller nye og høye krav til forskning og investeringer.

- Bonden skal ha sin rettferdige del av verdiskapingen Det er få aktører som dominerer det norske dagligvaremarkedet. Dette øker avstanden mellom de som produserer maten, og de som spiser den, og vil på sikt kunne true tilliten til norsk matproduksjon. Bondens stilling må styrkes, og det må bli en bedre sammenheng mellom butikkenes salgspris og bondens inntekt.

- Matnasjonen Norge Verdiskapingen og satsing på lokalmat og drikke må økes, i lys av ambisjonene i Matnasjonen Norge. Tilskuddsrammene til regionale kompetansenettverk og omdømmetiltak for lokalmat bør økes.

- Nasjonalt senter for fjellandbruk Nasjonalt senter for fjellandbruk er under etablering på Løken gård i Øystre Slidre. Støtten til senteret bør videreføres. Senteret bør få en strategisk og koordinerende rolle i aktuelle utviklingsarbeid i landbruket. Spesielt i arbeidet med å møte Stortingets vedtatte krav om at alle melke- og ammekuprodusenter må legge om til løsdrift innen 2034. Å sikre at denne produksjonen blir videreført etter 2034, også i fjellbygdene, er svært viktig for norsk matproduksjon.

- Bondens nettverk Bondens nettverk bør etableres i alle landets fylker og kommuner

56 av 57 representanter var til stede ved votering i saken. Ketil Kjenseth (V) var ikke til stede.

• Forslag fremmet av Inger Torun Klosbøle (Ap) ble satt opp mot forslag fremmet av Truls Gihlemoen (FrP). Forslag fremmet av Inger Torun Klosbøle ble vedtatt med 51 stemmer avgitt av (18 Ap, 10 H, 10 Sp, 3 SV, 1 KrF, 1 V, 2 R, 2 MDG, 2 PP og 2 INP) mot 5 stemmer (5 FrP).