Spørsmål fra Wahl Gran (MDG): Styresammensetning i norske selskaper

Spørsmålsstiller refererte spørsmålet.

Foretaksregisterloven pålegger aksjeselskaper å registrere mange opplysninger. For aksjeselskaper som på balansedagen for årsregnskapet enten har driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner, eller som har flere enn 30 ansatte skal kjønnssammensetning registreres jf. foretaksregisterloven § 3-1. Dette innebærer at et aksjeselskap som må registrere opplysninger om kjønnssammensetning må følge aksjelovens bestemmelser om sammensetning i styret.

Aksjeloven 6-11a, annet og tredje ledd angir følgende:

1. Har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.

2. Har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.

3. Har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.

4. Har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.

5. Har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn. Tilsvarende gjelder for varamedlemmer.

Det er foreslått en del endringer i foretaksregisterloven som også inkluderer aksjeselskap av en viss størrelse. Det vil si drifts- og finansinntekter på over 100 millioner kroner/50 ansatte. Enkelte av disse endringen er allerede trådt i kraft, mens andre vil følge forskrift om overgangsordning for krav om kjønnssammensetning i styrer frem mot 2028. Endringene som er relevant i denne sammenheng er at også disse selskapene skal følge kjønnssammensetning som beskrevet ovenfor i § 6-11a.

Innlandet fylkeskommune ønsker å formidle at alle valgkomiteer må ha et klart og tydelig mandat der det fremkommer at man blant annet må vurdere kjønnsbalanse i styrene. Det er laget et forslag til hva valgkomiteen bør ha fokus på. Det er skrevet at valgkomiteen skal arbeide for å foreslå en styresammensetning som ivaretar aksjonærfellesskapets interesser, og styrets samlede behov for kompetanse, kapasitet, mangfold og etisk standard. Denne inkluderer at kjønnsbalanse skal ivaretas.

Dette er også konkretisert i eierskapsmeldingen og «februarbrevet» som Innlandet fylkeskommune sender til alle selskap man har eierinteresser i. Det foreligger videre et årshjul som eierskapssekretariatet og eierutvalget følger hvorav arbeid med «februarbrevet» foregår i januar-februar hvert år. Ved arbeidet med eierskapsmeldingen gjennomgås styresammensetning og det bemerkes i meldingen dersom det er avvik i kjønnssammensetningen. Eierskapsmeldingen sendes også som elektronisk link i «februarbrevet».

Etter aksjelovgivningen er det styrene selv som skal påse at kjønnsbalansen er i henhold til lovverket. Dette fremkommer uttrykkelig i aksjeloven § 6-11a fjerde ledd:

Når det for et selskap inntrer en plikt til å oppfylle kravene til kjønnssammensetning, skal styret senest én måned etter første etterfølgende ordinære generalforsamling oppfylle kravene til kjønnssammensetning i annet og tredje ledd.

Dette innebærer at styret selv må foreta grep dersom det foreligger avvik i kjønnssammensetningen, og selskapet oppfyller kravet til størrelse, som nevnt over. Etter aksjelovens kapittel 19 kan både styret, daglig leder og revisor straffes med bøter, eller ved skjerpende forhold fengsel, dersom man forsettlig eller uaktsomt overtre aksjeloven eller tilhørende forskrifter til aksjeloven.

Selv om ikke alle aksjeselskap nødvendigvis oppfyller krav til omsetning og antall ansatte ønsker Innlandet fylkeskommune å praktisere bestemmelsene om kjønnsbalanse likt for alle. Innlandet fylkeskommune vil, i egenskap av å være eier, ta kontakt med eventuelle selskap som ikke oppfyller kjønnsbalanse i styrene.