Spørsmål fra Bergljot Oldre (Sp): Budsjettbevilgning Brimi-kjøken

Svar fra fylkesordfører:

Det er i gjeldende budsjett avsatt 1 mill. årlig til formålet i hele økonomiplanperioden, dvs. 2024-27. Det fremgår av teksten knyttet til bevilgningen; «Opplæringskontoret Brimi-kjøken Styrking av rekrutteringsarbeidet til restaurant- og opplevelsesnæringen.»

Som representanten Oldre selv skriver i sin begrunnelse for spørsmålet. «Opplæringskontoret Brimi-Kjøkken har vist at det går an å både rekruttere og få ungdommer til å fullføre og satse innen næringer som er svært viktige for både sysselsetting og profilering av Innlandet spesielt og Distrikts-Norge generelt»

Det er 73 opplæringskontor i Innlandet, hvorav Brimi-kjøkken er et av disse. Det er også flere andre opplæringskontor som dekker lærefagene innenfor Restaurant- og matfag og Salg, service og reiseliv. Men det som er spesielt med opplæringskontoret til Brimi-kjøkken, utover navnet til Arne Brimi, er den sterke identiteten i matfilosofien. Her trekkes kunnskap om råvarer, lokale mattradisjoner, historie, kultur og sammenhenger i naturen, sammen i en kunnskapsbygging. Dette opplæringskontoret med et nettverk av bedrifter i og rundt Jotunheimen tilbyr en variert mulighet innenfor kokk, baker, servitør og reiselivs-fagene. Når flertallet valgte å legge inn en million årlig i denne økonomiplanperioden, så var det fordi man ser at de evner å tiltrekke seg læringer i fag som man sliter med å få tak i lærlinger til. Opplæringskontoret Brimi-kjøkken drifter sin virksomhet i en region som har særlig fokus på utvikling av det stedegne reiselivet. Bevilgningen må sees i denne konteksten, hvor dette opplæringskontoret evner å stikke seg ut gjennom både renommé og tydelig filosofi. De skal også nå delta med sitt eget lag for 6. gang i lærlinger-NM. Som eneste lag fra Innlandet.

Så registrerer fylkesordføreren at ny opplæringslov som trer i kraft fra høsten kan påvirke hvordan vi samhandler med alle våre opplæringskontor framover. Slik loven nå er vedtatt, vil opplæringskontorene etter ny lov ikke ha ansvar for hverken formidling, rekruttering eller opplæring. Samtidig så vil det åpenbart være slik at vi i samfunnet framover vil måtte styre utdanningsretningene enda tydeligere når demografien vil utfordre tilgangen på arbeidskraft enda hardere. Her kan det være nødvendig å se på hvilke virkemidler man må bruke for å få ungdommen til å være motivert for utdanning til de viktigste jobbene som vi har i framtiden. Det er derfor for tidlig å konkludere i detalj på hvordan vi skal gjøre dette inn i de årene som kommer. Her vil også den store skolesaken med både skolestruktur og tilbudsstruktur være med å legge premisser for dette.