Spørsmål fra Bergljot Oldre (Sp): Høring på forslag til forskrift til ny opplæringslov

Svar fra fylkesordfører

Ny opplæringslov trer i kraft fra 1.8.2024, og medfører nye og utvidede rettigheter innenfor flere områder. Endringene er omfattende, tatt i betraktning de individuelle rettighetene som den enkelte får. Samtidig er det vanskelig å anslå på forhånd i hvilket omfang rettighetene vil bli tatt i bruk. Forskriften til ny opplæringslov er heller ikke vedtatt enda, noe som også gjør det vanskelig å forskuttere konsekvensene av nytt regelverk.

Retten til mer opplæring skal gi den enkelte en styrket mulighet til å ende opp med et fullført og bestått opplæringsløp. Denne meropplæringen skal ifølge Utdanningsdirektoratet foregå utenom det ordinære inntaket, og vil dreie seg om å få mer opplæring i enkeltfag som ikke er bestått, som er noe annet enn å gå et helt skoleår på nytt (i så fall søker man i inntaket på vanlig måte). Det arbeides nå med nærmere avklaringer knyttet til hvordan denne rettigheten skal ivaretas, både med tanke på organisering og innhold. Her har fylkeskommunene fått handlingsrom, hvor vi både kan tilby komprimerte løp, eller opplæring innenfor ordinære klasser. Denne rettigheten vil måtte ivaretas uavhengig av valgene som blir gjort knyttet til fremtidig skole- og tilbudsstruktur.

Retten til å gjøre så mange omvalg man ønsker fram til fylte 19 år, betyr ikke nødvendigvis en økning i antall omvalg. Dagens regelverk gir også mulighet til å starte på ett nytt opplæringsløp, og det er et spørsmål hvor mange elever som ønsker å gjøre dette flere ganger. Det er viktig å presisere at omvalgsretten ikke gir søkeren bedre vilkår enn de hadde i utgangspunktet, og at det fortsatt er karakterene som er utslagsgivende for søkerens muligheter i inntaket. Omvalg er noe vi aktivt må forholde oss til når søknadene foreligger på våren.

Vedtatt prosedyre i Innlandet innebærer at Hovedutvalg for utdanning fastsetter endelig tilbudsstruktur i april hvert år. Gjennom dette arbeidet skal det sikres at søkernes lovfestede rettigheter blir ivaretatt. Dette handler mer om den detaljerte fastsettingen av endelige elevplasstall i et inntak, noe det også vil være rom for i en ny skole- og tilbudsstruktur.

Retten til yrkesfaglig rekvalifisering innebærer at personer som har studie- eller yrkeskompetanse får rett til videregående opplæring frem til én ny yrkesfaglig sluttkompetanse, jf. ny opplæringslov § 18-4. De som benytter seg av denne retten vil få videregående opplæring for voksne, noe som ikke er en del av pågående skole- og tilbudsstrukturutredning. Det blir nødvendig fremover å avklare hvordan inntak av voksne søkere og en tilbudsstruktur for voksne skal håndteres opp mot nytt regelverk. Ny lov innebærer en innskrenking sammenlignet med i dag, ved at voksne i fremtiden må velge blant tre sluttkompetanser, innenfor de tilbudene som fylkeskommunen tilbyr voksne. Dette vil også gjelde de som ønsker å benytte seg av retten til yrkesfaglig rekvalifisering.

Å ivareta dimensjoneringsbehovene til skoletilbud i en utredning av ny skolestruktur er en kompleks oppgave. Dette er knyttet til en helhetlig vurdering av dagens skoler og deres kapasitet, kvalitet, og utfordringer, ulik type informasjon som f.eks. NHO Kompetansebarometer, KS arbeidsgivermonitor, NAV arbeidsgiverundersøkelse og læreplassprognoser, vurdering av gjeldende lovverk, demografiske faktorer og økonomiske rammer.