Innspill til jordbruksforhandlingene 2024

Jordbruk er svært viktig for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Innlandet. Både direkte og indirekte er jordbruksnæringen livsnerven i store deler av fylket sitt næringsliv.

Innlandet står for om lag 30% av norsk matproduksjon. Jordbruket i Innlandet er derfor også svært viktig for nasjonal beredskap knyttet til produksjon av mat.

Bedre økonomiske rammevilkår, sikring av produksjonsgrunnlaget og tiltak for rekruttering er svært viktig for en positiv utvikling av jordbruket i Innlandet.

Innlandet fylkeskommune har følgende punkt som innspill til jordbruks-forhandlingene som gjennomføres våren 2024.

Økonomiske rammevilkår Inntektsgapet mellom bønder og andre yrker må tettes. Det må legges fram en forpliktende og tidfesta plan, basert på et nytt tallgrunnlag, som beskriver næringens reelle kostnader, inkludert kapitalkostnader. Hovedfokus må være på tiltak som sikrer lønnsomhet, inntekt og investeringsgrunnlag for bonden på nivå med andre grupper i samfunnet.

Nåværende handlingsrom i tollvernet må utnyttes for å sikre norsk produksjon og selvforsyningsgrad.

Investeringsmidler i landbruket som bidrar til å fornye driftsapparatet, herunder økt dyrevelferd, omlegging fra fossile til fornybare energikilder, og til å imøtekomme kravet til omlegging til løsdrift innen 2034, bør styrkes. Det er viktig at støtte til en omlegging til løsdrift tar utgangspunkt i gårdens ressurser.

Investeringsmidler må styrkes med midler utenfor jordbruksavtalen. Ved investeringer bør en i mindre grad legge press på økt produksjon.

Det må stimuleres til økt kornproduksjon og økt lønnsomhet i denne produksjonen. Det bør arbeides for å hindre økt grasproduksjon i gode kornområder. Økt produksjon av frukt og grønt er noe det bør satses mer på.

Det er viktig med ekstra styrking av økonomien på små og mellomstore bruk.

Midler som er avsatt i jordbruksavtalen må i størst mulig grad gå til primærleddet i matproduksjonen og føre til inntektsøkning. Ordninger som er rettet mot andre tiltak bør så langt som råd er finansieres over andre budsjettposter.

Tilskuddsordningen til ordningen Bondens Marked må styrkes.

Produksjonsgrunnlag, miljø og klima, beredskap Matvaresikkerhet, beredskap og jordvern, som bidrar til å sikre selvforsyning og norsk bærekraftig matproduksjon, må prioriteres i forhandlingene. En langsiktig og forpliktende plan med mål om 50% selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fórråvarer, må vedtas og gjennomføres.

Det er viktig med nye tiltak og satsing på eksisterende tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket slik at målene i landbrukets klimaplan kan nås. For å nå målene i planen bør midler til forsking og utvikling økes, samt at regionalt miljøprogram (RMP) bør styrkes.

RMP er midler som finansierer både kulturlandskapstiltak, setring og tiltak mot avrenning og klimautslipp. Tiltak rettet mot forbedret jordhelse og karbonbinding bør prioriteres i programmet. Tiltak som gjør at bonden kan gjennomføre klimatiltak basert på fornybare ressurser på den enkelte gård bør støttes. Tilskuddsordninger for grøfting bør styrkes.

Bionova er en sentral aktør for at landbruket skal nå sine klimamål. Bionova sine tilskudd bør økes slik at landbruket kan bidra til reduserte klimautslipp ved å legge om til fornybare energikilder. Økt produksjon og bruk av biogass som drivstoff, er et område det bør satses mer på.

Det er i mange områder kritisk mangel på veterinærer, og kommunene greier ikke å opprettholde en tilfredsstillende veterinærvakt. Tilskuddsordningene til veterinærtjenester (til veterinær-dekning, stimulerings-tilskudd, vakt- og administrasjons-tilskudd) må styrkes betydelig for å sikre trygg tilgang på veterinærtjenester i alle landets regioner med husdyrproduksjon. Det bør iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite og som stimulerer til støl- og seterdrift.

Satsing på fjellandbruket er viktig. Nasjonalt senter for fjellandbruk er nå under etablering på Løken gård i Øystre Slidre. Senteret har fått støtte over Statsbudsjettet i 2023 og 2024 med henholdsvis 4 millioner og 4,2 millioner. Senteret kan ha strategisk og koordinerende rolle med oversikt over aktuelle landbruksprosjekter i Norge, og spesielt i arbeidet med å møte Stortingets vedtatte krav om løsdrift innen 2034. Det gjenstår fortsatt mange gårder med båsdrift i Innlandet og Norge.

Det bør stimuleres til økologisk produksjon slik at vi dekker etterspørselen i markedet med norskproduserte varer.

Det bør satses på å bruke mer råvarer produsert i Norge, og å redusere bruken av soya og andre importerte fôrråvarer.

Vekstsesongen 2023 viste i Innlandet at det er nødvendig å gå gjennom produksjonssviktordningen. Vi må regne med ustabilt klima i framtiden og det er viktig at ordningen er tilpasset slik at den virker i tråd med ordningens formål. Det bør fortsatt avsettes midler over jordbruksavtalen til oppfølging av handlingsplan mot villsvin.

Rekruttering, kompetanse, teknologi At bønder har mulighet til å ta i bruk ny teknologi er viktig. Dette kan bidra til bedre jordhelse, reduserte klimautslipp, effektivisering i produksjonen og i bruk av innsatsfaktorer. På bakgrunn av dette bør det etableres en tilskuddsordning for å ta i bruk ny teknologi, rettet mot bønder. Ordningen kan forvaltes av Bionova.

Tilskudd til regionale rekrutterings- og kompetansehevingstiltak (RK-midler) og regionale tilretteleggingstiltak (RT) må økes. For å sikre bondens velferd og fortsatt rekruttering til bondeyrket, også blant kvinner, er det viktig å løfte velferdsordningene. Tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, ferie og fritid må styrkes.

Voksenagronomutdanningen er avgjørende for fortsatt å bygge god kompetanse hos bonden. Satsingen må videreføres på samme nivå som i 2023.

Fagskolen i Innlandet har fått områdeakkreditering og er i gang med å utvikle en ny modulbasert modell for grønne fag/landbruksfag. Fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning. Flere av fagkursene som aktørene innenfor landbruksnæringa allerede har utviklet kan inngå som elementer i modellen. Utdanningstilbudene i en slik modell vil kunne gjennomføres i hele landet. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid som krever nasjonal forankring, koordinering, deltakelse og ressurser.

Det bør innføres en ordning med «gårdssparing for unge» (GSU) med skattefritak, etter samme modell som BSU, for å stimulere til rekruttering i jordbruket.

Truls Gihlemoen (FrP) fremmet på vegne av FrP slikt alternativforslag:

- Sikre at tiltak i landbruket prioriterer matproduksjon og matberedskap.

- Innretning i jordbruksavtalen må prioritere landbruk på heltid.

- Investeringsvirkemidler som styrker bioøkonomisatsingen og bidrar til å fornye driftsapparatet, bør styrkes.

- Det bør iverksettes tiltak som hindrer gjengroing og som ivaretar kulturlandskapet gjennom økt bruk av nærbeiteressursene.

- Det bør iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite og som stimulere til støls-og seterdrift.

- Det bør satses på å bruke mer egenprodusert kraftfôr, og å redusere bruken av soya og andre importerte fôrråvarer.

- Voksenagronomutdanningen er avgjørende for å bygge god kompetanse hos bonden og satsingen må videreføres på samme nivå som tidligere.

- Fagskolen i Innlandet har fått områdeakkreditering og er i posisjon til å utvikle en ny modulbasert modell for grønne fag/landbruksfag. Fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning. Flere av fagkursene som aktørene innenfor landbruksnæringa allerede har utviklet, kan inngå som elementer i modellen. Utdanningstilbudene i en slik modell vil kunne gjennomføres i hele landet. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid som krever nasjonal forankring, koordinering, deltakelse og ressurser.

- Skogbruket skal fortsette å spille en viktig rolle inn i bioøkonomien. For å legge til rette for framtidig lønnsomhet i skogbruket, må infrastrukturtiltak som tilrettelegging av terminaler og jernbaneinfrastruktur, prioriteres.

- Øke tiltak til skogsbilveier og få på plass flaskehalsprogram og bruprogram.

- Sikre konkurranse i meierisektoren.

- Gjennomføre en reform via Mattilsynet for å styrke dyrevelferden og styrke veterinærtjenesten.

- Sikre en forutsigbar rovviltpolitikk Anne Lise Fredlund (SV) fremmet på vegne av SV, Rødt og MDG slikt alternativforsalg:

1) Hovudmålet med jordbrukspolitikken er at sjølvforsyninga i Norge , korrigert for import av fôrråvarer, må aukast om vi skal nå mål om 50% sjølvforsyning i løpet av 2026. Dei politiske verkemidla må legge til rette for at det gjennomgåande blir dyrka og hausta meir til både folk og dyr på norske jordbruksareal. Dette gjeld både på inn- og utmark.

2) Inntekta til jordbruket er verkemiddel for å nå målet om auka sjølvforsyning. Det betyr at det må bli meir lønnsamt å dyrke og hauste planter i Norge. Inntektsgapet må tettast og bonden sine inntekter må vere på nivå med andre grupper i samfunnet. Bonden må også ha velferdsordningar på lik line med andre.

3) Ein avgjerande forutsetning for jordbrukspolitikken sin evne til å styre i tråd med hovudmål om auka sjølvforsyning, er korrekt talgrunnlag. Jordbruksforhandlingane må baserast på eit talmateriale som beskriv dei reelle kostnadene og inntektene ved drift og investeringar i næringa. Det sentrale i denne samanhengen er rett talgrunnlag for kapitalkostnader, timeforbruk og inntektsnivå i næringa.

4) Skal sjølvforsyninga aukast må norske planter bli meir lønnsame å bruke, medan importerte planter må bli mindre lønnsame. Det trengs ei større Jordpakke for å få opp planteproduksjonen i Norge. Fokuset må vere ei kraftig auke av tilskot til drenering og istandsetting av jordbruksareal. På same tid som norsk planteproduksjon må auke, må verkemidlane begrense importen av planter for å unngå overproduksjon. Av den grunn må tilskot til prisnedskriving av korn til kraftfôr reduserast av di dette reduserer verdien på norske planter versus importerte planter.

5) Handlingsrommet i tollvernet må brukast til å velge den tollsatsen (kr-toll vs. prosenttoll) som gjev best tollbeskyttelse for norske matplanter og husdyrprodukt slik at lønnsemda kan betrast gjennom større marknadsinntekter.

Minde Storsnes (Sp) fremmet forslag på vegne av Sp, Ap, H, KrF, PP, V og INP:

Jordbruk er svært viktig for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i Innlandet. Både direkte og indirekte er jordbruksnæringen livsnerven i store deler av fylket sitt næringsliv.

Innlandet står for om lag 30% av norsk matproduksjon. Jordbruket i Innlandet er derfor også svært viktig for nasjonal beredskap knyttet til produksjon av mat.

Bedre økonomiske rammevilkår, sikring av produksjonsgrunnlaget og tiltak for rekruttering er svært viktig for en positiv utvikling av jordbruket i Innlandet. Innlandet fylkeskommune har følgende punkt som innspill til jordbruks-forhandlingene som gjennomføres våren 2024.

Økonomiske rammevilkår Inntektsgapet mellom bønder og andre yrker må tettes. Det må legges fram en forpliktende og tidfesta plan, basert på et nytt tallgrunnlag, som beskriver næringens reelle kostnader, inkludert kapitalkostnader. Hovedfokus må være på tiltak som sikrer lønnsomhet, inntekt og investeringsgrunnlag for bonden på nivå med andre grupper i samfunnet.

Nåværende handlingsrom i tollvernet må utnyttes for å sikre norsk produksjon og selvforsyningsgrad.

Investeringsmidler i landbruket som bidrar til å fornye driftsapparatet, herunder økt dyrevelferd, omlegging fra fossile til fornybare energikilder, og til å imøtekomme kravet til omlegging til løsdrift innen 2034, bør styrkes. Det er viktig at støtte til en omlegging til løsdrift tar utgangspunkt i gårdens ressurser.

Investeringsmidler må styrkes med midler utenfor jordbruksavtalen. Ved investeringer bør en i mindre grad legge press på økt produksjon.

Det må stimuleres til økt kornproduksjon og økt lønnsomhet i denne produksjonen. Det bør arbeides for å hindre økt grasproduksjon i gode kornområder. Økt produksjon av frukt og grønt er noe det bør satses mer på.

Det er viktig med ekstra styrking av økonomien på små og mellomstore bruk.

Midler som er avsatt i jordbruksavtalen må i størst mulig grad gå til primærleddet i matproduksjonen og føre til inntektsøkning. Ordninger som er rettet mot andre tiltak bør så langt som råd er finansieres over andre budsjettposter.

Tilskuddsordningen til ordningen Bondens Marked må styrkes.

Produksjonsgrunnlag, miljø og klima, beredskap Matvaresikkerhet, beredskap og jordvern, som bidrar til å sikre selvforsyning og norsk bærekraftig matproduksjon, må prioriteres i forhandlingene. En langsiktig og forpliktende plan med mål om 50% selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fórråvarer, må vedtas og gjennomføres.

Det er viktig med nye tiltak og satsing på eksisterende tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket slik at målene i landbrukets klimaplan kan nås. For å nå målene i planen bør midler til forsking og utvikling økes, samt at regionalt miljøprogram (RMP) bør styrkes.

RMP er midler som finansierer både kulturlandskapstiltak, setring og tiltak mot avrenning og klimautslipp. Tiltak rettet mot forbedret jordhelse og karbonbinding bør prioriteres i programmet. Tiltak som gjør at bonden kan gjennomføre klimatiltak basert på fornybare ressurser på den enkelte gård bør støttes. Tilskuddsordninger for grøfting bør styrkes.

Bionova er en sentral aktør for at landbruket skal nå sine klimamål. Bionova sine tilskudd bør økes slik at landbruket kan bidra til reduserte klimautslipp ved å legge om til fornybare energikilder. Økt produksjon og bruk av biogass som drivstoff, er et område det bør satses mer på.

Det er i mange områder kritisk mangel på veterinærer, og kommunene greier ikke å opprettholde en tilfredsstillende veterinærvakt. Tilskuddsordningene til veterinærtjenester (til veterinær-dekning, stimulerings-tilskudd, vakt- og administrasjons-tilskudd) må styrkes betydelig for å sikre trygg tilgang på veterinærtjenester i alle landets regioner med husdyrproduksjon.

Det bør iverksettes tiltak som fremmer økt bruk av utmarksbeite og som stimulerer til støl- og seterdrift.

Satsing på fjellandbruket er viktig. Nasjonalt senter for fjellandbruk er nå under etablering på Løken gård i Øystre Slidre. Senteret har fått støtte over Statsbudsjettet i 2023 og 2024 med henholdsvis 4 millioner og 4,2 millioner. Senteret kan ha strategisk og koordinerende rolle med oversikt over aktuelle landbruksprosjekter i Norge, og spesielt i arbeidet med å møte Stortingets vedtatte krav om løsdrift innen 2034. Det gjenstår fortsatt mange gårder med båsdrift i Innlandet og Norge.

Det bør stimuleres til økologisk produksjon slik at vi dekker etterspørselen i markedet med norskproduserte varer. Det bør satses på å bruke mer råvarer produsert i Norge, og å redusere bruken av soya og andre importerte fôrråvarer.

Vekstsesongen 2023 viste i Innlandet at det er nødvendig å gå gjennom produksjonssviktordningen. Vi må regne med ustabilt klima i framtiden og det er viktig at ordningen er tilpasset slik at den virker i tråd med ordningens formål. Det bør fortsatt avsettes midler over jordbruksavtalen til oppfølging av handlingsplan mot villsvin.

Rekruttering, kompetanse, teknologi At bønder har mulighet til å ta i bruk ny teknologi er viktig. Dette kan bidra til bedre jordhelse, reduserte klimautslipp, effektivisering i produksjonen og i bruk av innsatsfaktorer. På bakgrunn av dette bør det etableres en tilskuddsordning for å ta i bruk ny teknologi, rettet mot bønder. Ordningen kan forvaltes av Bionova.

Tilskudd til regionale rekrutterings- og kompetansehevingstiltak (RK-midler) og regionale tilretteleggingstiltak (RT) må økes. For å sikre bondens velferd og fortsatt rekruttering til bondeyrket, også blant kvinner, er det viktig å løfte velferdsordningene. Tilskudd til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, ferie og fritid må styrkes.

Voksenagronomutdanningen er avgjørende for fortsatt å bygge god kompetanse hos bonden. Satsingen må videreføres på samme nivå som i 2023.

Fagskolen i Innlandet har fått områdeakkreditering og er i gang med å utvikle en ny modulbasert modell for grønne fag/landbruksfag. Fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning. Flere av fagkursene som aktørene innenfor landbruksnæringa allerede har utviklet kan inngå som elementer i modellen. Utdanningstilbudene i en slik modell vil kunne gjennomføres i hele landet. Dette er et langsiktig utviklingsarbeid som krever nasjonal forankring, koordinering, deltakelse og ressurser.

Det bør innføres en ordning med «gårdssparing for unge» (GSU) med skattefritak, etter samme modell som BSU, for å stimulere til rekruttering i jordbruket.

Alternativt forslag fremmet av Minde Storsnes ble vedtatt med 44 stemmer: 18Ap, 9H, 10Sp, 2V, 2PP, 2INP og 1KrF Alternativforslag fremmet av Anne Lise Fredlund falt med 7 stemmer: 3SV, 2MDG og 2R Alternativforslag fremmet av Truls Gihlemoen falt med 5 stemmer avgitt av FrP