Spørsmål fra Gjestvang (Sp): Høringsprosess rundt EUs avskogingsforordning

Fylkesordførers besvarelse:

Us avskogingsforordning (EUDR) ble vedtatt i 2023 og har som mål å redusere EUs bidrag til global avskoging, skogforringelse, klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Forordningen gjelder import, eksport og omsetning av råvarer som storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya og tre, samt produkter laget av disse. Norge skal innlemme forordningen i EØS-avtalen så langt det er forpliktet, og gjennomføre den som forskrift. Forordningen innebærer at produkter må være avskogingsfrie (dvs. ikke være produsert på arealer som er avskoget etter 31. desember 2020), lovlig produsert i henhold til lovgivningen i produksjonslandet og være omfattet av en aktsomhetserklæring (due diligence).

Regjeringen har som sagt bestemt at Norge skal gjennomføre de delene av forordningen som er EØS-relevante. At noe er EØS-relevant betyr at det er en regel eller et tiltak fra EU som også skal gjelde i Norge fordi vi er med i EØS-avtalen. Regjeringen har besluttet at landbruksvarer som storfekjøtt og soya, og eksport til land utenfor EØS holdes utenfor gjennomføringen, fordi dette faller utenfor EØS-avtalen. Forslaget ble sendt på høring sommeren 2025, med høringsfrist 31. september. Innlandet fylkeskommune var ikke satt opp som høringsinstans og det gikk dermed en del tid før vi ble oppmerksom på høringen. Det var imidlertid åpnet for at alle som ville kunne avgi uttalelse. Da vi ble klar over høringen ba vi om utsettelse på høringsfristen for å rekke å få en uttalelse behandlet politisk. En utsettelse ble avvist av Klima- og miljødepartementet og dermed ble det ingen politisk behandlet uttalelse fra Innlandet. Etter det fylkeskommunedirektøren kjenner til har det heller ikke vært noe samarbeid administrativt mellom IFK og SFIN i prosessen med deres høringssvar. Det er derimot et godt samarbeid med SFIN knyttet til arbeidet det Tiltaksplan for skog og tresektoren i Innlandet som har som mål å øke verdiskapingen fra skogbruket i Innlandet.

Til spørsmålet om fylkeskommunen burde vært høringspart så er mitt svar ja. Slike saker bør fylkeskommunen få direkte som postmot E taker, heller enn at administrasjonen må sitte å lete på regjeringen sine nettsider for å finne ut hva som er aktuelle høringer til enhver tid. Dessverre er det slik at administrasjonen oppdager til stadighet at høringer er lagt ut uten av fylkeskommunen er høringspart, eller at administrasjonen blir gjort oppmerksom på høringer av observante fylkespolitikere. Konsekvensen er ofte at vi da har for kort tid til faktisk å få på plass en uttalelse og få den behandlet politisk.