Interpellasjon fra Lindmoen (PP): Forsvaret og sivilsamfunnet må bygges i takt

Fylkesordførers besvarelse:

1. Hvordan vil Innlandet fylkeskommune konkret følge opp behovet for å styrke det sivile totalforsvaret i takt med den økte satsingen på Forsvaret, og hvilke områder mener fylkesordføreren bør prioriteres høyest i Innlandet?

Innlandet fylkeskommune deltar sammen med øvrige aktører i Totalforsvaret i Innlandet, inkludert Forsvaret, i arbeidet med å styrke og bygge motstandskraft i sivile samfunnsfunksjoner. Arbeidet er organisert gjennom sju arbeidsgrupper som møter NATOs krav til medlemslandene. Arbeidet ledes av Statsforvalteren og Innlandet fylkeskommune er representert i samtlige sju arbeidsgrupper og er med det en av hovedaktørene i arbeidet. Samtidig er økonomiske midler fra handlingsplanen til Regional plan for Samfunnstryggleik avsatt til arbeidet. Arbeidet dreier seg om å ha samme situasjonsforståelse, planleggingsgrunnlag og få sikret samhandlingen slik at Totalforsvaret blir styrket. Arbeidet danner også grunnlaget for den nye risiko- og sårbarhetsanalysen for Innlandet fylke som blir lansert ved nyttår (Fylkes-RoS).

Utover dette har fylkeskommunen flere initiativ og tiltak gjennom oppfølgingen av Regional plan for samfunnstryggleik, som bidrar til å styrke Totalforsvaret. Eksempler på dette er Prosjekt «Matproduksjon som del av totalforsvaret», under ledelse av fylkeskommunen, som skal styrke matproduksjonens rolle og matforsyningen i totalforsvaret. Prosjekt «Kultur inn i beredskapen», skal bidra til å veilede alle eiere av kulturverdier i Innlandet, herunder kommunene, om hvordan verdiene kan sikres og brukes i krise og krig.

Øvingstakten i Totalforsvaret har økt betydelig. Innlandet fylkeskommune er representert i Øvingsutvalget i Innlandet og bidrar til å få gjennomført øvelser i Totalforsvaret. Øvingsutvalget vil i november legge planen for samvirkeøvelser i Innlandet de neste fire årene.

Innlandet fylkeskommunen har også tett samarbeid med de øvrige fylkeskommunene om utvikling av fylkeskommunens ansvar på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Vi er også delaktige i flere nasjonale prosesser, herunder statusrapporteringer fra Totalforsvaret til departement og andre beredskapsmyndigheter. Det jobbes også med å styrke det grenseoverskridende samarbeidet med kommuner, regioner og Länsstyrelser på begge sider av vår riksgrense. Den nye Fylkes-RoSen vil tydeliggjøre områder som må prioriteres høyt i Innlandet. Men vi følger opp de tre prioriterte områdene som Regjeringen har satt øverst i arbeidet med langtidsplanen for Sivil beredskap – kraftforsyning, digital infrastruktur og transport. Planprosessen for å sikre raskere utbygging og robusthet for transmisjonsnettet er et eksempel på dette.

2. Vil fylkesordføreren ta initiativ til en samlet plan for hvordan fylkeskommunen, kommunene, næringslivet, frivilligheten og Forsvaret kan samarbeide tettere om beredskap – og hvordan vil fylkeskommunen sikre at også eldre og andre sårbare grupper blir ivaretatt i dette arbeidet?

Oppfølgingen av Regional plan for samfunnstryggleik er fylkeskommunens, i samarbeid med alle nevnte aktører, viktigste verktøy for oppnå et tettere samarbeid om beredskap. Oppfølgingsarbeidet gjøres i tett koordinering med Statsforvalteren som har det lovpålagte samordningsansvaret for beredskapsarbeidet i fylket. Når den nye Fylkes-RoSen foreligger så vil handlingsprogrammet til den regionale planen følge opp med nødvendige tiltak for å møte nye utfordringer som synliggjøres gjennom dette kunnskapsgrunnlaget. Et av de viktigste tiltakene for å sikre at eldre og sårbare grupper ivaretas i samfunnssikkerhetsarbeidet, er arbeidet med egenberedskap i befolkningen. En viktig del av egenberedskapen er at husholdningene i Norge skal klare seg mest mulig selv i en innledende fase av en krise, slik at beredskapsaktører og myndigheter nettopp kan ivareta eldre og sårbare grupper som ikke klarer seg selv i en krisesituasjon. Fylkeskommunen har nettopp gjennomført en befolkningsundersøkelse i Innlandet om status på egenberedskapen i fylket. Resultatene er nå under analyse og vil være et grunnlag for å se nærmere på om det er behov for forsterkede tiltak i egenberedskapen.