Spørsmål fra Lorch-Falch (MDG): Røyke og vape-frie holdeplasser i Innlandet

Fylkesordførers besvarelse:

Takk for spørsmålet. Det er et viktig arbeid å gjøre Norge mer røykfritt, både for de som blir berørt av røyking og de som røyker. Det er uten tvil skadelig med tobakksrøyk.

Fra folkehelseperspektiv er tobakksbruk fortsatt en av de viktigste årsakene til sykdom, redusert livskvalitet og for tidlig død i Norge. Det er beregnet at om lag 5 000 nordmenn dør hvert år som følge av røyking, hovedsakelig av kreft, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Røyking er dermed fortsatt en av de største enkeltstående, forebyggbare årsakene til sykdom og død i befolkningen. Passiv røyking innebærer også en dokumentert helserisiko, særlig for barn og unge.

Holdeplasser, leskur, terminaler og kollektivknutepunkter er viktige offentlige møteplasser. Ved skoler og større kollektivknutepunkter oppholder mange barn og unge seg daglig. Røyk-og vapefrie venteområder kan derfor bidra både til å beskytte mot passiv eksponering og til å redusere normalisering av røyking og nikotinbruk blant unge. Fra et folkehelseperspektiv vil slike tiltak være i tråd med nasjonale mål om å skape en tobakksfri generasjon og redusere framtidig sykdomsbyrde knyttet til tobakk og nikotin.

Dagens regulering av røykfrie områder er knyttet til røykeloven.

Røykeloven er ikke en egen lov, men et populærnavn på kapittel i tobakkskadeloven om hvor det er forbudt å røyke. Bestemmelsen slår i dag fast at lufta skal være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har tilgang. Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder.

EU vedtok 3. desember 2024 en rådsrekommandasjon om røyke- og aerosolfrie miljøer. Rekommandasjon omfatter blant annet lekeplasser, holdeplasser, arbeidsområder og områder tilknyttet utdanningsinstitusjoner samt private biler hvor barn er passasjer.

Regjeringen foreslo i Prop 116 L (2024-2025) ikke røykeforbud på utendørs holdeplasser. Dette skyldes at regjeringen i denne omgang særlig ønsket å fokusere på de områdene hvor barn ferdes. Regjeringsforslaget ble vedtatt av Stortinget og iverksatt 1. januar i år.

Holdeplasser er knyttet til vegene og vegeierne; kommune, fylkeskommune, staten ved Statens vegvesen, Nye veger og Bane Nor eiendom, samt enkelte private. Fylkeskommunen eier holdeplasser langs fylkesveg, men vi eier få av knutepunktene og terminalene, de er ofte eid av BaneNor og kommuner. Holdeplasser ved videregående skoler er som regel fylkeskommunale, enten som holdeplass langs fylkesveg eller på skolens eiendom. Alle skoler og terminaler er medtatt i loven, så holdeplasser på skolens område skal være røykfrie.

Med så mange eiere kan det være utfordrende å koordinere og følge opp dette med alle de ansvarlige eierne.

Innlandstrafikk mottar flest klager på at sjåfør røyker ved buss, 10-12 saker i året. Alle disse sakene blir tatt videre til selskap og fulgt opp der.

Innlandstrafikk kan bidra med kampanjerettet informasjon i leskur som har skjerm, med budskap om “Så bra at du ikke røyker her”. Innlandet fylkeskommune som vegeier kan bidra med “røyking forbudt” merking i egne leskur (hvis dette er i henhold til lovverk).

Oppsummert:

Det vil være et omfattende arbeid å koordinere alle vegeiere til å sørge for røykfrie venteområder for fylkeskommunal kollektivtransport i Innlandet og å håndheve det. Et bedre alternativ er å arbeide for at det utformes et nasjonalt røykeforbud for alle holdeplasser og kollektivterminaler. Fylkeskommunen kan derfor utfordre Regjering til å utvide de røykfrie områdene til også å gjelde holdeplasser og terminaler. Det er imidlertid et godt tiltak at Innlandstrafikk bidrar med holdningskampanjer for røykfri kollektivtrafikk på busser og holdeplasser.