Spørsmål fra Stormoen (Ap): Oppfølging av elever med dysleksi og dyskakuli

Fylkesordførers besvarelse:

Svar på spørsmål 1:

Fylkeskommunen arbeider systematisk for at elever med dysleksi og lese- og skrivevansker skal få god oppfølging ved alle våre videregående skoler – uavhengig av formell sertifisering.

Alle skoler arbeider etter IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging). Hver skole har en IKO-gruppe som følger opp elever det er bekymring for, enten det gjelder faglig utvikling, fravær eller andre forhold. Modellen ivaretar flere av kjernekravene i dysleksivennlig skole-sertifiseringen: systematisk kartlegging tidlig i Vg1, tilpassede tiltak, varierte arbeidsmåter, samarbeid med PPT og ivaretakelse av rettigheter ved prøver og eksamen.

For å avdekke lese- og skrivevansker har alle skoler sertifiserte kartleggere i verktøyet Dysmate. Flere skoler gjennomfører i tillegg systematisk kartlegging av alle elever, og erfaringen er at bred kartlegging avdekker et betydelig hjelpebehov som ellers kunne gått uoppdaget.

Fylkeskommunen har gjort flere kompenserende verktøy tilgjengelig for alle elever, uten krav om vedtak eller diagnose:

• Lingdys med lesetillegg er tilgjengelig for samtlige elever. I dag er det registrert nesten 5 000 aktive brukere på tvers av skolene i Innlandet – et tydelig tegn på at verktøyet er godt forankret i den daglige opplæringen.

• KLAR app, særlig rettet mot yrkesfag, gir tilpasset språklig støtte og hjelp med fagterminologi.

• Microsoft 365 med tilhørende tilgjengelighetsverktøy er tilgjengelig for alle elever.

På fylkeskommunens intranett har elever egne sider med informasjon om verktøyene og sine rettigheter til tilrettelegging. Vi har også et tett samarbeid med dysleksikoordinatorer ved de dysleksivennlige skolene, som bidrar til at kunnskap og erfaring deles videre til alle skoler.

Når det gjelder dyskalkuli, har fylkeskommunen så langt ikke hatt egne målrettede tiltak på linje med det som er etablert for dysleksi. Læreverket Campus Matte er likevel gjort tilgjengelig for alle elever i Innlandet, med videoleksjoner og digitale ressurser som gir elever som strever med matematikk mulighet til å jobbe i eget tempo. Fylkestinget har bevilget tre millioner kroner til styrking av matematikkfaget, og det rigges nå et arbeid for å forvalte satsingen i tråd med vedtak i hovedutvalg for utdanning 25. mars i år. Det er naturlig at tilrettelagt oppfølging av elever med dyskalkuli blir en del av dette arbeidet.

Svar på spørsmål 2:

Innlandet har i dag fem videregående skoler sertifisert av Dysleksi Norge: Hadeland, Storhamar, Jønsberg, Øvrebyen og Lena-Valle. Dette plasserer oss blant fylkene med flest sertifiserte videregående skoler i landet. Ingen fylker har sertifisert alle sine videregående skoler.

Sertifisering forutsetter at skolen oppfyller ti kriterier fra Dysleksi Norge, som samlet stiller krav til forankring i ledelse og personalet; planverk, kompetanse, kartleggingsrutiner og ivaretakelse av elevenes rettigheter. Prosessen tar normalt 1–2 år per skole og innebærer både formell søknadsbehandling og betydelig lokal arbeidsinnsats. I tillegg påløper et sertifiseringsgebyr til Dysleksi Norge.

Et initiativ om sertifisering av alle 21 videregående skoler vil være en omfattende satsing som krever flere år og betydelige ressurser. Sertifiseringen forutsetter genuin forankring på den enkelte skole – en toppstyrt tilnærming uten lokalt engasjement vil redusere den pedagogiske verdien.

Vi anbefaler derfor at fylkeskommunens primære strategi for å ivareta elever med dysleksi fortsatt ligger i det systematiske IKO-arbeidet, tilpasset opplæring og gode digitale verktøy for alle elever. Samtidig vil vi støtte skoler som på eget initiativ ønsker sertifisering, og legge til rette for erfaringsdeling inn i fagnettverk og rektormøter.