Interpellasjon fra Lindmoen (PP): Nedbygging av veglys og konsekvenser for trygghet i lokalsamfunn

Svar på spørsmål 1:

Det legges til grunn at spørsmålet gjelder kommunal vegbelysning langs fylkesveger da fylkeskommunen ikke har ansvar for vegbelysning langs kommunale veger. Svaret vil likevel nevne fylkeskommunale tiltak og støtteordninger som kan være gjeldende for det kommunale vegnettet.

Fylkeskommunen vurderer veglys som et viktig trafikksikkerhetstiltak, og veglys blir i utgangspunktet ikke fjernet uten at det foreligger særlige grunner. I praksis skjer dette først og fremst der det stilles kostbare lovpålagte krav til oppgradering av eksisterende lysanlegg, og hvor anlegget samtidig har begrenset trafikksikkerhetsmessig effekt.

Lovmessige oppgraderingskrav kan eksempelvis gjelde utskifting av lysmast dersom det er betydelig slitasje, eller krav om måling av strømforbruk i anlegg som i dag er umålte. All kraftbruk skal i utgangspunktet være målt, og nettselskapene har de senere årene i større grad fulgt opp dette kravet. Dette har i mange tilfeller medført betydelige engangskostnader knyttet til oppgradering av eldre lysanlegg. Dersom nettselskapet tillater at anlegget består som umålt, vil det som regel medfølge gebyrer og høyere strømkostnader enn ved målte anlegg. Umålte anlegg kan ikke overtas av andre, det vil si at dersom kommunen ønsker å legge ned et umålt anlegg for å spare kostnader, kan for eksempel fylkeskommunen uansett ikke overta anlegget før arbeidet med å opprette målepunkt er gjennomført.

Når det vurderes om vegbelysning skal fjernes, gjennomfører fylkeskommunen alltid trafikksikkerhetsvurderinger. Disse vurderingene skal avdekke hvilke risikoer som kan være knyttet til en eventuell fjerning. Lysanlegg som vurderes fjernet, består gjerne av enkeltstående lyspunkt eller korte strekninger med stor avstand mellom lyspunktene og uten helhetlig sammenheng. Slike anlegg gir ofte begrenset trafikksikkerhet, og kan i enkelte tilfeller virke mot sin hensikt på grunn av store lyskontraster langs vegen.

Når det gjelder kriminalitetsforebygging og trygghet for innbyggere i distrikter, så er dette et område hvor fylkeskommunen i samråd med kommunen må finne gode og enhetlige løsninger generelt. Vegbelysning langs fylkesveger uten fortau eller gang- og sykkelveg vurderes imidlertid hovedsakelig fra et trafikksikkerhetsperspektiv, mens kommunen selv har det primære ansvaret for kommunal infrastruktur knyttet til trygghet og trivsel. Svar på spørsmål 2:

Fylkeskommunen har allerede etablerte tilskuddsordninger som kommunene i Innlandet kan søke på for å styrke trafikksikkerheten, blant annet tilskudd til kommunale skolevegtiltak og enkle gang- og sykkeltiltak langs kommunale veger. Videre finnes det flere arenaer for dialog og samhandling, blant annet gjennom Trafikksikkerhetsutvalget og administrative saksmøter, hvor henvendelser fra kommunene kan tas opp og vurderes.

I tillegg har fylkeskommunen satt i gang et prosjekt for å overta eierskapet til gang- og sykkelveg og veglys langs fylkesveger. Eierskapsmodellen av veglys langs fylkesveger i Innlandet er i dag delt slik at kommunene og fylkeskommunen eier omtrent 50% hver av veglysene. Prosessen med å overta sideanleggene ble startet i februar, og administrasjonen vil i løpet av våren starte dialog med kommunene for å gjennomføre prosjektet. Når prosjektet fullføres, vil det legge bedre til rette for å opprettholde en mer enhetlig standard på tvers av kommunene i Innlandet. Prosjektet er i seg selv et tiltak som kan bidra til å redusere kommunenes utgifter, og dermed styrke muligheten for at vegbelysning kan opprettholdes langs vegnettet.

I denne sammenhengen ser administrasjonen at det på enkelte strekninger eksisterer umålte lyspunkt med begrenset trafikksikkerhetsmessig funksjon. Det er i hovedsak disse anleggene som kan være aktuelle å fjerne, ettersom kostnadene ved å oppfylle lovmessige krav i slike tilfeller vurderes å være uforholdsmessig høye sett opp mot den faktiske trafikksikkerhetseffekten.

Generelt arbeider administrasjonen for å legge best mulig til rette for at viktige trygghets- og trafikksikkerhetstiltak kan opprettholdes, og at nye tiltak kan vurderes der det er behov. Dette viser seg særlig gjennom Trafikksikkerhetsutvalget og fagmøter i administrasjonen. Samtidig er det viktig å understreke at trafikksikkerhet også handler om trafikantenes egne valg. Bruk av refleks og god trafikksikkerhetsopplæring er derfor viktige supplement til vegbelysning og andre fysiske tiltak.

Etter besvarelse av interpellasjonen åpnet fylkesordfører for debatt.