Spørsmål fra Juvem (R): CRPD, en del av norsk menneskerettslovgivning

Fylkesordførers besvarelse:

Gjennom Folkehelseloven har fylkeskommuner og kommuner et ansvar for å fremme helse i hele befolkningen, forebygge sykdom, utjevne sosiale helseforskjeller, motvirke diskriminering og ha særlig oppmerksomhet på sårbare grupper. Den reviderte folkehelseloven omtaler ikke personer med funksjonsnedsettelse som en egen, særskilt gruppe i lovteksten, men deres rettigheter og behov ivaretas gjennom lovens overordnede prinsipper og krav til universelle og inkluderende løsninger. I føringer for folkehelsearbeidet pekes det også eksplisitt på barn og unge med funksjonsnedsettelser som en gruppe det skal tas særskilt hensyn til. Folkehelsearbeidet vektlegger derfor strukturelle og universelle tiltak som legger til rette for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta på like vilkår i samfunnet.

I revidert folkehelselov gjeldende fra 1.1.2026 er kunnskap inne som et nytt grunnleggende prinsipp. Gjennom fylkeshelseundersøkelsene får vi kunnskap om befolkningen, og har da kunnskap om funksjonsnedsettelse. Vi har og kunnskap om diskriminering knyttet til funksjonsnedsettelse som tilleggsspørsmål i fylkeshelseundersøkelsen i 2023

I folkehelseprogrammet (2017-2027) er det et tydelig kriterium at tiltakene skal være universelle og tilgjengelige for alle barn og unge. I perioden 2024 til 2027 omfatter programmet 17 kommunale tiltak. I tillegg utvikler elevråd ved 21 videregående skoler og 22 ungdomsråd tiltak gjennom Ungdommens livskvalitetsfond, ULF. Tiltakene som støttes gjennom ULF skal være inkluderende, åpne og tilgjengelige for hele ungdomsgruppen. Tiltakene gjennom ULF er i tråd med Innlandet ungdomsråds prinsipp og handlingsprogram for et mestringsfremmende Innland, som legger til grunn at skolen skal være en mestringsfremmende, inkluderende og trygg arena, at det skal finnes inkluderende og varierte fritidstilbud i hele fylket, at samarbeid og møteplasser på tvers av samfunnslag og aldersgrupper skal tilrettelegges, og at offentlige arrangementer og tilbud skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne. Det skal igangsettes arbeid med strategi for Innlandet universelt utformet 2030. Endringer i menneskerettsloven, som gjør FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) til norsk lov, tredde i kraft 1. januar 2026.

Lovendringene innebærer at CRPD gjelder som norsk lov, og at konvensjonen går foran hvis det skulle oppstå motstrid med annen norsk lovgivning. CRPD skal sikre at rettighetene som følger av andre konvensjoner som allerede er tatt inn menneskerettsloven, oppfylles også for personer med nedsatt funksjonsevne. Med dette sender vi et tydelig signal om at rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal respekteres og sikres.

Nytt lovkrav kan medføre et økt fokus på hvordan vi skal planlegge stedene våre. Vi skal planlegge for et inkluderende samfunn. Det handler om at vi, uavhengig av eventuelle funksjonsnedsettelser, skal kunne bevege oss rundt på en likestilt måte.

Vi må derfor utvikle fornyet strategi og satsing for å sikre universell utforming både innenfor fylkeskommunens egne ansvarsområder (skole, tannhelse og kollektivtransport) men også som samfunnsutvikler i utviklingen av tilgjengelige og inkluderende lokalsamfunn. Dette må koples til vår rolle som veileder og rådgiver knyttet til kommunenes plan- og utviklingsarbeid gjennom veiledning, dialog og ulike tiltak og tilskuddsordninger. (Strategien skal erstatte Innlandet UU 2025)

For at alle skal ha like muligheter for å delta i samfunnet er det en forutsetning at det er god tilgjengelighet. Krav om universell utforming er nedfelt i lov og forankret politisk. I 2025 ble det prioritert midler til å igangsette arbeidet med strategien Innlandet universelt utformet 2030. Satsingen handler om tilgjengelighet og mulighet for alle til å delta innenfor:

• kompetanse og livslang læring

• arbeidsliv og arbeidsplassutvikling

• lokalsamfunn, møteplasser og kultur

• universelle reiselivsdestinasjoner (for eksempel samarbeidet om utvikling av Beitostølen – satsingen skal skje i samarbeid med kompetansemiljøet på Beitostølen og Øystre Slidre kommune) CRPD-prinsippene om likestilling, universell utforming og medvirkning ligger til grunn for arbeidet i det EU-finansierte prosjektet ESIRA, hvor Innlandet fylkeskommune er en av to norske partnere. Gjennom prosjektet bidrar fylkeskommunen til at Kongsvingerregionen utvikler konkrete tiltak og prosesser som skal sikre at personer med funksjonsnedsettelse får reell innflytelse og bedre tilgjengelige tjenester. det er et mål at erfaringer fra prosjektet skal formidles til resten av Innlandet.